Hvordan har du det?

[Anonym bruker]

Sånn egentlig..

 

Anonymous poster hash: 36598...08f

[Anonym bruker]

Sånn egentlig har jeg det helt forferdelig.... enn du?

Anonymous poster hash: ddc28...346

[Anonym bruker]

Jo takk, ganske pyton faktisk

 

Ofte når folk spør så vil de egentlig ikke høre sannheten. Den kan jo være ganske slitsom

 

Anonymous poster hash: 76bb9...0c0

[Anonym bruker]

Egentlig ikke så bra.. men tenkte andre hadde noen solskinnshistorier...

 

Anonymous poster hash: 36598...08f

[Anonym bruker]

Helt OK. Kunne vært mye bedre, men jeg har en mann som er snill men som jeg også irriterer meg voldsomt over til tider (egentlig daglig). Barna er herlige, men eldste er en prøvelse for tiden.

Føler jeg ikke alltid strekker til som en god mamma. Kjeder meg i hverdagen og drømmer om et mer spennende liv.

Er arbeidsledig og tenker med skrekk over situasjonen min både sosialt og økonomisk, da det er trangt for tiden, og jeg har ikke vært uten jobb siden jeg var 15 år.

Skulle truffet venninner mer, gått på konserter, reist, ut og spist med mannen, tjent godt, bygd huset jeg vil ha, og fått en god jobb som fortjener meg siden jeg faktisk er ganske flink på mange områder.

 

Til tider ganske sinna og på grensen til deprimert og føler at mannen min ikke er den rette selv om vi har to barn sammen og har vært sammen i snart 8 år.

 

Men ellers vet jeg at flere damer der ute har det mye verre enn meg, hvis det er noen trøst tenker jeg.

 

Enn du HI?

 

Anonymous poster hash: 9ccbc...f9f

[Anonym bruker]

Igrunnen helt forjævlig...

I familien føler jeg meg helt utenfor

Ungene virker som de hater hverandre

Jeg mistet jobben til jul

Samboeren "ser" meg ikke.. gidder ikke prøve engang

Jeg stiller opp for svigermor og kjører henne hit og dit,bærer ved og vasker..får jeg noe for det? Nei!

Kroppen min motarbeider meg så vannvittig,men uten penger kan man ikke gå til lege

Jeg er sliten,fysisk og psykisk av livet,tilværelsen og alt rundt...

 

 

Anonymous poster hash: 36598...08f

[Anonym bruker]

Grusomt faktisk

 

Du da??

 

Anonymous poster hash: 8182a...5d2

[Jallow B]

Ganske greit.

 

Jeg har lagt en rimelig konkret framtidsplan med mannen, jeg har tak over hodet, ny jobb, klær og mat.

Jeg har flere mål, og vet jeg får realisert noen av de dette året.

[Anonym bruker]

Igrunnen helt forjævlig...

I familien føler jeg meg helt utenfor

Ungene virker som de hater hverandre

Jeg mistet jobben til jul

Samboeren "ser" meg ikke.. gidder ikke prøve engang

Jeg stiller opp for svigermor og kjører henne hit og dit,bærer ved og vasker..får jeg noe for det? Nei!

Kroppen min motarbeider meg så vannvittig,men uten penger kan man ikke gå til lege

Jeg er sliten,fysisk og psykisk av livet,tilværelsen og alt rundt...

 

HI

Anonymous poster hash: 36598...08f

Anonymous poster hash: 36598...08f

[me_87]

Akkurat idag har vært en fin dag sammen med sønnen min på juletrefest

[Anonym bruker]

Ganske greit.

 

Min økonomiske situasjon, vekten min, min psykopatiske mor og barnet som smått har endret atferd bekymrer meg. Men sammenliknet med hvordan jeg tidligere har hatt det er dette barnemat.

 

Anonymous poster hash: 3d50e...6ea

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig fint.

 

Men når det butter imot og folk spør meg,så sier jeg "ikke så bra akkurat nå,men det blir vel bedre" det er noe med å ikke overfalle folk med mine problemer,samt  å ikke fokusere på det som er negativt.Gjør man det så mister man håpet til slutt og ser bare det som er galt og negativt.

Anonymous poster hash: 2abd5...bdc

[Anonym bruker]

Jo, takk skal du ha, nå har jeg det bra!

Jeg har det bedre enn de fleste her tilstede!

Jeg smiler hver dag, fordi jeg er glad.

Det er så godt å leve, si meg kan du ikke se det?

 

og blir du med å lyse etter kraaabbe ? For krabbe er det beste jeg vet!

 

Livet mitt har vært helt forjævelig, en grusom oppvekst, vondt i forholdet i mange år pga depresjon hos min mann, kronisk syke barn ect ect.. Men nå skinner sola, håper dere andre kommer over kneika og ser hvor fantastisk livet er! Alle gode glade tanker til alle dere som har det vondt for tiden.

Klem

 

Anonymous poster hash: ec940...cd9

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at om noen av deres nærmeste hadde spurt det samme spørsmålet til dere face to face så hadde dere svart "ehhh, jo bra"

 

Det svarer iallefall jeg, men jeg har det egentlig helt jævlig! 

Jeg er syk, men aner ikke hva som feiler meg. Ingen ser at jeg er syk så alle tror at jeg faker at jeg er syk. Utredningen tar kjempelang tid, nå har jeg endelig fått en lege som faktisk tror at jeg er syk, men den forrige legen har gjort en så slett jobb at jeg er laaangt bak i alt som er køer og tillegg fikk jeg avslag på APP. Min arbeidsgiver har ikke sparket meg enda, noe jeg hadde satset på at de kom til å gjøre fordi jeg ikke kan jobbe, så jeg har ikke rett på noe som helst.

 

Jeg er for syk til å jobbe, trene, være aktiv, men for frisk til å få en kjap utredning jeg står jo på bena må vite. Nå bare eksisterer jeg rett å slett, jeg lever ikke og kan se langt etter å kunne ta opp igjen noe som helst form for liv til jeg er ferdig utredet.

Så hver dag er bare å vente, vente er jeg ikke speislet flink til å vente og jeg kan ikke gjøre så mye proaktivt når jeg ikke har filla peiling på hva jeg lider av!!! JEG ER SÅ JÆVLA LEI!!!!

JEg har alt jeg trenger i livet mitt, en mann som forguder meg, fantastiske barn og er egentlig i min beste alder. Jeg skulle gå skirenn, leke med barna, bli forfremmet på jobb og utforske verden, så sitter jeg bare på sofaen å planlegger nøye om jeg klarer både kaffebesøk, hente barn OG lage middag på samme dag!!!

'

Det var godt å få det ut, så tusen takk HI for at du spurte!! Jeg håper ting ser litt lysere ut for deg om en måneds tid!

 

 

Anonymous poster hash: 1645a...f6b

[Anonym bruker]

Tja, bra, men tankene min dreier seg mye rundt om jeg får meg jobb snart og at jeg skal i retten... Ellers smiler jo livet mye for tida

Anonymous poster hash: 4de9f...2b3

[sug lut]

Veldig bra.

[LanzaroteJenta]

Akkurat nå; ikke så bra.

Håper det blir bedre. Har skuldrene opp under ørene, og er i det hele tatt både bekymret og stresset.

Godt nytt år, da!

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig fint, faktisk. Veldig takknemlig for det, og jeg er veldig takknemlig for at jeg selv og mine nærmeste er friske!

Det virker utrolig slitsomt i tillegg til vondt å ha det slik som anonym over meg beskriver. All sympati til deg, det virker jo helt umulig å kjempe for noe samtidig som man er syk..!

Jeg prøver å være takknemlig hver eneste dag, og i noen øyeblikk hver dag er jeg faktisk lykkelig:)

 

Anonymous poster hash: 69f7b...847

[Anonym bruker]

Jeg hadde det HELT topp til inntil for ti minutter siden. Nettop laget den viltdyr retten til meg og kjæresten. Gode og mette og jeg gledet meg til og legge meg i armkroken hans.. så der ligger han rett ut på sofan med mobilen sin. Ok. Jeg setter meg i enden der jeg ikke får sett filmen men der er det heller ikke plass for han flytter ikk bena før jg dytter dem bort. Han sier at han gjerne vil kose med meg å jeg prøver å legge meg intil han. Men han gir ikke plass fordi han skriver så hemmlighetsfullt på tlf sin. Så da sier jeg bare. Nei vel. Fløtter meg å DA legger han bort tlf og sier jooooda.. samma det sier jeg... irritert så setter jeg meg i stolen te ungen isteden så jg iallefall får sitte litt. Da fant han frem mobilen igjen. Jeg gikk og tok meg en røyk å sitter å svar her nå.. ååååh jg blir sååå lettt irritert.

 

skal ikk se hva han skriver jg.. ville bare være nær han da det er mange dager siden han var på besøk sist. Eller jeg var hos han.. det va den kvelden..

 

Anonymous poster hash: 9ab54...94b

[Anonym bruker]

Jeg svarer alltid " jo takk bare bra,enn du?" Uansett! Ingen trenger å vite jeg har vondt .. sånn er det bare.

 

Så hadde dere spurt meg om hjelp til ting,så hadde jeg komt jeg... om det så kun var for å hjelpe å vaske klær.. er opplært med " behandl andre slik du sjøl vil bli behandla"

 

 

Men det er igrunnen en løyn,for det er et fåtall av mennesker som faktisk gidder å gjøre det samme for deg..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 36598...08f

[Anonym bruker]

Det går greit. Jeg må bytte jobb og skal på intervju på onsdag.

Fikk beskjed om at stillingen min må reduseres kraftig og lønnsmessig har jeg ikke råd til det.

Fjoråret har vært det værste året mitt. Depresjon og mye dritt

Jeg ser lys i tunnelen å satser på ett mye bedre år i år.

Takk som spurte.

 

 

 

Anonymous poster hash: 48315...6a5

[Katapult]

Bare bra, takk:-)

[Anonym bruker]

Egentlig ikke særlig bra. Føler ikke at jeg er på rett plass karrieremessig, og hjemme er det ufattelig hektisk. Det går i ett, og jeg føler aldri at jeg får slappet av. Det kreves så mye, og jeg føler ikke at jeg strekker til. Bruker all tid på andre, og husarbeid. Er motoren her hjemme, må dra igang ALT. Hvis jeg ikke gjør det, blir det ikke gjort. Sover altfor, altfor lite. Har i det siste begynnt å få skikkelig trøbbel med å sovne også. Hodet kverner...

Anonymous poster hash: 1edb7...a14

[Anonym bruker]

Vil bare gi alle dere en god klem. Både til dere som trenger det, og til dere som vil gi en videre til en som trenger det. Skulle ønske alle kunne ha det fint, men jeg håper dere har en liten dose lyspunkt i all elendigheten  

Selv sier jeg at jeg har det greit. Ikke bra, men heller ikke veldig fælt. 
På tross av mye sykdom, håpløs bosituasjon, savn etter en håndfull mennesker som har preget livet mitt til det bedre, at ikke barnet mitt får bo hos meg og alt kaoset jeg har følt på i norsk helsevesen (jeg blir stort sett behandlet fantastisk, men systemet blir innimellom brutalt) har jeg det bedre enn på flere år. 
Jeg får behandlingen jeg trenger for å komme meg opp og frem her i livet, jeg har penger nok til å forsørge meg selv og venner og familie som er GULL. Jeg har en hobby som jeg elsker, og som endelig kommer igang igjen nå etter jul (idrettslag), mange venner som drar meg med på morsomme ting, og som setter pris på at jeg drar dem med også. Jeg har et barn som gjør meg stolt, og vet at jeg er elsket. Jeg har ting i livet som får meg til å le hver eneste dag, om så for bare noen sekunder. 

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive at jeg hadde det rævva nå, men en liten oppramsing av alt det gode gjør at jeg skriver at ting går greit.  

Anonymous poster hash: 7a894...b6f

[N.N]

Eg har det vel ok, går eg ut fra, takk som spør. Dersom eg ser stort på det, og set det i rette perspektivet, så må eg vel sei at eg har det fantastisk, samanlikna med alle stakkarane rundt om i verda. Tenkjer då fyrst og fremst på dei som er råka av krig, fattigdom, hungersnaud, naturkatastrofar osv.

 

I ein litt mindre skala synest eg også at eg har det bra ift dei som føler dei er aleina sjølv om dei er i eit forhald,

og som kunne tenkt seg ut av det forhaldet av ulike grunnar.

 

Og dette seier eg sjølv om eg hatar å sitja aleina kveld ut og kveld inn, for det er utruleg bånn, spesielt i periodar. Likevel har eg slått meg til ro med at det nok kjem til å forbli slik resten av livet.

 

Heller aleina heilt aleina, enn aleina i eit forhald!

 

Så med rette perspektivet, med rett målestokk, så har eg vel lite å klaga på.

 

Takk for at du spurte, og takk til dykk som les! :-)