Synes dere det er tidlig å bli gravid....

[Anonym bruker]

Når man er 21 år begge to, har vært sammen i et og et halvt år, og vært samboere i over 1 år? Synes du det er tidlig å slutte på prevensjon nå? Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid

Jeg søker fast jobb, men jobber mye som vikar, og kjæresten min studerer, han har to og et halv år igjen som student.

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

Ja

 

Anonymous poster hash: 01082...fad

[Anonym bruker]

Ja litt tidlig

 

Anonymous poster hash: 5bb1c...5ee

[Anonym bruker]

Jeg var veeeeldig babysyk når jeg var på den alderen, og hadde vært sammen med kjæresten min i 3 år. Vi vurderte barn, men det klaffet (heldigvis) ikke. Det ble slutt etter 4 år, og nå som er jeg 29 år, har vært sammen med samboeren min i 5 år, og har en sønn på snart 1 år, er jeg VELDIG glad for at jeg ventet! Det jeg trodde var rett for meg på den tiden, var ikke riktig for meg uansett. MEN; for noen kan det jo være riktig, og kanskje holder dere sammen livet ut. Det er det bare du som vet

Anonymous poster hash: 1a011...b5a

[Anonym bruker]

Ja det syns jeg.

Bli bedre kjent og tryggere på et langvarig stabilt forhold først. 

Bedre om dere også har faste jobber begge to.

Anonymous poster hash: 73bc5...7e4

[Anonym bruker]

"Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid"

 

Ehh... høres noe useriøst ut. Dere burde absolutt vente

Anonymous poster hash: 82a30...f6e

[Von Hertelhofen]

Det er det bare dere to som kan svare på

 

21 år er ikke for ungt til å bli foreldre, men om forholdet er for ungt må dere kjenne på selv.

[Modesty Blaise.]

Ja, det er tidlig. Spesielt når ingen av dere har fast jobb. For meg hadde det vært minimum av hva jeg ville hatt på plass før jeg fikk barn...

[Anonym bruker]

Ja.

Hilsen 21-åringen med baby

Anonymous poster hash: 72d1d...fda

[Anonym bruker]

 

"Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid"

 

Ehh... høres noe useriøst ut. Dere burde absolutt vente

 

Anonymous poster hash: 82a30...f6e

Vente med hva? Å slutte på p-piller? Jeg og kjæresten min har snakket om dette lenge, og pratet om alt fra bosted, penger, handling av vogn osv. Vi har en leilighet med 2 soverom.

Det er ikke sånn at vi PRØVER så godt vi kan å bli gravide og gjør alt som skal til for å bli det, men vi lar naturen gå sin gang, for jeg føler at om vi blir gravide, så er vi veldig klare for det begge to vi har også snakket om at det egentlig er for tidlig, men vi føler det er riktig for det. Ville bare ha andre sitt synspunkt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Gjest]

Aldersmessig, helt greit mht babyplaner, men bør vel ha mere på stell først enn ikke jobb og student

[Anonym bruker]

ja,absolutt for tidlig. Whats the rush?dere er unge, dere har ikke fast jobb,dere har kun vært sammen i 1 år,dere har ikke økonomien på styr ennå og kanskje leier dere?

 

Jeg skal si deg en ting: et forhold skal være veldig sterkt for å tåle barn!Hva om dere får et sykt barn?hva om dere får tvillinger?hva om dere får kolikkbarn?

 

Å få barn er så lite romantisk som det går an å få det, det er hardt arbeid hele veien,og da MÅ man ha et forhold der man kjenner hverandre kjempegodt,slik at man tåler påkjenninga.

 

Vi var sammen i 8 år før vi fikk barn da jeg var 27 år og han var 32. Nå,etter tre barn,er jeg sjeleglad vi ventet så lenge og kjente hverandre så godt at vi overlevde som par!

 

Vær så snill og vent til dere er over 25 år,er dere da ennå sammen så go for it!

Anonymous poster hash: 342c7...900

[Anonym bruker]

Er opp til dere, folk er jo forskjellige, med det er et stort ansvar og dere er forbilder, så minimum må være at dere har jobb/studier på plass.

 

Anonymous poster hash: 77e8a...6d5

[Anonym bruker]

Når man er 21 år begge to, har vært sammen i et og et halvt år, og vært samboere i over 1 år? Synes du det er tidlig å slutte på prevensjon nå? Ikke for å planlegge, men for å slippe hormonene fra p-pillene- og at vi beholder om jeg blir gravid

Jeg søker fast jobb, men jobber mye som vikar, og kjæresten min studerer, han har to og et halv år igjen som student.

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Jeg begynte også å tenke på barn da jeg var 21

Men hadde fast jobb begge to da. Ville nok hvertfall hatt det på plass før man skulle bli gravid. I vårt tilfelle så har det tatt lang tid å bli gravide og nå er jeg 24 (blir 25 straks) og fortsatt ingen barn. Så hadde jeg vært deg ville jeg ha ventet med å slutte på P-pillen til jeg hadde hatt fast jobb i noen måneder og kanskje ventet til slutten av studietiden til sambo

 

 

Anonymous poster hash: 039ff...93a

[Anonym bruker]

Ja, det er tidlig. Spesielt når ingen av dere har fast jobb. For meg hadde det vært minimum av hva jeg ville hatt på plass før jeg fikk barn...

Kjæresten min jobber ved siden av studiene. Ikke fast, men rundt 350,- i timen.

Hvis vi skulle ventet til han var ferdig med studiene, måtte vi ventet i 2 og et halvt år. Men det er nå vi føler oss klare for å kunne starte det livet om vi blir gravide, om 2 og et halvt år kan vi få enda mer på plass Det er nå vi er klare for å få et tilskudd til, og vi vet det ordner seg med penger!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Nullstress;)]

Det vil nok gå fint for dere om dere skulle blitt gravide nå

 

Kunne ting vært mer på plass? Klart det. Men det er som oftest alltid noe som burde vært bedre før man får barn. Klart er jobb og økonomi noe av det aller viktigste når man planlegger barn, men om dere har regnet på dette og ser at dere har løsninger på de økonomiske utfordringene som kan komme, er det vel bare å la naturen gå sin gang

Det er nok de som har hatt dårligere utgangspungt og fremdeles har klart seg

 

Lykke til

[Anonym bruker]

 

Ja, det er tidlig. Spesielt når ingen av dere har fast jobb. For meg hadde det vært minimum av hva jeg ville hatt på plass før jeg fikk barn...

Kjæresten min jobber ved siden av studiene. Ikke fast, men rundt 350,- i timen.

Hvis vi skulle ventet til han var ferdig med studiene, måtte vi ventet i 2 og et halvt år. Men det er nå vi føler oss klare for å kunne starte det livet om vi blir gravide, om 2 og et halvt år kan vi få enda mer på plass Det er nå vi er klare for å få et tilskudd til, og vi vet det ordner seg med penger!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

 

Hvorfor i svarte spør du her inne da,om du er så himla overbevist om å få barn nå?hva er poenget med å få svar om du ikke gidder å ta de til etterretning likevel?

 

Anonymous poster hash: 342c7...900

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen

Jeg har alltid vært veldig babysyk, men føler det gikk over da jeg fikk kjæreste. Nå er det på en helt annen måte, nå er det mer at vi er klare for å "lage vår egen familie", klare for å oppfostre et barn.

Så tenker jeg, hva om det hadde skjedd som et uhell? Jeg ville jo ikke da tatt abort, jeg(vi) ville jo ha beholdt da- og det barnet hadde kommet til verden i samme situasjon som det ville kommet til nå når vi slutter på p pillen. Blir feil å måtte ha tatt abort fordi vi ikke ville klart oss pga penger, så vi hadde jo klart det/oss uansett. Og det samme tenker jeg da om når man har "planlagt". Man klarer seg jo uansett? såklart står man sterkere om man har mer på plass.

Men som noen skriver over her- man kjenner jo seg selv og forholdet best, om det tåler det

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det er tidlig. Spesielt når ingen av dere har fast jobb. For meg hadde det vært minimum av hva jeg ville hatt på plass før jeg fikk barn...

Kjæresten min jobber ved siden av studiene. Ikke fast, men rundt 350,- i timen.

Hvis vi skulle ventet til han var ferdig med studiene, måtte vi ventet i 2 og et halvt år. Men det er nå vi føler oss klare for å kunne starte det livet om vi blir gravide, om 2 og et halvt år kan vi få enda mer på plass Det er nå vi er klare for å få et tilskudd til, og vi vet det ordner seg med penger!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

Hvorfor i svarte spør du her inne da,om du er så himla overbevist om å få barn nå?hva er poenget med å få svar om du ikke gidder å ta de til etterretning likevel?

 

Anonymous poster hash: 342c7...900

For å se hva andre tenker. Må jeg ombestemme meg etter hva andre svarer, kun fordi jeg spurte her inne?

Det er fint å få svar, og kanskje noen nye "opplysninger" som jeg ikke var klar over

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Madolyn]

Aldersmessig syns jeg ikke det er for tidlig. Har ei god venninne på 24 år som er en omsorgsfull, moden og kjærlig tobarnsmor. Men både hun og mannen har faste gode jobber, de er gift, og har i årevis hatt ansvar for flere hunder. Og ikke minst så ble de sammen når hun var 14 og han et par år eldre, de har altså hatt et langvarig og stabilt forhold i mange år før barna kom.

 

Det å få barn er noe av det minst romantiske du kan tenke deg, og å ha flere års kjærlighetshistorie sammen kan være det eneste som gjør at forholdet overlever småbarnstida. Det at du i tillegg mangler fast jobb og at samboeren din bare er student, gjør at jeg syns dere burde vente et par år for å få det jobbmessige og økonomiske på plass. Kanskje du også kunne tenke deg å få en utdannelse før barna kommer?

Endret 27. desember 2013 av Madolyn

[Anonym bruker]

Det vil nok gå fint for dere om dere skulle blitt gravide nå

 

Kunne ting vært mer på plass? Klart det. Men det er som oftest alltid noe som burde vært bedre før man får barn. Klart er jobb og økonomi noe av det aller viktigste når man planlegger barn, men om dere har regnet på dette og ser at dere har løsninger på de økonomiske utfordringene som kan komme, er det vel bare å la naturen gå sin gang

Det er nok de som har hatt dårligere utgangspungt og fremdeles har klart seg

 

Lykke til

Tusen takk så hyggelig å få positivt svar! Det var så klart ikke bare det vi var ute etter her inne, men var litt godt å få en som var i samme tankegang som oss

Vi har også mye familie som støtter oss, og vi vet de ikke forsvinner

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[LME1001]

JEG tenker at om du er så usikker at du vil rådføre deg med et nettforum, er du nok ikke klar. Du blir klar senere, men kanskje du ikke er helt der enda.

[Anonym bruker]

Aldersmessig syns jeg ikke det er for tidlig. Har ei god venninne på 24 år som er en omsorgsfull, moden og kjærlig tobarnsmor. Men både hun og mannen har faste gode jobber, de er gift, og har i årevis hatt ansvar for flere hunder. Og ikke minst så ble de sammen når hun var 14 og han et par år eldre, de har altså hatt et langvarig og stabilt forhold i mange år før barna kom.

 

Det å få barn er noe av det minst romantiske du kan tenke deg, og å ha flere års kjærlighetshistorie sammen kan være det eneste som gjør at forholdet overlever småbarnstida. Det at du i tillegg mangler fast jobb og at samboeren din bare er student, gjør at jeg syns dere burde vente et par år for å få det jobbmessige og økonomiske på plass. Kanskje du også kunne tenke deg å få en utdannelse før barna kommer?

Det forstår jeg Vi har også hatt hund i 1 år, og bruker mye av forholdet vårt på han(og vi ser på det som at vi egentlig har hatt en fin øvelse på hvordan forholdet klarer en liten en som krever romansen fra oss). Han er verdens fineste og herligste hund i dag.

Når det gjelder min utdannelse, så fullførte jeg nettopp nå i våres, og søker på fullt etter fast jobb bare ikke så veldig lett å få! Om jeg deretter blir gravid, så søker jeg jo på en hvilken som helst jobb jeg kan klare

 

Anonymous poster hash: a3864...e1f

[Anonym bruker]

Jeg er 23, og venter mitt første barn med sambo. Vi ble sammen når vi var 14, og har vært samboere siden vi var 18. Vi har aldri hatt noe pause e.l, alltid hatt det kjempebra. Ila denne tiden har vi gått på fhs hver for oss, bodd et halvt år fra hverandre pga studier og litt forskjellig, men alltid hatt det kjempebra sammen. Nå ble jeg uplanlagt gravid, men vi valgte å beholde siden vi føler oss så utrolig trygge på hverandre, og begge var klare på at vi ville ha barn sammen, en eller annen gang. Men jeg må si det, at så godt som vi har det er jeg glad det har vært bare oss to så lenge. Veldig deilig å kunne være kjærester uten å ta hensyn til noen andre enn hverandre, og fortsatt lærer vi nye ting om hverandre. Jeg er så lykkelig for at vi fant hverandre så tidlig, for det å bare kunne være kjærester på helt egne premisser er gull verdt. Nå gleder vi oss masse til sønnen vår kommer, og er begge så klare som vi kan få blitt. 

 

Ble egentlig bare surr dette, poenget er bare at for meg hadde det vært for tidlig i forholdet. Vi ville vært "bare oss" litt til, om vi hadde vært i deres situasjon. Men det er ingen andre enn dere som kan svare på om det er for tidlig eller ikke. Lykke til uansett

Anonymous poster hash: 02438...dfd

[Anonym bruker]

Jeg var veldig glad en av oss hadde jobb da vi ble gravide. Mannen jobbet fast, jeg studerte 100% og jobbet helger ( ca 50% med ekstravakter) knalltøft, særlig i eksamenstider. Jeg ville helt klart ventet til en av dere har fast jobb, og gjerne til mannen var kommet lengre i studiene. Se fleste jeg kjenner som har fått barn tidlig i studieforløpet har droppet ut og begynt på igjen når barnet er eldre. Og "mistet" lønn pga manglende utdannelse,

 

Anonymous poster hash: 539be...3e3