Samboer som sliter meg fullstendig ut

[mamma_bergen]

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag!

 

Anonymous poster hash: 5d237...bfd

Fnis!!

[Anonym bruker]

Jeg lurer på, du som sier det er kvinnens jobb alene å vaske, rydde og ta seg av barn - hva med vår situasjon da? Jeg tjener over dobbelt så mye som mannen, og har tryggere jobb enn han. Mener du da at jeg etter å ha vært ute i krevende jobb skal hente ungene, komme hjem, lage middag, rydde hus, kjøre barn på aktiviteter, lage kvelds, smøre nister, vaske, mens mannen kommer hjem kl 15 og slenger føttene på bordet og sitter slik resten av kvelden mens jeg flyr rundt? Eller at jeg må slutte å jobbe og vi lever på hans lave inntekt, slik at vi må selge huset, bilene og flytte i en rønne med alt for få soverom for antall familiemedlemmer, melde ungene av alle aktiviteter siden vi ikke har råd og spise utelukkende first price-produkter? Jeg bare lurer altså... Og nei, det er ikke mulig for mannen å få bedre betalt jobb for øyeblikket, mens jeg venter lønnsforhøyelse om en måneds tid.

 

Anonymous poster hash: eb35e...29d

[Anonym bruker]

Lurer også på hva som skjer med disse som går hjemme og vasker etter mannen når han plutselig finner seg en som er yngre og mer interessant og kan prate om annet enn vaskekost, bleier og skuremidler.

Anonymous poster hash: eb35e...29d

[Anonym bruker]

Er ei jente/dame på 24 år med to små barn på henholdsvis 4 og 2 år. Har samboer gjennom 6 år, som er 8 år eldre enn meg.

 

Problemet mitt som jeg håper å kunne få noen synspunkter på omhandler arbeidsfordeling i hjemmet. Jeg er så fryktelig sliten, fordi jeg har en samboer som ikke gjør en dritt for å hjelpe til. Jeg er student, går 2 året på et ganske krevende bachelorprogram. Er på skolen 5 dager i uken, mens barna er i barnehage. Samboeren min driver for seg selv, og har en krevende jobb han også.

 

Det er jeg som kjører og henter i barnehage, selv om vi har like lang pendlevei, og dette betyr at jeg kommer 20 min for sent til første forelesning nesten hver dag. Samboeren min mener at å være student er bare ferie, og mener også derfor at jeg skal ta meg av alt av husarbeid, alle innkjøp, foreldremøter, ja tilogmed snømåking. Det er jeg som lager middag, jeg som vasker unger, jeg som vasker klær, jeg som går tur med hunden.. Ja alt som foregår i og rundt hjemmet er det jeg som holder styr på. Det eneste han gjør, er å ha kontroll på økonomien hjemme. Jeg setter over penger hver mnd til han og han betaler regninger som kommer inn. For 2 år siden Rett før minstemann skulle bli født, ville sambo kjøpe nytt hus, og selv om jeg mente at vi hadde nok plass der vi bodde, ble det huskjøp, 250 kvm, som JEG må vaske helt alene, fordi HAN ville ha større hus. Blir mye klaging, og han skal faktisk ha at han er en flink pappa, og flink til å underholde barna i helgene. Men jeg merker bare at jeg ikke orker å holde styr på alt alene lenger. Han prøvd å snakke med han om det, men da blir han bare sur.. Gikk ut av skolen forrige semester med karakterer som burde vært mye bedre, men jeg kan ikke lese på kvelden, for da må jeg bruke tiden på å rydde opp etter dagen og ordne til neste dag. Når jeg er ferdig med det er jeg så sliten at jeg stuper i seng.

 

Hva kan jeg gjøre for at han skal skjønne at jeg ikke er mora hans??!

 

Hadde gitt faen i husarbeidet og konset om skolearbeidet og ungene.

Tatt det som var nødvendig.

 

Og så kan du hils og si til samboeren din at det er på tide å få hue ut av rævhølet. Du er ikke han personelige husrengjører. Han får ta tak i der i huset han også.

 

Spiller liten rolle hvor flink han er med barna, det er en selvfølge. 

 

Hadde min samboer vært slik hadde jeg heller vært alenemor.

 

Anonymous poster hash: a4b3c...12e