Samboer som sliter meg fullstendig ut

[Sli1]

Er ei jente/dame på 24 år med to små barn på henholdsvis 4 og 2 år. Har samboer gjennom 6 år, som er 8 år eldre enn meg.

 

Problemet mitt som jeg håper å kunne få noen synspunkter på omhandler arbeidsfordeling i hjemmet. Jeg er så fryktelig sliten, fordi jeg har en samboer som ikke gjør en dritt for å hjelpe til. Jeg er student, går 2 året på et ganske krevende bachelorprogram. Er på skolen 5 dager i uken, mens barna er i barnehage. Samboeren min driver for seg selv, og har en krevende jobb han også.

 

Det er jeg som kjører og henter i barnehage, selv om vi har like lang pendlevei, og dette betyr at jeg kommer 20 min for sent til første forelesning nesten hver dag. Samboeren min mener at å være student er bare ferie, og mener også derfor at jeg skal ta meg av alt av husarbeid, alle innkjøp, foreldremøter, ja tilogmed snømåking. Det er jeg som lager middag, jeg som vasker unger, jeg som vasker klær, jeg som går tur med hunden.. Ja alt som foregår i og rundt hjemmet er det jeg som holder styr på. Det eneste han gjør, er å ha kontroll på økonomien hjemme. Jeg setter over penger hver mnd til han og han betaler regninger som kommer inn. For 2 år siden Rett før minstemann skulle bli født, ville sambo kjøpe nytt hus, og selv om jeg mente at vi hadde nok plass der vi bodde, ble det huskjøp, 250 kvm, som JEG må vaske helt alene, fordi HAN ville ha større hus. Blir mye klaging, og han skal faktisk ha at han er en flink pappa, og flink til å underholde barna i helgene. Men jeg merker bare at jeg ikke orker å holde styr på alt alene lenger. Han prøvd å snakke med han om det, men da blir han bare sur.. Gikk ut av skolen forrige semester med karakterer som burde vært mye bedre, men jeg kan ikke lese på kvelden, for da må jeg bruke tiden på å rydde opp etter dagen og ordne til neste dag. Når jeg er ferdig med det er jeg så sliten at jeg stuper i seng.

 

Hva kan jeg gjøre for at han skal skjønne at jeg ikke er mora hans??!

[magica fra tryll]

Parterapi?? Det er jo du som gjør alt du gjør, da er det også du som må slutte med det. Hvis han da ikke skjønner at han må bidra mer, tenker jeg parterapi.

[Anonym bruker]

Her må du bare drite i unødvendig ryddearbeid om kveldene. La han se at det gror over når du må bruke tid på lekser.

Prøv en uke først å se

Anonymous poster hash: deeaa...ccc

[Anonym bruker]

Huff. Her har du nok slutt deg selv i foten.

Du burde satt ned foten for lenge siden. Egentlig burde du ha plassert skapet FØR dere fikk barn. Da hadde du nok ikke sittet med dette prakteksemplaret av en mann nå da.

Mitt tips. Slutt å vaske HANS klær, kjøpe mat HAN vil ha eller gjøre noe som helst som gjør hans dag lettere.

 

Anonymous poster hash: 7a446...1b0

[Anonym bruker]

En flott pappa behandler ikke barnas mor på denne måten... så synes ikke du skal forsvare han med at han er en god pappa !!!

 

 

Du må rett og slett finne styrke og forsøke og forandre situasjonen, om det ikke forandrer seg så bør du vurdere om dette er et forhold du vil være i.....

Anonymous poster hash: ec3c1...2b2

[Sli1]

Tusen takk for svar, godt å høre at jeg ikke er helt på jordet for at jeg tenker som jeg gjør. Hører flere si slutt å rydde og jeg forstår tanken og må nok bare gjøre det, men syns det er en ubehagelig tanke da vi veldig ofte har venner og familie som "bare stikker innom en tur" og jeg føler ikke at jeg kan la hunden tisse inne bare fordi jeg skal være bestemt på å vise sambo at han må trå til. Eller hente barna for den saks skyld:p

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men samboeren din høres ut som en egoisitisk dritt. Er ikke bare DU som bor der, og derfor ikke han som skal hjelpe deg. Dere skal hjelpe dere selv, fordi dere begge bor i huset. Å dele arbeidet 50/50 er derfor noe jeg ser på som en selvfølge. 

Dersom mann min ikke hadde vasket/laget mat/ryddet like mye som meg, hadde det blitt krig her hjemme.

Bor man sammen, så skal ingen være alene om arbeidet.. Syns du burde ta et skikkelig snakk med han! Denne latskapen han viser til, blir aldri bedre dersom du ikke gjør noe med det nå.

Anonymous poster hash: b5674...35a

[Anonym bruker]

Mannen min var som din, trodde at alt bare forsvant magisk pluss at jeg gjorde alt med ungene og snømåking faktisk . Ingen takk ingen klapp på skulderen for det jeg gjorde. Til slutt lot jeg bare være. Tok meg av ungene og levering i barnehagen + middag da. Sluttet med rydding, måket ikke snø og ga rett og slett faen. Hunden stakkars fikk ikke en skikkelig luftetur i en ukes tid ettersom at NÅ skulle jeg vise ham hva jeg egentlig gjorde. Kjøkkenet ble overfylt, stua så ikke ut, bade så ikke ut. Generelt huset så ut som et bomba horehus. DA forsto han faktisk hva jeg gjorde og etter det har han vært mer tilstede.

Prøv å streike du også, men ikke si noe om det for da kan det hende at han setter seg på bakbeina og late som at det ikke gjør noe.

Anonymous poster hash: 58831...dab

[Anonym bruker]

Det er hans hus også. Om han ikke har tid lyst til å vaske rydde må han investere i vaskehjelp. Sett opp timeplan på hvor mye tid du bruker på deres ting og finn ut hvordan han skal avlaste deg med halvparten. Muligens med hjelp utenfra! Det er helt fair! Kanskje dere har vaskehjelp hver uke slik at det bare blir rydding igjen. Men ikke hans ting. Ditt og barnas feks. Uansett kun halvparten er din jobb. Punktum finale

 

Anonymous poster hash: c5ddf...707

[Havhesten]

Hallo, våkn opp! Du lever i 2014!!

I verdens mest likestilte land!

 

Hvorfor finner du deg i dette?? Her må du våkne opp. Du må sette foten ned og innkalle til samtale. Målet er at BEGGE har det bra, det er en god balanse i forholdet, og at dere er relativt likestilte.

 

Sett av tid til å snakke. Bli enige om taletid, uten å avbryte hverandre. Forsøk å ha en ikke.anklagende tone.

 

Forbered deg godt før dere snakker sammen. Skriv ned alt av arbeidsoppgaver du gjør, og estimer eventuelt ca arbeidstid på det. Lag ulike skisser der du ser for deg hva du synes hadde vært en ok fordeling. Få mannen i tale. Diskuter, spør hvorfor han tenker slik. Sett det på hodet, få ham til å sette seg inn i din hverdag, ville han ha godtatt det? Snakk uten å krangle. Lag tankeeksperimenter. Er det fordi han en mann og du er kvinne at det er ok? Er det fordi han tjener mer penger at det er ok? Prøv å komme til bunns ihvorfor han tenker slik. Og utfordre disse tankemønstrene som ofte er inngrodde som faen, og som mange kvinner stilltiende godtar.

 

Sett spørsmålstegn ved ting. Ingen har veto, Ingen har rett til å slippe unna atrbeidet ved et samliv.

 

Går han i vranglås, gå til en familieterapeut. Du kan ikke ha det slik. Stå opp og vær sterk, kvinne!!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva tenker han når du er ferdig på studiet da? Er det slik at han da liksom skal ta halvparten av alt arbeidet hjemme og med barna? Høres ut som han lever en drøm, har familie uten å måtte ofre så mye for den selv, men får masse kvalitetstid med barna når det passer han.

Synes han virker utrolig egoistisk og lite forståelsesfull. KREV parterapi! Jeg ville aldri ha funnet meg i å bli behandlet slik. Da kan du jo likegjerne bo for deg selv med barna i en mindre leilighet, så har han barna en dag i uka pluss annenhver helg eller noe... er jo gjerne slik fordelingen vil bli. Mister du ikke følelser for en mann som behandler deg sånn? Kanskje du tilogmed i lengden kan finne en som deler på oppgavene i hjemmet og som behandler deg med respekt og ikke tar deg for gitt?

Holder med henne her over som sier du i det minste bør slutte å gjøre noen ting for han, som å vaske klær, lage mat han vil ha, handle inn ting han vil ha osv. 
Ville nok også vurdert å omplassere hunden om jeg var deg. Vet at man blir veldig knyttet til dyr, og ikke gir de bort til hvem som helst, men det virker som bare enda mer jobb på deg, og kanskje mer jobb enn glede? Så lenge du vet at den vil få det godt dit den kommer så burde du i hvertfall vurdere det... eller true med det dersom mannen gjerne vil beholde den. Skjønner også godt om det er uaktuelt altså..

 

Anonymous poster hash: 5d296...c69

[Anonym bruker]

Sett opp en liste over alt du gjør og gjem det vekk til etter en ukes streik slik at han kan se selv hva som gjøres Jeg gjorde det med eksen og han ble mye snillere og forståelsefull etterpå, sa faktisk unnskyld for at han hadde vært en drittsekk.Mannen min er heldigvis flink til å ta på seg oppgaver ala sett deg ned og slapp av, jeg tar oppvasken <3 elsker mannen min! Men det er viktig å være litt sta og stå for hva du ønsker og trenger. Man skal gi og ta i et forhold, ikke bare gi

Anonymous poster hash: e118e...0ea

[Anonym bruker]

At du gidder:p

 

Her jobber vi likt, vi leverer likt i bhg og siden jeg er best til å lage mat tar han oppvasken etterpå. Han vasker klær, for det hater jeg. Jeg støvsuger og bytter på sengene. Badet vasker den som syns det trengs .

 

Hadde jeg vært sammen med mannen din hadde jeg streika ei uke og bare satt meg til å lese etter at ungene er i seng. Lag mat til deg selv, og la ham sitte der å se på. Hvis han ikke er bedre etter ei uke kan du be ham dra hjem til mora si og komme tilbake når hun har lært ham hvordan Familien.AS fungerer.

Anonymous poster hash: 54a05...423

[Sli1]

Tusen takk igjen for svar! Det betyr mye.. Jeg har mistet utrolig mye følelser for denne mannen og tanken om å ta med meg barna og dra har streifet meg mer enn en gang. Ikke bare på grunn av husarbeidet, men fordi jeg liksom er lavere stilt enn han fordi han tjener mye mer enn meg og bidrar mer økonomisk. Han føler nok at han er grunnen til at jeg har mulighet til å studere. Er lei av å føle meg som hushjelp og barnevakt. Tror ikke han føler at vi er likestilt før jeg er ferdig utdannet og har en ordentlig lønning å vise til. Bidrar med det jeg kan økonomisk, men han betaler jo naturligvis mye mer enn meg, selv om vi eier huset 50/50.

 

HI

[Sli1]

Når det kommer til hunden er denne hunden 12 år og det er samboer som hadde med seg denne inn i forholdet. Så omplassering ville vært vanskelig. Ikke at det hadde vært aktuelt uansett, har jo blitt veldig glad i den selv:-)

 

HI

[magica fra tryll]

Hele poenget ligger egentlig i overskrtiften din. det er ikke samboeren som sliter deg ut, det er DU som sliter deg ut! Og det er bare du som kan slutte med det! Spiller ingen rolle hva han tenker og gjør, det som spiller noen rolle er hva DU har tenkt til å gjøre med det??

[Sniksanne]

Jeg har en mann hjemme som i perioder gjør mindre enn meg. Han ser ikke alltid at skittentøyskurven renner over, eller at det er på tide å lufte støvsugeren. Hvis jeg f.eks skal ut, og ser at noe må gjøres, får han beskjed direkte om at søpla må tømmes, eller klær må brettes når jeg er borte. Når jeg kommer hjem, er det enten gjort, eller så blir det gjort innen en time. Vi bor på ingen måte i et sterilt miljø, så litt smårot er det innimellom. Kanskje denne mannen rett og slett må få beskjed når ting trenger å gjøres?

 

Det er lov å være sliten, også som student. Noen studier er langt mer krevende enn andre, og blir ikke mindre krevende av at du har to små som du ikke kan forvente at tar hensyn til at du må lese. Det er mye mulig han ikke ser at det blir mye for deg. Som student har en jo en del "fleksitid" som kan gå med til å hente i barnehagen, men skal du bruke mye tid på det, trenger du nok at han f.eks lager mat og hjelper til med legging. At en mann på 32 år blir sint når han får beskjed om å hjelpe til, er bare tragisk...

[Pepsimamma]

Skriv detaljert liste over alt du gjør. Del opp i feks før jobb: kle på unger, smør matpakker, osv. Ettermiddag:

 

Lever listen til mannen din søndagskveld og gi beskjed om at denne uken er hans! (Han kan gjerne levere en liste til deg iver det han gjør en uke). Mandag morgen står du tidlig opp og går på skolen.

 

La han få prøve seg i din rolle! :-)

[Anonym bruker]

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag!

 

Anonymous poster hash: 5d237...bfd

[Mamma med 2 små]

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag!

 

Anonymous poster hash: 5d237...bfd

Signerer

[Anonym bruker]

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag! Anonymous poster hash: 5d237...bfd

Du burde få sjekket hodet ditt....

 

Anonymous poster hash: 5a6d2...698

[Elsker livet]

 

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag!

 

Anonymous poster hash: 5d237...bfd

Signerer

 

Kan si meg enig i at likestillingen har gått for langt på flere områder. Men likeverdet her er jo helt på jordet. Jeg tror ikke jeg orker å gi råd, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, for denne mannen høres ut som et håpløst tilfelle.

Jeg hadde begynt med å snakke med mannen en gang til, men tviler på det vil hjelpe. Så neste sted hadde vært å fått noen andre til å snakke med han. Noen han har respekt for og som kan få sagt han både det ene og det andre. Noen som får han til å ønske å skjerpe seg, noen som får han til å skamme seg over hvordan han har behandlet deg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært overlykkelig om jeg kunne studert uten å tenke på å jobbe på siden, bo i et 240 kvm stort hus, ha biler og en mann med god økonomi. DU burde begynne å tenke på alt du har, du er utrolig heldig. Slutt å klag, og klarer du ikke det, sett ned foten og flytt... 

Anonymous poster hash: b55c2...e80

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde vært overlykkelig om jeg kunne studert uten å tenke på å jobbe på siden, bo i et 240 kvm stort hus, ha biler og en mann med god økonomi. DU burde begynne å tenke på alt du har, du er utrolig heldig. Slutt å klag, og klarer du ikke det, sett ned foten og flytt... 

 

Anonymous poster hash: b55c2...e80

 

Hold kjeft!

 

 

 

Anonymous poster hash: 7cc9c...8bd

[LME1001]

 

Ehhhh. Du er kvinne, det er faktisk DIN jobb og ta vare på hus og barn. Ikke hør på disse likestillings hønene her inne. Likestillingen har gått alt for langt. Du krever for mye av mannen din, gjør jobben din å slutt å klag!

 

Anonymous poster hash: 5d237...bfd

Signerer

WTF??? Seriøst? Stakkars barna dine, som vokser opp med at foreldrene har ei kjønnsfordeling som hører hjemme på 50 tallet.

 

Har en kompis som nettopp ble forlatt av fruen, mye pga hans holdninger om kvinnens plass i hjemmet. Hun fikk ikke gå rundt i joggeklær eller uten sminke, hun måtte alltid se velstelt ut for mannens skyld, må vite. Hun måtte ta seg av alt i hjemmet, alt med barnet osv. Heldigvis fikk hun nok og flyttet fra ham.

Endret 27. januar 2014 av LME1001