Ang kresne barn

[Anonym bruker]

Jeg opplever at mange av de som har kresne barn lager mye drama rundt måltidene. De maser mye på barna. Vi lar dem stort være i fred. Er de misfornøyde med det som står på bordet oppfordrer vi dem til å i det minste prøve, og stort sett så spiser de litt da.

 

Våre barn har alltid vært glade i mat. Kanskje vi bare har vært heldige og kandkje er det ikke vår fortjeneste i det hele tatt at de ikke er kresne? Kanskje vi også hadde stresset mer om de alltid hadde vært småspiste? Det får vi aldri svar på, men jeg liker å tro at et naturlig forhold til variert mat hos foreldrene gjør barna mindre kresne.

 

Anonymous poster hash: a990a...4b0

Mens jeg stadig får høre(bl a i innlegg her inne) at jeg må stresse med maten, ja vil han ikke så skal han, får ikke gå fra bordet før han har sist opp, får ikke mat før neste måltid osv.. Men det er nettopp den veien vi har valgt å ikke ta, og jeg tror vi har kommet akkurat like langt, om ikke litt lenger uten å mase og stresse.

 

Anonymous poster hash: cd167...9ef

[Anonym bruker]

Jeg var megakresen fra jeg var 5 år til 12/13 år,da spiste jeg så og si kun brødskive.måtte smake på alt sa mamma,og det gjorde jeg ,men det ble ikke bedre av det,selv om vi har alltis hatt gode middager hjemme.

 

Nå er jeg altetende og har to sønner;den ene spiser så og si alt og den andre spiser veldig lite forskjellig... Han skal smake og det gjør han,men det hjelper jo ingenting...

 

Vi lager mat som vi vet barna liker (barnevennlig uten å være noe spesielt) og spiser de det ikke så får de bare være sultne til kveldsmat som er kun 1,5 time etter middag,de dør ikke av det.

 

Plutselig kan det snu med han eldste,det håper jeg iallefall!!Men ettersom jeg har den erfaringa jeg selv har,så hjelper det fryktelig lite å mase og kjefte,da blir det bare ufred.

 

Men brødskiv med nugatti får de jammen meg ikke istedet for å spise middag,DER går frensa! Eller grensa går ved å lage noe spesielt til kun de,jeg nekter å lage to middager!

Anonymous poster hash: 8772f...f8d

[Gjest ronja røverdatter]

Selvfølgelig kan man som foreldre lage seg kresne unger som ikke spiser noe som helst.  

 

Men man kan fint få unger som er vanskelige å matveien selv om man serverer variert mat og ikke lager noe dill dall.  Det er i alle fall stor forskjell på våre unger og de har fått omtrent samme oppdragelse.  Her får ingen noen form for ekstraservice, men ingen blir heller ikke tvunget til å smake på noe som helst.  Vil de spise bare poteter til middag, så får de gjøre det.

[Trimsi]

 

Det nytter ikke å si at barnet SKAL smake på maten hvis barnet kniper igjen munnen og rister på hodet uansett hva man sier. Konsekvenser hjelper heller ikke (ja, de blir gjennomført), for ingenting er viktigere enn å slippe å smake på maten når han har bestemt seg for det.

 

Hva gjør man da, stapper det inn med makt eller??

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

Tror det er en del dibbere som mener at man bør stappe maten ned i halsen på ungen.

 

Anonymous poster hash: ebbb8...10d

 

De har vel latt seg inspirere av gåseleverindustrien

[Anonym bruker]

Nå er vi trolig veldig "enkle" som foreldre, men vår metode er veldig rett frem. Jeg lager mat (variert, ikke spesielt norsk og ikke nevneverdig barnvennlig), serverer i tallerken (så ingen kan snike seg unna grønnsaker) og setter på bordet. Det blir ikke laget noe annet, så om man ikke spiser får man vente til frokost dagen etter (har ikke kvelds pga sen middag). Jeg er så fæl at jeg også forventer noenlunde ok bordmanerer, om det blir tull tas det som et tegn på at middagen er ferdig og man går fra bordet. Ferdig med det. Ingen stress, ingen kjefting, ingen mat som stappes ned i halsen. Men skal det være dessert (frukt eller yoghurt) må det være spist litt av alt som ligger i tallerken, mengde etter avtale.

 

Jeg regner ikke med at det fungerer med alle barn (kjenner én 3-åring som har utfordringer som ligger langt unna oppdragelse og egentlig mer i retning spiseforstyrrelse), og det krever at man har barn som ikke er så tynne i utgangspunktet at de ikke klarer å gå sultne. Men for oss fungerte det. Kan også hende at det hjalp at han fikk stort sett hjemmelaget mat, veldig variert, fra han begynte med fastføde. Han kjente til mange matvarer og teksturer før han begynte å spise det samme som oss.

 

Anonymous poster hash: 205ce...ede

[Turtelduen]

 

Her i huset spiser både pappan og jeg alt, men barnet er skikkelig kresen, noe som er veldig frustrerende. Han smaker på alt, men vil ikke ha. Han spiser veldig lite gjennom hele dagen generelt også.

 

Anonymous poster hash: 77ff6...366

Men da tror jeg faktisk ikke han kommer til å være kresen når han vokser til...

[Turtelduen]

 

 

Det nytter ikke å si at barnet SKAL smake på maten hvis barnet kniper igjen munnen og rister på hodet uansett hva man sier. Konsekvenser hjelper heller ikke (ja, de blir gjennomført), for ingenting er viktigere enn å slippe å smake på maten når han har bestemt seg for det.

 

Hva gjør man da, stapper det inn med makt eller??

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

Tror det er en del dibbere som mener at man bør stappe maten ned i halsen på ungen.

 

Anonymous poster hash: ebbb8...10d

De har vel latt seg inspirere av gåseleverindustrien

Skremmende å skjønne at dere faktisk ikke har nok respekt hos barna enn at de smaker én liten bit når dere ber dem om å gjøre det...

Jeg tvinger aldri barna til å smake. Jeg ber dem.

Og de gjør det. Faktisk. Og nei, da likte de ikke den. Helt greit. De skal få smake på den neste gang og, men ikke spise den. Smake.

Jeg tenker mer og mer at kresne barn skapes av foreldre som ikke skjønner viktigheten av å være autoritær. Men heller skal være på vennefronten. Vi elsker barna våre og føler faktisk de elsker oss os selv om vi ber dem å smake og de gjør det uten makt.

 

Og jeg mener fortsatt at barn som blir lært opp til dette ikke blir kresne. Kanskje de for noen virker litt sånn er periode, men når de vokser til så har se smakt såpass mye at de er kjent med mye!

[Anonym bruker]

Her har jeg introdusert barna for all type mat fra de kunne spise fast føde. Mine har ikke vært året før de har spist både fisk, hvitløk, hvalkjøtt og mye annet. Jeg har aldri hatt kresne barn, de spiser det de får. De to elste på 4 og 6 år spiser både fisk og stekt krydderet mat og de elsker det.

 

Tror nok mange med kresne barn har latt ungene slippe for lett unna. Her lager vi aldri to middager å jeg gir dem verken pølse eller negatti bare for å få dem til å spise.... Om de ikke vil ha det vi har så får de vente til neste måltid å da spiser de med god appetitt

 

Anonymous poster hash: b4ce0...11a

[Anonym bruker]

Ja, det finnes faktisk barn som ikke gjør alt foreldrene ber dem om. Men det er selvfølgelig alltid fordi foreldrene gjør noe feil det også. For alle barn er jo helt like i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

[Anonym bruker]

 

Tror nok mange med kresne barn har latt ungene slippe for lett unna. Her lager vi aldri to middager å jeg gir dem verken pølse eller negatti bare for å få dem til å spise.... Om de ikke vil ha det vi har så får de vente til neste måltid å da spiser de med god appetitt

 

Anonymous poster hash: b4ce0...11a

NEI!!!! det er faktisk ikke så enkelt. Vær så snill å løft blikket litt utenfor egen nesetipp.

Enkelte her inne er så navlebeskuende at det er skremmende! Kritiserer andre for å være en dårlig forelder som gjør alt feil bare for å selv føle dere mer perfekt.

 

Anonymous poster hash: cd167...9ef

[Anonym bruker]

Her har jeg introdusert barna for all type mat fra de kunne spise fast føde. Mine har ikke vært året før de har spist både fisk, hvitløk, hvalkjøtt og mye annet. Jeg har aldri hatt kresne barn, de spiser det de får. De to elste på 4 og 6 år spiser både fisk og stekt krydderet mat og de elsker det.

 

Tror nok mange med kresne barn har latt ungene slippe for lett unna. Her lager vi aldri to middager å jeg gir dem verken pølse eller negatti bare for å få dem til å spise.... Om de ikke vil ha det vi har så får de vente til neste måltid å da spiser de med god appetitt

 

Anonymous poster hash: b4ce0...11a

 

Jeg har faktisk gjort akkurat det samme som deg, og har et kresent barn likevel. Tenk det.

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

[Anonym bruker]

 

 

Her har jeg introdusert barna for all type mat fra de kunne spise fast føde. Mine har ikke vært året før de har spist både fisk, hvitløk, hvalkjøtt og mye annet. Jeg har aldri hatt kresne barn, de spiser det de får. De to elste på 4 og 6 år spiser både fisk og stekt krydderet mat og de elsker det.

 

Tror nok mange med kresne barn har latt ungene slippe for lett unna. Her lager vi aldri to middager å jeg gir dem verken pølse eller negatti bare for å få dem til å spise.... Om de ikke vil ha det vi har så får de vente til neste måltid å da spiser de med god appetitt

 

Anonymous poster hash: b4ce0...11a

Jeg har faktisk gjort akkurat det samme som deg, og har et kresent barn likevel. Tenk det.

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

Samme her, har gjort nøyaktig likt. Dagens siste måltid er middag, og ungen legger seg heller sulten fremfor å spise middag.

 

Anonymous poster hash: ebbb8...10d

[soleia]

Kjære turteldue.  Eg skal fortelje deg noko.  Det er nemlig slik at barn kjem som originalar, det er ikkje slik at alle er like og kan behandlast på same vis.  Vi har ein kresen unge og ein matelskar.  Den kresne likar ikkje frukt og grønsaker, den andre elskar det.  Er det fordi vi behandlar dei ulikt trur du? 

Vi serverar begge to den same maten, som er den same maten me vaksne et, og forventar at dei skal smake på.  Ofte puttar vi matbitar i den kresne ungen med ei skei, og seier han ikkje får gå frå bordet før han har smakt.  Han er likevel ikkje blitt mindre kresen, men eg håpar at det gjer at han vågar å smake på mat i framtida.  Av og til knip han munnen att, og nektar totalt å smake, sjølv om me prøver å nekte han å gå frå bordet, og at han ikkje får sjå barne-tv fordi han ikkje har smakt på maten.  Ei stund slo han seg heilt vrang då det var middagstid, og rømte opp på rommet og gøymde seg, og då fann me ut at me ikkje kunne late middagen bli ei kampscene. 

Den kresne ungen vart servert heimelaga middag med ulike smakar frå langt før han fylte året, men utvikla kresenskapen sin rundt 2 års alder, då han plutseleg ikkje likte mat han hadde ete før.

Synes de som ikkje har kresne ungar heller skal sitje på hesten og glede dykk over at ungane et, heller enn å kritisere og sjå ned på oss som slit med kresne ungar.

[Anonym bruker]

Veldig mange jeg kjenner som har kresne barn spiser ikke, og har aldri spist, sammen med barna. De lager egen mat til barna og spiser gjerne sammen som foreldre etter at barna er i seng. De lager frokost og lunsj til barna sine, men setter jeg aldri ned og spiser sammen med dem.

 

Vi har tre barn. De er veldig ulike i hva de liker og ikke, men sammenlignet med de fleste jeg kjenner vil jeg si de er lite kresne. De spiser for eksempel mye grønnsaker og er veldig glad i fisk. Helt fra de kunne sitte ved ved bordet har vi spist sammen med de. De har fått biter av grønnsaker i hånden og smake på det samme som oss. Vi lager sjelden eller aldri egen mat til barna. Det hender ofte at noen av de ikke liker det vi serverer, men det bryr vi oss ikke om. Det er alltid NOE på bordet de kan spise (ris eller gulrøtter eller noe), sulte trenger de ikke.

 

Jeg opplever at mange av de som har kresne barn lager mye drama rundt måltidene. De maser mye på barna. Vi lar dem stort være i fred. Er de misfornøyde med det som står på bordet oppfordrer vi dem til å i det minste prøve, og stort sett så spiser de litt da.

 

Våre barn har alltid vært glade i mat. Kanskje vi bare har vært heldige og kandkje er det ikke vår fortjeneste i det hele tatt at de ikke er kresne? Kanskje vi også hadde stresset mer om de alltid hadde vært småspiste? Det får vi aldri svar på, men jeg liker å tro at et naturlig forhold til variert mat hos foreldrene gjør barna mindre kresne.

 

Anonymous poster hash: a990a...4b0

Signerer, kunne skrevet dette selv. I tillegg har vi alltid tilstrebet god stemning ved måltidene.

 

Anonymous poster hash: 7c56e...7f2

[Anonym bruker]

Vi har en som ikke liker så mye forskjellig og vokser dårlig. Har pga vekt måttet gi ting han liker, ellers spiser han ikke. Sånn har han vært siden han var baby. Utvikler seg normalt. Nekter ofte å smake, men klarer å overtale han innimellom. Er redd for å gi han et mer anstrengt forhold til mat enn det han allerede har. Har derfor firt litt på nazi-opplegget som sikkert enkelte mener burde vært innført.

 

Jeg var veldig kresen selv som liten, det meste av mat smakte fælt. Husker fortsatt når min mor skulle tvinge i meg grove skiver. Hun følte vel at hun feilet når datteren spiste loff en periode (grunnet sånne harde kornakser i kneippbrød). Da jeg kom i tenårene begynte smaksansene mine å endre seg, og mange flere typer mat smakte godt. Som voksen vil jeg si at jeg liker det meste som andre liker.

Jeg håper og tror at dette også gjelder min sønn.

 

Anonymous poster hash: 8c459...5be

[Trimsi]

 

 

 

Det nytter ikke å si at barnet SKAL smake på maten hvis barnet kniper igjen munnen og rister på hodet uansett hva man sier. Konsekvenser hjelper heller ikke (ja, de blir gjennomført), for ingenting er viktigere enn å slippe å smake på maten når han har bestemt seg for det.

 

Hva gjør man da, stapper det inn med makt eller??

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

Tror det er en del dibbere som mener at man bør stappe maten ned i halsen på ungen.

 

Anonymous poster hash: ebbb8...10d

 

De har vel latt seg inspirere av gåseleverindustrien

 

Skremmende å skjønne at dere faktisk ikke har nok respekt hos barna enn at de smaker én liten bit når dere ber dem om å gjøre det...

Jeg tvinger aldri barna til å smake. Jeg ber dem.

Og de gjør det. Faktisk. Og nei, da likte de ikke den. Helt greit. De skal få smake på den neste gang og, men ikke spise den. Smake.

Jeg tenker mer og mer at kresne barn skapes av foreldre som ikke skjønner viktigheten av å være autoritær. Men heller skal være på vennefronten. Vi elsker barna våre og føler faktisk de elsker oss os selv om vi ber dem å smake og de gjør det uten makt.

 

Og jeg mener fortsatt at barn som blir lært opp til dette ikke blir kresne. Kanskje de for noen virker litt sånn er periode, men når de vokser til så har se smakt såpass mye at de er kjent med mye!

 

Viktigheten av å være autoritær??? Nå tror jeg kanskje ikke du helt vet hva definisjonen på autoritær er, men det har i hvert fall ingenting med barneoppdragelse å gjøre.

 

Barn trenger selvfølgelig grenser, trygge klare rammer og gjerne gode rutiner. Barn trenger så absolutt å lære seg bordskikk, og gode matvaner. I vår familie aksepteres det ikke at man setter seg til matbordet med en sur mine og slenger ut negative ytringer om maten. Man kan selvfølgelig si at "dette liker jeg ikke så godt" etter at man har smakt, og man må selvfølgelig ikke spise opp alt som har blitt lagt på tallerkenen.

Det er en fin ting å la ungene få være med å lage maten, det gir ofte lyst til å prøvesmaking, og de får god mestringsfølelse og en bedre forståelse av hva matlaging er.

 

Jeg synes det derimot er ganske respektløst av oss voksne å lage mat som du vet poden ikke liker, be han til bords og kreve at han skal spise det. Kanskje man kan sette seg inn i situasjonen hvis man selv fikk lagt et sauehode på tallerkenen, selv om verten viste at man ikke spiste dette.

Jeg mener ikke at man skal "spesialsy" ethvert måltid ut i fra hvert barns ønske, men det er viktig at barnet i hvert fall kjenner til og liker noe av det det blir servert.

 

Det er som du sier, utrolig viktig at barn smaker på all mat. Det behøver ikke være mye, men som ekspertene sier, noen barn trenger faktisk å prøvesmake samme tingen 15-20 ganger før de eventuelt begynner å like det.

 

Så er jeg veldig nysgjerrig om du virkelig tror at alle barn er utstyrt med samme antall smaksløker? Og om du tror at alle barn i utgangspunktet er helt like når det gjelder sensitivitet og reaksjon på nye smaker og konsistenser.

 

Av mine tre barn er to bortimot altetende (som sin mor og far) mens den ene er like kresen som min søster og mor. Vi satser veldig på at hele familien spiser alle måltider sammen, vi har det hyggelig veg bordet og gir oss god tid. Vi oppmuntrer barna til å prøvesmake ny mat, og prøver å videreformidle vår matglede til barna.

 

Ingenting av dette har gjort at mitt ene kresne barn har forandret seg nevneverdig. Han er født slik, vil nok alltid være litt kresen, men forhåpentligvis vil han vokse det meste av seg etterhvert.

[Anonym bruker]

Rart at de som bastant mener at det har med oppdragelsen å gjøre, er de som har barn som spiser alt

Vel jeg tror det er slik at barn er født som matglade eller kresne(tenker at de kresne barna er født mer sensitive for smaker og konsistenser). Men jeg tror foreldre har innvirkning, og kan lære barna å like flere smaker etterhvert selv om det kan ta tid.

 

Kan bruke meg selv som eksempel: jeg var utrolig kresen som liten. Husker jeg ofte ikke tålte konsistensen på mange ting, selv om jeg syns smaken ofte var grei. Som liten spiste jeg kun potet og til nød gulrøtter av grønnsaker.

Min mor lagde ofte egne middager til meg, prøvde ikke å oppmuntre meg til å spise mer variabelt. Så min kresenhet varte til jeg var voksen, og jeg har selv lært meg å like mat i voksen alder.

Jeg tror nok at hadde min mor prøvd hardere så hadde jeg nok spist mer variabelt.

 

Min datter har nok arvet mine sensitive smaksløker; hun har vært veldig kresen og forsiktig i matveien fra første stund. Selv om jeg har vært veldig bevist på å gjøre alt riktig. Jeg har vært livredd for at hun skal bli som meg..

Men jeg har lært meg hva som fungerer på akkurat henne, og sakte men sikkert har ting bedret seg. Fra å ikke spise noen grønnsaker, spiser hun nå: råe gulrøtter, agurk, salat og potetstappe/pommes frites(vet det ikke er grønnsak altså, men det er virkelig framgang her, hun har hatet alt med poteter).

Hun er ikke glad i kokte grønnsaker, så et triks her er å gi råe grønnsaker imellom måltid.

En autoritær framgangsmåte funker ikke på henne i måltidssituasjoner, da låser hun seg helt og det blir en dårlig stemning. Funker bedre å spørre "har du smakt på kjøttet, det var godt". Og om hun vil gå fra bordt, sier jeg at hun kan smake på det og det, så kan hun gå.

 

Men jeg har også forståelse for at det nok fins barn, der foreldrene gjør så godt de kan, og barna allikevel forblir kresne opp i voksen alder.

 

Anonymous poster hash: 4204c...72f

[Anonym bruker]

Jeg var ganske kresen som barn. Mine barn har vært altetende og hatt kanskje en ting som løk de ikke har spist. Nå som de er i skolealder har de hatt noen kresne perioder. Heldigvis gått litt over nå, men jeg ble nødt å svelge min egen prinsipper og servere nugatti for at eldste skulle spise i det hele tatt på skolen.

 

Anonymous poster hash: 370ae...4d7

[Anonym bruker]

 

 

 

Det nytter ikke å si at barnet SKAL smake på maten hvis barnet kniper igjen munnen og rister på hodet uansett hva man sier. Konsekvenser hjelper heller ikke (ja, de blir gjennomført), for ingenting er viktigere enn å slippe å smake på maten når han har bestemt seg for det.

 

Hva gjør man da, stapper det inn med makt eller??

 

Anonymous poster hash: 9a712...d8f

Tror det er en del dibbere som mener at man bør stappe maten ned i halsen på ungen.

 

Anonymous poster hash: ebbb8...10d

De har vel latt seg inspirere av gåseleverindustrien

Skremmende å skjønne at dere faktisk ikke har nok respekt hos barna enn at de smaker én liten bit når dere ber dem om å gjøre det...

Jeg tvinger aldri barna til å smake. Jeg ber dem.

Og de gjør det. Faktisk. Og nei, da likte de ikke den. Helt greit. De skal få smake på den neste gang og, men ikke spise den. Smake.

Jeg tenker mer og mer at kresne barn skapes av foreldre som ikke skjønner viktigheten av å være autoritær. Men heller skal være på vennefronten. Vi elsker barna våre og føler faktisk de elsker oss os selv om vi ber dem å smake og de gjør det uten makt.

 

Og jeg mener fortsatt at barn som blir lært opp til dette ikke blir kresne. Kanskje de for noen virker litt sånn er periode, men når de vokser til så har se smakt såpass mye at de er kjent med mye!

Vi har en fireåring som er fryktelig kresen. De første 1,5 årene av sitt liv spiste hun så å si alt som ble tilbudt, men deretter ble hun mer og mer kresen. Vi har alltid spist frokost og middag sammen, vi har et variert og sunt kosthold og hun får ofte delta i middagslagingen, noe hun setter pris på. Vi har lurt mye på hvorfor hun er så kresen. Faren hennes var kresen som barn, men som voksen er han altetende som meg. Jeg tenker at det også kan ha sammenheng med hvordan dagen hennes har vært. Har hun hatt en god og fin dag i barnehagen dag så er hun mer tilbøyelig til å smake på middagen enn hvis hun er stressa eller lei. Men det har ikke alltid en slik sammenheng. Dette er en jente som ikke er særlig i opposisjon til oss utenom måltidene.

 

Å sikte til mangel på "autoritet" virker litt rart, kanskje du sikter til mangel på samhandling? Oppfatter ikke det som situasjonen her, nei.

 

Anonymous poster hash: 4a9a1...b78

[Anonym bruker]

Jeg har aldri presset mine barn til å smake noe som helst. De har fått tilbud, men ikke blitt presset. Og sånn ble jeg selv oppdratt. Mine barn er i dag store barn, eldste er voksen. Og de spiser det DE liker, og det inkluderer salat, grønnsaker, fisk og kjøtt og alt som er.

 

Jeg har så liten tro på tvang, at det har aldri falt meg inn  bruke. For det ER tvang å presse noen til å spise noe de ikke vil ha. Det kommer med årene uansett.

 

Og jeg kan med sikkerhet si at til og med du, HI, har noe du bare ikke vil smake. Hva om noen nå tvang det i deg? Lett å si at du ville prøvd uansett, men under tvang?

 

Jeg var et litt kresent barn, spiste lite grønt. I dag må likevel min tallerken bestå av minst 1/3 grønt, bare fordi jeg nå liker det best. Samme med fisk. Hatet det som liten, men er glad i det i dag. 

 

Slutt å bruke så mye energi på å få barna til å spise det dere foreldre vil, men tilby det uten å legge det på fatet med krav om å smake. Det kommer med årene, om ungen utvikler seg som normalt på dette området

 

Om du legger merke til det, så vil du oppleve at også voksne folk har sine favoritter innen mat, og ikke bare spiser for å spise. De har sine favoriter, så hvorfor skulle det være annerledes for barn?

 

Jeg har en som kunne spist middag til alle dagens måltider, og en som liker brødmat best. De har fått tilbudt det samme i oppveksten, men liker tydeligvis ulike ting. Helt greit , og de klarer seg meget bra matmessig i dag

Anonymous poster hash: d7eb0...520