Samboern mener felles økonomi er et fortidsminne

[Anonym bruker]

Er det virkelig det? Han mener det hører fortiden til, da kvinner ikke jobbet men at nå er det ikke sånn lengre. Han er veldig redd for pengene sine..han har eget firma og tjener mye mer enn meg.

Han synes det høres horibelt ut med en felles konto, der begge kan ta ut fra..hva hvis den ene kjøper noe den andre ikke går god for osv. 

Til syvende og sist har dette resultert i misnøye fra min side siden han bruker masse penger på seg selv, klær, utstyr osv mens jeg såvidt får det til å gå opp. Aldri får jeg noe fra han.. Etter litt diskusjon sa han et hvis det ble et virkelig problem (lege, verkstedregning ol) så kunne jeg få lov å spørre han om hjelp..

Jeg øsnker ikke å slå kloa i pengene hans, bare føle meg litt likevederdig..

Hva synes dere?

Anonymous poster hash: a3e26...140

[Anonym bruker]

Jeg synes : en familie, en økonomi. Alt annet er for dumt.

 

Anonymous poster hash: bcb1e...e87

[Anonym bruker]

For en fjott ! Mannen min tjener 15 tusen mer enn meg i måneden, og for oss er det selvsagt at han ikke er den eneste som skal sitte igjen med litt lommepenger. Når man gifter seg er man da ett oss, ikke ett meg og deg. Skulle tro at han unner deg å ha noe til overs du også. Ikke at du nødvendigvis skal ha pengene hans, men at han kanskje kunne betalt litt mer enn deg på enkelte utgifter så du også sitter igjen med noe penger når alle utgifter er betalt.

Anonymous poster hash: 30361...441

[Anonym bruker]

 

Er det virkelig det? Han mener det hører fortiden til, da kvinner ikke jobbet men at nå er det ikke sånn lengre. Han er veldig redd for pengene sine..han har eget firma og tjener mye mer enn meg.

Han synes det høres horibelt ut med en felles konto, der begge kan ta ut fra..hva hvis den ene kjøper noe den andre ikke går god for osv. 

Til syvende og sist har dette resultert i misnøye fra min side siden han bruker masse penger på seg selv, klær, utstyr osv mens jeg såvidt får det til å gå opp. Aldri får jeg noe fra han.. Etter litt diskusjon sa han et hvis det ble et virkelig problem (lege, verkstedregning ol) så kunne jeg få lov å spørre han om hjelp..

Jeg øsnker ikke å slå kloa i pengene hans, bare føle meg litt likevederdig..

Hva synes dere?

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

 

 

 

Jeg synes det er nedverdigende å spørre mannen sin om økonomisk hjelp og bero på hans nåde når det gjelder utgifter til felles ting som helsa di (viktig for familien), bilen din (slik at du kommer deg på jobb) osv. Det er jo ikke snakk om å bruke 1000 kr i måneden på manikyr og 2000 hos frisør... Jeg synes at man ikke skal behøve å tigge partneren sin om hjelp. Og før noen begynner å skrike om rettferdighet og slikt - det er JEG som tjener mest i mitt forhold. Har aldri hatt slike problemer som HI beskriver.

 

Anonymous poster hash: 6f958...cea

[☆☆☆]

Synrs eigentleg det er greit med kvar sin konto og innbetaling til felles utgifter etter evne. I alle fall så lenge begge jobbar fullt.

 

Om ein jobbar deltid etter felles avgjerd finn eg det naturlig at den som jobbar fullt gir litt av sitt til den andre.

 

Eg likar å ha kontoen min i fred, innbetalinga til felleskonto er slik at vi har ca like mykje att til private utgifter og forbruk. Vi er eit fellesskap, men også to sjølvstendige individ.

[Cruella De Vil]

Det er jo kanskje litt gammeldags, ja... Vi har ikke felles økonomi i form av felles konto, men vi deler jo på utgiftene og er i den heldige situasjon at vi har god råd, så da er det jo egentlig ikke noe problem heller.

 

Men når vi kjøpte vår første leilighet var han ferdig med å studere og hadde fast jobb, mens jeg studerte og jobbet litt ved siden av. I den perioden tjente jo han langt mere enn meg, og det vi gjorde var at han tok mesteparten av utgiftene. Uten å regne veldig nøye på det ble det ca. slik at vi tok vår del av regningen ut fra hvor mye vi faktisk tjente, altså han betalte mer enn meg... Og hvis vi dro på kino/var ute og spiste eller noe slikt spanderte han på meg.

 

Hva med å foreslå en felles utgiftskonto som brukes til alt av faste utgifter (husleie, mat, strøm, barneklær osv.), der dere setter inn det som trengs, men dere betaler da hver deres andel ut fra hva dere har i inntekt? Det tenker jeg kan være en gylden middelvei han kan godta, og så blir det litt greiere for deg også i hverdagen.

Endret 21. januar 2014 av minni75

[Anonym bruker]

For meg er felles økonomi en selvfølge når man er etablert med felles bolig og barn men det er selvfølgelig viktig at man har nogenlunde likt syn på hvor mye penger man kan bruke på shopping o.l og at avgjørelser om store innkjøp taes i fellesskap.

 

 

Anonymous poster hash: f1840...dda

[Anonym bruker]

Seriøst? Du har ikke vurdert å bytte han ut? Enkelte vet virkelig ikke hva det vil si å være en familie altså...

 

Anonymous poster hash: a1cab...9ca

[Anonym bruker]

 

For en fjott ! Mannen min tjener 15 tusen mer enn meg i måneden, og for oss er det selvsagt at han ikke er den eneste som skal sitte igjen med litt lommepenger. Når man gifter seg er man da ett oss, ikke ett meg og deg. Skulle tro at han unner deg å ha noe til overs du også. Ikke at du nødvendigvis skal ha pengene hans, men at han kanskje kunne betalt litt mer enn deg på enkelte utgifter så du også sitter igjen med noe penger når alle utgifter er betalt.

 

Anonymous poster hash: 30361...441

 

Min får utbetalt nesten 100 000 mer enn meg i måneden så det sier seg selv han har mer igjen å bruke på seg selv.

HI

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

[Anonym bruker]

Det er jo kanskje litt gammeldags, ja... Vi har ikke felles økonomi i form av felles konto, men vi deler jo på utgiftene og er i den heldige situasjon at vi har god råd, så da er det jo egentlig ikke noe problem heller.

 

Men når vi kjøpte vår første leilighet var han ferdig med å studere og hadde fast jobb, mens jeg studerte og jobbet litt ved siden av. I den perioden tjente jo han langt mere enn meg, og det vi gjorde var at han tok mesteparten av utgiftene. Uten å regne veldig nøye på det ble det ca. slik at vi tok vår del av regningen ut fra hvor mye vi faktisk tjente, altså han betalte mer enn meg... Og hvis vi dro på kino/var ute og spiste eller noe slikt spanderte han på meg.

 

Hva med å foreslå en felles utgiftskonto som brukes til alt av faste utgifter (husleie, mat, strøm, barneklær osv.), der dere setter inn det som trengs, men dere betaler da hver deres andel ut fra hva dere har i inntekt? Det tenker jeg kan være en gylden middelvei han kan godta, og så blir det litt greiere for deg også i hverdagen.

 

En sånn løsning har vi det! Vi betaler inn det som skal dekke regninger, mat, diverse på en konto. Og har selv våre egne "lommepenger" etter alt er betalt  

 

Anonymous poster hash: 082b3...daa

[Anonym bruker]

Jeg synes mannen din virker forferdelig gjerrig, utgiftene deler man selvsagt men etter en brøk i forhold til hva man har i inntekt! Om han ikke vil ha felles konto så får dere ihvertfall fordele regningene slik at dere begge har litt overskudd hver måned. Har dere barn sammen? Jeg hadde ikke giddet å vært med en så gjerrig mann. Hvis dere har barn sammen er meningene hans enda mer merkelige og egoistiske.

 

Løsningen hans med at du skal be tynt om tilskudd, er bare ydmykende for deg. Har du spurt han om hva han ville følt om han skulle spurt deg om penger? I en likestilt verden er jo det også et reelt scenario. Hvis han blir trygdet f.eks.

 

Nei, dette var ugreit. Bryr han seg om deg?

 

Anonymous poster hash: 79d6e...87a

[Light of my life]

Er man gift/samboende og har barn er det naturlig at familien har felles økonomi. Jeg hadde ikke funnet meg i den situasjonen du beskriver.

[Anonym bruker]

 

 

 

For en fjott ! Mannen min tjener 15 tusen mer enn meg i måneden, og for oss er det selvsagt at han ikke er den eneste som skal sitte igjen med litt lommepenger. Når man gifter seg er man da ett oss, ikke ett meg og deg. Skulle tro at han unner deg å ha noe til overs du også. Ikke at du nødvendigvis skal ha pengene hans, men at han kanskje kunne betalt litt mer enn deg på enkelte utgifter så du også sitter igjen med noe penger når alle utgifter er betalt.

 

Anonymous poster hash: 30361...441

 

Min får utbetalt nesten 100 000 mer enn meg i måneden så det sier seg selv han har mer igjen å bruke på seg selv.

HI

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

 

Hmmm.. Litt målløs akkurat nå... Eller, nei, det er jeg ikke. Dersom dette faktisk stemmer, så er det noe av det mest tragiske jeg har lest her inne! Hahaha, for en orginal type. Gjerrig, med store bokstaver. Og du litt tragisk som velger å bli i dette forholdet 👼

 

Anonymous poster hash: 61d2f...31f

[Anonym bruker]

Jeg synes mannen din virker forferdelig gjerrig, utgiftene deler man selvsagt men etter en brøk i forhold til hva man har i inntekt! Om han ikke vil ha felles konto så får dere ihvertfall fordele regningene slik at dere begge har litt overskudd hver måned. Har dere barn sammen? Jeg hadde ikke giddet å vært med en så gjerrig mann. Hvis dere har barn sammen er meningene hans enda mer merkelige og egoistiske.

 

Løsningen hans med at du skal be tynt om tilskudd, er bare ydmykende for deg. Har du spurt han om hva han ville følt om han skulle spurt deg om penger? I en likestilt verden er jo det også et reelt scenario. Hvis han blir trygdet f.eks.

 

Nei, dette var ugreit. Bryr han seg om deg?

 

Anonymous poster hash: 79d6e...87a

Vet ikke om han bryr seg så mye jeg, begynner å tvile.. Vi har diskutert mye de siste dagene og blir ikke enige selvfølgelig. Vi har ikke barn da, han har fra før så tror det er litt derfor han ikke vil dele noe med meg siden det er barna hans sin arv eller noe i den dur

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

[Anonym bruker]

 

 

 

For en fjott ! Mannen min tjener 15 tusen mer enn meg i måneden, og for oss er det selvsagt at han ikke er den eneste som skal sitte igjen med litt lommepenger. Når man gifter seg er man da ett oss, ikke ett meg og deg. Skulle tro at han unner deg å ha noe til overs du også. Ikke at du nødvendigvis skal ha pengene hans, men at han kanskje kunne betalt litt mer enn deg på enkelte utgifter så du også sitter igjen med noe penger når alle utgifter er betalt.

 

Anonymous poster hash: 30361...441

Min får utbetalt nesten 100 000 mer enn meg i måneden så det sier seg selv han har mer igjen å bruke på seg selv.

HI

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

 

Hmmm.. Litt målløs akkurat nå... Eller, nei, det er jeg ikke. Dersom dette faktisk stemmer, så er det noe av det mest tragiske jeg har lest her inne! Hahaha, for en orginal type. Gjerrig, med store bokstaver. Og du litt tragisk som velger å bli i dette forholdet

 

Anonymous poster hash: 61d2f...31f

 

Mulig jeg er tragisk men hvis det beroliger deg så kan jeg si at jeg er på tur ut..

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

[Anonym bruker]

 

 

 

For en fjott ! Mannen min tjener 15 tusen mer enn meg i måneden, og for oss er det selvsagt at han ikke er den eneste som skal sitte igjen med litt lommepenger. Når man gifter seg er man da ett oss, ikke ett meg og deg. Skulle tro at han unner deg å ha noe til overs du også. Ikke at du nødvendigvis skal ha pengene hans, men at han kanskje kunne betalt litt mer enn deg på enkelte utgifter så du også sitter igjen med noe penger når alle utgifter er betalt.Anonymous poster hash: 30361...441

Min får utbetalt nesten 100 000 mer enn meg i måneden så det sier seg selv han har mer igjen å bruke på seg selv.HIAnonymous poster hash: a3e26...140

Hmmm.. Litt målløs akkurat nå... Eller, nei, det er jeg ikke. Dersom dette faktisk stemmer, så er det noe av det mest tragiske jeg har lest her inne! Hahaha, for en orginal type. Gjerrig, med store bokstaver. Og du litt tragisk som velger å bli i dette forholdet Anonymous poster hash: 61d2f...31f

Mulig jeg er tragisk men hvis det beroliger deg så kan jeg si at jeg er på tur ut.. Anonymous poster hash: a3e26...140

Han kan umulig elske deg når han ikke 'tar deg inn i varmen' på alle vis.. Har du spurt han rett ut?

 

Anonymous poster hash: 79d6e...87a

[PrinsesseHengepupp]

Nei, nei, nei. HAN er et fortidsminne. 

[overlord]

Tja. Dere har ikke felles barn og jeg syns kanskje det da heller ikke er naturlig at han skal forsørge deg. Skjønner jeg deg rett har du ikke barn og er i arbeid. Du burde vel da kunne forsørge deg selv? Evnt. ta utdanning eller annet arbeid for å sikre deg selv en inntekt du kan leve av. 

[Anonym bruker]

Så lenge dere ikke er gift kan han bestemme akkurat hva og hvordan han vil forvalte sin økonomi.

 

Dere får legge opp livet slik at du har råd til å betale din del av utgiftene om du vil være samboer med han. Eller finne en som er på ditt nivå.

Anonymous poster hash: 0d836...a73

[☆☆☆]

 

 

Jeg synes mannen din virker forferdelig gjerrig, utgiftene deler man selvsagt men etter en brøk i forhold til hva man har i inntekt! Om han ikke vil ha felles konto så får dere ihvertfall fordele regningene slik at dere begge har litt overskudd hver måned. Har dere barn sammen? Jeg hadde ikke giddet å vært med en så gjerrig mann. Hvis dere har barn sammen er meningene hans enda mer merkelige og egoistiske.

 

Løsningen hans med at du skal be tynt om tilskudd, er bare ydmykende for deg. Har du spurt han om hva han ville følt om han skulle spurt deg om penger? I en likestilt verden er jo det også et reelt scenario. Hvis han blir trygdet f.eks.

 

Nei, dette var ugreit. Bryr han seg om deg?

 

Anonymous poster hash: 79d6e...87a

Vet ikke om han bryr seg så mye jeg, begynner å tvile.. Vi har diskutert mye de siste dagene og blir ikke enige selvfølgelig. Vi har ikke barn da, han har fra før så tror det er litt derfor han ikke vil dele noe med meg siden det er barna hans sin arv eller noe i den dur

 

Anonymous poster hash: a3e26...140

Det er då ikkje uvanlig med separat økonomi i særkullsfamiliar, spesielt ikkje der det ikkje finst felles barn.

 

Men skal det funke må ein legge lista etter den med dårlegast økonomi trur eg, viss ikkje vil den dårlegast stillte heile tida kjempe for å halde seg flytande. Og då er det vanskelig å bevare forholdet.

[Elsker livet]

Det begynner å bli et fortidsminne å oppdra barna sine til å ikke bli griske egoister. Likestillingen ser ut til å gå mer og mer ut over likeverdet. Nå må alle sørge for seg selv, og klarer man ikke det så er det statens oppgave. Trist.

 

Denne mannen måtte enten endre holdninger drastisk eller så hadde jeg ikke brukt mer tid på han.  

[Anonym bruker]

Da jeg og mannen flyttet sammen, så hadde vi ca samme lønn, men ettersom han har et yrke hvor lønnsøkningen er mye høyere enn i mitt yrke, så tok det ikke veldig lang tid før han hadde mye mer betalt enn meg. Da vi skulle kjøpe et større hus, hadde vi en samtale hvor vi ble enige om at vi skulle betale etter inntekt. Det var den eneste måten vi kunne kjøpt noe med fornuftig størrelse, for hvis vi skulle kjøpt noe sånn at begge hadde hatt mulighet til å bidra med det samme, så hadde vi måttet kjøpt noe jeg hadde mulighet for å betale.

 

Etter det har vi hatt en runde hvor vi har gått gjennom økonomien ca en gang i året. Da finner vi frem det vi regnet ut sist og justerer utgiftene på de forskjellige postene, regner sammen utgiftene vi har i året og deler på antall måneder. Da finner vi ut hvor mye vi sitter igjen med pr måned og det beløpet har vi delt på to og det er den summen begge sitter igjen med hver måned. Noe av det sparer vi og resten går til mat, bensin, klær til oss og ungene osv, men vi styrer selv hva vi bruker vår del på. VI kjøper ca like ofte mat, fyller bensin ca annenhver gang (uten at noen av oss teller) og kjøper klær til ungene begge to, så begge sitter igjen med omtrent det samme.

 

Når det gjelder ditt tilfelle, HI, så er det nok vanskelig å gjøre det på helt samme måte, ettersom samboeren din tjener så mye mer enn deg (hvis du skrev riktig når du skrev 100 000 kr mer pr mnd, for det er jo sykt), men jeg tror jeg ville jobbet for en skjevfordeling av de faste utgiftene hvis du skal bli boende og hvis dere har en plan om felles barn. For det er jo ikke sånn at det enten er helt separat økonomi med jevn fordeling av utgifter eller 100% felles økonomi som er alternativene. 

Anonymous poster hash: e3f11...c30

[Anonym bruker]

vi har ikke felles konto, men vi har felles økonomi
Om det er noe jeg trenger eller skal handle og ikke har penger selv sender han med meg kortet sitt på butikken ja

Anonymous poster hash: af20a...904

[overlord]

Det begynner å bli et fortidsminne å oppdra barna sine til å ikke bli griske egoister. Likestillingen ser ut til å gå mer og mer ut over likeverdet. Nå må alle sørge for seg selv, og klarer man ikke det så er det statens oppgave. Trist.

 

Denne mannen måtte enten endre holdninger drastisk eller så hadde jeg ikke brukt mer tid på han.  

 

Jeg syns det er trist at ikke mødre tenker på seg selv som forsørgere på lik linje med fedre.

[Snuppa09]

 

Jeg synes mannen din virker forferdelig gjerrig, utgiftene deler man selvsagt men etter en brøk i forhold til hva man har i inntekt! Om han ikke vil ha felles konto så får dere ihvertfall fordele regningene slik at dere begge har litt overskudd hver måned. Har dere barn sammen? Jeg hadde ikke giddet å vært med en så gjerrig mann. Hvis dere har barn sammen er meningene hans enda mer merkelige og egoistiske.Løsningen hans med at du skal be tynt om tilskudd, er bare ydmykende for deg. Har du spurt han om hva han ville følt om han skulle spurt deg om penger? I en likestilt verden er jo det også et reelt scenario. Hvis han blir trygdet f.eks.Nei, dette var ugreit. Bryr han seg om deg?Anonymous poster hash: 79d6e...87a

Vet ikke om han bryr seg så mye jeg, begynner å tvile.. Vi har diskutert mye de siste dagene og blir ikke enige selvfølgelig. Vi har ikke barn da, han har fra før så tror det er litt derfor han ikke vil dele noe med meg siden det er barna hans sin arv eller noe i den dur Anonymous poster hash: a3e26...140

Da ble jo saken litt annerledes. Når han har barn fra før og dere ikke har så skjønner jeg han godt. Hadde han IKKE hatt barn fra før og dere hadde vært gift eller hatt felles barn så er jeg enig med deg.