Trist å se seg selv som 21 åring...

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for all støtte og alle gode råd. 

Føler at jeg våknet på en litt mer optimistisk fot i dag enn på lenge, så nå er det bare å begynne en plass. 

Tenkte å ringe tannlegen når de åpner og deretter gå en lang tur i hvertfall, klarne opp tankene enda mer.  

 

Har noen i lignende situasjon prøvd å skrive dagbok, for og se forbedring, eller er det lettere å skrive neagtive ting, slik at det bare blir enda mer forsterket og håpløst?      HI 

 

Anonymous poster hash: 4c108...b09

 

 

Så bra du våknet til en ny dag med mer mot og optimisme

Ofte så letter det litt på trykket å få litt ut

 

Jeg har skrevet dagbok i ulike perioder når ting har vært veldig tøft for meg. Jeg har både positive og negative erfaringer med det. Noen ganger har det vært veldig positivt og en støtte. Ofte har jeg da blitt mer bevisst også de positive tingene og har greid å skrive meg til planer for hva jeg skal gjøre fremover osv.

 

Så var det en periode hvor det å skrive dagbok ble veldig negativt, jeg greide liksom ikke å skrive noe positivt overhodet. Da følte jeg at det nesten ble negativt å skrive dagbok. Men da begynte jeg å skrive lister på løse ark. Lister over ting som jeg skulle gjøre dagen etter. Noen gang ble det gjort, andre ganger bare halvparten, og andre ganger igjen ikke noe. Da var det lettere å kaste de uferdige listene - eller huke av for alt som var gjort. For hver ting jeg fikk gjort klappet jeg meg selv på skulderen og roste meg selv.

 

Så jeg ser at jeg bare har brukt ulike teknikker avhengig av hva som har vært best.

 

Flott at du skal ringe tannlege i dag og gå deg en tur senere

 

Ha en fin dag

 

Anonymous poster hash: be050...db7

[*Miss Marple*]

 

Tusen takk for all støtte og alle gode råd.

Føler at jeg våknet på en litt mer optimistisk fot i dag enn på lenge, så nå er det bare å begynne en plass.

Tenkte å ringe tannlegen når de åpner og deretter gå en lang tur i hvertfall, klarne opp tankene enda mer.

 

Har noen i lignende situasjon prøvd å skrive dagbok, for og se forbedring, eller er det lettere å skrive neagtive ting, slik at det bare blir enda mer forsterket og håpløst? HI

 

Anonymous poster hash: 4c108...b09

Så bra at du føler deg bedre

 

Jammen ikke rart at du er sliten, tenk å gå gravid og få tre barn på under to år man kan bli matt bare av tanken❤️

 

Jeg har ikke noen erfaring med dagbøker, men hva med å skrive ned f.eks fem positive ting hver dag? Og en liste med både kortsiktige og langsiktige mål?

 

Ikke vær så hard med deg selv. Du har oppnådd enormt mye ved å sette tre flotte barn til verden. Din tid til egentid og utdannelse kommer, men akkurat nå er det barna som skal og må komme først.

 

Start i det små, ta tak i det som er overkommelig og gi deg selv et mentalt klapp på skulderen for alt du klarer hver dag.

[soleia]

Kjære deg. 3 barn på 4 år, Tvillingar som er 6 mnd gamle, og så studerar du i tillegg? - ikkje rart du er trøtt og sliten!  Du er inne i ein tøff periode i livert, og eg synes du må gje det sjølv meir slakk og ikkje stille så strenge krav til deg sjølv, utsjånad din og prestasjonanane dine.  Desse "perfekte" veninnene har jo ein heilt annan livssituasjon enn deg.

Ting vil heilt klart bli betre, og no skal du berre overleve denne travle perioden på best mogleg måte.  Det høyres ut som mannen din må få ein oppvekkar og ta meir ansvar for det som skjer i familien og avlaste deg.  Synes rådet om ein gåtur berre for deg sjølv for å koble ut på kvelden høyres bra ut, og ein tur til frisøren kan gjere underverk for sjølvkjensla om du kan ta deg råd til det.

Det kan og høyres ut som ein tur til legen kan vere på sin plass, for det verkar som du er deprimert.

 

Sjølv om det kjennest uoverkommeleg no, så blir det betre!  Stor klem, og ynskje om at du får ein fin dag i dag!

 

 

[Anonym bruker]

Hvor bor du HI? Hvis du bor i vestfold hjelper jeg deg gjerne. Minste min er straks tre år, og jeg har tid og overskudd til å passe tvillingene dine på dagen noen timer mens du får dratt til frisør eller tannlege

 

Følte meg ganske lik deg selv, og jeg har bare to.. Lykke til, er sikker på du kommer til å nå alle dine mål og komme deg enda sterkere gjennom det her

 

Anonymous poster hash: fd92a...5f9

[Iiiiik]

Det er jo slitsomt med småbarn, tror nesten alle kan skrive under på at man blir tussete, frynsete og ulekker i den perioden. Heldigvis blir akkurat det bedre etter hvert.

 

Du kan prøve å skrive ned hva du sier til deg selv "Fy f..., så stygg jeg er. Det er klart han ikke elsker meg lenger. Jeg klarer ingenting. Jeg er feit. Livet mitt kommer aldri til å bedre. Han går sikkert snart fra meg, for det var bare den slanke kroppen min han falt for. Ingen kan elske en med så stygge tenner som meg. Jeg orker ikke mer. Det går ikke an å få det bedre". Og så tenker du deg at noen andre sa det samme til deg, hva ville vært motsvaret? Hva er de alternative tankene? "Hm, jeg er ikke så verst når jeg steller meg litt. Det er klart han elsker meg, vi har jo skapt tre fantastiske mennesker sammen. Jeg klarer jo ganske mye, det er ikke alle som hadde fikset tre barn på så kort tid."

 

Det du driver med høres ut som negative selvinstruksjoner. Tanker, følelser og handlinger henger tett sammen og så lenge du tillater deg å snakke så stygt til deg selv om deg selv, vil du føle deg mer og mer deprimert. Hvis du angriper både tankene (de negative selvinstruksjonene) og handlingsmønsteret ditt (gå korte turer til å begynne med, farg håret hjemme, kjøp deg evt en rockering og tren litt hjemme), så vil det følelsesmessige henge med og endre seg det også. Husk - du er sjefen over hvordan du har det og du har mange gode kvaliteter. Ikke la noen andre fortelle deg noe annet og i hvert fall ikke du selv!

[Anonym bruker]

Jeg så ikke ut når jeg var 21. Horete klær og dårlig sminke + altfor tynn.

Fikk første barn når jeg var 33 og har rukket å leve og finne meg selv før det.

Mye mere fornøyd med utseende i dag enn da.

Anonymous poster hash: 5ae2c...a6f

[Anonym bruker]

 

Jeg så ikke ut når jeg var 21. Horete klær og dårlig sminke + altfor tynn.

Fikk første barn når jeg var 33 og har rukket å leve og finne meg selv før det.

Mye mere fornøyd med utseende i dag enn da.

 

Anonymous poster hash: 5ae2c...a6f

Sliter med å skjønne relevansen til en sliten og trist småbarnsmor?

 

Anonymous poster hash: 6dcdb...139

[n74]

Jeg synes det høres ut som både du og mannen din er deprimerte?

 

Ta først tak i deg selv, mange gode råd her med frisør, gå tur, tannlege osv.

Men i tillegg ville jeg ringt helsestasjonen og bedt om en samtale. Fortell på forhånd at du er sliten og trenger hjelp for å se positivt på livet. Da er du sikker på at du kommer raskt inn og får nok tid.

 

Det kan du gjøre mens eldste er i barnehagen og tvillingene er naturlig å ta med.

 

Du vil få tilbud om oppfølging. Etterhvert blir det kanskje naturlig å finne en parterapeut til deg og mannen, feks via familievernkontoret.

 

Og du, overse de som spør hvorfor du fikk barn så tidlig, og slenger med leppa om at du må skjerpe deg. Akkurat nå skal du lære å bli glad i deg selv igjen, da trenger du ikke negative kommentarer.