Faens mamma!!

[Anonym bruker]

Jeg er så sint, frustrert, lei meg, sint og...ÅHHH!! Alt på en gang

 

Har en mamma som er alkoholiker, sånn av og på. Hun har angst, er bipolar, tar mye medisiner og har en lang historie med ROP.

Hun har de siste årene klart seg greit. Hun har ikke drukket så mye og har hatt gode dager. De psykiske lidelsene har også vært i litt bedring.

 

De siste månedene har hun vært litt rar. Jeg hører det på henne når hun har drukket eller har tatt for mey medisner (hun gjør det innimellom for å ta livet av seg, men så langt har hun mislyktes i det). Hun nekter for alt.

I dag ringte jeg henne og hørte tydelig at hun var full. Eneste hun babler ut om er at det "kommer blod, det renner blod". Kaster meg på telefonen til onkelen min og han drar innom mamma. Da har hun ramlet i kanonfylla, blør fra hodet og er het på bærtur. Onkel får vasket henne og skal vaske gulvet (det er masse blod der også). I boden hennes, der hun har vaskebøtte, var det overfullt av tomgods. Så nå drikker hun igjen (jeg ryddet ut tomgods sist jeg var hjemme, så det er ikke gammelt). Han fant også en søppelsekk med tomgods på soverommet hennes.

 

Jeg blir så lei og sliten, frustrert og sint! Vet at hun er syk, men det er likevel slitsomt og trist....

 

SKAL DET ALDRI TA SLUTT? Når man omsider tror at ting er bedre så er det rett på ræv, igjen

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

Beklager alle skrivefeil, er ikke helt i slag her jeg sitter og bare møtte øse litt ut av meg

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

Få det ut, det gjør godt. 

Føler med deg

Anonymous poster hash: 90a94...2c4

[Anonym bruker]

 

Få det ut, det gjør godt. 

Føler med deg

 

Anonymous poster hash: 90a94...2c4

 

 

Tusen takk! Det var godt å få det ut!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

dette bør alle dere depresive bipolare liksom "supermødre" lese, dere som tror dere blir supre mammer.

Anonymous poster hash: 64368...1e3

[monson]

 

dette bør alle dere depresive bipolare liksom "supermødre" lese, dere som tror dere blir supre mammer.

 

Anonymous poster hash: 64368...1e3

 

 

HØ ?

[Suppehue]

 

dette bør alle dere depresive bipolare liksom "supermødre" lese, dere som tror dere blir supre mammer.

 

Anonymous poster hash: 64368...1e3

Herregud for en idiot kommentar.

 

Klem til deg HI

[Anyne]

Føler med deg... Den konstante ventingen på en sprekk, og den tunge sprekken som alltid kommer...

[Anonym bruker]

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg😕

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

[Anonym bruker]

 

dette bør alle dere depresive bipolare liksom "supermødre" lese, dere som tror dere blir supre mammer.

 

Anonymous poster hash: 64368...1e3

 

Dere "depressive bipolare" super mammer?? Hva mener du med det? Jeg er bipolar, drikker ikke mer enn andre og det gjør heller ikke mine søstre eller pappa. Jeg har en sønn på fire år og er 6 mnd på vei med neste gutt. Det går helt fint, og de fleste av oss har empati, innsikt, stå på vilje, moral og går til forsvarlig behandling. Sett meg lei på bitre og sure damer som er såpass uintelligente

at de ikke vet bedre enn å sparke nedover. Håper du endrer innstilling, eller slutter å kommentere på dette forumet med mindre du har noe konstruktivt å si.

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

[moota m storebror&lillebror]

Har ingen trøstende ord, vil bare sende deg en klem

Vi har og alkoholiker i familien og det er vanskelig.

 

Få det ut! Ofte hjelper det litt.

[Anonym bruker]

Føler med deg... Den konstante ventingen på en sprekk, og den tunge sprekken som alltid kommer...

 

Det er tøft. Du kjenner deg kanskje igjen? Klem til deg!!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

 

Jeg gir henne opp i perioder, men jeg klarer ikke å gi slipp. Skulle ønske jeg kunne få hjelpe henne.....

 

God klem til deg!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

Jeg blir forundret; får ingen av disse damene adekvat oppfølging eller behandling? Dette gjelder også til deg, HI. Da tenker jeg både fastlege, psykiater, psykolog, AA møter og medisiner. Eller er de fornektende og "er ikke så syke"? Jeg går jevnlig til fastlege, psykiater og psykolog og tar medisiner.

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

[Anonym bruker]

HI her:

 

At jeg skriver at mamma er bipolar var mest for å si noe om at hun er sammensatt og at det er mer enn alkohol som er problemet.

 

Vær så snill, alle sammen, og ikke bruk denne tråden til å stigmatisere eller å slenge dritt om mennesker som er bipolare eller som har andre psykiske lidelser. Hadde det ikke vært for alkoholen så ville min mamma vært et annet menneske og hun var et annet menneske, og en god mamma, før hun begynte å drikke.

 

HI

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lignende erfaringer så kan ikke si jeg vet hvordan det er, men skulle ønske jeg kunne ønske jeg kunne sende gi deg en klem.

Dette fortjener ingen, kjære deg.

Vet ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon så har ingen råd, men der er ikke rettferdig at du eller noen andre sønner og døtre skal måtte ha det sånn.

 

Anonymous poster hash: 18892...8a8

[Anonym bruker]

 

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

Jeg blir forundret; får ingen av disse damene adekvat oppfølging eller behandling? Dette gjelder også til deg, HI. Da tenker jeg både fastlege, psykiater, psykolog, AA møter og medisiner. Eller er de fornektende og "er ikke så syke"? Jeg går jevnlig til fastlege, psykiater og psykolog og tar medisiner.

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

 

 

Mamma har vært innlagt utallige ganger. Hun var vært innlagt på psykiatrisk klinikk i nesten 1 år, hun har vært dagpasient, hun har hatt psykiatrisk sykepleier som har vært daglig innom, blirr tvangsinnlagt etter selvmordforsøk osv.

 

Når hun blir bedre tror hun at hun fikser alt og så tar hun 1 glass vin og så er det på`n igjen. Alkohol kombinert med ganske store doser medisiner for det psykiske gjør ikke saken noe bedre

 

Hun lyver, fornekter, avslutter behandlinge før tiden etc. etc. Slik har runddansen vært i over 15 år. Men de siste årene har det vært bedre, frem til de siste månedene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

 

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

Jeg blir forundret; får ingen av disse damene adekvat oppfølging eller behandling? Dette gjelder også til deg, HI. Da tenker jeg både fastlege, psykiater, psykolog, AA møter og medisiner. Eller er de fornektende og "er ikke så syke"? Jeg går jevnlig til fastlege, psykiater og psykolog og tar medisiner.

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

 

 

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

[Anonym bruker]

Hva er ROP?
Føler med deg, selv om jeg ikke har noen gode ideer til deg Klem!

Anonymous poster hash: 98120...d74

[Anonym bruker]

 

Hva er ROP?

Føler med deg, selv om jeg ikke har noen gode ideer til deg Klem!

 

Anonymous poster hash: 98120...d74

 

 

ROP = Rus og psykiatri

 

Takk for klemmen!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har også en bipolar mor som er alkoholiker, og det er mildt sagt veldig trist å se hva hun gjør mot seg selv og folk rundt seg

Jeg har mer eller mindre gitt henne opp, tenker at "sånn er hun og hun kommer aldri til å forandre seg". I hennes gode perioder har vi kontakt, i dårlige perioder har vi null kontakt. Det er kanskje råttent gjort av meg, men det er så slitsomt og tungt å forholde seg til dramaet hennes. Hun har vært en påkjenning for meg hele mitt liv, nå er jeg voksen og kan bestemme selv om hun skal fortsette å forsure livet mitt!

Håper du har støttende personer rundt deg!

God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

Jeg blir forundret; får ingen av disse damene adekvat oppfølging eller behandling? Dette gjelder også til deg, HI. Da tenker jeg både fastlege, psykiater, psykolog, AA møter og medisiner. Eller er de fornektende og "er ikke så syke"? Jeg går jevnlig til fastlege, psykiater og psykolog og tar medisiner.

 

Anonymous poster hash: b73e2...97a

Vel, min mor har ingen selvinnsikt. Hun er ikke syk, det er alle andre som er vanskelige. Hun er ikke alkoholiker, hun "koser seg".

Når man har den innstillinga, er det også håpløst å hjelpe henne😕

 

 

Anonymous poster hash: 6ee67...f8c

[Anyne]

 

 

Føler med deg... Den konstante ventingen på en sprekk, og den tunge sprekken som alltid kommer...

Det er tøft. Du kjenner deg kanskje igjen? Klem til deg!!

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

Ja dessverre :-( klem tilbake!

[Anonym bruker]

 

HI her:

 

At jeg skriver at mamma er bipolar var mest for å si noe om at hun er sammensatt og at det er mer enn alkohol som er problemet.

 

Vær så snill, alle sammen, og ikke bruk denne tråden til å stigmatisere eller å slenge dritt om mennesker som er bipolare eller som har andre psykiske lidelser. Hadde det ikke vært for alkoholen så ville min mamma vært et annet menneske og hun var et annet menneske, og en god mamma, før hun begynte å drikke.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e918e...0a0

Den alkoholen er no dritt!! Har selv en mor som har drukket av og på siden jeg var liten. Jeg er nå 29. Jeg har bare lært meg og leve med det og ikke la det påvirke livet mitt lenger. For man blir ødelagt av det:(

 

Anonymous poster hash: 00686...033

[Anonym bruker]

klem til deg HI.

 

Det er kanskje ikke noen trøst, men dette er som å lese om min mor.

Føler med deg og forstår vekdig godt hvordan du har det.

 

Min mor har post traumatisk stressyndrom, alvorligdepresjon også har hun angst. Hun er alkoholiker og misbruker sovemidler og beroligendemidler.

 

Hun drikker opp alle pengene sine med engang de kommer inn på konto, betaler heldigvis stortsett regningene sine først. resten av mnd tigger hun mat og penger fra oss.

 

Når pengene har tatt slutt, drikker hun ikke på et par uker og da er hun snill bortsett fra maset om mat og penger.

Når hun drikker og misbruker piller forandrer personligheten seg og hun kan finne på å si de styggeste ting til oss rundt seg. virkelig motbydelig oppførsel har hun da.

 

Hub gjør aldri noe for oss om d ikke er noe hun kan få ut av det til fordel for seg selv.

 

Hun har vært sånn så lenge jeg kan huske. foreldrene mine skilte seg da jeg var 4. Mamma var mye sint og skreik og slo og lugga meg.

det var fester hver helg og mannfolk som kom og gikk.

 

Heldigvis for meg hadde jeg en snill, flink og oppegående far jeg var hos annenhver helg. da følte jeg meg trygg.

 

Desverre døde han for to år siden.

 

Jeg har slutta å bry meg og bli lei meg og skuffa over min mors valg, oppførsel og personlighet.

Jeg har lært å ta henne for den hun er, og nyte de gode dagene og overse de dårlige. Hun er tross alt den eneste moren jeg har og kommer til å få.

Og etter at pappa døde så er hun den eneste jeg har bortsett fra mannen min og barna våre.

 

Anonymous poster hash: cdeac...b9d

[Anonym bruker]

føler med deg.. skjønner veldig godt hvordan det føles!! I mitt tilfelle er min far en alkoholiker og vi har veldig seriøst lurt på hva annet som er galt med han. Har vært gjennom mye for å si det mildt.

Nå er han faktisk tørr (etter en krise hvor han ble satt i fengsel og ble anmeldt av politiet pga vår barndom) 

Håper bare det varer, for klarer ikke flere runder…

 

Uansett, mye om meg, men forstår deg!!!

Anonymous poster hash: 26cd8...f3c