Synes dere det er tidlig å bli gravid....

[Anonym bruker]

 

Når man er 21 år begge to, har vært sammen i et og et halvt år, og vært samboere i over 1 år? Synes du det er tidlig å slutte på prevensjon nå? Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid

Jeg søker fast jobb, men jobber mye som vikar, og kjæresten min studerer, han har to og et halv år igjen som student. Anonymous poster hash: a3864...e1f

Fra et fysiologisk perspektiv er det perfekt å få barn tidlig i 20-årene, men jeg hadde ALDRI gjort det.

Hvis vi ser bort i fra alt dette med utdanning og økonomi ... Vil du virkelig bruke 20-årene dine på å være småbarnsmor? Jeg er 35 og har en baby på snart seks måneder. Det er helt fantastisk, men jeg har rukket å gjøre alt jeg har hatt lyst til før jeg fikk barn.

I løpet av de siste 15 årene har jeg studert MASSE, reist, vært masse sammen med venner, startet firma som har gitt meg mange kule jobber, festet, opplevd spennende ting, brukt masse tid på meg selv, lest bøker, gått på teater, sett film ...

Jeg ville ventet med å få barn om jeg var deg. Dyrk dere selv og forholdet deres enda noen år. Nyt friheten litt til

Jeg føler det helt likt som deg. Ville aldri ha fått barn tidlig i tjueårene, da holdt jeg på med bachelor, bodde periodevis i utlandet og drev med trening, festing, dating osv. Livet var en spennende berg og dalbane , har nok aldri følt meg mer levende :-) Det var veldig spennende og utviklende år som jeg aldri ville ha vært foruten, og som kun kan oppleves nettopp i tjueårene mens man er ung og fri. Fikk etterhvert drømmejobben og min første leilighet, og traff omsider drømmemannen :-)

 

MEN ikke alle ønsker dette. For mange så føles selvutviklingen ferdig etter vgs, og det neste på tapetet blir da barn, bil og hund. Ikke alle har behov for mange år med selvrealisering og vil heller rett over i forelderrollen. Så lenge det ikke dukker opp et pinlig behov for å gå ut og feste i miniskjørt eller reise utenlands "for å finne seg sjøl" når man selv er 40 og barna 20, så må da det være greit. Godt at vi alle er forskjellige :-)

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

[Anonym bruker]

Finnes ikke fasitsvar, men syns godt dere kunne vært sammen en stund til. Aldersmessig ser jeg ikke at det er noe problem, men dere kan med all fordel få litt erfaring med det å være i et forhold. Etter et og et halvt år er jo forelskelsen nettopp gått over. Jeg ville ventet et par år til og sett det an. Men alt kan ikke planlegges. Sålenge magefølelsen din er god, så går det sikkert greit

 

Anonymous poster hash: 1ebcf...75f

[Hringariki]

 

"Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid"

 

Ehh... høres noe useriøst ut. Dere burde absolutt vente

 

Anonymous poster hash: 82a30...f6e

Vente med hva? Å slutte på p-piller? Jeg og kjæresten min har snakket om dette lenge, og pratet om alt fra bosted, penger, handling av vogn osv. Vi har en leilighet med 2 soverom.

Det er ikke sånn at vi PRØVER så godt vi kan å bli gravide og gjør alt som skal til for å bli det, men vi lar naturen gå sin gang, for jeg føler at om vi blir gravide, så er vi veldig klare for det begge to vi har også snakket om at det egentlig er for tidlig, men vi føler det er riktig for det. Ville bare ha andre sitt synspunkt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

 

Man er forresten ofte veldig fertil i den alderen deres, så regn med at naturen kan gå sin gang rimelig kjapt Lykke til!

[Anonym bruker]

 

 

Når man er 21 år begge to, har vært sammen i et og et halvt år, og vært samboere i over 1 år? Synes du det er tidlig å slutte på prevensjon nå? Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid

Jeg søker fast jobb, men jobber mye som vikar, og kjæresten min studerer, han har to og et halv år igjen som student. Anonymous poster hash: a3864...e1f

Fra et fysiologisk perspektiv er det perfekt å få barn tidlig i 20-årene, men jeg hadde ALDRI gjort det.

Hvis vi ser bort i fra alt dette med utdanning og økonomi ... Vil du virkelig bruke 20-årene dine på å være småbarnsmor? Jeg er 35 og har en baby på snart seks måneder. Det er helt fantastisk, men jeg har rukket å gjøre alt jeg har hatt lyst til før jeg fikk barn.

I løpet av de siste 15 årene har jeg studert MASSE, reist, vært masse sammen med venner, startet firma som har gitt meg mange kule jobber, festet, opplevd spennende ting, brukt masse tid på meg selv, lest bøker, gått på teater, sett film ...

Jeg ville ventet med å få barn om jeg var deg. Dyrk dere selv og forholdet deres enda noen år. Nyt friheten litt til

Jeg føler det helt likt som deg. Ville aldri ha fått barn tidlig i tjueårene, da holdt jeg på med bachelor, bodde periodevis i utlandet og drev med trening, festing, dating osv. Livet var en spennende berg og dalbane , har nok aldri følt meg mer levende :-) Det var veldig spennende og utviklende år som jeg aldri ville ha vært foruten, og som kun kan oppleves nettopp i tjueårene mens man er ung og fri. Fikk etterhvert drømmejobben og min første leilighet, og traff omsider drømmemannen :-)

 

MEN ikke alle ønsker dette. For mange så føles selvutviklingen ferdig etter vgs, og det neste på tapetet blir da barn, bil og hund. Ikke alle har behov for mange år med selvrealisering og vil heller rett over i forelderrollen. Så lenge det ikke dukker opp et pinlig behov for å gå ut og feste i miniskjørt eller reise utenlands "for å finne seg sjøl" når man selv er 40 og barna 20, så må da det være greit. Godt at vi alle er forskjellige :-)

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

Helt enig Ingen er like, hverken når man er liten, 20 år, 35 år eller 50 år. En av venninnene mine kunne aldri fått barn nå feks, hun har myyye igjen av livet å leve uten barn.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke sagt at hund og baby er det samme, men at da har vi allerede måtte gitt av vår romanse-tid til hunden. Vi kan ikke bare reise og gjøre masse gøy før vi får baby, for vi har en hund vi har ansvaret for allerede uansett Vi har en hund som holder oss hjemme fra før av, så en baby hadde ikke fått oss til å holde tilbake våre reise-lyster og vår romanse. I tillegg vet vi da hvordan det er å ikke kunne fokusere KUN på hverandre. Vi har altså allerede slått oss ganske til ro

Når det gjelder penger, så har vi allerede begynt å sette av 1000,- hver i måneden frem til den eventuelle fødselen nærmer seg, og vi da kan bruke de pengene på vogn, seng, klær osv., så der klarer vi oss nok fint

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

Gitt av deres romansetid til hunden? Wow... Visste ikke at en hund måtte ammes annenhver time døgnet gjennom, at den gikk med bleier og gulpet overalt, at den gav deg brystbetennelser og en kjøttkake til underliv i tiden etter fødsel, ei heller at du har gått gravid med den i 9 mnd. At den har gitt deg strekkmerker og mageheng, at den har krevd barnevogn, sprinkelseng, mengder av klær, bleier og stellesaker. For ikke å snakke om en trygg og sikker familiebil til et par-tre hundre tusen og et kvalitetstestet barnesete

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

Herregud for et svar. Vi fikk en bil av samboers far som kostet godt under to tre hundre tusen. Når vi kjøpte ny, kjøpte vi en til 45000, den er sikker og kjører bra. Man må ikke ha bil heller selvom man har baby. Sønnen vår trengte heller ikke ammes annenhver time, han gulpet ikke konstant og sov egentlig ganske greit. Jeg hadde et mer eller mindre bra svangerskap, var ikke kjempe dårlig eller noe. Jobbet og trente til uke 35, da fikk jeg svangerskapsforgiftning og fødte 2 uker etter. Underlivet mitt ser ikke ut som en kjøttkake og vi hadde sex 6 uker etter fødselen. Greit at ting kan skje og man må forberede seg på ting men er det mulig å krisemaksimere? Jeg var 21 og samboer 20, vi hadde vært sammen i 6 år da, når sønnen vår ble født. Jeg studerte og samboer jobbet deltid når han kom. Samboer begynte å studere når han var 2 mnd. Jeg er til sommeren ferdig med min andre bachelorgrad, samboer master og sønnen vår er 4. Vi jobber begge ved siden, sønnen vår går 80% i barnehagen og vi har det bra. Skal kjøpe eget til høsten når begge er ferdig.

 

Anonymous poster hash: f194a...f84

[Anonym bruker]

Finnes ikke fasitsvar, men syns godt dere kunne vært sammen en stund til. Aldersmessig ser jeg ikke at det er noe problem, men dere kan med all fordel få litt erfaring med det å være i et forhold. Etter et og et halvt år er jo forelskelsen nettopp gått over. Jeg ville ventet et par år til og sett det an. Men alt kan ikke planlegges. Sålenge magefølelsen din er god, så går det sikkert greit

 

Anonymous poster hash: 1ebcf...75f

Det er akkurat det, forelskelsen er over. Og den har vært over en goood stund, og det er det som er så trygt og godt. Selvfølgelig er vi "forelsket" og selvfølgelig elsker vi hverandre over alt. Men selve forelskelsen gikk veldig fort over til en god trygghet, en grunnleggende kjærlighet. Det er som at vi har vært sammen i flere år! Du vet uansett hvor mye du krangler med en søster eller bror, så er han/hun fortsatt koblet til deg, og mest sannsynlig kan man ikke bare kutte kontakt osv., sånn føler vi begge det, som at vi er "søsken".

 

Haha, klisjè, men følte jeg måtte prøve så godt jeg kunne for å forklare forholdet vårt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

 

Finnes ikke fasitsvar, men syns godt dere kunne vært sammen en stund til. Aldersmessig ser jeg ikke at det er noe problem, men dere kan med all fordel få litt erfaring med det å være i et forhold. Etter et og et halvt år er jo forelskelsen nettopp gått over. Jeg ville ventet et par år til og sett det an. Men alt kan ikke planlegges. Sålenge magefølelsen din er god, så går det sikkert greit

 

Anonymous poster hash: 1ebcf...75f

Det er akkurat det, forelskelsen er over. Og den har vært over en goood stund, og det er det som er så trygt og godt. Selvfølgelig er vi "forelsket" og selvfølgelig elsker vi hverandre over alt. Men selve forelskelsen gikk veldig fort over til en god trygghet, en grunnleggende kjærlighet. Det er som at vi har vært sammen i flere år! Du vet uansett hvor mye du krangler med en søster eller bror, så er han/hun fortsatt koblet til deg, og mest sannsynlig kan man ikke bare kutte kontakt osv., sånn føler vi begge det, som at vi er "søsken".

 

Haha, klisjè, men følte jeg måtte prøve så godt jeg kunne for å forklare forholdet vårt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Vet du, vi har "alle" vært der Forskjellen er at vi som har mangeårige forhold bak oss vet at det slett ikke trenger å være slik likevel. For all del, jeg avskriver ikke at dette kan være mannen i ditt liv, men når dere er så unge og i tillegg har vært sammen så kort tid, er det lurt å ta litt forhåndsregler. Dvs, la forholdet modne iallefall et par år til før dere får barn.

 

 

Anonymous poster hash: c1c24...84e