Erfaringer med besøkshjem?

[Anonym bruker]

Barnevernet søker så lenge det er mulig å unngå å ta over omsorgen for et barn. Ordningen med avlastning er som HI skriver eller det kan være andre årsaker. Man får litt betalt for det. Den godtgjørelsen er todelt. En del til utgifter og en del til betaling. Det er opp til besøkshjemmet å disponere dette.

 

Jeg har selv vært besøkshjem (før jeg fikk barn). Alle pengene jeg fikk og litt til, gikk til å skape opplevelser for denne ungdommen. Jeg håper jeg var med på å gi ham litt ekstra ballast videre i livet.

 

Barnevernet har ikke "spioner" på byn for å sjekke hvordan du er når du har barnefri.

Anonymous poster hash: 3f711...883

[Anonym bruker]

Jeg ler litt oppgitt for meg selv hver gang jeg leser om alle de uvitende menneskene som tror at barnevernet nærmest ligger i buskene å lurer for å ta banet fra foreldrene. Skjønner dere (DU) virkelig ikke at barnevernet ikke jobber sånn ? Og at de ikke bare kommer å tar barna sånn helt uten videre ? Det er alltid en grunn til at barna blir tatt ut av hjemmet sitt, og det vil ofte komme frem historier om det i media , men da kun fra foreldrene /familien sin side. Og tro meg, de ser ikke alltid selv hvordan de skader barna.

 

Og over til deg hi, hvis du ønsker besøkshjem, så kan du jo snakke med noen bekjente ? Eller noen fra barnehagen , om de kunne tenkt seg å stille opp en helg i mnd eller noe sånn. Så klarer du gjerne å slappe litt mer av de helgene barnet er vekke . Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6585a...ba6

[Anonym bruker]

Anonym b9c, du er jo helt bortreist. Så flaut å uttale seg så bastant om noe det er helt tydelig at du har null kunnskaper om - sett bort fra tvilsomme uttalelser fra ressurssvake foreldre.

 

Det er direkte pinlig å lese.

 

Anonymous poster hash: 0bd38...84c

[*Miss Marple*]

 

Visst du ikke tror BV observerer alt hun gjør og sier på møtene så er jævlig naiv!

Selvsagt gjør de det,det er jobben deres!

Jobben er å finne ut om hun klarer seg med bare avlastning eller om rett og slett ikke takler mammarollen når hun ikke har noe nettverk rundt seg.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

Men de fleste foreldre har ikke noe å frykte hvis bv observerer de OM det du sier stemmer, noe de fleste skjønner det ikke gjør. Med alle alenemødrene som finnes i landet skulle jammen bv hatt nok å gjøre om de skulle observere alle.

 

Om dine bekjente har mistet omsorgen for barna sine er det mye mer 'galt' enn at de er alenemødre og du skal være forsiktig med å fortelle sånn skremselspropaganda til mennesker som er i en vanskelig situasjon!

 

Jeg syns det høres ut som et klokt forslag av helsesøster. Broren min er besøkshjem for en jente på fjerde året og hele storfamilien har blitt veldig glad i henne. Hun er en naturlig del av familieselskap osv når det er hennes helg og når vi møter henne på gaten sammen med moren sin løper hun mot oss og klemmer oss ❤️ Det er en berikelse for begge sidene å ha henne i livene våres.

[Anonym bruker]

Tusen TUSEN takk for svar alle sammen, her var det MYE nyttig lesing Og litt idioti, men det hører vel til når man spør om seriøse ting på et forum...

 

Jeg føler meg bittelitt tryggere på dette når jeg leser at mange av dere er besøkshjem eller var i det selv som unge og har god kontakt med familien enda. Dette er jo noe av det jeg er ute etter! At hun som er en liten jente skal få knytte seg til andre voksne, og ikke KUN meg. Kanksje også "besøkssøsken" som kan ha stor glede av hverandre. 

 

Ang du som er redd for at datteren min vil bli tatt fra meg.... Jeg har stor tiltro til barnevernet, og vet dessuten at det skal ligge rimelig gode grunner bak før de faktisk kan komme å ta henne fra meg. Hun er en veldig fornøyd velfødd, velkledd, ren og pen jente som har alt hun trenger, så dersom de vil observere meg en stund har jeg ikke noe problem med dette. Som alenemamma er det ikke det praktiske jeg sliter mest med (men jeg har bare et barn, skjønner at det er verre å få kabalen til å gå opp dersom man er alene med tre i forskjellig alder), men heller det følelsesmessige. Spesielt det at hun ikke har en farsfigur i livet sitt. Jeg ser store forskjeller på meg som her "helt" alene med familien et stykke unna, og de som har to sett besteforeldre i nærheten. Og det om de skal "skjekke" om jeg bare fester når jeg har avlastning.... Alså, hallo!? Hva så om jeg velger å benytte anledningen til å gå en tur på by'n? Er ikke det lov lenger når man har barn? Hun vil jo ikke ta skade av det! Kjenner nok av folk som jobber innenfor barnevernet til å vite at de også tar seg en fest i ny og ne...  

 

Burde egentlig ikke svare på disse dumme påstandene, men gjorde det visst alikavel...

 

Jeg kommer til å ta kontakt med barnevernet etter jul og høre om mulighetene, sånn som jeg forstår det etter et google-søk er det litt manko på besøkshjem og dermed kanskje littegranne kø. 

 

Og dere som er besøkshjem! Hadde dere en grei innkjøringsperiode først? Jeg kan jo ikke bare levere henne til fremmede for en hel helg før hun kjenner dem, så dette synes jeg er viktig

 

Ellers veldig deilig å se at de fleste av dere (alle faktisk!) sitter igjen med positive erfaringer, både som besøksfamilie, og som barn som tidligere har vært i besøksfamilie.

 

Jeg håper veldig at jeg en gang i tiden har kommet litt mer i orden og kan bli besøkshjem selv. Det føles helt naturlig og skulle "betale tilbake" ved å hjelpe noen som er i samme situasjon som meg selv akkurat nå.

 

Hilsen en veldig lettet og fornøyd HI

Anonymous poster hash: 660b9...a02

[Anonym bruker]

På 20.12.2013 den 18.45, Anonym bruker skrev:

Tusen TUSEN takk for svar alle sammen, her var det MYE nyttig lesing Og litt idioti, men det hører vel til når man spør om seriøse ting på et forum...

 

Jeg føler meg bittelitt tryggere på dette når jeg leser at mange av dere er besøkshjem eller var i det selv som unge og har god kontakt med familien enda. Dette er jo noe av det jeg er ute etter! At hun som er en liten jente skal få knytte seg til andre voksne, og ikke KUN meg. Kanksje også "besøkssøsken" som kan ha stor glede av hverandre. 

 

Ang du som er redd for at datteren min vil bli tatt fra meg.... Jeg har stor tiltro til barnevernet, og vet dessuten at det skal ligge rimelig gode grunner bak før de faktisk kan komme å ta henne fra meg. Hun er en veldig fornøyd velfødd, velkledd, ren og pen jente som har alt hun trenger, så dersom de vil observere meg en stund har jeg ikke noe problem med dette. Som alenemamma er det ikke det praktiske jeg sliter mest med (men jeg har bare et barn, skjønner at det er verre å få kabalen til å gå opp dersom man er alene med tre i forskjellig alder), men heller det følelsesmessige. Spesielt det at hun ikke har en farsfigur i livet sitt. Jeg ser store forskjeller på meg som her "helt" alene med familien et stykke unna, og de som har to sett besteforeldre i nærheten. Og det om de skal "skjekke" om jeg bare fester når jeg har avlastning.... Alså, hallo!? Hva så om jeg velger å benytte anledningen til å gå en tur på by'n? Er ikke det lov lenger når man har barn? Hun vil jo ikke ta skade av det! Kjenner nok av folk som jobber innenfor barnevernet til å vite at de også tar seg en fest i ny og ne...  

 

Burde egentlig ikke svare på disse dumme påstandene, men gjorde det visst alikavel...

 

Jeg kommer til å ta kontakt med barnevernet etter jul og høre om mulighetene, sånn som jeg forstår det etter et google-søk er det litt manko på besøkshjem og dermed kanskje littegranne kø. 

 

Og dere som er besøkshjem! Hadde dere en grei innkjøringsperiode først? Jeg kan jo ikke bare levere henne til fremmede for en hel helg før hun kjenner dem, så dette synes jeg er viktig

 

Ellers veldig deilig å se at de fleste av dere (alle faktisk!) sitter igjen med positive erfaringer, både som besøksfamilie, og som barn som tidligere har vært i besøksfamilie.

 

Jeg håper veldig at jeg en gang i tiden har kommet litt mer i orden og kan bli besøkshjem selv. Det føles helt naturlig og skulle "betale tilbake" ved å hjelpe noen som er i samme situasjon som meg selv akkurat nå.

 

Hilsen en veldig lettet og fornøyd HI

 

Anonymous poster hash: 660b9...a02

 

Hei HI. Vet ikke om fremdeles er her inne, men lurte på om du evt kan si noe om din erfaring. Hvordan gikk det?

Jeg har akkurat kontaktet barnevernstjenesten selv i håp om litt avlastning. Jeg er alene med et barn i småskolen, faren er ute av bilde og vi har lite nettverk. Barnevernstjenesten var umiddelbart positiv da jeg ringte, de kjenner oss fra før pga. faren (i all hovedsak.) Men de var usikker på om det var riktig at barneverntjenesten skulle stå for dette eller annen "instans", hadde vært fint å slippe bekymringsmelding med alt det innebærer, men jeg er ikke akkurat engstelig heller. Aldri i verden om jeg blir fratatt barnet, vi er ikke der...

Uansett, det hadde vært fint å høre dine erfaringer - om mulig. 😀

Anonymkode: 768de...37a