Gå til innhold

Samboern mener felles økonomi er et fortidsminne


Anbefalte innlegg

Gjest Lykkeliggift_
Skrevet

Tja. Dere har ikke felles barn og jeg syns kanskje det da heller ikke er naturlig at han skal forsørge deg. Skjønner jeg deg rett har du ikke barn og er i arbeid. Du burde vel da kunne forsørge deg selv? Evnt. ta utdanning eller annet arbeid for å sikre deg selv en inntekt du kan leve av. 

 

 

Men da må de flytte og leve slik at hun har råd til det. Det er jo den gylne regelen for par med delt økonomi, at de lever etter standard som den FATTIGSTE parten har råd til. Hvis de har kjøpt hus, biler osv etter MANNENS økonomi så kan han ikke kreve at hun spleiser på alt 50/50 og sitter igjen med ingenting. HI - foreslå til ham at dere flytter til noe billigere og kutter ned utgiftene slik at DU har råd til å leve uten å spinke og spare hver måned, så får du se hvilken lyd pipa hans får.

Videoannonse
Annonse
Gjest Lykkeliggift_
Skrevet

 

Det begynner å bli et fortidsminne å oppdra barna sine til å ikke bli griske egoister. Likestillingen ser ut til å gå mer og mer ut over likeverdet. Nå må alle sørge for seg selv, og klarer man ikke det så er det statens oppgave. Trist.

 

Denne mannen måtte enten endre holdninger drastisk eller så hadde jeg ikke brukt mer tid på han.  

 

Jeg syns det er trist at ikke mødre tenker på seg selv som forsørgere på lik linje med fedre.

 

 

 

Det er jo ikke det som er HI sitt problem. Hennes problem er at hun må spleise på mannens dyre forbruk og tigge penger til nødvendige ting som lege (!!!) etterpå. Dette er da ikke normalt, kjenner absolutt ingen som lever slik.

Skrevet

Kunne aldri levd med en slik mann. Hos oss er det ingenting som heter mine eller dine penger, det er VÅRE penger. For en tufs, bra du ikke har barn med han, lettere å gå da.

 

Anonymous poster hash: 832a8...bd5

Skrevet

 

 

Det begynner å bli et fortidsminne å oppdra barna sine til å ikke bli griske egoister. Likestillingen ser ut til å gå mer og mer ut over likeverdet. Nå må alle sørge for seg selv, og klarer man ikke det så er det statens oppgave. Trist.

 

Denne mannen måtte enten endre holdninger drastisk eller så hadde jeg ikke brukt mer tid på han.  

 

Jeg syns det er trist at ikke mødre tenker på seg selv som forsørgere på lik linje med fedre.

 

 

 

Det er jo ikke det som er HI sitt problem. Hennes problem er at hun må spleise på mannens dyre forbruk og tigge penger til nødvendige ting som lege (!!!) etterpå. Dette er da ikke normalt, kjenner absolutt ingen som lever slik.

 

 

Hvor leser du det? Hi skriver da ingenting om at de bor dyrt eller har lagt opp til en høy levestandard?

Gjest Lykkeliggift_
Skrevet

 

 

 

Det begynner å bli et fortidsminne å oppdra barna sine til å ikke bli griske egoister. Likestillingen ser ut til å gå mer og mer ut over likeverdet. Nå må alle sørge for seg selv, og klarer man ikke det så er det statens oppgave. Trist.

 

Denne mannen måtte enten endre holdninger drastisk eller så hadde jeg ikke brukt mer tid på han.  

 

Jeg syns det er trist at ikke mødre tenker på seg selv som forsørgere på lik linje med fedre.

 

 

 

Det er jo ikke det som er HI sitt problem. Hennes problem er at hun må spleise på mannens dyre forbruk og tigge penger til nødvendige ting som lege (!!!) etterpå. Dette er da ikke normalt, kjenner absolutt ingen som lever slik.

 

 

Hvor leser du det? Hi skriver da ingenting om at de bor dyrt eller har lagt opp til en høy levestandard?

 

 

Hun skriver at hun etter at hennes del av alle faste utgifter er betalt, sitter igjen med ingenting og har ikke råd til lege eller fikse bilen sin. De fleste jeg kjenner legger opp sin økonomi slik at de har råd til nødvendige utgifter som helsehjelp og reparasjon av fremkomstmidler. Siden Hi ikke klarer det betyr det at hennes faste utgifter er for høye for hennes økonomi, og må justeres.

Skrevet

Hi skriver at hun har vanskelig for å få det til å gå rubdt, men ingenting om at det er fordi hun må spleise på mannens forbruk. Vi vet ikke hvorfor hun har vansker med å få det til å gå rundt.

Skrevet

Er det virkelig det? Han mener det hører fortiden til, da kvinner ikke jobbet men at nå er det ikke sånn lengre. Han er veldig redd for pengene sine..han har eget firma og tjener mye mer enn meg.Han synes det høres horibelt ut med en felles konto, der begge kan ta ut fra..hva hvis den ene kjøper noe den andre ikke går god for osv. Til syvende og sist har dette resultert i misnøye fra min side siden han bruker masse penger på seg selv, klær, utstyr osv mens jeg såvidt får det til å gå opp. Aldri får jeg noe fra han.. Etter litt diskusjon sa han et hvis det ble et virkelig problem (lege, verkstedregning ol) så kunne jeg få lov å spørre han om hjelp..Jeg øsnker ikke å slå kloa i pengene hans, bare føle meg litt likevederdig..Hva synes dere? Anonymous poster hash: a3e26...140

Vel, hos oss er familien et fellesprosjekt. Vi er et team. Vi har ikke noe felles konto, men deler på alt og betaler etter evne. Før tjente jeg mest, da betalte jeg mest. I øyeblikket tjener mannen mest, da tar han de største utgiftene. Jeg kan ikke skjønne at noen orker å være sammen med noen med slike holdninger som mannen din har.

 

Anonymous poster hash: 6d69d...6ce

Skrevet

Siden han får så mye mer enn deg så mener jeg det er naturlig at han betaler litt mer på fellesutgiftene, altså at dere tar en viss prosent av begges lønninger til felleskassen. Ellers syns jeg det er merkelig at du mener du skal ha fri tilgang.



Anonymous poster hash: e9389...67b
Skrevet

Hvis han tjener så mye mere så er det kanskje greit at han beholder noe selv, men han bør jo absolutt ta på seg mere av utgiftene. For eks at han tar alt av boligutgifter og regninger mens du kjøper mat. Hvis han vil at dere skal betale likt på alt er han direkte gnien. 

 

Vi har felles økonomi, noe annet ville vært kjemperart. Når vi ble sammen så studerte jeg og jeg følte ikke at jeg ville "få" penger av han når vi ar nye samboere. På slutten av året ser jeg at han hadde betalt inn like mye til våres BSU slik at vi sto på likt.

Skrevet

Vi har hatt felles økonomi siden vi flyttet sammen da jeg var 17, og jeg har inntrykk av at det er like vanlig som å ikke ha det.

 

Men med særkullsbarn så ville jeg nok gått for den modellen flere skisserer: At man betaler inn lik andel av lønnen til en felles regningskonto og beholder resten selv. Å ikke ha noe som helst slags fellesskap over hodet økonomisk hadde ikke fungert for meg.



Anonymous poster hash: 8f879...624
Skrevet

Noe annet enn fellesøkonomi er helt utenkelig for meg, selv om mannen har særkullsbarn. Vi er da EN familie, ikke to tilfeldige som bor sammen..

Skrevet

Mannen min tjener mye mer enn meg, men vi har felles konto. Fungerer godt når vi tenker likt angående bruk av penger. Litt diskusjoner av og til, men blir enige. Slipper å overføre og at den ene ikke har mer penger igjen på konto.

Kan se at det ikke ville fungere om man tenker ulikt angående penger som at den ene bruker masse, mens den andre er en sparer.

Skrevet

Ser at de fleste kvinner her tjener mindre enn sin mann og da er det vel ikke rart dere kjemper for fellesøkonomi. Hos oss er det motsatt. Jeg tjener 10000 mer i mnd, og pengene jeg har til overs etter regningene er betalt er mine, de står ikke på en felleskonto til begges disposisjon. Jeg jobber mest, jeg har de dyreste jobbrelaterte forsikringene så da synes jeg det er rett og rimelig at jeg sparer penger på min konto. Til info: han får utbetalt 350000/mnd mens jeg får 45000 per mnd.

 

Anonymous poster hash: 89605...e03

Skrevet

Ser at de fleste kvinner her tjener mindre enn sin mann og da er det vel ikke rart dere kjemper for fellesøkonomi. Hos oss er det motsatt. Jeg tjener 10000 mer i mnd, og pengene jeg har til overs etter regningene er betalt er mine, de står ikke på en felleskonto til begges disposisjon. Jeg jobber mest, jeg har de dyreste jobbrelaterte forsikringene så da synes jeg det er rett og rimelig at jeg sparer penger på min konto. Til info: han får utbetalt 350000/mnd mens jeg får 45000 per mnd.

 

Anonymous poster hash: 89605...e03

Betyr ingen ting hvem som tjener mest . Man er en enhet som familie og deler på godene !

Skrevet

Ser at de fleste kvinner her tjener mindre enn sin mann og da er det vel ikke rart dere kjemper for fellesøkonomi. Hos oss er det motsatt. Jeg tjener 10000 mer i mnd, og pengene jeg har til overs etter regningene er betalt er mine, de står ikke på en felleskonto til begges disposisjon. Jeg jobber mest, jeg har de dyreste jobbrelaterte forsikringene så da synes jeg det er rett og rimelig at jeg sparer penger på min konto. Til info: han får utbetalt 350000/mnd mens jeg får 45000 per mnd.

 

Anonymous poster hash: 89605...e03

ikke nødvendigvis. De månedene mannen ikke jobber noe særlig overtid tjener jeg mest. Og de må månedene han kan jobbe mye overtid og dermed tener mer enn meg, så faller jo størsteparten av arbeider med barn og hjem på meg både familie, hjem o barn er et fellesprosjekt.
Skrevet

Før hadde vi har hver vår konto, men vi betalte utgifter slik at vi satt igjen med lik sum. Det betydde at her hjemme betalte mannen alt, og satt likevel igjen med mer. 

Derfor ønsket han felles økonomi. Vi har fremdeles to kontoer, men kun en nettbank, hvor begge kontoene er. Når vi handler, bruker vi det kortet som er lettest tilgjengelig, uavhengig av om det er hans eller mitt. Som oftest sparer vi alle mine penger, og bruker kun av hans. Mine penger går da ofte til større regninger som kommer en gang i året (f.eks forsikring på bil), eller om vi vil pusse opp, ferie, ny bil osv. Jeg bruker mitt eget kort om jeg vil handle noe, klær etc., Jeg har penger til dette, men skulle jeg ikke hatt det, ville han ikke sagt noe på om jeg overførte penger fra hans til min konto. Jeg er ingen storbruker av penger, derfor kan vi gjøre det sånn. Så lenge han har penger til mat og diesel, kan jeg bruke av hans penger så mye jeg vil. Samme gjelder mine penger. 

Det kan virke rotete ser jeg nå, men det er faktisk ikke det. Vi har bare sluppet kontrollen litt :) 



Anonymous poster hash: 01651...e2c
Skrevet

Vi er samboere uten felles barn, men likevel deler vi på fellesutgifter. Jeg har en hobby som er litt dyrere enn hans, dette betaler jeg av mine "lommepenger". Han sparer mer enn meg i mnd av sine lommepenger. 

 

Begge kjøper mat, betaler regninger osv. Noe annet hadde ikke fungert for oss.



Anonymous poster hash: 65172...28a
Skrevet

Vi er to likeverdige i forholdet og har en økonomi som er progressiv. Den som tjener mest betaler mest etter en fordelingsbrøk satt opp etter inntektsforskjellen. 

 

Vi har hver vår konto, men en felles regnings- og matkonto som vi begge har kort til og bruker. Den som tjener best betaler også mest/spanderer av fritidsaktiviteter som kino, resturantbesøk o.l. På denne måten kan den som tjener minst være økonomisk likestilt, og ha litt egenpenger, samtidig som den som tjener minst faktisk må begrense seg mest i forhold til økonomiske utskjeielser, som er ganske så naturlig. Du kan faktisk ikke bruke mer penger enn du drar inn!

 

Jeg synes det er litt søkt å ha fellesøkonomi om begge er i jobb. For meg vil det være å gi opp min selvstendighet på en måte...Jeg synes ihvertfall det er søkt om man ikke er gift med felles barn. Forventer dere virkelig å bli forsørget av en mann på den måten? Det synes jeg er mer et fortisminne ;)



Anonymous poster hash: f8c2b...566
Skrevet

Jeg tenker at det er endel ting som spiller inn her.

Hva slags levestandard legger men seg egentlig på, hvis den som tjener mest ønsker å leve stort må vedkommende også dra lasset økonomisk.

Felles barn kan også spille inn, jeg kan faktisk forstå at en med særkullsbarn ikke ønsker å bruke potensielle sparepenger på å forsørge en ny partner. Men samtidig blir det jo feil hvis den ene lever i sus og dus mens den andre ikke har råd til lege eller å få fikset bilen.

Hos oss tjener mannen 700000 og jeg ca 200000.

han betaler alle faste utgifter. Jeg mat og klær og sparer noe.

Vi har et hus vi eier i fellesskap og to felles barn. Hvis ikke jeg leverte og hentet og ordnet opp hjemme kunne ikke mannen min jobbe så mye. Så jeg synes at dette er en grei løsning. Ingen av oss er veldig sløsete, samtidig så har vi det ganske romslig så det er ikke egentlig et tema.

 



Anonymous poster hash: c9c53...8fc
Skrevet

 

Vi er to likeverdige i forholdet og har en økonomi som er progressiv. Den som tjener mest betaler mest etter en fordelingsbrøk satt opp etter inntektsforskjellen. 

 

Vi har hver vår konto, men en felles regnings- og matkonto som vi begge har kort til og bruker. Den som tjener best betaler også mest/spanderer av fritidsaktiviteter som kino, resturantbesøk o.l. På denne måten kan den som tjener minst være økonomisk likestilt, og ha litt egenpenger, samtidig som den som tjener minst faktisk må begrense seg mest i forhold til økonomiske utskjeielser, som er ganske så naturlig. Du kan faktisk ikke bruke mer penger enn du drar inn!

 

Jeg synes det er litt søkt å ha fellesøkonomi om begge er i jobb. For meg vil det være å gi opp min selvstendighet på en måte...Jeg synes ihvertfall det er søkt om man ikke er gift med felles barn. Forventer dere virkelig å bli forsørget av en mann på den måten? Det synes jeg er mer et fortisminne ;)

 

Anonymous poster hash: f8c2b...566

 

 

Hvorfor er det søkt med fellesøkonomi når begge er i jobb? Det er ikke ensbetydende med at man ønsker å bli forsørget skjønner du, i vårt tilfelle tjener jeg mer enn mannen.

Skrevet

 

 

Vi er to likeverdige i forholdet og har en økonomi som er progressiv. Den som tjener mest betaler mest etter en fordelingsbrøk satt opp etter inntektsforskjellen. 

 

Vi har hver vår konto, men en felles regnings- og matkonto som vi begge har kort til og bruker. Den som tjener best betaler også mest/spanderer av fritidsaktiviteter som kino, resturantbesøk o.l. På denne måten kan den som tjener minst være økonomisk likestilt, og ha litt egenpenger, samtidig som den som tjener minst faktisk må begrense seg mest i forhold til økonomiske utskjeielser, som er ganske så naturlig. Du kan faktisk ikke bruke mer penger enn du drar inn!

 

Jeg synes det er litt søkt å ha fellesøkonomi om begge er i jobb. For meg vil det være å gi opp min selvstendighet på en måte...Jeg synes ihvertfall det er søkt om man ikke er gift med felles barn. Forventer dere virkelig å bli forsørget av en mann på den måten? Det synes jeg er mer et fortisminne ;)

 

Anonymous poster hash: f8c2b...566

 

 

Hvorfor er det søkt med fellesøkonomi når begge er i jobb? Det er ikke ensbetydende med at man ønsker å bli forsørget skjønner du, i vårt tilfelle tjener jeg mer enn mannen.

 

Som jeg skrev videre....For meg blir det søkt at to mennesker som er likeverdige økonomiske bidragsytrere til familieøkonomien gir opp sin økonomiske selvstendighet på den måten. Penger jeg tjener er ikke VÅRE penger. Det er MINE penger jeg har jobbet hardt for. Og så bidrar jeg inn i felleskassen vår med min andel til det som trengs der. For øvrig, jeg tjener også bedre enn mannen min ;)

 

Anonymous poster hash: f8c2b...566

Skrevet

Men godt samarbeid og ønske om at begge parter skal ha det godt, er vel ikke et fortidsminne vel?

Her i huset tjener jeg dårlig, mens mannen tjener bra. Vi har betaler medt mulig likt, setter inn en lik sum på vår felles regningskonto, men skulle en av oss slite litt økonomisk en måned, er det en selvfølge at vi stiller opp for hverandre. Tanken er at vi betaler etter evne.

Skrevet

 

Jeg synes mannen din virker forferdelig gjerrig, utgiftene deler man selvsagt men etter en brøk i forhold til hva man har i inntekt! Om han ikke vil ha felles konto så får dere ihvertfall fordele regningene slik at dere begge har litt overskudd hver måned. Har dere barn sammen? Jeg hadde ikke giddet å vært med en så gjerrig mann. Hvis dere har barn sammen er meningene hans enda mer merkelige og egoistiske.

 

Løsningen hans med at du skal be tynt om tilskudd, er bare ydmykende for deg. Har du spurt han om hva han ville følt om han skulle spurt deg om penger? I en likestilt verden er jo det også et reelt scenario. Hvis han blir trygdet f.eks.

 

Nei, dette var ugreit. Bryr han seg om deg?

 

Anonymous poster hash: 79d6e...87a

Vet ikke om han bryr seg så mye jeg, begynner å tvile.. Vi har diskutert mye de siste dagene og blir ikke enige selvfølgelig. Vi har ikke barn da, han har fra før så tror det er litt derfor han ikke vil dele noe med meg siden det er barna hans sin arv eller noe i den dur

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

 

Om han bruker masse penger på klær og utstyr til seg selv så tror jeg ikke det handler så mye om arv. Han er gjerrig! Jeg og kjæresten flytter ikke sammen før til sommeren, likevel hjelper han meg med både sfo og strøm, fordi han vet jeg har dårlig råd og han VIL at jeg skal kunne unne meg noe jeg også, fordi han bryr seg om meg. Du fortjener noe veldig mye bedre HI, håper du skjønner det :)

 

Anonymous poster hash: 30361...441

Skrevet

Mannen din høres ut som en gjerrig faen. Når det er sagt er jeg av den oppfatning at alle må gjøre det som passer for dem. Vi har ikke felles økonomi, men deler kostnader. Men hos oss har vi begge forholdsvis høye inntekter som ligger ganske likt. Hadde en av oss av en eller annen grunn mistet inntekten hadde vi naturligvis vurdert det på nytt.

Skrevet

Økonomi er alltid vanskelig når den ene tjener dårlig eller betydelig mindre. Jeg skjønner godt at når man har slitt med lang utdannelse og endelig får inn en god lønn ønsker man å nyte den. Men man velge jo partneren sin selv, så hvis man satser på en som har dårlig råd må man enten leve på lavere nivå enn man egentlig ønsker eller tar seg av en større del av utgiftene.

 

Selv tjener mannen min bedre, men jeg tjener jo greit nok selv, så for ham er det ikke noe problem at vi har fellesøkonomi. Vi har nok til overs slik at vi kan spare. Vi er gift, så med mindre man har særeie vil jo alt bli delt i tilfelle skilsmisse uansett. Så fellesøkonomi er helt greit, vi har heldigvis også ganske likt syn på pengebruk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...