Hva skjer med barnet vårt da??

[Anonym bruker]

Har et barn som fyller 7 år og som har vært en liten utfordring siden rundt 3 års alderen.. Da begynte det vi trodde var trass, men som aldri har gått over

 

Har mangel på impulskontroll, sliter med konsentrasjonen, hører ikke etter og vet ikke hvor grensene går osv.

 

Vel.. ingen rundt har ment at det er noe som krever utredning (ennå), men nå har det kommet noe nytt.

 

Barnet har nemlig blitt helt "besatt" av å lukte på hendene sine.

Lukter og lukter, enten barnet ser barnetv eller står å pusser tenner osv.

 

Og nå i kveld skulle jeg late som at jeg bet barnet i fingrene og det endte med at det ble en kjempereaksjon. Barnet ble sint og nærmest hysterisk fordi fingrene hadde vært borti munnen min???

Luktet, hylte og MÅTTE vaske hender...

 

Skjønner ingenting akkurat nå og håper at noen her inne har opplevd noe lignende

Kunne skrevet mer om ting og tang barnet gjør, men det får evnt komme etter hvert.

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Aspbergers

Anonymous poster hash: 37304...4b0

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke diagnostisere eller sette merkelapp. Det kan meget godt være han befinner seg et sted i autismespekterer eller ikke. Men det høres virkelig ut son han har det tøft.

Regner med han får den oppfølging han trenger og at dere finner ut av dette.

 

Anonymous poster hash: 234a8...70c

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å tro at det er en sånn diagnose bare pga det "problemet" som har oppstått nå nylig..

 

 

Og til anonym 19:20: Barnet er som regel alltid blid og glad. Ler og tuller nesten hele tiden. Kan ikke helt se at det skal være noe som plager som gjør dette. Det virker heller ikke som at barnet selv tenker over eller bryr seg om det med luktingen, det er liksom helt naturlig Vi har ikke noen profesjonelle el inne i bildet. Jeg har nevnt utredning til de som er rundt ham i hverdagen, men ingen mener at noe tilsier diagnose. Kommer likevel til å kreve utredning om dette ikke gir seg.

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Dette er nesten som å lese om min 7 åring, bortsett fra det med å lukte på hendene da.

Anonymous poster hash: 8d665...183

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer ikke til å tro at det er en sånn diagnose bare pga det "problemet" som har oppstått nå nylig..

 

 

Og til anonym 19:20: Barnet er som regel alltid blid og glad. Ler og tuller nesten hele tiden. Kan ikke helt se at det skal være noe som plager som gjør dette. Det virker heller ikke som at barnet selv tenker over eller bryr seg om det med luktingen, det er liksom helt naturlig Vi har ikke noen profesjonelle el inne i bildet. Jeg har nevnt utredning til de som er rundt ham i hverdagen, men ingen mener at noe tilsier diagnose. Kommer likevel til å kreve utredning om dette ikke gir seg.

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

Ok. Da misforsto jeg deg. Leste han kom i trass i tre års alderen og at det aldri hadde gitt seg. Tolket det dit hen at han var vanskelig OG hadde tvangshandlinger med å lukte på hender.

 

Anonymous poster hash: 234a8...70c

[Anonym bruker]

Tvangstanker?

 

Anonymous poster hash: 5ae59...525

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer ikke til å tro at det er en sånn diagnose bare pga det "problemet" som har oppstått nå nylig..

 

 

Og til anonym 19:20: Barnet er som regel alltid blid og glad. Ler og tuller nesten hele tiden. Kan ikke helt se at det skal være noe som plager som gjør dette. Det virker heller ikke som at barnet selv tenker over eller bryr seg om det med luktingen, det er liksom helt naturlig Vi har ikke noen profesjonelle el inne i bildet. Jeg har nevnt utredning til de som er rundt ham i hverdagen, men ingen mener at noe tilsier diagnose. Kommer likevel til å kreve utredning om dette ikke gir seg.

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

Ok. Da misforsto jeg deg. Leste han kom i trass i tre års alderen og at det aldri hadde gitt seg. Tolket det dit hen at han var vanskelig OG hadde tvangshandlinger med å lukte på hender.

 

Anonymous poster hash: 234a8...70c

 

Altså, han trasser ennå.. men er ikke noe negativt barn sånn sett.. For ham så er alt bare en lek hele tiden, noe som gjør oss utslitt

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Tvangstanker?

 

Anonymous poster hash: 5ae59...525

Har vært innom tanken, men har null erfaring med sånne ting.

Er det noe som er "vanlig" at barn kan få?

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Tvang er svært vanlig i kombinasjon med andre gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (aspergers, adhd, add, autisme, tourettes osv). Og det du beskriver her kan lett falle inn under noen av disse merkelappene. Men det er jo selvsagt ikke noe "vi" på et forum skal diagnostisere. Men som fagperson ville jeg absolutt anbefale en utredning. Kontakt PPT/PPD direkte, evt BUP. Det er kjekt å ha med skolen men det er ikke nødvendig. Henvisning til BUP ordner fastlegen med. 

 

Anbefalingen om utredning går i hovedsak på det som fremstår som tvang, da dette er den delen som kan bli tiltagende utfordrende å leve med. Det er viktig å arbeide med tvangen slik at den ikke utarter og blir inngripende på barnets hverdag. Litt tvang har vi alle, det er når den blir til hinder for livskvaliteten at det er grunn til bekymring. 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

[Anonym bruker]

Man trasser ikke når man er syv. Man trassser for så vidt aldri, men barn i tre års alderen tester ut hvor mye de kan bestemme over sine omgivelser. Hvis foreldre ikke klarer å sette grenser vil dette vedvare. eller så kan barnet ha andre utfrodringer om grensesetting og alt annet fungerer som det skal. 

 

Ellers så høres det ut som han lider av en form for tvangshandlinger og tvangstanker. Jeg ville bedt om hjelp

Anonymous poster hash: 19d4b...080

[Anonym bruker]

Jeg kaller det trass jeg da, selv om det ikke nødvendigvis er det rette ordet

 

Tuuuusen takk for svar til anonym #10. Jeg føler absolutt at det er utredning som er veien å gå, har bare blitt sånn i tvil når skolen mener at det ikke er nødvendig. Men det er jo jeg som ser og kjenner barnet best.

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Jeg og min mann tok før jul beslutningen om å få henvisning til vår sønn. Vi har vurdert det frem og tilbake sammen med barnehagen et par år, men endelig bestemte vi at nå gjør vi det. Bestillte time hos fastlegen som sendte henvisning til BUP, den ble etter deres vurdering sendt videre til barnehabiliteringen. Så nå venter første time hos PPT, fysioterapaut og på sykehuset. Om som de jeg har snakket med har sagt, de fleste foreldre føler tvil. Men, det er bedre å utelukke enn å gå å engste seg, Og, om det er noe er det veldig viktig for barnet å få den oppfølgingen det trenger.

 

For oss er det viktig å få råd til hvordan vi skal takle vanskelige situasjoner, og å få råd i forhold til hvor mye vi skal pushe han i sosiale sammenhenger.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 81b4d...6d0

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvordan barnet er i forhold til feks påkledning, spising, det å vente på tur? 

 

Ofte kan foreldre se at det er "noe" der, før skolen ser det, spesielt om mistanken vekkes i løpet av første-andre skoleår, da alt er nytt, både for barnet og lærerne. Så det er godt mulig skolen vil komme mer på banen etter hvert når det stilles høyere krav til barnet, for da blir gjerne konsentrasjonproblemene mer tydelige og man får større utfordringer knyttet til skoledagen. 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

[Anonym bruker]

 

Jeg og min mann tok før jul beslutningen om å få henvisning til vår sønn. Vi har vurdert det frem og tilbake sammen med barnehagen et par år, men endelig bestemte vi at nå gjør vi det. Bestillte time hos fastlegen som sendte henvisning til BUP, den ble etter deres vurdering sendt videre til barnehabiliteringen. Så nå venter første time hos PPT, fysioterapaut og på sykehuset. Om som de jeg har snakket med har sagt, de fleste foreldre føler tvil. Men, det er bedre å utelukke enn å gå å engste seg, Og, om det er noe er det veldig viktig for barnet å få den oppfølgingen det trenger.

 

For oss er det viktig å få råd til hvordan vi skal takle vanskelige situasjoner, og å få råd i forhold til hvor mye vi skal pushe han i sosiale sammenhenger.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 81b4d...6d0

 

Takk for svar!

 

Håper dere finner ut av ting dere og

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvordan barnet er i forhold til feks påkledning, spising, det å vente på tur? 

 

Ofte kan foreldre se at det er "noe" der, før skolen ser det, spesielt om mistanken vekkes i løpet av første-andre skoleår, da alt er nytt, både for barnet og lærerne. Så det er godt mulig skolen vil komme mer på banen etter hvert når det stilles høyere krav til barnet, for da blir gjerne konsentrasjonproblemene mer tydelige og man får større utfordringer knyttet til skoledagen. 

 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

 

Han bruker som regel lang tid på å kle på/av seg. (Også på skolen). Spising går greit, men ofte en del tulling. Sliter med lekser da han ikke sitter rolig, konsentrerer seg ikke, kaster blyanten/tegner i bøkene osv. (Selv om han egentlig er veldig flink og lærer fort) Er vel ikke noe flink til å vente på tur. Sitter kun stille når han følger med på noe bestemt ol. Er en blanding av en "somler" og er rastløs apekatt

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Ps: Skolen er enig i at han sliter med å konsentrere seg, men mener at det bare er fordi han er litt umoden.

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Iiiiik]

Det er jo dere foreldre som er eksperter på deres barn og jeg synes dere skal ta bekymringen på alvor. Kanskje viser utredningen ingenting, men da er du kanskje roligere etterpå. Dette med å lukte på hendene høres tvangspreget ut og som #10 over her skriver, kan det henge sammen med ulike diagnoser. Et barn med gode evner vil i større grad slippe under lærerens radar, for når innlæringen går bra, er det lettere å skjule det tvangspregete. Det er useriøst å diagnostisere via nett og etter en såpass kortfattet symptombeskrivelse, men en henvisning til BUP høres fornuftig ut. 

 

Lykke til! 

[SnekkerPelle]

Er ikke de fleste unger innom "luktepåhendene"-perioden?

Jeg var sånn som barn, gikk over.

Nå er sønnen min på 5 en håndsniffer. Jeg tar det med ro og ser på det som en fase, som mye annet.

[Anonym bruker]

Er ikke de fleste unger innom "luktepåhendene"-perioden?

Jeg var sånn som barn, gikk over.

Nå er sønnen min på 5 en håndsniffer. Jeg tar det med ro og ser på det som en fase, som mye annet.

Det var det jeg hadde et håp om hvertfall, men nå ble jeg i tvil

 

Men nå er det vel kanskje helheten hos vårt barn som gjør at det blir litt mye. Sønnen din reagerer kanskje heller ikke om han får "noe" på dem, sånn som min?

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

Det er jo dere foreldre som er eksperter på deres barn og jeg synes dere skal ta bekymringen på alvor. Kanskje viser utredningen ingenting, men da er du kanskje roligere etterpå. Dette med å lukte på hendene høres tvangspreget ut og som #10 over her skriver, kan det henge sammen med ulike diagnoser. Et barn med gode evner vil i større grad slippe under lærerens radar, for når innlæringen går bra, er det lettere å skjule det tvangspregete. Det er useriøst å diagnostisere via nett og etter en såpass kortfattet symptombeskrivelse, men en henvisning til BUP høres fornuftig ut. 

 

Lykke til! 

Takk for svar. Jeg føler jo veldig at dette er noe vi må gjøre (utrede), men jeg trenger kanskje at noen dytter meg litt Det er mange følelser man får som forelder når det er noe med barna..

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[SnekkerPelle]

Nja, ikke spes. Jeg kaller det for jåleri, at han ikke tåler kliss etc på hendene. Dette startet for noen uker siden, jeg trøster meg med at han nå iallefall vasker hender 😄

Påkledning tar lang tid, han kan også være superask...hvis han gidder. Han tøyer grenser, må gis samme beskjed x antall ganger osv.

Er det ikke sånn det er med unger a?!

Noen er litt mer strie enn andre. Jeg ser på det som et sunnhetstegn.

[Anonym bruker]

 

 

Kan jeg spørre hvordan barnet er i forhold til feks påkledning, spising, det å vente på tur? 

 

Ofte kan foreldre se at det er "noe" der, før skolen ser det, spesielt om mistanken vekkes i løpet av første-andre skoleår, da alt er nytt, både for barnet og lærerne. Så det er godt mulig skolen vil komme mer på banen etter hvert når det stilles høyere krav til barnet, for da blir gjerne konsentrasjonproblemene mer tydelige og man får større utfordringer knyttet til skoledagen. 

 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

 

Han bruker som regel lang tid på å kle på/av seg. (Også på skolen). Spising går greit, men ofte en del tulling. Sliter med lekser da han ikke sitter rolig, konsentrerer seg ikke, kaster blyanten/tegner i bøkene osv. (Selv om han egentlig er veldig flink og lærer fort) Er vel ikke noe flink til å vente på tur. Sitter kun stille når han følger med på noe bestemt ol. Er en blanding av en "somler" og er rastløs apekatt

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

 

 

Dette er ofte punkter som man kan ha større utfordring med enten hjemme eller på skolen, og som ofte "avslører" at det er "noe" der. De er ikke direkte inn under undervisningsparaplyen, men det er en del av det å sosialiseres inn i samfunnet. For velfungerende, faglig sterke elever er det ofte pga påkledning, turventing, måltider, soialt samspill osv man kan se at det er "noe" der, for de utvikler ofte gode evner for å dekke over og kamuflere feks tvang eller konsentrasjonsproblemer. 

 

Og igjen; jeg diagnostiserer ikke, men jeg gir deg noen tips til områder det kan være greit å følge med på. Feks om barnet blir opphengt i å spise mat i en spesiell rekkefølge, ikke klarer å knyte vennskapsbånd, plutselig avviser invitasjon til lek, blir fokusert på hygiene eller spising, unngår enkelte klesplagg eller bruker lang tid på do. Hverdagsting altså, ikke hvor raskt barnet løser matteoppgaver, eller lesehastighet. 

 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

[Anonym bruker]

 

 

 

Kan jeg spørre hvordan barnet er i forhold til feks påkledning, spising, det å vente på tur? 

 

Ofte kan foreldre se at det er "noe" der, før skolen ser det, spesielt om mistanken vekkes i løpet av første-andre skoleår, da alt er nytt, både for barnet og lærerne. Så det er godt mulig skolen vil komme mer på banen etter hvert når det stilles høyere krav til barnet, for da blir gjerne konsentrasjonproblemene mer tydelige og man får større utfordringer knyttet til skoledagen. 

 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

 

Han bruker som regel lang tid på å kle på/av seg. (Også på skolen). Spising går greit, men ofte en del tulling. Sliter med lekser da han ikke sitter rolig, konsentrerer seg ikke, kaster blyanten/tegner i bøkene osv. (Selv om han egentlig er veldig flink og lærer fort) Er vel ikke noe flink til å vente på tur. Sitter kun stille når han følger med på noe bestemt ol. Er en blanding av en "somler" og er rastløs apekatt

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

 

 

Dette er ofte punkter som man kan ha større utfordring med enten hjemme eller på skolen, og som ofte "avslører" at det er "noe" der. De er ikke direkte inn under undervisningsparaplyen, men det er en del av det å sosialiseres inn i samfunnet. For velfungerende, faglig sterke elever er det ofte pga påkledning, turventing, måltider, soialt samspill osv man kan se at det er "noe" der, for de utvikler ofte gode evner for å dekke over og kamuflere feks tvang eller konsentrasjonsproblemer. 

 

Og igjen; jeg diagnostiserer ikke, men jeg gir deg noen tips til områder det kan være greit å følge med på. Feks om barnet blir opphengt i å spise mat i en spesiell rekkefølge, ikke klarer å knyte vennskapsbånd, plutselig avviser invitasjon til lek, blir fokusert på hygiene eller spising, unngår enkelte klesplagg eller bruker lang tid på do. Hverdagsting altså, ikke hvor raskt barnet løser matteoppgaver, eller lesehastighet. 

 

Anonymous poster hash: 98f16...c67

 

Ja, jeg skjønner.. Det er jo noen av tingene du nevner som han gjør. Ikke nødvendigvis til det ekstreme, men kanskje litt treigere og litt for mye tull enn hva som er "vanlig". Alle barn er selvfølgelig forskjellig og alle har sine perioder med "trass", men det går gjerne ikke en dag uten noe tull. Når det gjelder venner så er det veldig opp og ned. Han er glad i å leke med andre (egentlig veldig opptatt av det), men samtidig så blir det fort krangling eller misforståelser da han ikke skjønner hvor grensene går for hva som er morsomt og hva som blir til plaging/sjefete osv. Han er en veldig smart og snill unge, men veldig utfordrende   Jeg bruker å si at andre barn hører etter når man har sagt ting 10 ganger, mens han kaaanskje hører etter når du har sagt det etter 100 ganger

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

[Anonym bruker]

 

 

Er ikke de fleste unger innom "luktepåhendene"-perioden?

Jeg var sånn som barn, gikk over.

Nå er sønnen min på 5 en håndsniffer. Jeg tar det med ro og ser på det som en fase, som mye annet.

Det var det jeg hadde et håp om hvertfall, men nå ble jeg i tvil

 

Men nå er det vel kanskje helheten hos vårt barn som gjør at det blir litt mye. Sønnen din reagerer kanskje heller ikke om han får "noe" på dem, sånn som min?

 

Anonymous poster hash: 612bf...536

Tvangstanker og tvangshandlinger trenger ikke å bety at det er en tvangslidelse. Tvang i form av tanker/handlinger er ofte en del av normalutviklingen til barn. Men om det er flere ting du "lurer på" med barnet ville jeg kontaktet ppt så fort som mulig. De har gjerne litt behandlingstid.

 

Anonymous poster hash: 2399f...0cd