Jeg fikk cøliaki i voksen alder

[Anonym bruker]

Og merker nå at folk, spesielt svigerfamilie, kvier seg for å be meg i selskap pga sykdommen min som gjør at jeg ikke tåler gluten.

 

Har kommet i selskap der jeg ikke kan spise noe, og bare sett på at alle andre har kost seg. Har ofte tatt med kake osv, men jeg er lei av å bake hver gang det er et selskap for det er ikke sjelden.

 

Samboeren min synes det er trist at de ikke bryr seg mer og i det minste prøver.

Nå er det selskap til helgen og jeg gruer meg egentlig.

 

Kan ikke spise noe jeg ikke tåler for jeg blir skikkelig syk. Høres så teit ut at et sånt problem skal være så sårt for en voksen person...

 

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[Anonym bruker]

Synes det er uansvarlig av dem å ikke kunne tilby deg mat som er glutenfri. Synes din mann kanskje burde ta dette opp med dem?

 

Anonymous poster hash: 2f7d4...a93

[Anonym bruker]

De mener det nok ikke vondt! Jeg hadde slett ikke påtatt meg å lage mat til en med cøliaki som kunne bli skikkelig dårlig av bare en smule - hadde hatt angst for å gjøre deg syk!

 

Men jeg hadde pratet med deg om det, da.. Synd at de ikke gjør det. Kanskje du kunne ta det opp og foreslå vante forslag til retter du faktisk kan spise.

 

Anonymous poster hash: c711a...407

[Anonym bruker]

Uff, dette er trist å lese. Å lage glutenfrie kaker er jo den letteste sak i verden. Det er jo også mange kaker som er naturlig glutenfrie, som nøttekaker, pavlova o.l.

Men hva sier de hvis du ikke tar med deg noe selv? Det må jo være utrolig flaut for de når du ikke kan spise noe av det de serverer?

 

Anonymous poster hash: 28099...334

[Anonym bruker]

Føltes ut som en evighet siden jeg postet dette innlegget, men det var det jo ikke! I det selskapet spiste jeg ingenting, jeg måtte "heldigvis" amme mens de andre spiste, så jeg sa bare at vi kom rett fra middagsbordet så de ikke skulle få dårlig samvittighet. 

 

Nå er vi igjen bedt i digert familieselskap, og jeg er så usikker på om jeg bare skal ta med en kake slik at jeg faktisk kan spise sammen med de andre eller om jeg bare skal gi blanke f... Tenk at MAT skal være et problem? Jeg synes det er helt forferdelig. Det skal også serveres smørbrød som jeg ikke kan spise, skal jeg liksom ta med meg en matboks i veska og dra den opp? Synes det er pinlig.. Samboeren min spurte om de hadde laget noe glutenfritt, men de sa bare at det var smørbrød og spurte om jeg tålte kaker... Blir litt oppgitt, men kan vel ikke forvente allverden heller. 

 

Blir nok til at jeg blir hjemme "syk".. Alt for å slippe de stakkarslige blikkene som folk gir meg når jeg ikke kan spise det som blir servert. 

 

HI

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[MrsMilla]

Her er vel det beste bare å ta med noe.det er slett ikke flaut, det er å tilpasse seg. Du kan godt tipse de om ting du tåler, tipper de synes det er fint å kunne servere noe også, noe de kanskje normalt kunne hatt uansett? Som pavlova.... Omgivelsene tilpasser seg gjerne etterhvert, i sakte tempo, når de skjønner at det ikke er noe skummelt og annerledes, og at det er enkelt.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det i 3 år nå, så synes kanskje de burde ha tilpasset seg litt? Min bestemor på snart 90 år klarte å lage glutenfri kake, rart at andre ikke klarer det da. I de fleste selskaper har jeg enten tatt med, men jeg blir lei av å måtte bake en hel kake hver gang det er noe for at jeg skal kunne spise et stykke eller to. Så når jeg ikke har tatt med, men kanskje håpet at de har giddet å ordne med f. eks is eller gele som er så enkelt, så har jeg blitt sittende å tygge på en tyggis og drikke brus. 

 

HI

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[Anonym bruker]

Har du snakket med dem om det? Det er ikke sikkert de vet så mye om glutenfritt kosthold. Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal gjøre det, hva du tåler og ikke for eksempel.

 

De fleste ønsker å servere mat gjestene liker, men i ditt tilfelle krever det litt kunskap. I disse "lavkarbotider" er det også mange som ergrer seg over voksne folk som ikke vil spise vanlig mat og over folk som er selverklerteintollerante for det ene og det andre. Kansje de ikke har fått med seg at du ikke  er i den kattegorien.

Kansje du kunne ringe dem på forhånd og avtale at du kom innom med noen brødskiver som du tåler slik at du kan få samme pålegg som de andre?

Et annet tips er å skrive ut et lite hefte med veiledning i cøliakimat og noen greie oppskrifter. Gi det til alle i familien slik at de vet hva de kan gjøre, hva de må passe på og hva som er uproblematisk.

Anonymous poster hash: 3356c...2c1

[Anonym bruker]

En mulighet er også å bake noe som kan fryses og så bare ta med så mye du regner med å spise. Da har du til mange selskaper på en baking. vil du være grei tilbyr du deg å bake noe som alle liker og stiller med en hel kake.

Anonymous poster hash: 3356c...2c1

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe problem å ta hensyn til gjestenes allergier vel?

Jeg har venninner med cøliaki, melkeallergi, ofte er noen gravide, noen er vegetar etc, vi serverer i utgangspunktet noe alle kan spise, evt to kaker eller kanskje tapas med noe for alle. Dårlig av svigerforeldrene dine synes jeg da.

 

Anonymous poster hash: 6fd24...144

[Anonym bruker]

Jeg har fått utklipp fra f.eks "hjemmet" med oppskrift på glutenfri kake, for da har de sett det har stått glutenfritt og tenkt på meg. Det er fra de vi skal til denne gangen. Det synes jeg jo var så hyggelig. Men når de skal ha selskap virker det som om det blir for mye styr å lage en kake som er uten mel bare pga en person liksom. Skjønner jo det, men når de inviterer så må de kanskje tenke på det? Jeg hadde vært superflau om jeg ikke hadde hatt mat som alle kunne spise, men kanskje bare meg det da? Men det er enda flauere for meg å sitte i selskap og få de blikkene fra alle, og enda verre er de som sier under hele selskapet "stakkar, stakkar deg, kan jo ikke spise noe som helst du" .....

 

Merker jeg er litt lei nå!  

 

HI

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[moa_tobias]

Skjønner godt hvordan du har det!! Har selv fått påvist cøliaki i voksen alder og det kommer med utfordringer.

Først og fremst må jo folk skjønne hva det er og ikke minst forstå at det ikke er greit å spise hvetemel. " du kan jo bare skrape av toppen og spise den? Går greit det" Kan ikke baare det, når det er hvetemel smuler over hele greia!

Heldigvis har jeg en ålreit svigermor og søster som alltid tenker på meg når det er noe. Mens andre familiemedl og venner er mer "ooops! Glemte det" osv! "Du kan jo bare spise salat da??" Ja, hallo!!! Er godt å bare spise den salaten hver gang mens dere andre fråtser i herlig mat!

 

Har ikke annet tips til deg enn å fortsette å ta med eget. Bak deg f.eks gulrotmuffins og ha i frysen- slipper du ta med egen hel kake. Er det smørbrød, spør om du skal ta med brød og få fikset et par smørbrød når du kommer? Når det serveres middag, spør hva som skal serveres og be mannen gi tips til hva du kan spise.

Be folk hjem til deg og server mat og dessert, og påpek hvor enkelt det er osv:)

[moa_tobias]

Fortell dem at Toro langpanne er glutenfri? Enkelt og greit å lage og alle kan få.. Alle kan jo forsåvidt få uansett hvilken kake det er snakk om..

[Anonym bruker]

Jeg utviklet hveteallergi i voksen alder og kjenner meg godt igjen! Spesielt irriterende når enkelte har en holdning som om jeg bare er vanskelig.

Anonymous poster hash: 250d7...1bb

[MrsMilla]

Det er jo ikke noe problem å ta hensyn til gjestenes allergier vel?

Jeg har venninner med cøliaki, melkeallergi, ofte er noen gravide, noen er vegetar etc, vi serverer i utgangspunktet noe alle kan spise, evt to kaker eller kanskje tapas med noe for alle. Dårlig av svigerforeldrene dine synes jeg da.

 

Anonymous poster hash: 6fd24...144

er helt enig, men registrerer at enkelte har litt hardt for å forstå dette med cøliaki/allergier etc.

Det blir så "vanskelig" og fjernt tror jeg. Har det litt sånn med de i slekta som kommer fra litt mindre steder, gjerne som er over førti.

Har brukt endel tid på å forklare at det ikke er noe hokus pokus, og nei, det er ikke noe jeg synes er veldig trist og fælt (fordi jeg ikke kan spise vanlig mat). Det er uproblematisk for meg hjemme og i mange situasjoner, bortsett fra slike som nettopp HI er i.....

 

Skal sies at noen har vært litt trege, men kommer seg litt etterhvert. Da har jeg gjerne forklart hva som er spiselig av det de normalt sett kan finne på å lage, det er ikke ofte slike mennesker setter seg ned og lager noe nytt etter ny oppskrift, registrerer jeg.....

 

Andre igjen finner dette helt uproblematisk. Min svigermor lager helt uoppfordret julekaker uten egg og baker speltbrød før vi kommer fordi hun har lyst :-) Min egen mor derimot, synes det er litt vanskelig, mest fordi hun egentlig ikke har interesse for det tipper jeg..... så der må vi ta med selv og tilpasse. Hun kan finne på å tilpasse litt om det er for barnas skyld, ser jeg (heldigvis), men jeg må ofte ta med noe selv (tåler litt mindre enn barna).

 

Samtidig kan vi ikke forvente at vertskap alltid skal ordne og bake like naturlig som oss som er vant til dette kostholdet. I selskap kan det være gjerne være noen med melkeallergi, noen som ikke tåler gluten, noen som ikke tåler egg og mel (ikke gluten), og en som ikke skal ha nøtter eller melk.......

 

Det er et pluss om de har tenkt på dette, og jeg blir glad, men sjekker alltid litt på forhånd og har med backup.

 

Samtidig har folk blitt kjempeflinke de siste fem åra

[Stella&My+2]

Toro lyse muffins og sjokolademuffins er også glutenfrie:) Lettere får de det ikke!

[Anonym bruker]

Jeg fikk også diagnosen i voksen alder , faktisk 3 år siden her også sånn ca.. Jeg sliter også med  mat i selskaper som arrangeres av andre enn meg selv..Er praktisk talt ingen som lager noe som helst som jeg kunne spist, selv ikke en enkel halvfabrikat fra Toro..

Synest også det er sårt at jeg på en måte ikke blir inkludert i felleskapet rundt maten....

Har gitt opp å ta dette opp med slekt og venner, og istedet for å irritere meg over at folk ikke gidder å bruke litt ekstra tid på å lage noe enkelt som jeg også kan spise, så har jeg endt opp med å ta med meg både middag og dessert/kaker til meg selv..

 

 

Anonymous poster hash: 9318e...f58

[Ziva]

Ta med deg egne brødskiver og robb smørbrødene for pålegg. Og bor du i Oslo så kan jeg lage suksessterte til deg. Ta med deg hele kaken i selskapet, men del ikke med en sjel

[Ugl@ ruger...]

Frekt at de ikke tsr hensyn når de kjenner til sykdommen din. Ethvert større slskap bør ha alternativer, alltids noen som ikke tåler gluten eller laktose. Når det er nærmeste familie bør de ta enda mer hensyn.

 

Har selv noen i nær familie med laktoseintoleranse, bruker da laktose refuserte og frie produkter når vi har invitert vedkommende på middag eller kake, synes det er ren selvfølge å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg har fått utklipp fra f.eks "hjemmet" med oppskrift på glutenfri kake, for da har de sett det har stått glutenfritt og tenkt på meg. Det er fra de vi skal til denne gangen. Det synes jeg jo var så hyggelig. Men når de skal ha selskap virker det som om det blir for mye styr å lage en kake som er uten mel bare pga en person liksom. Skjønner jo det, men når de inviterer så må de kanskje tenke på det? Jeg hadde vært superflau om jeg ikke hadde hatt mat som alle kunne spise, men kanskje bare meg det da? Men det er enda flauere for meg å sitte i selskap og få de blikkene fra alle, og enda verre er de som sier under hele selskapet "stakkar, stakkar deg, kan jo ikke spise noe som helst du" ..... Merker jeg er litt lei nå!   HI Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

Min mor har hatt cøliaki i mange år (fikk det også i voksen alder), og jeg tror ikkje hun har opplevd å måtte sitte å se på mens andre spiser! Synes det virker veldig ufint av svigerforeldrene dine å ikke ta hensyn.

Du vet at de fleste Toro-kakene er glutenfrie? Muffins og langpanne-sjokoladekake fra Toro er glutenfrie. Gele-kaker og marengskaker er også glutenfrie og suuuuperenkle å lage.

 

Et tips: min mor har ofte med seg glutenfrie skiver i vesken dersom hun skal i selskap der det serveres smørbrød eller skivemat, så flytter hun bare pålegget over på den glutenfrie skiven. Men dette kommer selvsagt an på hvor sensitiv magen er. Noen blir syke av melpartikler klistret på pålegget, men for mange går det nok greit.

 

I min familie er det mange som har cøliaki, og jeg ser på det som ganske "vanlig" lidelse, og det er virkelig ingen problem å jobbe rundt den. Man bør kunne ta hensyn til cøliaki på samme måte som melkeallergi eller diabetes.

 

 

Anonymous poster hash: bf299...98b

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg. Var slik for meg i starten. Jeg har lært opp familie.

det jeg tror er vanskelig er for andre å ta steget ut å kjøpe glutenfritt.

Jeg har gitt svigermor en pakke mel hunkunne bruke. Forklart hvilken butikk hun kan kjøpe det i. Nå går det mye lettere.

Til middag har jeg tatt med saus, eller laget noe halvfabrikata. Men sist laget hun med gl.fritt mel til alle.

Vi blir vant til glutenfri mat. Men for andre kan det være vanskelig. Jeg tar noen ganger m egen kake, men er nå vant til å se på andre spise. Tenker da sparer jeg de kaloriene. Det du tar opp er det negative med sykdommen. Men jeg syns jeg har vendt meg til det. Blir ikke såret av det. Jeg tar ansvar selv, spør på forhånd (så frekk er jeg)

om det vil være noe glutenfritt.hvis ikke tar jeg med det jeg trenger.

Ta ansvar så slipper du å sitte å være lei deg fordi du ikke har noe å spise.

 

Anonymous poster hash: d8894...c93

[Anonym bruker]

Jeg er overrasket over at alle synes det er en selvfølge at de som inviterer skal lage allergivennlig mat. Det er faktisk ikke så lett for de som ikke er vant til det, og mange synes det er stress bare å skulle stelle i stand til mange. Datteren min tåler ikke melk, og når hun er invitert steder så spør jeg alltid på forhånd om det er noe vi skal ta med. Noen ganger lp vi det, andre ganger har de laget melkefritt. Jeg har også noen med cøliaki i omgangskretsen, og når de skal komme hit så blir vi altid enig på forhånd om de skal ta med noe. Noen ganger lager jeg ting de tåler, noen ganger ber jeg dem ta med tilbehør, andre ganger må de ha med det meste. Ingen sure miner for det.

 

Anonymous poster hash: 1ed05...7d2

[Anonym bruker]

Kan ikke prelle av pålegg fra andre skiver. Jeg merker ikke alltid så mye om jeg får i meg en smule der og da, men jeg får skade på tarmen som gjør meg utrolig sliten og magevondt av og på i 1-2 uker etterpå. Synes ikke det er verdt det.

 

Selvfølgelig kan jeg lage mat selv og bake kake for å ta med, men til slutt blir jeg veldig lei av å gjøre dette hver gang. Og å måtte dra med meg mat og kake tar bort litt av gleden av å bli bedt bort. Det er også mye å dra på nå med nyfødt baby og to andre små barn. Orker rett og slett ikke, mindre stress å bare takke nei, selv om jeg synes det er trist.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[Anonym bruker]

Om de ikke orker å lage noe synes jeg de kan si det, i stedet for å bare unngå spørsmålene når vi spør om det er noe glutenfritt. Så sier de kanskje de skal ordne noe, men når jeg kommer så har de plutselig glemt det.

 

Jeg kommer ikke for maten da, bare så det er sagt, men hva skal jeg si når alle rundt bordet snakker om hvor godt ditt og datt var. Føler meg slem også, at jeg er til bry og at de håper jeg ikke kommer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1fb3d...8ac

[Gjest meg&mini]

Jeg har det på samme måte, Hi. Fikk det også i voksen alder og de gangene jeg blir bedt på middag (svigers eller mor) så er det svært sjeldent noe glutenfritt.

 

Jeg spiser ofte mat før vi skal bort:)