Bør diagnosebarn slippe ansvar?

[mamma til adhd gutt<3]

Ei jente i klassen til mini sa det så fint til meg...*** løper rundt og blir så sinna noen ganger,men det gjøkke no det assa...ikke alle er heeelt like:-)

 

Kunne klemt jenta:-)

 

Det er rom for alle i klassen hans

[Anonym bruker]

Mun første innskytelse er at ansvaret må tilpasses barnet (uavhengig av om barnet har en diagnose eller ikke) MEN så tenker jeg også på at når barnet fyller 18 må han eller hun faktisk stå til ansvar for sine egne handlinger ovenfor ett rettssystem, så jeg håper alle foreldre til barn med diagnoser har det i bakhodet. ..

Ikke nødvendigvis. En person som er moderat psykisk utviklingshemmet vil ha en mental alder på 6-9 år når han/hun er voksen, så nei en person med en slik diagnose vil ikke måtte stå til ansvar for eventuelle kriminelle handlinger når h*n er voksen. Kan heller ikke bli dømt til fengselsstraff. Kommer an på diagnosen må du jo forstå. Er forskjell på et barn med ADHD og et barn som er psykisk utviklingshemmet

 

Anonymous poster hash: 4b254...12b

[snøsnø]

Jeg synes alle barn og voksne skal ha/ta ansvar i forhold til evner!

 

De som har "diagnosebarn", vil måtte bruke mer krefter på å lære barna sine "normal" oppførsel og ferdigheter alt etter diagnose, men det betyr ikke at de skal bli fratatt muligheten til å gjøre det beste ut av sitt potensial for å bli gode borgere i landet vårt!

[skjotta]

 

Mun første innskytelse er at ansvaret må tilpasses barnet (uavhengig av om barnet har en diagnose eller ikke) MEN så tenker jeg også på at når barnet fyller 18 må han eller hun faktisk stå til ansvar for sine egne handlinger ovenfor ett rettssystem, så jeg håper alle foreldre til barn med diagnoser har det i bakhodet. ..

Ikke nødvendigvis. En person som er moderat psykisk utviklingshemmet vil ha en mental alder på 6-9 år når han/hun er voksen, så nei en person med en slik diagnose vil ikke måtte stå til ansvar for eventuelle kriminelle handlinger når h*n er voksen. Kan heller ikke bli dømt til fengselsstraff. Kommer an på diagnosen må du jo forstå. Er forskjell på et barn med ADHD og et barn som er psykisk utviklingshemmet

 

Anonymous poster hash: 4b254...12b

jeg regnet jo med at det var underforstått at jeg mente barn med diagnoser som fortsatt blir regnet som tilregnelig voksne må du jo fortså ;-)

[MissZanta]

Å Gud som jeg elsker kunnskapsløse mennesker som tror de er skikkelig betrevitere!!

[Anonym bruker]

Flere diagnoseforeldre hevder i debatter at diagnosebarn bør slippe. Så lenge et barn går på to bein og har fungerende to armer så burde noe ansvar være en selvfølge? Anonymous poster hash: 1d829...43a

Det er jo ikke om beina, eller armene fungerer som begrenser ansvar, er vel mer aktuelt på psyk diagnoser dette med manglende evne til å ta ansvar, eller?

 

Anonymous poster hash: 9f18c...17b

[Anonym bruker]

Mun første innskytelse er at ansvaret må tilpasses barnet (uavhengig av om barnet har en diagnose eller ikke) MEN så tenker jeg også på at når barnet fyller 18 må han eller hun faktisk stå til ansvar for sine egne handlinger ovenfor ett rettssystem, så jeg håper alle foreldre til barn med diagnoser har det i bakhodet. ..

Strafferettslig ansvarlig er man fra 15 år.

 

Anonymous poster hash: 9f18c...17b

[Anonym bruker]

nei, burde ta ansvar ut fra ens forutsetninger. .

 

Anonymous poster hash: d3001...a0d

[Anonym bruker]

nei, burde ta ansvar ut fra ens forutsetninger. .

 

Anonymous poster hash: d3001...a0d

[Jordbæråker]

Nei, de bør ikke slippe ansvar. Det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Jeg har selv en diagnose, og jeg har aldri sluppet unna ansvar på grunn av det. Har hatt samme plikter og ansvar som mine søsken. Jeg har måtte jobbe hardere enn dem på mange områder, men det har jeg igjen for i dag. Jeg synes ikke diagnose skal bli en hvilepute, og heller ingen unnskyldning. Diagnosen jeg har gjør at jeg sliter med visse ting, javel - da må jeg jobbe mer og hardere med det enn andre, slik at jeg også klarer det. Sånn er det bare. Verste jeg vet er foreldre som kun fokuserer på det negative med diagnosen til barnet, og ikke evner å se forbi det negative. Ikke unnskyld barnets oppførsel med en diagnose f eks. Hvis ADHD gjør at han er urolig, ikke si at han ikke kan bedre fordi han har ADHD. Jo, han kan bedre, men med andre strategier enn andre barn.... Jeg aksepterer ikke at et barn er urolig eller forstyrrer andre på grunn av en diagnose. Da må det barnet forlate aktiviteten, selskapet eller hva det enn er. Kan du ikke oppføre deg og forholde deg til normal folkeskikk, da har du ingenting der å gjøre. Det kan virke urettferdig og krast, men mestringsstrategier for å tilpasse oss samfunnet må vi alle ha - uansett om vi har en diagnose eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 1fd9d...36c

 

Anonymous poster hash: 1fd9d...36c

Er det virkelig mulig? hvordan kan du være så trangsynt? 

Diagnoser kan være så mye, ingen er like, og det er ingen mennesker heller!

 

Fordi om du kanskje slapp fint unna med din diagnose betyr det ikke at alle er like heldige.. 

Enkelte diagnoser kan faktisk gjøre at man rett og slett ikke forstår normal folkeskikk. Selvfølgelig skal man da prøve å lære barnet dette, det vil kreve tid og forståelse. men å stenge det ute? Hallo? Er det ikke barn det er snakk om? Skal man stenge uskyldige barn ute av samfunnet? På hvordan måte er det mestringsstrategi? Tror du barnet tenker "søren, neste gang må jeg være roligere, ellers blir jeg utestengt fra lek/aktivitet? NEI! Barnet som kanskje i utgangspunktet ikke forstår dette helt fra før av vil ende opp med og føle seg mislykket, ensom og annerledes. Er det dette vi vil oppnå? Hvordan skal de lære på dette? Hvordan hadde du følt deg om du plutselig hadde utestengt uten å helt forstå hvorfor? 

Som sagt, ingen er like. Fordi om du overvant din diagnose betyr det ikke at alle andre gjør det.

Jeg mener ikke at barnet skal slippe alt ansvar, men ansvaret skal og bør tilpasses diagnosen.

[Anonym bruker]

Å Gud som jeg elsker kunnskapsløse mennesker som tror de er skikkelig betrevitere!!

 

Gjør du? Jeg har ikke så veldig mye til overs for dem kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: 61d74...ce6

[Rediken]

Jeg tror det er positivt for barn og voksne med ulike diagnoser å ha ansvar tilpasset seg. De deltar i det store fellesskapet og føler seg inkludert og verdifulle. En bekjent av meg har en hjerneskade som gjør han mye "enklere" enn andre, han jobber som postmann for kommunen og er veldig glad i jobben sin, det er viktig for han å bidra.