Hva gjør din mor som du setter pris på?

[Guttaboys]

Er barnevakt:)

[Anonym bruker]

Hun gjør absolutt ingen ting for oss og har sagt klart i fra at vi ikke kan forvente noe. Bare hvis vi er syke. Men hun følger ikke opp det heller. Gir f.. Savner så utrolig å ha noen som bryr seg.

 

Anonymous poster hash: 2afb9...e9c

[Anonym bruker]

Min mor strikker alt det guttungen ønsker seg. I dag kom der røde votter i posten, som guttungen ønsket seg.

 

Hun forguder sitt barnebarn, leker med ham, leser for ham, er barnevakt når de kommer på besøk. Dette gjelder også min far.

 

Er veldig heldig som har slike foreldre.

 

Anonymous poster hash: a721f...3ff

[Anonym bruker]

Vi bor langt unna hverandre, så vi ser dessverre ikke hverandre så ofte. Det hun gjør som jeg setter spesielt pris på, er:

- hun forguder barnebarna sine

- hun ringer meg ofte bare for å skravle

- hun spør alltid om det er noe jeg trenger ( jeg er alene med to barn )

- jeg kan snakke med henne om alt

- hun ønsker å hjelpe meg så mye som mulig, har bl.a. tatt seg fri fra jobb og reist hit for å passe barna når jeg har hatt tidsmessig ukurrante arrangementer på jobb. Selv om jeg aldri har bedt om det.

- Hun vil alltid det beste for meg og barna. Alltid.

 

Anonymous poster hash: e2564...1ff

[Anonym bruker]

Mamma elsker meg og bryr seg om meg. Hun er flink til å ringe for å spørre hvordan jeg/vi har det, og hun prøver alltid å oppmuntre meg. Jeg prater ikke med henne om alt, det har jeg aldri gjort, men jeg vet at jeg har henne og at hun genuint bryr seg om meg. Her en veldig god mamma som alltid har satt barna først.

Anonymous poster hash: e4146...f1c

[Anonym bruker]

Hun henter elstemann på skolen hver dag.

+ de to minste i bhg hver onsdag og gir dem middag kommer hjem til oss med de til leggetid.

 

snskker med meg nesten hver dag

Anonymous poster hash: 70b8d...6f0

[annesmil]

 

 

 

Når jeg tenker på min mor, blir det også min far de gjør det meste sammen. De bor 6 timer fra der vi bor, men de er flinke til å komme på besøk, og vi besøker dem når det er litt langfri (jul, påske, høstferie o.l.). Da står de opp med barna, er med dem hele dagen, faren min kan bygge lego eller snekre i times vis med dem. Han tar dem med ut, går i skogen, har bål, lager demninger +++ Moren min leser for dem, forteller eventyr, spiller gitar/piano...

 

De har helt ok med penger (ikke rike, men grei pensjon) så de spanderer sydentur på oss sammen med dem 1 gang i året, slik at vi kan være lenge sammen (og vi er i etableringsfasen og har ikke så god råd).

 

De sender små overraskelser i posten, ett kort til vert av barna, kanskje en liten sjokolade eller en 200 lapp med beskjed om at vi kan kose oss på cafe.

 

Strikker klær og kjøper klær innimellom, kjøper brukte sykler, vogner, trampoline o.l. som de har hos seg slik at barna har masse utstyr der.

 

+++ De gjør veldig mye, og jeg er veldig takknemlig for alt de gjør! Å håper at vi vil bli like tålmodige gode besteforeldre en dag

Det høres ut som at de kjøper dere. Anonymous poster hash: e3749...abb

Det høres ut som at du er misunnelig... Synes heller det høres ut som at annesmil sine foreldre liker å finne på ting og være sammen med familien, samtidig som de har mulighet til å hjelpe til litt økonomisk.

 

Anonymous poster hash: 7542b...7cd

Nei, jeg ønsker ikke å bli kjøpt. Hr hatt samme problemet tidligere (bare endel verre, så det var tydelig å se det) fra svigers

 

Bare advarer. Noen bruker penger for å kjøpe seg venner.

 

Anonymous poster hash: e3749...abb

 

Føler aldri at de har prøvd å "kjøpe" oss... Kunne aldri falt meg inn å tenke seg sånn engang. Jeg vet at det de aller mest vil er å se og ha god kontakt med barnebarna. 

 

Og vi bor langt borte, så da er det veldig deilig å ha en del utstyr der slik at vi ikke må ta med så mye hver gang vi kommer, når vi er der er vi ofte ganske lenge og da er det jo greit for ungene å kunne sykle med nabo barna o.l. Og som sagt er dette brukte billige, men trygge ting (syklene kostet 50,- pr stk...)

 

Og det at de spanderer sydentur, det er slik at de er lenge i syden hvert år. Vi har ikke råd til å reise å besøke dem, så da spanderer de slik at vi kan tilbringe tid sammen. 

 

Men, som jeg sa i mitt første innlegg det de gjør mest er å tilbringe tid med barna, de er med dem og ser dem. Hører på dem uten å måtte ta ut av oppask maskinen, sette på middag, brette tøy, gå i foreldremøte.... Når de er med barnebarna er de første pri!!!

 

Synd at du føler/følte at du ble kjøpt. Men, om man vet at noen er glad i deg/oss og at de ville gjort alt for deg/oss så har man ikke den følelsen, da vet man at det er gjort med godhet : ) 

( Sikker på at dine svigers ikke mente det gått, men at du la noe annet i det....)

[Anonym bruker]

Min mamma har vært der for meg i hele oppveksten, når jeg var liten var hun hjemmeværende og hadde alltid tid til oss barna. Hun stilte opp og var engasjert som trener og leder i våre fritidsaktiviteter, og hver gang det var noen utflukter på skolen o.l. så var hun med (noen hadde kanskje hatet dette, men jeg elsket det!). Hun har jobbet utallige timer dugnad og stekt tusenvis av vafler under idrettsarrangement. Vært engasjert og interessert i å bli kjent med mine venner, og lagt til rette for oss barna alltid.

 

Nå bor vi langt unna hverandre, men hun er fortsatt engasjert og tilstede. Flyr hit på dagen hvis jeg skulle trenge det. Vi har det utrolig koselig når vi er sammen, og har egentlig alltid vært gode venner (selv under tenårene :-)) Jeg vet hun kommer bli en kjempeflink mormor når den tid kommer. Og jeg vil forsøke bli en like god mor for mine barn

 

Anonymous poster hash: a504b...cc0

[Anonym bruker]

Hun gjør hva som helst for oss (nesten), har alltid stilt opp og kommer til å fortsette med det uansett helsetilstand.Vi er en sammensveiset gjeng i min familie (altså mine foreldre, meg og brødrene mine) og mamma er grunnen til at det har blitt sånn. Vi koser oss i hverandres selskap, og forteller hverandre det meste. Vi stiller opp for og hjelper hverandre der vi kan,. Mamma er helt klart grunnen til at vi har blitt slik, vi har jo lært det av henne. Mannen min sa at han håper han, jeg og junior og evt fremtidige avkom kan bli som min familie, det satt jeg veldig pris på. Det skal i den forbindelse nevnes at han ikke har en mamma som meh, svigermor har litt korte sosiale antenner og kan være ganske egoistisk til tider, og han og broren har derfor ikke lært enkelte ting hjemme, f.eks hadde ikke hans bror med barselgave til junior, noe min mann ble veldig lei seg for. Men han (broren) har jo ikke lært hjemme at man gjør sånt. Junior fikk ikke julegave av onkelen sin engang, mens mine brødre hadde slått på stortromma...

 

Det viktige er å tilbringe tid sammen, og da ikke sitte med nesa i hver sin bok/nettbrett o.l. Jeg er vant med at middag er et måltid man spiser sammen med familien der alle får fortelle litt om dagen sin - se og blitt sett. Og dette har vi jo lært av mamma. Skal helt klart videreføre dette, elsker mammaen min, og pappaen min og brødrene mine <3

 

Anonymous poster hash: 31240...e11

[Anonym bruker]

Har 2 foreldre som elsker mine barn og meg over alt på jord. De har kommet på helgeturer til landet jeg bodde i da det var behov for barnevakt. De har kjørt til Gardermoen for å hente meg når flyet var innstilt videre til Trondheim.

 

De ringer og spør om vi vil komme på mat ofte.

 

De bryr seg og viser omtanke og kjærlighet hele tiden.

 

Handler mat, og kjøper sko/klær til ungene når det har vært trange tider.

 

Kjøpte hus til meg da jeg ikke kom inn på boligmarkedet som aleneforsørger. Fikk bil i julegave da min gamle gikk ad dundas (det var for øvrig min mors gamle).

 

ER der når dagene er tunge, og det kan være vanskelig å se lyset i tunnelen som alenemor med 3 små barn.

 

Stiller opp og tar ungene med til lege, tannlege, fotballtrening osv hvis jeg ikke kan ta fri fra jobben. Henter i bhg og skole hvis ungene blir syke.

 

Spanderte 14 dagers husmorferie på meg nå før jul, slik at jeg skulle få være litt alene. Noe jeg ikke hadde vært siden 2005.

 

Jeg har absolutt ALT å takke mine foreldre for - uten de hadde jeg ikke vært her i dag.

Anonymous poster hash: e6fa5...383

[Anonym bruker]

Jeg også har beste mamma- og pappa;-)

Utrolig glad i de, og gruer meg til den dagen de ikke er her lenger. Får vondt i meg hver gang jeg hører noen som mister foreldrene sine, uansett alder.

 

Mamma var hjemme med oss søsknene i alle år, og pappa jobbet og sto på for å forsørge oss. For det er jeg evig takknemlig til dem BEGGE to! I ettertid har mamma studert og tatt master, og de har bestandig oppmuntret oss til å ta utdannelse og fulgt oss opp på skolen.

Jeg har vokst opp med at alle var velkommen hos oss, og vi har hatt masse dyr. Er så glad jeg gikk vokse opp med dyr og har en familie som alle er dyrevennlige- det er noe jeg bestandig har satt høyt, også for egne barn.

 

Vi kan snakke om alt og som alenemor på fulltid er jeg evig takknemlig for den omsorgen de viser for mine barn. De har hentet tidlig i bhg slik at det ikke skulle bli lange dager for dem, stilt opp den tiden jeg jobbet turnus og barna ser på dem som veldig viktige omsorgpersoner.

 

Ser noen mener at den generasjonen er veldig selvrealiserende. Jeg har ikke den erfaringen, verken fra mine foreldre eller venners foreldre. Derimot syns jeg at mange av dagens foreldre er det. Mine foreldre var aldri på egenferie, og de har holdt sammen i alle år. Idag er jo nærmest folk rar om de ike vil reise fra barna.

Jeg har heldigvis samme verdier og kunne aldri tenkt meg ferie uten barna.

 

 

Anonymous poster hash: 4daa2...66a

[BellaSuz]

Min mor henter barn i bhg, inviterer på hverdagsmiddag, sitter barnevakt ved behov, tar med barna på turer i skog og mark, kjøper utstyr eller klær de behøver, leker med og leser for barna, tar med masse produkter hjem fra jobb som vi trenger (lovlig selvfølgelig) så vi slipper å kjøpe selv, kommer innom med matvarer til oss, betaler lunch/middag hvis vi går ut og spiser osv osv....

 

Listen er lang, og vi har et svært nært forhold, noe vi alltid har hatt. 

Vi kan prate om tilnærmet alt sammen og har kontakt nesten daglig, noe vi begge setter pris på.

Hun elsker barnebarna sine og skryter masse av meg som mor.   det er koselig!

Elsker mamma'n min jeg.

[Anonym bruker]

Ringer for å sjekke at alt er bra når hun ikke har hørt fra meg på et par dager, spør om jeg trenger barnevakt. Kommer og hjelper meg å vaske når jeg har storrengjøring så psoriasisen på hendene ikke skal bli verre, gir me en klem og sier hun er glad i meg hver gang jeg har det vanskelig/tøft. Støtter meg i ALT av valg jeg tar. Støttet meg til og med ved en abort selv om hun er stor motstander.

 

I tillegg ber hun meg om å komme meg ut, så skal hun ta barna. Hun vil at eg ikke skal gro fast inne:) min mamma er verdt mer enn sin vekt i gull:)

 

Har også en "reservemamma" en fantastisk flott dame som er mor til min beste venninne. Hun har tatt seg av meg når mamma var syk da jeg var yngre. Dessverre er hun blitt alvorlig syk og jeg besøker henne ikke så ofte mer. Hun orker så vidt barna sine på besøk nå. Men jeg sender ofte blomster da.

 

Anonymous poster hash: 309bb...52f

[Anonym bruker]

Min mor prioriterer dessverre mine søsken og jobben sin foran meg og mine. Synes det er uendelig trist at hun aldri gjør noe for meg:( jeg bare hører om alt hun gjør for andre..

 

Hun reiser ofte til min brors famile som bor flere timer unna feks. Mens vi som bor 30 min unna, besøker hun aldri. Da jeg fylte 30 tok hun seg ikke en gang tid til å komme innom og det sier vel sitt..

 

Anonymous poster hash: 964bb...756