Synes dere det er tidlig å bli gravid....

[Anonym bruker]

Vent er mitt råd. Dere er enda "nyforelsket". Mye som kan forandre seg. Reis og lev livet noen år er mitt råd. Og få fast jobb. Skjønner det er fristende med en liten søt baby. Men, ikke like morsomt når man står våken kl.03.00 med en skrikende baby.

Eller man ikke har hatt kjærestetid på 6 mnd. Det er slitsomt med en baby...

Anonymous poster hash: 55523...bd2

[Anonym bruker]

JEG tenker at om du er så usikker at du vil rådføre deg med et nettforum, er du nok ikke klar. Du blir klar senere, men kanskje du ikke er helt der enda.

Det har da ikke noe med at jeg er usikker å gjøre, jeg er jo helt fast på det jeg og kjæresten mener og står for. Det folk svarer her har jo ikke nødvendigvis noen betydning for vår mening eller vårt valg, men fint å få noen innvendinger som kanskje kan ha noe å si men som ikke vi var klar over.

I tillegg lurte jeg på hva folk tenkte om å få barn så tidlig, ikke for å kunne velge for oss.

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

 

Aldersmessig syns jeg ikke det er for tidlig. Har ei god venninne på 24 år som er en omsorgsfull, moden og kjærlig tobarnsmor. Men både hun og mannen har faste gode jobber, de er gift, og har i årevis hatt ansvar for flere hunder. Og ikke minst så ble de sammen når hun var 14 og han et par år eldre, de har altså hatt et langvarig og stabilt forhold i mange år før barna kom.

 

Det å få barn er noe av det minst romantiske du kan tenke deg, og å ha flere års kjærlighetshistorie sammen kan være det eneste som gjør at forholdet overlever småbarnstida. Det at du i tillegg mangler fast jobb og at samboeren din bare er student, gjør at jeg syns dere burde vente et par år for å få det jobbmessige og økonomiske på plass. Kanskje du også kunne tenke deg å få en utdannelse før barna kommer?

Det forstår jeg Vi har også hatt hund i 1 år, og bruker mye av forholdet vårt på han(og vi ser på det som at vi egentlig har hatt en fin øvelse på hvordan forholdet klarer en liten en som krever romansen fra oss). Han er verdens fineste og herligste hund i dag.

Når det gjelder min utdannelse, så fullførte jeg nettopp nå i våres, og søker på fullt etter fast jobb bare ikke så veldig lett å få! Om jeg deretter blir gravid, så søker jeg jo på en hvilken som helst jobb jeg kan klare

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

 

Hadde funnet en fast og fin jobb før dere begynte å prøve på å bli gravide. Du skal ha vært i jobb i 6 av de siste 10 mnd før fødsel dersom du ikke ønsker å klare deg med et engangsstipend når ungen kommer... Far har vel også svært begrensede rettigheter om han er student.

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

[K&K <3]

Vil bare si en ting som jeg håper du er klar over og det er at det: Er IKKE romantisk å være gravid! Naturligvis kan du være super heldig å få en graviditet som ligner på en film. Men trur nok absolutt de fleste opplever det motsatte. Kvalme, trøtthet, vondt i livmor, vondt i rygg. osv....Og som regel betydelig mindre sex enn det dere har fra før. Skal love deg at lysten på en morgen kose stund forsvinner raskt når du/dere har byttet bleier, leita etter smokker og byttet sengetøy fire ganger mellom kl 02 og 06 om morningen. Og det er nok derfor veldig mangen par går fra hverandre i spebarnstiden.

 

Om dette er et forhold som du/dere ønsker å beholde burde du kanskje først og fremst spøre deg selv om hvordan dere takler ingen sex på 2 mnd eller helt minimalt med søvn, om det lar seg kombinere med studiene til samboeren din samt ekstra jobb. Er du klar for å sitte hjemme alene, kveld etter kveld???

 

Jeg er selv veldig glad for at vi ventet så lenge som vi gjorde, at jeg ikke ble gravid med en av mine typer i begynnelsen av tjueårene. Helledussen, forstår nok ikke helt hva jeg såg i enkelte av de..

[Anonym bruker]

 

Aldersmessig syns jeg ikke det er for tidlig. Har ei god venninne på 24 år som er en omsorgsfull, moden og kjærlig tobarnsmor. Men både hun og mannen har faste gode jobber, de er gift, og har i årevis hatt ansvar for flere hunder. Og ikke minst så ble de sammen når hun var 14 og han et par år eldre, de har altså hatt et langvarig og stabilt forhold i mange år før barna kom.

 

Det å få barn er noe av det minst romantiske du kan tenke deg, og å ha flere års kjærlighetshistorie sammen kan være det eneste som gjør at forholdet overlever småbarnstida. Det at du i tillegg mangler fast jobb og at samboeren din bare er student, gjør at jeg syns dere burde vente et par år for å få det jobbmessige og økonomiske på plass. Kanskje du også kunne tenke deg å få en utdannelse før barna kommer?

Det forstår jeg Vi har også hatt hund i 1 år, og bruker mye av forholdet vårt på han(og vi ser på det som at vi egentlig har hatt en fin øvelse på hvordan forholdet klarer en liten en som krever romansen fra oss). Han er verdens fineste og herligste hund i dag.

Når det gjelder min utdannelse, så fullførte jeg nettopp nå i våres, og søker på fullt etter fast jobb bare ikke så veldig lett å få! Om jeg deretter blir gravid, så søker jeg jo på en hvilken som helst jobb jeg kan klare

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Må bare si at hund og baby er svært ulikt! Kan ikke sammenlignes. Babyer sliter på alle forhold. Mindre sex, mindre kjærestetid, mindre søvn. Og det koster mye.

Kostnadene alene burde være nok til å utsette baby til du har fått fast jobb. I tillegg til å ha noe å gå tilbake til etter permisjon.

 

 

Anonymous poster hash: 539be...3e3

[camillla]

Jeg ble gravid etter å kjent barnefar i tre mnd.. Jeg var under utdanning men han var utdannet og i fast jobb. Vi leide oss leilighet i lag og tok sjansen! Nå har vi vært i lag i 6 år. Man får ekstra pengestøtte når man er under utdanning og alt ordner seg på en eller annen måte det kan absolutt gå bra hvis man bare er innstilt på det! Jeg var 18 år og barnefaren 21..

[Nullstress;)]

Hr må jeg bare motsi litt altså ELSKET å gå gravid!!! (Om man ser bort fra ukene mellom uke 8-12

Var ikke kvalm etter uke 12, ingen strekkmerker, ikke vondt, ikke opp for å tisse på natten var nok heldig jeg

 

MEN spebarnstiden (les nattevåk) savner jeg ikke!

[LME1001]

 

JEG tenker at om du er så usikker at du vil rådføre deg med et nettforum, er du nok ikke klar. Du blir klar senere, men kanskje du ikke er helt der enda.

Det har da ikke noe med at jeg er usikker å gjøre, jeg er jo helt fast på det jeg og kjæresten mener og står for. Det folk svarer her har jo ikke nødvendigvis noen betydning for vår mening eller vårt valg, men fint å få noen innvendinger som kanskje kan ha noe å si men som ikke vi var klar over.

I tillegg lurte jeg på hva folk tenkte om å få barn så tidlig, ikke for å kunne velge for oss.

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Ok, du spør om det er for tidlig å slutte med prevensjon for å ta det som det kommer, og mitt svar er fortsatt at hvis du trenger å rådføre deg med et nettforum for et så viktig valg, er du nok ikke klar enda. Hadde dette vært noe du virkeøig va klar for, hadde du nok ikke følt behov for å opprette dette innlegget.

 

Jeg synes det er for tidlig i forholdet, og at du fortsatt er veldig ung, så du kan gjerne vente noen år. Ikke fordi det ikke ville gått greit, men fordi det mest sannsynlig blir enda greiere om du venter noen år.

[Anonym bruker]

 

 

Aldersmessig syns jeg ikke det er for tidlig. Har ei god venninne på 24 år som er en omsorgsfull, moden og kjærlig tobarnsmor. Men både hun og mannen har faste gode jobber, de er gift, og har i årevis hatt ansvar for flere hunder. Og ikke minst så ble de sammen når hun var 14 og han et par år eldre, de har altså hatt et langvarig og stabilt forhold i mange år før barna kom.

 

Det å få barn er noe av det minst romantiske du kan tenke deg, og å ha flere års kjærlighetshistorie sammen kan være det eneste som gjør at forholdet overlever småbarnstida. Det at du i tillegg mangler fast jobb og at samboeren din bare er student, gjør at jeg syns dere burde vente et par år for å få det jobbmessige og økonomiske på plass. Kanskje du også kunne tenke deg å få en utdannelse før barna kommer?

Det forstår jeg Vi har også hatt hund i 1 år, og bruker mye av forholdet vårt på han(og vi ser på det som at vi egentlig har hatt en fin øvelse på hvordan forholdet klarer en liten en som krever romansen fra oss). Han er verdens fineste og herligste hund i dag.

Når det gjelder min utdannelse, så fullførte jeg nettopp nå i våres, og søker på fullt etter fast jobb bare ikke så veldig lett å få! Om jeg deretter blir gravid, så søker jeg jo på en hvilken som helst jobb jeg kan klare

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Må bare si at hund og baby er svært ulikt! Kan ikke sammenlignes. Babyer sliter på alle forhold. Mindre sex, mindre kjærestetid, mindre søvn. Og det koster mye.

Kostnadene alene burde være nok til å utsette baby til du har fått fast jobb. I tillegg til å ha noe å gå tilbake til etter permisjon.

 

 

Anonymous poster hash: 539be...3e3

Jeg har ikke sagt at hund og baby er det samme, men at da har vi allerede måtte gitt av vår romanse-tid til hunden. Vi kan ikke bare reise og gjøre masse gøy før vi får baby, for vi har en hund vi har ansvaret for allerede uansett Vi har en hund som holder oss hjemme fra før av, så en baby hadde ikke fått oss til å holde tilbake våre reise-lyster og vår romanse. I tillegg vet vi da hvordan det er å ikke kunne fokusere KUN på hverandre. Vi har altså allerede slått oss ganske til ro

Når det gjelder penger, så har vi allerede begynt å sette av 1000,- hver i måneden frem til den eventuelle fødselen nærmer seg, og vi da kan bruke de pengene på vogn, seng, klær osv., så der klarer vi oss nok fint

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

Jeg mener det er for tidlig. En hund er IKKE det samme i det hele tatt. Den er kun valp en kort periode og nå som den er ett sover den hele natten gjennom, dere kan finne på ting fordi den kan være alene osv. En hund får mat 2-3 ganger om dagen og tur pluss litt kos og hjernetrim. Det er egentlig lite tid som går til en hund. Vet hva jeg snakker om for jeg har hund og andre dyr selv.

 

Det er også, som de fleste andre sier, veldig lurt å ha en jobb. Det er dyrt å ha barn selv om det kanskje ikke koster så mye det første året. Når barnet blir 1 år, skal i bhg og ha klær osv blir det dyrt. Hvis du blir dårlig tidlig i svangerskapet og ikke kan jobbe har du lite rettigheter som vikar avhengig av hvordan du jobber. Ville hatt fast jobb og jobbet minimum 6 mnd.

 

Det kan gå helt fint, men man burde også ta høyde for sykdom og svangerskapsplager. Penger ordner seg ikke selv. Dessuten er hunden din kun et år og da begynner gjerne den verste alderen snart. Så ville ventet. Selv om du tydeligvis ikke er interessert i å ta til deg noe av det som skrives her.

 

Anonymous poster hash: 01082...fad

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon som deg, bare at det var jeg som gikk på skolen. Kjæresten hadde utdannelse og fast jobb. Hus med god plass eide vi også. Jeg ønsket meg veldig et barn. Vi hadde vært sammen i 5 år og sånn sett var det ikke noe problem. Vi hadde opplevd masse sammen som kjærester og reist og alt det der. Men jeg hadde lenge igjen på skolen og heldigvis for oss så tok det litt tid å bli gravid. Jeg hadde fortsatt ikke fullført skolen når barnet kom. Det gikk jo greit men jeg vil absolutt ikke anbefale det til noen! Og spesielt ikke når man ikke har vært sammen så lenge heller! Bruk et par år til på å være kjærester. Kjøp dere noe eget og få deg en jobb! Jeg sier ikke dette for å være dum. Jeg VET hva det dreier seg om. Å gå på skole og ha dårlig økonomi er to ting som sliter på forholdet når man i tillegg har et barn og ta vare på! Det er SÅ mye enklere når det elementære er på plass! Sier ikke at det er umulig for det er det ikke. Men jeg er klok av skade og gjør det ALDRI igjen! Dere har mange år igjen på å få barn. Nyt tiden som kjærester og ta forholdet til neste skritt når tiden er inne på alle måter!

 

Anonymous poster hash: dfd9b...3e7

[Anonym bruker]

Jeg mener det er for tidlig. En hund er IKKE det samme i det hele tatt. Den er kun valp en kort periode og nå som den er ett sover den hele natten gjennom, dere kan finne på ting fordi den kan være alene osv. En hund får mat 2-3 ganger om dagen og tur pluss litt kos og hjernetrim. Det er egentlig lite tid som går til en hund. Vet hva jeg snakker om for jeg har hund og andre dyr selv.

 

Det er også, som de fleste andre sier, veldig lurt å ha en jobb. Det er dyrt å ha barn selv om det kanskje ikke koster så mye det første året. Når barnet blir 1 år, skal i bhg og ha klær osv blir det dyrt. Hvis du blir dårlig tidlig i svangerskapet og ikke kan jobbe har du lite rettigheter som vikar avhengig av hvordan du jobber. Ville hatt fast jobb og jobbet minimum 6 mnd.

 

Det kan gå helt fint, men man burde også ta høyde for sykdom og svangerskapsplager. Penger ordner seg ikke selv. Dessuten er hunden din kun et år og da begynner gjerne den verste alderen snart. Så ville ventet. Selv om du tydeligvis ikke er interessert i å ta til deg noe av det som skrives her.

 

Anonymous poster hash: 01082...fad

Jeg har som sagt aldri sagt at hund er det samme som baby. Men hunden er som babyen vår, og vi bruker mye tid på han. Jeg VET såklart at en baby krever MYE mer, poenget mitt var bare at vi har allerede slått oss til ro, ettersom vi allerede har hund.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt at hund og baby er det samme, men at da har vi allerede måtte gitt av vår romanse-tid til hunden. Vi kan ikke bare reise og gjøre masse gøy før vi får baby, for vi har en hund vi har ansvaret for allerede uansett Vi har en hund som holder oss hjemme fra før av, så en baby hadde ikke fått oss til å holde tilbake våre reise-lyster og vår romanse. I tillegg vet vi da hvordan det er å ikke kunne fokusere KUN på hverandre. Vi har altså allerede slått oss ganske til ro

Når det gjelder penger, så har vi allerede begynt å sette av 1000,- hver i måneden frem til den eventuelle fødselen nærmer seg, og vi da kan bruke de pengene på vogn, seng, klær osv., så der klarer vi oss nok fint

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

 

Gitt av deres romansetid til hunden? Wow... Visste ikke at en hund måtte ammes annenhver time døgnet gjennom, at den gikk med bleier og gulpet overalt, at den gav deg brystbetennelser og en kjøttkake til underliv i tiden etter fødsel, ei heller at du har gått gravid med den i 9 mnd. At den har gitt deg strekkmerker og mageheng, at den har krevd barnevogn, sprinkelseng, mengder av klær, bleier og stellesaker. For ikke å snakke om en trygg og sikker familiebil til et par-tre hundre tusen og et kvalitetstestet barnesete

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke sagt at hund og baby er det samme, men at da har vi allerede måtte gitt av vår romanse-tid til hunden. Vi kan ikke bare reise og gjøre masse gøy før vi får baby, for vi har en hund vi har ansvaret for allerede uansett Vi har en hund som holder oss hjemme fra før av, så en baby hadde ikke fått oss til å holde tilbake våre reise-lyster og vår romanse. I tillegg vet vi da hvordan det er å ikke kunne fokusere KUN på hverandre. Vi har altså allerede slått oss ganske til ro

Når det gjelder penger, så har vi allerede begynt å sette av 1000,- hver i måneden frem til den eventuelle fødselen nærmer seg, og vi da kan bruke de pengene på vogn, seng, klær osv., så der klarer vi oss nok fint

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

Gitt av deres romansetid til hunden? Wow... Visste ikke at en hund måtte ammes annenhver time døgnet gjennom, at den gikk med bleier og gulpet overalt, at den gav deg brystbetennelser og en kjøttkake til underliv i tiden etter fødsel, ei heller at du har gått gravid med den i 9 mnd. At den har gitt deg strekkmerker og mageheng, at den har krevd barnevogn, sprinkelseng, mengder av klær, bleier og stellesaker. For ikke å snakke om en trygg og sikker familiebil til et par-tre hundre tusen og et kvalitetstestet barnesete

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

For et teit svar! Har jeg sagt noe av dette da? Ja, jeg sa at vi har brukt av kjærlighets-/romansetiden på hunden vår, men det kun for å forklare at vi derfor er vant med å ikke kunne bruke 100% av den ledige tiden vår på hverandre. Vi er vant til å måtte ta hensyn til annet enn bare oss selv.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[scarecrow2011]

Ikke for å være negativ, men barn koster mer enn et par tusen i mnd. Klart man kan være økonomisk og kjøpe brukt, men det koster allikevel. Skal du ha ny vogn koster det fort 10 000 eller deromkring. Bilsete blir fort 3000 og må byttes etter ett år. Dyner, vognpose, uteklær, alt er dyrt. Om du blir gravid kjapt blir 18000 i minste laget. Kostnadene stopper ikke etter barnet er født. Bleier, ammeinnlegg, mulig flasker og mme, stadig nye klær etc.

Vi fikk en med allergi og måtte en periode bruke over 1200 kr bare i allergimelk i uka, hva om det skjer? ( blir nå dekket av helfo men må legge ut selv til saken er godkjent og av og til går det treigt)

 

Så kommer bhg med 2500+ i mnd, økt slitasje på klær og særlig uteklær som er dyrere. Bare i 2013 har vi kjøpt ikke mindre enn 5 nye sett regntøy til eldste, pga vekst og normal slitasje i bhg!

 

Vi har forøvrig ikke merket forskjell på kjærestetid pga katt/ hund/ papegøyer etc, ei heller på ferier. Men med baby ble det noe helt annet! Å reise til syden for å ligge på stranden er ikke lengre aktuelt, nå går det på ungenes premisser. Vi synes ikke det er så spennende med kaptein sabeltann, men legger ferien til Kristiansand for at ungene skal få drømmeferien. Vi er veldig glad for at vi ventet med barn og fikk nyte kjærestetiden med festing med venner, reiser, hotellferier der vi kunne dra oss i sengen hele dagen om vi ville, storbyferier, landsbyferier etc. Jeg var forøvrig akkurat fylt 25 med første så var ikke "gammel" mor. Var skikkelig verpesjuk fra jeg var 19. I tillegg forsvant endel venner da jeg ble gravid, da ble jeg plutselig "kjedelig". Kunne ikke lengre hive meg på kinoturer etc på kort varsel pga amming, pyumping, ikke barnevakt osv.

 

Så tenk deg nøye om. Det er utrolig kjekt med barn, men det er godt å få leve livet som kjærester en stund først også. For det er til tider fryktelig slitsomt. Og en ekstra belastning med ustabil økonomi.

[magica fra tryll]

Ja, det synes jeg. Jeg har 2 barn på 22 som er samboere og studenter, og er veldig glad for at de ikke planlegger å få barn enda. jeg vet noe om hvor mye livet kan forandre seg de nærmeste åra;)

[Anonym bruker]

herregud hvor negativ alle er… jeg må bare si at det er kunn dere som må føle om dere er klar eller ikke...

det finnes økonomisk støtte for de under utdanning og det går somregel greit, man kan ikke forutse hvordan det kommer til å bli selvom man er 20 år eller 35 år… om man har vært i lag i 1 år eller 15 år.. føles det rett, så hopp i det.. selvfølgelig er det mye arbeid me baby.. var selv veldig i ubalanse etter fødsel, smådepresjoner osv. og ja det er grusomt, og man blir sliten… men alle er forskjellig, ingen kan vite hvordan det blir for dere.. + at det vakreste som finnes i verden er jo å få barn, en større glede finnes vel ikke… ble selv mor i UNG alder og har jo aaaaldri sitt å angra på at jeg ikke fikk være ungdom eller reise osv… man har jo forskjelleige intresser, og jeg var kjempeklar til og bli mor.. så synes ikke man skal skjære alle under samme kam, og si at man må leve ungdomslivet osv før man får barn..

 

vi bor i norge og man får den støtte man trenger! har dere familie i nærheten trår nok de også til!

Anonymous poster hash: 1a56a...213

[Anonym bruker]

Ikke for å være negativ, men barn koster mer enn et par tusen i mnd. Klart man kan være økonomisk og kjøpe brukt, men det koster allikevel. Skal du ha ny vogn koster det fort 10 000 eller deromkring. Bilsete blir fort 3000 og må byttes etter ett år. Dyner, vognpose, uteklær, alt er dyrt. Om du blir gravid kjapt blir 18000 i minste laget. Kostnadene stopper ikke etter barnet er født. Bleier, ammeinnlegg, mulig flasker og mme, stadig nye klær etc.

Vi fikk en med allergi og måtte en periode bruke over 1200 kr bare i allergimelk i uka, hva om det skjer? ( blir nå dekket av helfo men må legge ut selv til saken er godkjent og av og til går det treigt)

 

Så kommer bhg med 2500+ i mnd, økt slitasje på klær og særlig uteklær som er dyrere. Bare i 2013 har vi kjøpt ikke mindre enn 5 nye sett regntøy til eldste, pga vekst og normal slitasje i bhg!

 

Vi har forøvrig ikke merket forskjell på kjærestetid pga katt/ hund/ papegøyer etc, ei heller på ferier. Men med baby ble det noe helt annet! Å reise til syden for å ligge på stranden er ikke lengre aktuelt, nå går det på ungenes premisser. Vi synes ikke det er så spennende med kaptein sabeltann, men legger ferien til Kristiansand for at ungene skal få drømmeferien. Vi er veldig glad for at vi ventet med barn og fikk nyte kjærestetiden med festing med venner, reiser, hotellferier der vi kunne dra oss i sengen hele dagen om vi ville, storbyferier, landsbyferier etc. Jeg var forøvrig akkurat fylt 25 med første så var ikke "gammel" mor. Var skikkelig verpesjuk fra jeg var 19. I tillegg forsvant endel venner da jeg ble gravid, da ble jeg plutselig "kjedelig". Kunne ikke lengre hive meg på kinoturer etc på kort varsel pga amming, pyumping, ikke barnevakt osv.

 

Så tenk deg nøye om. Det er utrolig kjekt med barn, men det er godt å få leve livet som kjærester en stund først også. For det er til tider fryktelig slitsomt. Og en ekstra belastning med ustabil økonomi.

 

Signerer denne. Er veldig glad for alle opplevelser før barna kom. Nå ferierer vi økonomisk på Hunderfossen og i Gøteborg dyrepark. Ganske langt fra de romantiske ferieturene våre til New York, Barcelona og Toscana. Før barna kom og pengene forsvant  Ville jo aldri ha byttet vekk barna for alt i verden, men alt skjer jo på barnas premisser hvert fall de neste 10-15 årene.

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

[Anonym bruker]

 

herregud hvor negativ alle er… jeg må bare si at det er kunn dere som må føle om dere er klar eller ikke...

det finnes økonomisk støtte for de under utdanning og det går somregel greit, man kan ikke forutse hvordan det kommer til å bli selvom man er 20 år eller 35 år… om man har vært i lag i 1 år eller 15 år.. føles det rett, så hopp i det.. selvfølgelig er det mye arbeid me baby.. var selv veldig i ubalanse etter fødsel, smådepresjoner osv. og ja det er grusomt, og man blir sliten… men alle er forskjellig, ingen kan vite hvordan det blir for dere.. + at det vakreste som finnes i verden er jo å få barn, en større glede finnes vel ikke… ble selv mor i UNG alder og har jo aaaaldri sitt å angra på at jeg ikke fikk være ungdom eller reise osv… man har jo forskjelleige intresser, og jeg var kjempeklar til og bli mor.. så synes ikke man skal skjære alle under samme kam, og si at man må leve ungdomslivet osv før man får barn..

 

vi bor i norge og man får den støtte man trenger! har dere familie i nærheten trår nok de også til!

 

Anonymous poster hash: 1a56a...213

 

 

Jeg er sterkt uenig i at man skal planlegge å få barn før man har etablert seg økonomisk. Det å planlegge å leve på andres regning (NAV) bare fordi man kan, viser at man er langt i fra et godt forbilde.

 

Anonymous poster hash: 4a04e...976

[Anonym bruker]

 

herregud hvor negativ alle er… jeg må bare si at det er kunn dere som må føle om dere er klar eller ikke...

det finnes økonomisk støtte for de under utdanning og det går somregel greit, man kan ikke forutse hvordan det kommer til å bli selvom man er 20 år eller 35 år… om man har vært i lag i 1 år eller 15 år.. føles det rett, så hopp i det.. selvfølgelig er det mye arbeid me baby.. var selv veldig i ubalanse etter fødsel, smådepresjoner osv. og ja det er grusomt, og man blir sliten… men alle er forskjellig, ingen kan vite hvordan det blir for dere.. + at det vakreste som finnes i verden er jo å få barn, en større glede finnes vel ikke… ble selv mor i UNG alder og har jo aaaaldri sitt å angra på at jeg ikke fikk være ungdom eller reise osv… man har jo forskjelleige intresser, og jeg var kjempeklar til og bli mor.. så synes ikke man skal skjære alle under samme kam, og si at man må leve ungdomslivet osv før man får barn..

 

vi bor i norge og man får den støtte man trenger! har dere familie i nærheten trår nok de også til!

 

Anonymous poster hash: 1a56a...213

Det er AKKURAT det jeg tenker også. Jeg er ferdig med ungdomstiden jeg, og ble det samtidig som jeg og kjæresten ble sammen. Jeg er klar for å slå meg til ro

Virker som de andre som kommenterer her overhodet ikke tenker at vi har tenkt MYE på dette allerede. Overraskende nok har vi snakket masse om alt mulig rart når det gjelder det å få barn, FØR vi begynte å vurdere å slutte på p-pilla, og FØR jeg/vi skrev her

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke økonomi det eneste argumentet for å vente, men det er en ting som er veldig viktig å overveie. Hva har du tenkt å gjøre om du blir dårlug og syk i svangerskapet? Hva med økonomien frem til kjæresten er ferdig med studier? 90000 (som er det man får) strekker ingen steder!

 

Og så var det parforholdet. Om du tror at det å ha en baby innebærer å bruke litt av romansetiden siden på baby på samme måte som på en hund kommer du til å få et sjokk, HI. Våkenetter, plager fra svangerskapet, bæsjebleier, hylende baby, mating og lufting og tøyvask, sengetøybytting, tørking av gulp, rydding etter barnet osv osv osv osv er en fulltidsjobb - ikke noe man koser seg med i ti minutter daglig. Det er ikke noe man gir opp av romasetiden sin - det overskygger rett og slett alt.

 

Dere er 21 og har vært sammen i et år. Å få en baby er fryktelig slitsomt i perioder og man må kunne sette forholdet sitt i unntakstilstad for en periode. Og så må man ha veeeldig høy toleranseterskel for hverandre for det er ikke altid gøy og romantisk. Reis, fest og sov lenge sammen en stund, la hverdagen komme før dere prøver dere på barn for det er rett og slett den største prøvelse for forholdet. Og man kan ikke angre seg.

 

Oppfordrer deg til å slutte å lese fotballfruebloggen og hellete lese litt på småbansforaene her - da får du kanskje et mer realistisk og ærlig bilde av hva det vil si å bli mamma. Ut fra hva du skriver og svarer her mener jeg rett og slett ikke du vet hva det innebærer å få barn - hvor krevende og altoppslukende det er.

 

Anonymous poster hash: 12583...f0c

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeil - ikke enkelt med mobil nei.

 

En ting til - når du leser på foraene må du prøve å lese med åpent sinn, det virker som om du ser det du har lyst til å se (les: positive svar). Overvei alle svar HI, du har fått en rekke ærlige svar som etter min erfaring er nærmere vikeligheten enn det glansbildet du virker å tro det er å få barn.

 

Ønsker deg masse lykke til - bare du kan svare på hva som er riktig for dere. Se til at du tarxet opplyst valg :-)

 

Anonymous poster hash: 12583...f0c

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke økonomi det eneste argumentet for å vente, men det er en ting som er veldig viktig å overveie. Hva har du tenkt å gjøre om du blir dårlug og syk i svangerskapet? Hva med økonomien frem til kjæresten er ferdig med studier? 90000 (som er det man får) strekker ingen steder!

 

Og så var det parforholdet. Om du tror at det å ha en baby innebærer å bruke litt av romansetiden siden på baby på samme måte som på en hund kommer du til å få et sjokk, HI. Våkenetter, plager fra svangerskapet, bæsjebleier, hylende baby, mating og lufting og tøyvask, sengetøybytting, tørking av gulp, rydding etter barnet osv osv osv osv er en fulltidsjobb - ikke noe man koser seg med i ti minutter daglig. Det er ikke noe man gir opp av romasetiden sin - det overskygger rett og slett alt.

 

Dere er 21 og har vært sammen i et år. Å få en baby er fryktelig slitsomt i perioder og man må kunne sette forholdet sitt i unntakstilstad for en periode. Og så må man ha veeeldig høy toleranseterskel for hverandre for det er ikke altid gøy og romantisk. Reis, fest og sov lenge sammen en stund, la hverdagen komme før dere prøver dere på barn for det er rett og slett den største prøvelse for forholdet. Og man kan ikke angre seg.

 

Oppfordrer deg til å slutte å lese fotballfruebloggen og hellete lese litt på småbansforaene her - da får du kanskje et mer realistisk og ærlig bilde av hva det vil si å bli mamma. Ut fra hva du skriver og svarer her mener jeg rett og slett ikke du vet hva det innebærer å få barn - hvor krevende og altoppslukende det er.

 

Anonymous poster hash: 12583...f0c

For det første, takk for svar for det andre, se hva jeg har kommentert over her når det gjelder barn og hund, jeg har ALDRI sagt at det er noe av det samme i det hele tatt! Gidder ikke å forklare det der på nytt, da jeg allerede har skrevet det flere ganger.

Og for det tredje, jeg innser nå at det kanskje var dumt å spørre her inne, da ingen klarer å forstå seg på vår situasjon. Jeg har aldri interessert meg i sånne blogger som feks fotballfruen. Jeg har faktisk heller likt å lese blogger som malindus.blogg.no og andre småbarnsblogger, og har faktisk lest masse her inne på forumet en goood stund. Så ikke snakk om noe du ikke vet noen ting om.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Iiiiik]

For meg hadde det vært altfor tidlig. Jeg hadde hatt en samboer omtrent like lenge som deg på samme alder, men familie var ikke aktuelt. 

 

Men så er det allikevel ikke så relevant hva som hadde vært riktig for meg. Alderen for førstegangsfødende i Norge er økende og mor ved 21 eller 22 års alder trekker gjennomsnittet kraftig ned. Det betyr allikevel ikke at alle må vente til de er 30. Ikke er jeg så sikker på om evnen til å tåle forstyrret søvn, mindre sex og krav om å sette seg selv til side nødvendigvis er aldersrelatert heller. I min omgangskrets har nybakte mødre på 36 klagd like mye som dem på 24. 

 

De store belastningene på et forhold er fødsel og barneoppdragelse, økonomiske utfordringer og arbeidsdeling. Sånn sett er det sikkert lurt å vente til dere har bedre råd og han ikke lenger er student (og derfor nok har enda mindre tid til å bidra praktisk hjemme). Men det høres jo ut som om dere har bestemt dere egentlig og da krysser jeg fingrene for at forholdet tåler belastningene dere går i møte. Heldigvis er det også mye glede. Selv har jeg vært dårlig i fem svangerskap (bare tre av dem endte med barn), men har allikevel nytt det og samholdet med mannen har vært godt i de periodene. Så det er ikke gitt at det å være gravid er et lite helvete. 

[Anonym bruker]

Er bare dere som kan være klare, ikke hva andre mener

 

Anonymous poster hash: 6c0dd...feb