Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #1 Skrevet 28. januar 2014 10 åringen har en venn han har hatt i mange år. Dette barnet er her ganske ofte, men på alle disse årene kan jeg ikke huske å ha hørt han le fordi han er glad og sprudlende. Eneste gangen han ler, er når han gjør ting han ikke får lov til, som å tøyse og snakke om ekle ting under middagen. Da er det litt sånn hysterisk latter, og jeg har faktisk problemer med å få ungene til å oppføre seg under et måltid når han er her. Med besøk av andre venner går dette greit. Han er utrolig "flat" i humøret, og svarer gjerne i enstavelsesord på en sur måte. Det er tungt å føre en samtale. Siden han hater å være ute, er han pottesur når de må det, og selv om foreldrene er med å gå en søndagstur, så drar han ned stemningen så til de grader ved å være skikkelig sur. Hver gang ! Om ting ikke blir som forespeilet, går han rett i surt modus. Han gidder ikke være med på ting han ikke liker, så om barna må være ute sitter han og sturer. Om jeg spør hva han har lyst til (uten å gå inn) har han aldri noe forslag. Er det normalt at et barn er så "flat" i humøret og omtrent konstant sur ? Han er ganske bortskjemt, og enebarn. Han liker seg ikke sammen med mange barn, helst en og en. Går på lagidrett, men dropper ofte trening eller skole fordi han har vondt et eller annet sted - og det får han lov til. Jeg kjenner at det er litt slitsomt når han er her, for gutten vår synes også det er tungt å være sammen med han når han er sånn. Hva gjør vi ? Anonymous poster hash: d6510...dde
Mamma4livet Skrevet 28. januar 2014 #2 Skrevet 28. januar 2014 Jeg tror dessverre ikke mye du kan gjøre noe.Et menneskes personlighet dannes innen barn er ca. 5 år og det er nok nærmest umulig å endre han på dette. Det beste du kan gjøre er vel å overse hans dårlige humør. Be gutten din om å ikke bli med på tull og tøys med bordet. Prøv å finne på noe morsom sammen med guttene, men ikke forvent at han plutselig begynner å sprudle. Veldig trist at noen mennesker blir negative helt fra de er små. Dette kommer nok til å prege han hele livet der begrensninger ses mye oftere enn muligheter.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #3 Skrevet 28. januar 2014 Jeg tror dessverre ikke mye du kan gjøre noe.Et menneskes personlighet dannes innen barn er ca. 5 år og det er nok nærmest umulig å endre han på dette. Det beste du kan gjøre er vel å overse hans dårlige humør. Be gutten din om å ikke bli med på tull og tøys med bordet. Prøv å finne på noe morsom sammen med guttene, men ikke forvent at han plutselig begynner å sprudle. Veldig trist at noen mennesker blir negative helt fra de er små. Dette kommer nok til å prege han hele livet der begrensninger ses mye oftere enn muligheter.[/quote personligheten er overhode ikke ferdigutviklet ved 5-årsalder og kan godt påvirkes i mange år til. Detcer uansett ikke denne moren sitt ansvar. Anonymous poster hash: 75c12...a0d
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #4 Skrevet 28. januar 2014 Høres ut som en jente jeg kjenner. Det blir dessverre til at vi unngår hele familien for å slippe henne. Anonymous poster hash: 67f94...2b0
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #5 Skrevet 28. januar 2014 Hi her Huff ja, skulle gjerne hatt de med både på ferie og hyttetur, men jeg blir helt utslitt at denne gutten. Skjønner at alle er ulike, men han er så ekstrem i den retningen. Det er liksom nei til alt, og ingenting begeistrer. Resten av barna jubler om de får is, mens han bare surt strekker ut hånda og tar uten å si takk engang... Anonymous poster hash: 94c00...257
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #6 Skrevet 28. januar 2014 Hi her Huff ja, skulle gjerne hatt de med både på ferie og hyttetur, men jeg blir helt utslitt at denne gutten. Skjønner at alle er ulike, men han er så ekstrem i den retningen. Det er liksom nei til alt, og ingenting begeistrer. Resten av barna jubler om de får is, mens han bare surt strekker ut hånda og tar uten å si takk engang... Anonymous poster hash: 94c00...257 Da er han bedre enn hun vi kjenner. Gi dem is og vi ville fått en forelesning om hvor dårlig denne isen var , at det bare var fattiglus som spiste sån is og at hun ville ha en annen type. Deretter ville hun krevd å få pengene for isen utlevert slik at det ikke ble urettferdig. Det er ikke tull en gang. Anonymous poster hash: 67f94...2b0
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #7 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring. Anonymous poster hash: 9d04e...807
Mamma4livet Skrevet 28. januar 2014 #8 Skrevet 28. januar 2014 Hi her Huff ja, skulle gjerne hatt de med både på ferie og hyttetur, men jeg blir helt utslitt at denne gutten. Skjønner at alle er ulike, men han er så ekstrem i den retningen. Det er liksom nei til alt, og ingenting begeistrer. Resten av barna jubler om de får is, mens han bare surt strekker ut hånda og tar uten å si takk engang... Anonymous poster hash: 94c00...257 Jeg hadde et par slike elever når jeg jobbet som lærer. Begge barna hadde det ikke så greit hjemme, fikk mye kjeft og lite positiv oppmerksomhet. En av de var enebarn og bortskjemt (dog på ting). De var faktisk trist og lei seg. Nå vet jeg ikke om dette gjelder for tilfellet med gutten dere kjenner. Det tar ofte tid for slike barn å få tillitt og føle seg trygge med nye voksne. Barn som får mye kjeft legger ofte opp til det selv når de møter nye voksne. Dette er dessverre en innebygd mekanisme de har, de tester ut nye voksne og forventer samme reaksjon som de er vant til. Jeg har selv, som lærer, brukt tid på å komme inn under huden på slike barn. Når du da har vunnet deres tillitt er min erfaring at de blir trygge og elsker å være sammen med voksne som aksepterer de.
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #9 Skrevet 28. januar 2014 Hehe - asparges? Anonymous poster hash: 3716c...6f3
Edelweis Skrevet 28. januar 2014 #10 Skrevet 28. januar 2014 Jeg tenkte også litt typisk asbergers. Ikke asparges :-p
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #11 Skrevet 28. januar 2014 Hehe - asparges? Anonymous poster hash: 3716c...6f3 Må virkelig beklage skrivefeilen i farta. Ler du virkelig av mennesker som skriver og prater feil til vanlig? Anonymous poster hash: 9d04e...807
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #12 Skrevet 28. januar 2014 Jeg tenkte også litt typisk asbergers. Ikke asparges :-p Det er ikke typisk Aspergers å være sur altså... Anonymous poster hash: 1e40a...23c
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #13 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring. Anonymous poster hash: 9d04e...807 Haha, dagens autocorrect Kålhode er vel heller den rette diagnosen... Anonymous poster hash: 445b9...ec4
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #14 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring. Anonymous poster hash: 9d04e...807 Haha, dagens autocorrect Kålhode er vel heller den rette diagnosen... Anonymous poster hash: 445b9...ec4 Hadde det kunnet hjelpe min søster så sett gjerne en ny diagnose. Heldigvis ler jeg ikke av andre som kan skrive feil! Anonymous poster hash: 9d04e...807
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #15 Skrevet 28. januar 2014 Jeg tenkte også aspergers, jeg har den diagnosen selv, og jeg kjenner igjen meg selv litt fra oppveksten. Ikke sånn jeg opplevde meg selv, men sånn jeg har forstått at andre kunne oppleve meg. Nå skal man ikke stille diagnoser over nett da, men HVIS det skulle være dette, så kan det hjelpe å fortelle ham og minne ham på hvilken oppførsel som er forventet av ham i forskjellige situasjoner, og f.eks. at det han gjør nå ikke er noe pent, at andre kan bli lei seg av det osv. For ofte er problemet at man rett og slett ikke vet det, selv om det kan være banalt enkelt og åpenbart for "normale" mennesker. Det kan være vanskelig for ham å rette seg etter det der og da, men kanskje han husker det til neste gang. Anonymous poster hash: 60a3d...fc2
mylittlecat Skrevet 28. januar 2014 #16 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring. Anonymous poster hash: 9d04e...807 Haha, dagens autocorrect Kålhode er vel heller den rette diagnosen... Anonymous poster hash: 445b9...ec4 Hadde det kunnet hjelpe min søster så sett gjerne en ny diagnose. Heldigvis ler jeg ikke av andre som kan skrive feil! Anonymous poster hash: 9d04e...807 Må du slutte din surmaga anonyme. Herregud, det var jo en morsom feil! Du høres jo ut som ungene som diskuteres her 😝
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #17 Skrevet 28. januar 2014 Hi her Huff ja, skulle gjerne hatt de med både på ferie og hyttetur, men jeg blir helt utslitt at denne gutten. Skjønner at alle er ulike, men han er så ekstrem i den retningen. Det er liksom nei til alt, og ingenting begeistrer. Resten av barna jubler om de får is, mens han bare surt strekker ut hånda og tar uten å si takk engang... Anonymous poster hash: 94c00...257 Da er han bedre enn hun vi kjenner. Gi dem is og vi ville fått en forelesning om hvor dårlig denne isen var , at det bare var fattiglus som spiste sån is og at hun ville ha en annen type. Deretter ville hun krevd å få pengene for isen utlevert slik at det ikke ble urettferdig. Det er ikke tull en gang.Anonymous poster hash: 67f94...2b0 Den jenta hadde jeg ikke hatt interesse av å hatt i hus, eller at barna mine skulle vært rundt henne. Hadde prøvd etter beste evne og minke kontakten mellom dem, og hun hadde vært sendt rett hjem om hun hadde oppført seg sånn. Hadde også sagt ifra til barn som ikke takker! Anonymous poster hash: 7bb97...edb
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #18 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring.Anonymous poster hash: 9d04e...807 Haha, dagens autocorrect Kålhode er vel heller den rette diagnosen...Anonymous poster hash: 445b9...ec4 Hadde det kunnet hjelpe min søster så sett gjerne en ny diagnose. Heldigvis ler jeg ikke av andre som kan skrive feil!Anonymous poster hash: 9d04e...807 Må du slutte din surmaga anonyme. Herregud, det var jo en morsom feil! Du høres jo ut som ungene som diskuteres her Haha- mulig bli så sur da?? Ikke greit være 18 å få beskjed om at en er en asparges Anonymous poster hash: 7bb97...edb
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #19 Skrevet 28. januar 2014 Søsteren min var sånn hele barndommen, fikk diagnosen asparges som 18 åring. Anonymous poster hash: 9d04e...807 Haha, dagens autocorrect Kålhode er vel heller den rette diagnosen... Anonymous poster hash: 445b9...ec4 Hadde det kunnet hjelpe min søster så sett gjerne en ny diagnose. Heldigvis ler jeg ikke av andre som kan skrive feil! Anonymous poster hash: 9d04e...807 Slapp av, det er jo ikke deg folj ler av, men den utrolig treffende autocorrecten. Stavekontroll er fantastisk:-D Anonymous poster hash: 64fa0...f78
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #20 Skrevet 28. januar 2014 Har det egentlig noe å si om de har en diagnose. De blir ikke mindre sure og ufyselige av den grunn. Det er slik de er. Anonymous poster hash: 67f94...2b0
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #21 Skrevet 28. januar 2014 Har det egentlig noe å si om de har en diagnose. De blir ikke mindre sure og ufyselige av den grunn. Det er slik de er. Anonymous poster hash: 67f94...2b0 Jeg forstår det sånn at HI spør etter tips til å håndtere dette, og da kan en eventuell diagnose hjelpe til med å finne svar på det. Og om det er sånn at han faktisk ikke vet bedre, så er det altså mulig å gjøre noe med det. Anonymous poster hash: 60a3d...fc2
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #22 Skrevet 28. januar 2014 Minner meg om en gutt jeg kjenner... Har er enebarn, og blitt bortskjemt. Slitsomt å ha han på besøk. Blir alltid potte sur for et eller annet. Vil ikke være med på aktiviteter, helst bare sitte inne å spille tv-spill. Jeg orker ikke å prøve å tilrettelegge for at alt skal gå på skinner for han... sånn jeg føler at foreldrene gjør. Så han får bare bli sur. Men det går jo utover sønnen våres, sånn som du beskriver at det gjør hos dere også... Jeg blir så irritert! Men det er ikke bare bare når det gjelder andre sine barn.... Anonymous poster hash: 8b90b...f76
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #23 Skrevet 28. januar 2014 Minner meg om en gutt jeg kjenner... Har er enebarn, og blitt bortskjemt. Slitsomt å ha han på besøk. Blir alltid potte sur for et eller annet. Vil ikke være med på aktiviteter, helst bare sitte inne å spille tv-spill. Jeg orker ikke å prøve å tilrettelegge for at alt skal gå på skinner for han... sånn jeg føler at foreldrene gjør. Så han får bare bli sur. Men det går jo utover sønnen våres, sånn som du beskriver at det gjør hos dere også... Jeg blir så irritert! Men det er ikke bare bare når det gjelder andre sine barn.... Anonymous poster hash: 8b90b...f76 Min sønn har to slike i klassen. Ene har 2 søsken og andre har 1 søsken. Ene har eg sendt hjem 3 ganger pga dårlig oppførsel. Mitt barn er enebarn, og er alt annet enn sur og utakknemlig. Utrolig altså!! Blir så irritert over at dette med enebarn brukes som et argument får barns dårlige oppførsel. Anonymous poster hash: 7bb97...edb
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #24 Skrevet 28. januar 2014 Å herregud, for noen damer altså. Jeg vet om en gutt som er sur - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som er blid - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som falt i stad - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som liker is - han må ha en diagnose! Anonymous poster hash: efebb...2d6
Anonym bruker Skrevet 28. januar 2014 #25 Skrevet 28. januar 2014 Å herregud, for noen damer altså. Jeg vet om en gutt som er sur - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som er blid - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som falt i stad - han må ha en diagnose! Jeg vet om en gutt som liker is - han må ha en diagnose! Anonymous poster hash: efebb...2d6 Vi har alle en diagnose.... ; ) Anonymous poster hash: 8b90b...f76
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå