Beholde eller ta abort?

[Anonym bruker]

Bare ikke gjør som min mor.. Behold, måtte slutte med en ønsket utdanning, få en helt annen jobb enn du ønsker, og bruk det mot ungen i alle mulige tilfeller Vi er 3 søstre, som alle har fått vokse opp med kjefting osv, fordi vår mor "pga oss" ikke fikk den utdannelsen og det yrket hun ønsket seg. Det å være et lite barn og få vite en er skyld i at ens mor ikke har den økonomien hun ønsker, er vondt, man føler seg ikke elsket.

Hun sier det nå, at hun aldri mente det skulle bli slik, hun valgte å få min søster, og tenkte at det var et valg hun kunne leve med, at endringene gikk.. Men, hun lot det ubevist gå utover oss alle. Hun valgte barn, men angret det, hun elsker oss, men samtidig angrer hun at hun ikke fikk et bedre liv både til seg selv og ungene sine.

 

Sier ikke dette for å skremme deg til abort eller noe, men for at du skal vite du bør være 100% sikker i ditt valg.

Anonymous poster hash: 7eabc...8fc

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det første du må tenke nå, er om du er heeeelt sikker på at abort er ønskelig. Er det så mye som en liiiiten brøkdel av deg som ønsker å beholde barnet, så anbefaler jeg deg å gjøre nettopp det. De psykiske påkjenningene etter en abort er så ubeskrivelige vonde, og da spesielt om man skal stå alene om det. Dette vet jeg av erfaring.

 

Studier ordner seg, det går ann å ta permisjon ett år, og deretter fullføre når barnet har begynt i barnehage. Når du er ferdig utdannet og skal søke jobb, så kan du flytte nærmere familie slik at du kan få hjelp i forhold til arbeidstider og barnehagetider. Dette er små problemer, selv om de kansje virker store nå. Det vil ordne seg om det er dette du ønsker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

500 000 høres mye ut, men de pengene forsvinner fort, hvis du skal være hjemme med barnet en stund.. Det høres ikke ut som du kommer til å få mye støtte fra dine nærmeste, helt alene med et lite barn, DET blir tøft. Tror det er de færreste som går inn i en dyp depresjon etter en abort.. Få deg en utdannelse, finn deg en flott mann, og få en familie om noen år.. La dette fosteret slippe å bli født i en verden der alt blir et slit de første årene av livet... Men, lykke til, du vet selv hva som er best for ditt liv!! Anonymous poster hash: c7e14...944

 

"La dette fosteret slippe å bli født i en verden der alt blir et slit de første årene av livet"

 

Herregud for et argument! Det er jo ikke babyen det er slitsomt for, men mor. Og mor kommer seg på beina etter noen få år. Om det ikke skal mer til for å anbefale noen å ikke bli født så lurer jeg veldig på hva som kommer som det neste ut av din munn.

 

Anonymous poster hash: f6475...f17

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg ble gravid etter ONS. Var 19 år. Jeg beholdt, og jeg kan bare si deg en ting, det er det beste valget jeg noen gang har tatt. Jeg hadde ikke en gang fullført videregående og var permittert fra jobben. Jeg kjempet meg gjennom det og det har kun kommet gode ting ut av valget jeg tok.

 

Jeg studerer og utdanner meg innen noe som jeg med 100% sikkerhet får meg jobb i. Det er knallhardt, men verdt det.

 

Hva utdanner du deg innen? Du kan få overgangsstønad i inntil 5 år så lenge du er under nødvendig utdanning.

 

Gjør det som føles riktig for deg. I mitt tilfelle var det å beholde nærmest enveisbillett til det livet jeg har ønsket meg.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: bf7ae...64c

[Anonym bruker]

Hva ville du rådet en god venninne til å gjøre hvis det var hun som var i din situasjon?

 

Anonymous poster hash: f5af1...bf3

[Anonym bruker]

BEHOLDE:

Jeg har bare ett barn, får ikke flere, vi får det ikke til, prøvd i 17 år, fikk ett med prøverør, men fårikke flere, bare mister og mister.

 

BEHOLD ungen, alt ordner seg, alt ordner seg.

 

Ikke ta det bort, jeg skulle gitt milioner for å være i dine sko........gravid etter en natts tilfeldig sex.......og her har vi systematisk sex flere ganger i uka i 17 år og får det ikke til...vi gråter tonnevis av tårer, og bruker titusenvis av kroner, og blir ikke gravide..............

 

Du er faktisk heldig, tross alt, jeg skjønner all problematikken, men vet du, det ordner seg. Det gjør altid det.

 

Tenk på lisje nurket, vi har ett velferds samfund her i  norge, som slrger godt for deg. og lille gullet. Gi babyen din livet. La graviditeten gå sin gang. Om 9 mnd kommer alle til å si........"næmmmen såååå søt den lille er.........."..

Anonymous poster hash: cf196...80f

[Anonym bruker]

Hva ville du rådet en god venninne til å gjøre hvis det var hun som var i din situasjon?

 

Anonymous poster hash: f5af1...bf3

Til en veninne ville jeg nok sagt at hun måtte gjøre det hun følte for, og at jeg kom til å støtte henne uansett. Ville også sagt at hun kom til å klare det bare fint, og motivert henne hvis hun hadde trengt det. 

 

Men det er så lett å være positiv til andre og gi gode ord, men er neimen ikke lett når man selv står i det.

 

Til alle dere andre vil jeg bare si tusen tusen takk for gode ord. Det varmer så utrolig mye, og dere har hjulpet meg til å se det ifra begge sider. Tror nok at jeg har lyst til å beholde, og bestemt meg for at dette skal jeg klare. Koste hva det koste vil, men som den siste har skrevet så har jeg ikke noen garantier for at jeg kan få barn senere. Jeg baserer selvfølgelig IKKE valget kun på det, men gjort er gjort- så får jeg ta konsekvensene av det. 

Vi skal nok få det fint jeg og den lille <3

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

[Anonym bruker]

Jeg selv ble gravid når jeg var 18 og gikk på VGS. Jeg gjennomførte året på tross av at jeg gikk 4 mnd på skolen med en liten baby som lå i vogna ved pulten Jeg skal ikke lyve om at det var slitsomt for det var det, men du så glad jeg er for min beslutning om å beholde. Jeg bodde ikke nært familien min og fikk liten og ingen hjelp. Men det gikk, etter det fikk jeg et år med permisjon  

Jeg synes det høres ut som om at du egentlig ønsker å beholde, tenk - det er et lite liv som ligger å gror inni deg! 

Uansett er det jo ikke sikkert at far blir sint, kanskje han blir sjokkert og overrasket, men kanskje han ønsker og ta sin del! Alle menn er jo ikke grusomme Når det gjelder din mor ville jeg ikke sagt noe før det ikke hadde vært mulig å ta abort. 

Lykke til, håper så inderlig du beholder. Jeg tror det er noe du kommer til å angre på. Er en abort gjennomført så er det ingen vei tilbake. 

Oppdater oss er du snill, uansett fra du gjør

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

[Anonym bruker]

 

Jeg selv ble gravid når jeg var 18 og gikk på VGS. Jeg gjennomførte året på tross av at jeg gikk 4 mnd på skolen med en liten baby som lå i vogna ved pulten Jeg skal ikke lyve om at det var slitsomt for det var det, men du så glad jeg er for min beslutning om å beholde. Jeg bodde ikke nært familien min og fikk liten og ingen hjelp. Men det gikk, etter det fikk jeg et år med permisjon  

 

Jeg synes det høres ut som om at du egentlig ønsker å beholde, tenk - det er et lite liv som ligger å gror inni deg! 

 

Uansett er det jo ikke sikkert at far blir sint, kanskje han blir sjokkert og overrasket, men kanskje han ønsker og ta sin del! Alle menn er jo ikke grusomme Når det gjelder din mor ville jeg ikke sagt noe før det ikke hadde vært mulig å ta abort. 

 

Lykke til, håper så inderlig du beholder. Jeg tror det er noe du kommer til å angre på. Er en abort gjennomført så er det ingen vei tilbake. 

 

Oppdater oss er du snill, uansett fra du gjør

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

 

Les svaret over

 

Jeg blir til å beholde etter mye tenking frem og tilbake. Og nå kjenner jeg at jeg gleder meg, og er allerede kjemperedd for at jeg plutselig skal miste i en spontanabort! 

Men blir ikke å fortelle dette til noen før jeg er mer enn 12 uker på vei, så får heller andre bare tenke sitt. Mamma blir nok bare til å få en melding vil jeg tro. Hun må få litt tid til å roe seg og forstå at dette er at valg jeg har tatt, så får hun ta kontakt om hun ønsker å støtte meg i det

 

Vil også si at det er slike svar som dette som gjør at jeg klarer å tenke mye mer positivt på det som skal skje. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

[Anonym bruker]

 

Hva ville du rådet en god venninne til å gjøre hvis det var hun som var i din situasjon?

 

Anonymous poster hash: f5af1...bf3

Til en veninne ville jeg nok sagt at hun måtte gjøre det hun følte for, og at jeg kom til å støtte henne uansett. Ville også sagt at hun kom til å klare det bare fint, og motivert henne hvis hun hadde trengt det. 

 

Men det er så lett å være positiv til andre og gi gode ord, men er neimen ikke lett når man selv står i det.

 

Til alle dere andre vil jeg bare si tusen tusen takk for gode ord. Det varmer så utrolig mye, og dere har hjulpet meg til å se det ifra begge sider. Tror nok at jeg har lyst til å beholde, og bestemt meg for at dette skal jeg klare. Koste hva det koste vil, men som den siste har skrevet så har jeg ikke noen garantier for at jeg kan få barn senere. Jeg baserer selvfølgelig IKKE valget kun på det, men gjort er gjort- så får jeg ta konsekvensene av det. 

Vi skal nok få det fint jeg og den lille <3

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

 

Ååå så bra, jeg er en overfølsom dott i dag så tårene triller av glede for din beslutning! Masse lykke til og gratulerer med den fantastiske tiden som gravid og senere nybakt mor - det er ingenting i verden som slår den kjærligheten! 

 

Stor klem fra en overfølsom mor full av gledestårer! <3

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

[Anonym bruker]

Uansett hva andre måtte mene, så er det uansett ditt valg til syvende og sist.

Men jeg mener at man ikke kan kreve noe av barnefar om han ikke ønsker barnet og trodde pillene var safe.

 

Skjønner uansett ikke hvorfor noen lar vær å bruke kondom på one night stand da man vet at sjansen for å bli smittet av div kjønnssykdommer er tilstede.

 

Anonymous poster hash: 11fd8...4c7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg selv ble gravid når jeg var 18 og gikk på VGS. Jeg gjennomførte året på tross av at jeg gikk 4 mnd på skolen med en liten baby som lå i vogna ved pulten Jeg skal ikke lyve om at det var slitsomt for det var det, men du så glad jeg er for min beslutning om å beholde. Jeg bodde ikke nært familien min og fikk liten og ingen hjelp. Men det gikk, etter det fikk jeg et år med permisjon  

 

Jeg synes det høres ut som om at du egentlig ønsker å beholde, tenk - det er et lite liv som ligger å gror inni deg! 

 

Uansett er det jo ikke sikkert at far blir sint, kanskje han blir sjokkert og overrasket, men kanskje han ønsker og ta sin del! Alle menn er jo ikke grusomme Når det gjelder din mor ville jeg ikke sagt noe før det ikke hadde vært mulig å ta abort. 

 

Lykke til, håper så inderlig du beholder. Jeg tror det er noe du kommer til å angre på. Er en abort gjennomført så er det ingen vei tilbake. 

 

Oppdater oss er du snill, uansett fra du gjør

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

 

Les svaret over

 

Jeg blir til å beholde etter mye tenking frem og tilbake. Og nå kjenner jeg at jeg gleder meg, og er allerede kjemperedd for at jeg plutselig skal miste i en spontanabort! 

Men blir ikke å fortelle dette til noen før jeg er mer enn 12 uker på vei, så får heller andre bare tenke sitt. Mamma blir nok bare til å få en melding vil jeg tro. Hun må få litt tid til å roe seg og forstå at dette er at valg jeg har tatt, så får hun ta kontakt om hun ønsker å støtte meg i det

 

Vil også si at det er slike svar som dette som gjør at jeg klarer å tenke mye mer positivt på det som skal skje. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

 

Nei, du så glad jeg ble! Gratulerer med den lille i magen og lykke til! Heier på deg! 

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

[Anonym bruker]

 

Hei!

 

Jeg ble gravid etter ONS. Var 19 år. Jeg beholdt, og jeg kan bare si deg en ting, det er det beste valget jeg noen gang har tatt. Jeg hadde ikke en gang fullført videregående og var permittert fra jobben. Jeg kjempet meg gjennom det og det har kun kommet gode ting ut av valget jeg tok.

 

Jeg studerer og utdanner meg innen noe som jeg med 100% sikkerhet får meg jobb i. Det er knallhardt, men verdt det.

 

Hva utdanner du deg innen? Du kan få overgangsstønad i inntil 5 år så lenge du er under nødvendig utdanning.

 

Gjør det som føles riktig for deg. I mitt tilfelle var det å beholde nærmest enveisbillett til det livet jeg har ønsket meg.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: bf7ae...64c

 

Hvilken utdanning tok du? Så flink du var som klarte å få det til Beundere alle mødre som mestrer skole og barn

 

Anonymous poster hash: 3d8a7...618

[Anonym bruker]

 

 

Jeg selv ble gravid når jeg var 18 og gikk på VGS. Jeg gjennomførte året på tross av at jeg gikk 4 mnd på skolen med en liten baby som lå i vogna ved pulten Jeg skal ikke lyve om at det var slitsomt for det var det, men du så glad jeg er for min beslutning om å beholde. Jeg bodde ikke nært familien min og fikk liten og ingen hjelp. Men det gikk, etter det fikk jeg et år med permisjon  

 

Jeg synes det høres ut som om at du egentlig ønsker å beholde, tenk - det er et lite liv som ligger å gror inni deg! 

 

Uansett er det jo ikke sikkert at far blir sint, kanskje han blir sjokkert og overrasket, men kanskje han ønsker og ta sin del! Alle menn er jo ikke grusomme Når det gjelder din mor ville jeg ikke sagt noe før det ikke hadde vært mulig å ta abort. 

 

Lykke til, håper så inderlig du beholder. Jeg tror det er noe du kommer til å angre på. Er en abort gjennomført så er det ingen vei tilbake. 

 

Oppdater oss er du snill, uansett fra du gjør

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d

 

Les svaret over

 

Jeg blir til å beholde etter mye tenking frem og tilbake. Og nå kjenner jeg at jeg gleder meg, og er allerede kjemperedd for at jeg plutselig skal miste i en spontanabort! 

Men blir ikke å fortelle dette til noen før jeg er mer enn 12 uker på vei, så får heller andre bare tenke sitt. Mamma blir nok bare til å få en melding vil jeg tro. Hun må få litt tid til å roe seg og forstå at dette er at valg jeg har tatt, så får hun ta kontakt om hun ønsker å støtte meg i det

 

Vil også si at det er slike svar som dette som gjør at jeg klarer å tenke mye mer positivt på det som skal skje. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

 

 

Fantastisk! Gratulere så mye Nå ble jeg glad

 

Anonymous poster hash: d89c1...3fc

[Lillababy]

Fantastisk!!!! Gratulerer både til deg og baby! Håpar du får eit fint svangerskap,alle gode ønsker! Utruleg glad for valget ditt!! Eg er 22 veker no,og den vesle spreller i magen,om ei stund kjenner du og det! :)

[Anonym bruker]

Tusen takk for så mange gode ord, og at dere blir glade på mine vegne. Det setter jeg faktisk utrolig stor pris på, og det gjør at jeg faktisk blir enda mere glad for valget jeg har tatt

Nå skal jeg bruke litt tid på å la dette synke inn, så får jeg ta det neste store steget å fortelle det videre til de som må vite det. Kjenner at jeg gruer meg enormt mye, men skal manne meg opp og bli sterk og kjempe for den lille <3

Herregud, tenk at jeg skal bli MAMMA om alt går som det skal!

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for så mange gode ord, og at dere blir glade på mine vegne. Det setter jeg faktisk utrolig stor pris på, og det gjør at jeg faktisk blir enda mere glad for valget jeg har tatt

 

Nå skal jeg bruke litt tid på å la dette synke inn, så får jeg ta det neste store steget å fortelle det videre til de som må vite det. Kjenner at jeg gruer meg enormt mye, men skal manne meg opp og bli sterk og kjempe for den lille <3

 

Herregud, tenk at jeg skal bli MAMMA om alt går som det skal!

 

Anonymous poster hash: 2cc7e...465

 

Oppdater oss slik at vi får vite hvordan det gikk  

 

Gratulerer med spiren!

 

Anonymous poster hash: 3fa24...08d