Er jenta min (5) bortskjemt?

[Major HotLips Houlihan]

Hun er fem år! Selvfølgelig ser hun ikke sammenhengen i behovet, verdiene og gavene hun fikk! Bare fordi hun ikke bukker og skraper i takknemlighet så betyr det ikke at hun er bortskjemt. Takknemligheten vil du se i gleden hennes når hun bruker de nye tingene og ikke nå. Kanskje hun tenker på at hun ikke fikk gave hos faren sin og denne skuffelsen vil naturlig nok overdøve gleden av de andre. Igjen, hun er bare fem år!!

[Anonym bruker]

Flotte gaver, men det er klart at en 5åring ikke klarer å se verdien i ski og støvletter

 

Samtidig høres det ut som hun har fått 400 gaver i julen da? Så ja, kanskje hun er litt bortskjemt. Trenger hun alt det der?

Anonymous poster hash: 0ec47...ba7

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så selvfølgelig at en femåring ikke ser gleden i ski og støvletter???

 

Min ble lykkelig for ski da hun var 4 og elsker å få nye klær og sko. Da hun var 5 år visste hun også verdien av penger og at folk bruker penger på og legger masse omtenksomhet i gaver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6d35d...6e7

[Anonym bruker]

Hun er ikke bortskjemt ifølge meg men bare et barn.... Et barn på 5 år tenker ikke over at gaven koster 500 kr eller 1000kr hun ville nok blitt kjempe glad for billige småleker fremfor skiutstyr f eks. Men ski er jo en fin og fornuftig gave. Men at hun får klær osv ellers betyr jo ikke noe det er jo vårt ansvar som foreldre .

 

Anonymous poster hash: d6087...0dc

[Gjest MammaTilKidsa]

Herliga London, folkens! Hvordan kan flere av dere mene at jentas foreldre er gnitne, og at hun fikk kjipe gaver? Dette er helt normale gaver i mine øyne, og ikke noe som hun burde være misfornøyd med, trolig ligger det noe helt annet bak skuffelsen hennes.

 

Jeg lurer veldig på hva andres barn får i fødselsdagsgaver om dette er lite.

Endret 25. januar 2014 av Ejlis81

[Anonym bruker]

Hun er et barn, og er på vei ut fra tiden der dere kunne styre hennes gaveønsker etter deres, i hvert fall min erfaring med sønnen vår. Og størrlsen på gaven for hun er ikke funksjon av prisen. Enda. Når Junior var mindre var det liksom nok å pakke noe i gavepapir. Han blir 5 om noen uker, og jeg har begynt å spørre han om det er ting han ønsker seg eller trenger. Får de pussigste svarene, men når jeg ser at noe kommer tilbake fra gang til gang noterer jeg meg det og sier at jeg skal under sake saken nærmere. Lover aldri at han skal ha det eller det, men ønsker å få et innblikk i hva som opptar han for tiden. Dog bok om skiheis kan være vanskelig å finne.

 

Ang. debatten om å gi nytteting eller ikke til Jul og bursdag, personlig går jeg for gaver han får umiddelbar glede av. Dvs at jeg ville kjøpt skitustyr nå som han er grundig hektet på ski, men i fjor ville jeg ikke det fordi han ikke ville sett poenget. Klær bryr han seg fint lite om utenom superhelt plagg. Som foreldre må dere bestemme om gaver skal være en måte å skaffe ting som trengs eller en anledning til å gi ting som er ønsket av barnet, begge er greie alternativer men barnets forventninger burde justeres deretter.

 

Eller bommer jeg grovt?

 

Anonymous poster hash: 1278e...152

[Anonym bruker]

Herliga London, folkens! Hvordan kan flere av dere mene at jentas foreldre er gnitne, og at hun fikk kjipe gaver? Dette er helt normale gaver i mine øyne, og ikke noe som hun burde være misfornøyd med, trolig ligger det noe helt annet bak skuffelsen hennes.

Jeg lurer veldig på hva andres barn får i fødselsdagsgaver om dette er lite.

Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med størrelse, men om forventninger. Barn har kanskje litt annen forventning ift hva de skal få til bursdag og Jul enn det foreldrene tror de har. Kan for så vidt skje med voksne og. Min mann spurte hva jeg ønsket meg til bursdag i år, og jeg sa jeg trengte en sportsklokke (liten, solid sak til å stå på ski, ikke dyrt). Jeg fikk en Mac, en kjempefin gave, men jeg kan ikke akkurat feste den på armen når jeg stå på bakkene. Og jeg har allerede en pc som fungerer fint. Men men, det var en misforståelse, og klokken kan jeg kjøpe selv, noe et barn ikke kan gjøre.

 

Vi lærer barnet vårt at man skal takke for alle gavene man får, selv om de er litt på siden av det han trenger/ønsker seg/er klar for (fikk lydbok for 8-åring til Jul en gang når han var 4!), men vi prøve å vise han at hans ønsker, smak og meninger er viktig for oss

 

Anonymous poster hash: 1278e...152

[Gjest MammaTilKidsa]

 

Herliga London, folkens! Hvordan kan flere av dere mene at jentas foreldre er gnitne, og at hun fikk kjipe gaver? Dette er helt normale gaver i mine øyne, og ikke noe som hun burde være misfornøyd med, trolig ligger det noe helt annet bak skuffelsen hennes.

Jeg lurer veldig på hva andres barn får i fødselsdagsgaver om dette er lite.

Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med størrelse, men om forventninger. Barn har kanskje litt annen forventning ift hva de skal få til bursdag og Jul enn det foreldrene tror de har. Kan for så vidt skje med voksne og. Min mann spurte hva jeg ønsket meg til bursdag i år, og jeg sa jeg trengte en sportsklokke (liten, solid sak til å stå på ski, ikke dyrt). Jeg fikk en Mac, en kjempefin gave, men jeg kan ikke akkurat feste den på armen når jeg stå på bakkene. Og jeg har allerede en pc som fungerer fint. Men men, det var en misforståelse, og klokken kan jeg kjøpe selv, noe et barn ikke kan gjøre.

Vi lærer barnet vårt at man skal takke for alle gavene man får, selv om de er litt på siden av det han trenger/ønsker seg/er klar for (fikk lydbok for 8-åring til Jul en gang når han var 4!), men vi prøve å vise han at hans ønsker, smak og meninger er viktig for ossAnonymous poster hash: 1278e...152

Ja, men det er jo det jeg mener. Gavene er jo kjempefine, tenker ikke på pris.

[Anonym bruker]

 

 

Herliga London, folkens! Hvordan kan flere av dere mene at jentas foreldre er gnitne, og at hun fikk kjipe gaver? Dette er helt normale gaver i mine øyne, og ikke noe som hun burde være misfornøyd med, trolig ligger det noe helt annet bak skuffelsen hennes.

Jeg lurer veldig på hva andres barn får i fødselsdagsgaver om dette er lite.

Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med størrelse, men om forventninger. Barn har kanskje litt annen forventning ift hva de skal få til bursdag og Jul enn det foreldrene tror de har. Kan for så vidt skje med voksne og. Min mann spurte hva jeg ønsket meg til bursdag i år, og jeg sa jeg trengte en sportsklokke (liten, solid sak til å stå på ski, ikke dyrt). Jeg fikk en Mac, en kjempefin gave, men jeg kan ikke akkurat feste den på armen når jeg stå på bakkene. Og jeg har allerede en pc som fungerer fint. Men men, det var en misforståelse, og klokken kan jeg kjøpe selv, noe et barn ikke kan gjøre.

Vi lærer barnet vårt at man skal takke for alle gavene man får, selv om de er litt på siden av det han trenger/ønsker seg/er klar for (fikk lydbok for 8-åring til Jul en gang når han var 4!), men vi prøve å vise han at hans ønsker, smak og meninger er viktig for ossAnonymous poster hash: 1278e...152

Ja, men det er jo det jeg mener. Gavene er jo kjempefine, tenker ikke på pris.

Da er vi egentlig enig, sorry for at jeg misforstod. Ha en god dag!

 

Anonymous poster hash: 1278e...152

[Anonym bruker]

Syntes ikke du er gjerrig. Det er ikke prisen det kommer ann på heller. Babyer blir mest glad for papir. Større barn kan like gjerne bli glad for noe til 39 som til 390 om det er noe som fenger.

 

Jeg syntes heller ikke man skal kalle foreldre gjerrig. Da har man glemt at det faktisk finnes fattige i Norge også. Da jeg jobbet som lærer var det enkelte som hadde for små sko, for mor/far ikke hadde råd fortalte barnet selv.

 

Barnet ditt HI kan jo ha hatt en dårlig dag. Hun kan ha hatt urealistisk høye forventninger til gavedrysset og så bli skuffet.

 

Jeg ville fortalt at de som gir gave til henne gjør det av et godt hjerte. De har lett og prøvd å finne noe for å glede henne. Noen ganger treffer de i forhold til hva hun vil ha og andre ganger ikke. Hun skal uansett være glad for at noen har tenkt på henne og prøvd å finne noe. Det er ingen selvfølge at de kjøper noe. Man må være takknemlig for det man får og for at de har prøvd å glede henne. Derfor er det ilke lov å uttrykke misnøye uansett. Man takker pent for at noen har prøvd å gjøre henne glad.

Andre steder i verden blir barn glade om de bare har 1 leke når de er barn. Noen har faktisk ikke leker.

 

Anonymous poster hash: e5ce6...930

[Anonym bruker]

Syntes ikke du er gjerrig. Det er ikke prisen det kommer ann på heller. Babyer blir mest glad for papir. Større barn kan like gjerne bli glad for noe til 39 som til 390 om det er noe som fenger.

 

Jeg syntes heller ikke man skal kalle foreldre gjerrig. Da har man glemt at det faktisk finnes fattige i Norge også. Da jeg jobbet som lærer var det enkelte som hadde for små sko, for mor/far ikke hadde råd fortalte barnet selv.

 

Barnet ditt HI kan jo ha hatt en dårlig dag. Hun kan ha hatt urealistisk høye forventninger til gavedrysset og så bli skuffet.

 

Jeg ville fortalt at de som gir gave til henne gjør det av et godt hjerte. De har lett og prøvd å finne noe for å glede henne. Noen ganger treffer de i forhold til hva hun vil ha og andre ganger ikke. Hun skal uansett være glad for at noen har tenkt på henne og prøvd å finne noe. Det er ingen selvfølge at de kjøper noe. Man må være takknemlig for det man får og for at de har prøvd å glede henne. Derfor er det ilke lov å uttrykke misnøye uansett. Man takker pent for at noen har prøvd å gjøre henne glad.

Andre steder i verden blir barn glade om de bare har 1 leke når de er barn. Noen har faktisk ikke leker.

 

Anonymous poster hash: e5ce6...930

 

Takk for et fint svar. Kan godt hende hun bare hadde en dårlig dag når hun sa det, hun testa nemlig skiene igår med stefar og var kjempefornøyd..

 

Anonymous poster hash: 07470...473

[Frenzia]

Jenta kunne fått et slott med leker, eller en liten skrukkete valnøtt, det har ingenting med saken å gjøre. Det er utakknemligheten som er skuffende for den som gir noe, og som er et lite sjarmerende trekk. Jenta er fem år, og du som forelder har som oppgave å lære henne å kjenne takknemlighet, og å vise takknemlighet. 

 

Så til en annen gang, dersom du kjenner du blir skuffet over oppførselen til datteren din, så oppdra henne. Det er den største gaven dere både kan gi og få, begge to, og ingen kan bli skjemt bort av for mye god oppdragelse.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er gjerrig, barn skal være takknemlige og ikke minst vise dette. Jeg ønsker meg praktiske ting til barna mine til jul og bursdag. I barnebursdagen får de jo masse leker som regel, så jeg tar på meg de mer fornuftige gavene. Synes det er mye verre å kjøpe alt de vil hele året.

 

Anonymous poster hash: ac8fe...4c7

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg tenker at jenta di er veldig skuffet over å ikke ha fått gave av faren sin. Det ER tanken som teller, også for barn, og hun kunne ha fått alt hun pekte på av dere uten at det hadde hjulpet. Fordi hun ikke har fått gave av pappa.

 

Et barn på den alderen har ingen forståelse av at det blir kjøpt gave senere, det er jo nå hun har bursdag!

 

Det er slik jeg tolker det. Ikke at hun er bortskjemt og utakknemlig, men skuffet og såret. Og hun har ikke lært noen andre måter å uttrykke det på.

[Nullstress;)]

Det eneste jeg kan være enig med henne i her, er at det er dårlig at hun ikke har fått gave av pappa.

Jeg syntes virkelig ikke at hun har fått lite gaver! Sønnen min feiret bursdagen sin på bowlingen da han ble 9. Det ble veldig dyrt, sa jeg sa at bowlingbursdagen rett og slett var gaven, og at han kun fikk en liten ting ved siden av. Og det var han han strålende fornøyd med!

At det er galt å kjøpe støvletter, skjønner jeg heller ikke.

Jeg syntes da hun fikk veldig mye fint, og skjønner at du blir fortvilt over at hun ikke er fornøyd. Jeg hadde virkelig ikke likt at barnet mitt hadde reagert på den måten...

 

Til jul fikk barna mine alt fra bærbar pc (han eldste) til pysj og ulltøy, og de viste like stor takknemlighet uansett. Selvsagt ble han mer glad for pc'en, men her har de lært at man skal være takknemlig for det de får. Og det gjelder ikke bare 10åringen. Datteren min på 4 fikk en rød kjole. Den var pakket inn i en klespose i plast så hun skjønte ikke helt hva det var. Hun reiste seg opp og jublet: JIPPI! En duuuuk!!!! (Haha) og da hun åpnet gaven med en prinsesse-lepomade bli hun også kjempeglad.

Man får mer gaver til jul, så det blir nok kanskje litt overveldende.

Men uansett så syntes jeg gavene din datter fikk var flotte gaver

Endret 25. januar 2014 av 2trollunger;)

[Nullstress;)]

Må riste på hodet her!! Klart foreldre kjøper ting barnet faktisk trenger i gave! Ungene får jo en haug leker og annet ræl fra alle andre så! Til jul fikk jenta vår ny pysj, en stilig kjole, ny skolesekk(en slik jenta har sagt hun ønsket seg) samt no sminke tull som hu synes er morsomt. Og alt bortsett fra sminken var ting hu trengte, og jenta var storfornøyd! Alt handler om å lære barna fra start om hvordan verden og penger fungerer. Jeg vil ha et barn som fungerer som voksen og, så å bruke 1,2 mill i året på stæsj å tull til barna er det samme som å be om trøbbel og kommer ikke på tale her i gården. Forøvrig så er det ikke bare gavene som koster penger, men selve festen, maten og alt slikt koster også. Dette er noe jeg forklarte jenta mi når ho nermet seg 5 år, og i ettertid så har hun brukt å sagt når feiringen et over: takk mamma for at du lager så fin bursdag til meg. Så sånnsett vil jeg si barnet ditt er bortskjemt når det ikke vet å sette pris på ting, men når du sier barnet ikke får en masse ting ellers så er det jo feil å si det igjen. At barnet er skuffet over å ikke få gave av sin far skjønner jeg. Det må dere bare prate med barnet om. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 59d07...5ee

Kunne ikke vært mer enig i denne!

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at barn reagerer sånn. Barn i dag har mye, får mye, ønsker seg mye og har høye forventninger. Snakk med henne og forklar henne dette med gaver og være fornøyd med det man får, det er noe de må lære seg.

Anonymous poster hash: ea51a...1fb

[Anonym bruker]

 

Må riste på hodet her!! Klart foreldre kjøper ting barnet faktisk trenger i gave! Ungene får jo en haug leker og annet ræl fra alle andre så! Til jul fikk jenta vår ny pysj, en stilig kjole, ny skolesekk(en slik jenta har sagt hun ønsket seg) samt no sminke tull som hu synes er morsomt. Og alt bortsett fra sminken var ting hu trengte, og jenta var storfornøyd! Alt handler om å lære barna fra start om hvordan verden og penger fungerer. Jeg vil ha et barn som fungerer som voksen og, så å bruke 1,2 mill i året på stæsj å tull til barna er det samme som å be om trøbbel og kommer ikke på tale her i gården. Forøvrig så er det ikke bare gavene som koster penger, men selve festen, maten og alt slikt koster også. Dette er noe jeg forklarte jenta mi når ho nermet seg 5 år, og i ettertid så har hun brukt å sagt når feiringen et over: takk mamma for at du lager så fin bursdag til meg. Så sånnsett vil jeg si barnet ditt er bortskjemt når det ikke vet å sette pris på ting, men når du sier barnet ikke får en masse ting ellers så er det jo feil å si det igjen. At barnet er skuffet over å ikke få gave av sin far skjønner jeg. Det må dere bare prate med barnet om. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 59d07...5ee

Jenta har ikke fått leker fra andre. Vet ikke om du kaller skiene og støvlettene ræl?

 

Anonymous poster hash: 473c0...5ad

det var noe av det jeg tenkte på som barnet trenger. Leker og ræl(som jeg forøvrig ikke mener på en negativ måte) vil barnet jo få masser av når barna kommer å feirer.

 

Anonymous poster hash: 59d07...5ee

[Anonym bruker]

Ja, det er hun. Finnes vel ikke stort mer usjarmerende enn bortskjemte barn......

Anonymous poster hash: 96448...45f

[Anonym bruker]

Merket at min treåring også reagerte på en slik utakknemmelig måte for noen gaver til jul og bursdag. Jeg ble faktisk lei meg når hun pakket opp gaven fra oss og ble sur og sa hun ikke ville ha den, da jeg trodde det var noe hun ville bli glad for. Hun hadde sikkert forventet noe annet. Det har vi snakket om mye i ettertid, og minner henne på det når det er behov, snakker om å smile og si takk, prøve å være glad uansett når msn for pakke, selv om det er klær og "kjedelige" ting. Prøver å forberede henne på at det kan være noe hun ikke liker i pakken men at hun må prøve å være glad likevel. Ikke gøy om hun reagerer sånn når hun får gaver i et selskap e.l. Ellers er det ikke noe gøy å gi ting, de som gir gave kan bli lei seg. Snakker også om seg når vi nå i ettertid gir gaver til andre. At vi håper de blir glade osv, for da er det gøy å gi gaver. Mitt barn får veeeeldig mye gaver. Ikke fra oss, men andre rundt oss. Så hun er kanskje litt bortskjemt. Men jeg kan jo ikke be andre om å slutte å gi noe for at hun ikke skal være bortskjemt. Så vi får bare jobbe med det vi kan. Det kan du gjøre med ditt barn også. Man sier jo også ting annerledes til en femåring enn en treåring, ditt barn vil forstå i større grad. Synes deg ef nei dere kan snakke litt om. Forberede på at det kan være klær eller andre ting i pakker fra barna på bursdagen også. Så kan hun heller bli overrasket om det er noe gøy.

 

Ellers vil jeg ikke si at hun høres veldig bortskjemt ut. Litt rart hun ikke fikk pakke av faren sin bare...

 

Men mange av dere voksne her høres bortskjemt ut! Gave til 500 fra mor da være mer enn nok! Og jeg er enig med der HI at barn som har mer enn nok leker ikke trenger å få nye leker gjennom hele året. Det er jo bare bortkastet. Kan heller lære seg å sette pris på det man har, og kjenne gleden over å kunne ønske seg noe eller etter hvert også spare til noe!

 

Anonymous poster hash: cc470...857