Høysensitivitet - den nye "in" diagnosen ?

[Anonym bruker]

Eller folkesykdommen?

Synes jeg stadig leser innlegg her, i aviser og blader eller på TV om folk som er høysensitive.

 

Når man leser symptomene på denne diagnosen, er nok en del av disse noe alle kan kjenne seg igjen i fra tid til annen - uten at de er høysensitive av den grunn.

Hva skjedde med å være helt vanlig, og ha et følelsesliv som svinger litt - uten å påberope seg en "spennende" diagnose?

 

 

Anonymous poster hash: b9f89...09a

[Anonym bruker]

Litt som adhd. Motediagnose som mange kan passe inn i. 

Anonymous poster hash: 0dcf0...376

[Anonym bruker]

Det er vel ingen diagnose eller sykdom akkurat.

 

Dessuten er det mye jeg kan kjenne meg igjen i fra tid til annen i forskjellige sykdommer jeg ikke har, det betyr da ikke at de ikke finnes?

Anonymous poster hash: be134...d57

[Anonym bruker]

Sånn er det. Vi har blitt så friske at vi må få noen nye moderne diagnoser.

Først var det utbrenthet, så kom ME (som forøvrig ER en sykdom men veldig mange får denne diagnosen når de ikke har den) og nå vi høysensitiv.

Dårlige nerver het det i gamledager. Alt sammen.

 

Anonymous poster hash: 54461...a89

[★julestjerne★]

Diagnose og diagnose..

 

Det er vel meir eit personlighetstrekk. Men det er definitivt ein trend å sjukeliggjere variasjonar av normaltilstandar. Ikkje at eg tvilar på at det kan vere utfordrande å vere høgsensitiv, altså. Men slik er det, livet er utfordrande for dei fleste på eit eller anna område, og det er heilt normalt.

[Anonym bruker]

Hoysensitivitet er ingen diagnose!!!

 

Å være høsensitiv er et petsonlighetstrekk på lik linje med andre personlighetstrekk.

 

Anonymous poster hash: f9eff...1ff

[Anonym bruker]

Dessuten har høysensitivitet INGENTING med dårlige nerver å gjøre.

Man blir bare fortere sliten.

 

Vær snill å ikke uttal dere om ting dere ikke har peiling på!!

 

Anonymous poster hash: f9eff...1ff

[Anonym bruker]

Nettopp. Før var alt enten dårlige nerver eller dårlig oppdragelse. Vi har kommet lenger nå, og vet mer! jeg er nok rimelig høysensitiv. Ikke fordi 2 av symptomene passer, men fordi 98% av de gjør det. Jeg driter i hva det heter. Det kom ikke idag at jeg ikke klarer å følg med når mer enn to prater, eller at jeg ikke orker musikk på fest. Sånn har jeg alltid vært, men nå har det et navn

 

Anonymous poster hash: 3ce9c...762

[Anonym bruker]

JEG SA at i gamledager hadde man en diagnose på alt som gikk på slike ting og det var dårlige nerver. Jeg SA IKKE at de hadde det.

Før du hisser deg opp får du lese skikkelig.

Ikke rart det er krig i verden. ;-)

 

Anonymous poster hash: 54461...a89

[Anonym bruker]

Det er et karaktertrekk og det finnes hos alle dyreslag. Hos dyrene blir de sensitive kalt for varslere. Det er eksempelvis de som kan kjenne at en naturkatastrofe er på vei.

 

Det er flott at det blir satt på fokus på høysensitive, fordi de har andre verdier enn det som blir verdsatt i dagens samfunn. I alle jobbannonser ser de etter etter et utadvendt supermenneske som er impulsiv og liker å snakke i forsamlinger.

Det gjør at de sensitive faller utenfor og ofte ender opp som NAV-tilfeller.

 

Men egentlig trenger alle arbeidsplasser en "varsler". En som kjenner når noen ikke har det bra og som fanger opp viktige signaler før andre. De er en kjemperessurs! I omsorgsyrker er det flere sensitive enn andre steder, nettopp fordi de er så gode på mellommenneskelige relasjoner. Men de sensitive blir ofte spist opp av høyt arbeidspress og lav bemanning og faller utenfor. Det er også viktig at de sensitive ikke bruker sin sensitivitet som en unnskyldning, men ser på det som en styrke og selv finner sin plass.

 

Anonymous poster hash: 86a0a...1db

[Anonym bruker]

Å være høysensitiv er meget mulig et personlighetstrekk og ingen sykdom, men ei jeg jobbet med gikk med "hjelm" på huet for å beskytte seg mot stråling, hadde spesial malt kontor med spesialgardiner, alt beskyttetnmot stråling. Og på møter/julebord etc måtte alle SLÅ AV mobilen, alle 400 (på julebord). Hun ble behandlet som syk og ia bedriften tilpasset seg...

 

Anonymous poster hash: f126c...b2e

[Anonym bruker]

Å være høysensitiv er meget mulig et personlighetstrekk og ingen sykdom, men ei jeg jobbet med gikk med "hjelm" på huet for å beskytte seg mot stråling, hadde spesial malt kontor med spesialgardiner, alt beskyttetnmot stråling. Og på møter/julebord etc måtte alle SLÅ AV mobilen, alle 400 (på julebord). Hun ble behandlet som syk og ia bedriften tilpasset seg...

 

Anonymous poster hash: f126c...b2e

Det er ikke å være høysensitiv:)

 

Anonymous poster hash: 3ce9c...762

[Anonym bruker]

Å være høysensitiv er meget mulig et personlighetstrekk og ingen sykdom, men ei jeg jobbet med gikk med "hjelm" på huet for å beskytte seg mot stråling, hadde spesial malt kontor med spesialgardiner, alt beskyttetnmot stråling. Og på møter/julebord etc måtte alle SLÅ AV mobilen, alle 400 (på julebord). Hun ble behandlet som syk og ia bedriften tilpasset seg...

 

Anonymous poster hash: f126c...b2e

Altså. Hun du jobbet med var meget mulig høysensitiv men også syk.

Fikk hun holde på slik og være på jobb altså? Var det en vernet bedrift i utgangspunktet eller?

 

Anonymous poster hash: 54461...a89

[Anonym bruker]

Å være høysensitiv er meget mulig et personlighetstrekk og ingen sykdom, men ei jeg jobbet med gikk med "hjelm" på huet for å beskytte seg mot stråling, hadde spesial malt kontor med spesialgardiner, alt beskyttetnmot stråling. Og på møter/julebord etc måtte alle SLÅ AV mobilen, alle 400 (på julebord). Hun ble behandlet som syk og ia bedriften tilpasset seg...

 

Anonymous poster hash: f126c...b2e

Dette er ikke å være høysensitiv. Paranoid hypokonder passer bedre.

 

Anonymous poster hash: 3e1ab...5a7

[Anonym bruker]

#11 her.... Ble så mange kommentarer at jeg får samle opp litt Hun hadde diagnose høysensitiv av legen og ia bedriften Forsvaret måtte gjøre tiltak så vedkommende kunne fortsette i jobben. Aner dog ikke hvordan dette er gått på sikt. Så lenge man er en ia bedrift og legen/nav står på diagnose og tiltak kan man da ikke bare be vedkommende slutte være hypokonder

 

Anonymous poster hash: f126c...b2e

[Anonym bruker]

Etter ME, fibromyalgi, ADHD( alle drenger har det), el allergi osv.

 

Anonymous poster hash: e21c8...2ba

[Anonym bruker]

Det går ikke an å få diagnosen høysensitiv, for det er ingen diagnose! El-allergi er noe annet.

 

Anonymous poster hash: 86a0a...1db

[Anne-B.]

Tror ikke det er noen diagnose, akkurat, men jeg tror det hjelper flere personer til å forstå seg selv bedre, meg selv inkludert.

[soleia]

Det er ikkje ein diagnose eller sjukdom...

Eg synes det er fint at det har vorte sett fokus på, gjekk litt opp for meg kvifor enkelte familiemedlemmar er som dei er, i staden for å fortsetje å ergre meg over enkelte ting

[Anonym bruker]

Ca 20 % av enhver befolkning er høysensitive, like mange menn som kvinner. Det er ingen diagnose, mer et personlighetstrekk, at nervesystemet er bygget litt anderledes enn resten av befolkningen.

 

Wikipedia.....

According to Elaine N. Aron and colleagues as well as other researchers, highly sensitive people, who comprise about a fifth of the population (equal numbers in men and women), may process sensory data much more deeply and thoroughly due to a biological difference in their nervous systems.^[3] This is a specific trait, with key consequences for how we view people, that in the past has often been confused with innate shyness, social anxiety problems, inhibitedness, social phobia and innate fearfulness,^[4][5] and introversion.^[6]

.....Although the term is primarily used to describe humans, something similar to the trait is present in over 100 other species.

 

The reason for the consistently low percentage (about 15–20%) of sensitive individuals in a population appears to be due to its negative frequency-dependent selection, in that if too many inherited the trait, it would be of no value (e.g., if too many know a certain shortcut around a traffic jam, the shortcut is not useful to anyone.)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Highly_sensitive_person

 

 

 

 

En del "vanskelige" barn er i virkeligheten høysensitive.

Høysensitive barn lærer ofte på en annen måte enn andre, de blir gjerne sett på som om de ikke kan det de skal kunne fordi de ikke er delaktig i diskusjoner, kaster seg ikke frempå for å vise hva de kan osv., fordi de ofte i tillegg til basiskunnskapen de skal kunne, så har de fanget opp andre aspekter ved temaet som jevnaldrende barn ikke har fått med seg og gjerne ikke forstår. Dvs at disse barna ofte blir sett på som innadvendte og som om de ikke kan så mye.

 

Å være høysensistivt barn av ikke-høysensitive foreldre kan bli svært vanskelig for et slikt barn, fordi det altfor ofte vil bli misforstått, får en følelse av å ikke være bra nok osv. - fordi foreldrene og barnet ikke "snakker samme språk".

 

 

De som kaller høysensitive for en motediagnose, vet ikke hva de snakker om. Dette er helt reelle forskjeller som ligger i nervesystemet hos ca 20 % av befolkningen. Denne forskjellen kan være en stor ressurs både for personen og for samfunnet hvis det blir brukt på rette måten.

Ulempen er at man får med seg så mye informasjon på en gang, og nervesystemet jobber full tid konstant for å bearbeide all denne informasjonen, og bearbeider den ofte på dypere nivåer i tillegg - dette kan fort bli veldig slitsomt, og hvis man ikke vet hvordan man kan beskytte seg så vil man lett kunne bli veldig sliten. Tar man fremdeles ikke slitenheten på alvor så kan man bli utbrent.

 

Men brukes egenskapene til høysensitive på en positiv måte så kan det være en enorm ressurs

 

 

 

 

 

Ps... hun som tydeligvis var el-sensitiv, hun kan ha vært både el-sensitiv og høysensitiv. Det ene utelukker ikke det andre

Hvis en lege i et slikt tilfelle kun bruker høysensitiv som diagnose, da har legen misforstått...

 

Jeg er selv høysensitiv, og kan merke elektrisk stråling på en måte de fleste ikke kan. Men jeg blir likevel ikke syk av det. Hadde jeg vært el-sensitiv kunne jeg blitt syk av det.

Anonymous poster hash: 609ba...667

[lillepixie]

Ingen er friske lenger.

Endret 28. desember 2013 av lillepixie

[Anonym bruker]

Jeg har tre venninner som er høysensitive. To av dem har menn og barn som er høysensitive. En av dem har foreldre og søsken som er det. Den tredje mener hunden også er det. En nabo av meg og hennes tre barn er høysensitive. Det ene så mye at det ikke kan gjøre lekser. Ingen av disse var noe som helst uvanlige før avisene skrev om det i sommer. Før det kunne de gjøre alt vi andre kan. Nå må de behandles som glass.

 

Anonymous poster hash: 9218a...383

[Gjest Sekretøsa]

 

Ca 20 % av enhver befolkning er høysensitive, like mange menn som kvinner. Det er ingen diagnose, mer et personlighetstrekk, at nervesystemet er bygget litt anderledes enn resten av befolkningen.

 

Wikipedia.....

According to Elaine N. Aron and colleagues as well as other researchers, highly sensitive people, who comprise about a fifth of the population (equal numbers in men and women), may process sensory data much more deeply and thoroughly due to a biological difference in their nervous systems.^[3] This is a specific trait, with key consequences for how we view people, that in the past has often been confused with innate shyness, social anxiety problems, inhibitedness, social phobia and innate fearfulness,^[4][5] and introversion.^[6]

.....Although the term is primarily used to describe humans, something similar to the trait is present in over 100 other species.

 

The reason for the consistently low percentage (about 15–20%) of sensitive individuals in a population appears to be due to its negative frequency-dependent selection, in that if too many inherited the trait, it would be of no value (e.g., if too many know a certain shortcut around a traffic jam, the shortcut is not useful to anyone.)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Highly_sensitive_person

 

 

 

 

En del "vanskelige" barn er i virkeligheten høysensitive.

Høysensitive barn lærer ofte på en annen måte enn andre, de blir gjerne sett på som om de ikke kan det de skal kunne fordi de ikke er delaktig i diskusjoner, kaster seg ikke frempå for å vise hva de kan osv., fordi de ofte i tillegg til basiskunnskapen de skal kunne, så har de fanget opp andre aspekter ved temaet som jevnaldrende barn ikke har fått med seg og gjerne ikke forstår. Dvs at disse barna ofte blir sett på som innadvendte og som om de ikke kan så mye.

 

Å være høysensistivt barn av ikke-høysensitive foreldre kan bli svært vanskelig for et slikt barn, fordi det altfor ofte vil bli misforstått, får en følelse av å ikke være bra nok osv. - fordi foreldrene og barnet ikke "snakker samme språk".

 

 

De som kaller høysensitive for en motediagnose, vet ikke hva de snakker om. Dette er helt reelle forskjeller som ligger i nervesystemet hos ca 20 % av befolkningen. Denne forskjellen kan være en stor ressurs både for personen og for samfunnet hvis det blir brukt på rette måten.

Ulempen er at man får med seg så mye informasjon på en gang, og nervesystemet jobber full tid konstant for å bearbeide all denne informasjonen, og bearbeider den ofte på dypere nivåer i tillegg - dette kan fort bli veldig slitsomt, og hvis man ikke vet hvordan man kan beskytte seg så vil man lett kunne bli veldig sliten. Tar man fremdeles ikke slitenheten på alvor så kan man bli utbrent.

 

Men brukes egenskapene til høysensitive på en positiv måte så kan det være en enorm ressurs

 

 

 

 

 

Ps... hun som tydeligvis var el-sensitiv, hun kan ha vært både el-sensitiv og høysensitiv. Det ene utelukker ikke det andre

Hvis en lege i et slikt tilfelle kun bruker høysensitiv som diagnose, da har legen misforstått...

 

Jeg er selv høysensitiv, og kan merke elektrisk stråling på en måte de fleste ikke kan. Men jeg blir likevel ikke syk av det. Hadde jeg vært el-sensitiv kunne jeg blitt syk av det.

 

Anonymous poster hash: 609ba...667

Må spørre deg om en ting ; merker du fysisk ubehag ved for høy musikk?

[Anonym bruker]

Det er bare et personlighetstrekk som kan forklare noen sære reaksjoner blant enkeltindivider. Og det finnes grader av det.

 

F.eks., jeg tåler veldig dårlig høye lyder, det føles nesten fysisk ubehagelig, jeg blir veldig stresset og sur av det og klarer ikke å kutte de ut og fortsette med det jeg holder på med. Gressklipper og støvsugerlyder driver meg til vannvidd. Og siden jeg hører den minste lyden, våkner jeg super lett om natten. Men det som er det verste er luktesansen, jeg lukter alt og får sterke reaksjoner på dårlig lukt. Det betyr at hvis ungen 5 rader foran meg på flyet spyr, vil jeg lukte det og bli kvalm selv. Veldig kjedelig egenskap i hverdagen med små barn.

 

Ift mennesker, fremstår jeg som veldig sosial, men etter en stund med folk blir jeg helt utslitt av alle inntrykkene og følelsene. Er noen sur, tuner jeg inn og blir sur selv, osv... Jeg trenger derfor mye egentid der jeg ikke har kontakt med andre (inkl. familie) og ikke er oversvømt av andres følelser og reaksjoner.

 

Mye annet litt rart ellers som får meg til å føle meg som et utenomjordisk vesen i hverdagen. Men jeg klarer å fungere i samfunnet, og synes man skal lære å leve med seg selv i dagens samfunn fremfor å forvente at samfunnet endrer seg for seg. Sønnen har både høy IQ og høy sensitivitet, og vi er opptatt av at han skal kunne fugnere normalt.

 

Anonymous poster hash: 1e16e...987

[Anonym bruker]

Må spørre deg om en ting ; merker du fysisk ubehag ved for høy musikk?

 

 

Jeg kan gjøre det, ja.

 

Kroppen blir fysisk stresset, økt hjerterytme (uten at det trenger å være rask rytme på musikken), kjenner at jeg spenner meg mot det som blir for mye stimuli.

 

Jeg sliter f.eks. på kino fordi de har mye høyere lyd nå enn tidligere (fordi for mange har dårligere hørsel?), jeg holder alltid for ørene når utrykningskjøretøy drar forbi med sirener, ved passerende tog osv.

 

Jeg kan av og til sette på høy musikk selv, men da er det musikk som jeg der og da ønsker å høre, og bruker det gjerne bevisst, for å få opp stresshormonene for å få gjort unna noe husarbeid jeg ellers er for sliten til å gjøre

Men i det store og hele så spiller jeg sjeldent høy musikk selv.

En kveld ute på byen kan gjøre meg sliten hele neste dag - selv om jeg ikke trenger å drikke og heller ikke er altfor sent i seng og kan sove ut dagen etter. Da er det høy musikk sammen med problemet med masse andre støy rundt, samt anstrengelsen av å prøve å følge samtaler med så mye lyder rundt. I tillegg er det alltid mange "drama" på et utested, selv om mange foregår i det stille som de fleste ikke får med seg.

For meg er det egentlig en fordel å drikke hvis jeg skal ut, for da greier jeg å koble litt ut alle inntrykk, også den høye musikken.

 

 

I tillegg til økt hjerterytme og at jeg spenner kroppen, så kan jeg også få fysisk vondt i ørene av høy musikk, selv om det ikke er skadelig høy musikk. Har også fått hodepine av det innimellom, men det tror jeg er mer tilfeldig, uten at jeg er sikker.

 

Anonymous poster hash: 609ba...667