Erfaringer med besøkshjem?

[Anonym bruker]

Ved sist kontroll på helsestasjonen gjorde helsesøsteren min meg obs på at det gikk an å få besøkshjem til sitt barn. Hun var ikke sikker på hvordan man gikk frem, men skulle se etter informasjon til neste gang vi kommer.

 

Saken er at jeg er alene med datteren min. Helt alene. Hun har aldri møtt sin far, noe som desverre var hans valg. Om han bestemmer seg for å bli en del av livet hennes senere vet jeg ikke, men sånn som det ser ut nå kommer han ikke til å gå tilbake på dette. Hun har et greit forhold til sin morfar, og sine onkler, men de vor et stykke borte, så kontakten begrenser seg litt desverre. Morfaren hennes er enslig forsørger selv (min yngste bror er 15) og har derfor ikke allverden med tid og ressurser til å stille opp for meg, selv om han veldig gjerne vil. Min mor er desverre gått bort. Jeg har venner som kan stille opp for meg, men de har jo sine egne liv, og jeg er ikke deres "problem". 

 

Og dette var vel grunnen til at helsesøsteren nevnte det, rett og slett fordi jeg ikke har noe særlig nettverk. Det er ikke noe alternativt å flytte nærmere familien pga skole og jobb. Jeg har dessuten ikke lyst å måtte flytte henne langt bort fra venner og det som hun holder kjært her vi er. 

 

Det som kunne være aktuelt er at hun kan være hos et besøkshjem en helg i måneden og kanskje en ettermiddag i uken. Ikke nødvendigvis bare fordi jeg skal få "avlastning", men også fordi at hun skal få knyttet seg til andre voksne, som kan ha like stor glede av henne som hun har av dem. Jeg hadde hatt veldig god nytte av dette, for det tar på å være alene med et barn 24/7 365 dager i året, uten anledning til å forlate huset etter klokken 19, det hadde gitt meg muligheten til å være litt megselv også, og ikke bare en enslig mor uten et liv ved siden av. Kanskje det gjør meg til en bedre mamma, jeg vet ikke...

 

Er det noen andre enslige forsørgere som har en slik ordning? Virker det positivt på barna deres? Og kanskje det jeg lurer mest på da; er det noen her som er besøkshjem? Har dere stort sett hatt det samme barnet over flere år? Og har dere like stor glede av det som barnet? Det er jo dette jeg håper å oppnå, noen hun kan knytte seg til og få stor glede av, og da vil det gjøre meg vondt dersom det ender med at hun blir flyttet til en ny familie flere ganger i året.

Anonymous poster hash: 660b9...a02

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en venninne som hadde besøkshjem. I en alder av 35 har hun fortsatt meget god kontakt med denne familien og er stadigvekk innom dem. Lillesøsteren hennes hadde besøkshjem hos bestevennen sin.

 

Anonymous poster hash: d983b...4ee

[Anonym bruker]

Som kjæresten min sa når jeg kom med det forslaget når jeg var helt utslitt etter å alltid ha barnet alene:

Det begynner ofte med at du bare trenger avlastning,å det ender veldig ofte med at barnevernet tar fra deg barnet.

Du er ekstra utsatt ettersom du alenemamma.

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg alenemor, men vi har et barn med spesielle behov og ingen familienettverk i nærheten. Har hatt avlaster i to år nå og er kjempefornøyd med ordningen Det gir oss mulighet til å kunne sove to sammenhengende netter i mnd, samt å bruke litt tid på hverandre. Jeg må innrømme at jeg ikke er 100% fortrolig med å ikke ha junior i skjørtekanten og har litt problemer med å slappe helt av, men det er fantastisk deilig med litt tid for seg selv og å få hentet seg inn på søvn innimellom  

Vårt besøkshjem er helt fantastisk og junior stortrives hos dem- vi har et veldig godt forhold og jeg ser ikke for meg at han kommer til å måtte bytte familie på leeeenge (vi har snakket mye om dette)

Anonymous poster hash: 42819...111

[Anonym bruker]

Vi har vært besøkshjem i 4 år for det samme barnet.

Det har vært en flott tid, og vi har vært så heldige å bli betydningsfulle for ei flott jente.

 

Vi har selv flere barn, så det har til tider vært travelt, men jenta har kommet inn som en del av familien, og vært med på det vi har planer om.

Noen ganger har hun også planer i de helgene hun skal til oss, oppvisninger, bursdager oll, og da har vi stilt opp på dette.

 

Vi har hatt henne hver 3. helg.

 

Dette er en fin ordning for både barn, foreldre og oss. Våre barn har lært mye av dette, og har fått god forståelse om at barn har forskjellige behov.

Anonymous poster hash: a87d1...3bd

[monson]

 

Som kjæresten min sa når jeg kom med det forslaget når jeg var helt utslitt etter å alltid ha barnet alene:

Det begynner ofte med at du bare trenger avlastning,å det ender veldig ofte med at barnevernet tar fra deg barnet.

Du er ekstra utsatt ettersom du alenemamma.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

 

Det er jo HELT FEIL!

 

Også til HI: Jeg har en vennine som fikk barn som ung mor. Og sønnen hennes var i et slikt hjem. Og han har hatt den samme familien i alle de år. Og han stor trives med å være der, og det tror jeg har vært en super avlastning for mor. Og et veldig fint støtteapperat til sønnen. 

 

Nå for 1 år siden flyttet denne familien til en annenby, men han drar på besøk til de en sjelden gang i blandt. Og når de er i byen kommer de på besøk til han. 

 

Jeg tror de familiene som er besøkshjem er veldig fine folk og som virkelig engasjerer seg og bryr seg  

 

-Lykke til  

[Anonym bruker]

Ehh nei har hørt om mange tilfeller der det bare begynte med besøkshjem så alenemammaen fikk litt avlastning,å etter vært tok de fra hun barnet.

Barnevernet å er ofte veldig ute etter å finne feil hos de som er alenemamma.

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

[Camillok]

Jeg har to ting jeg vil si:

 

Besøkshjem høres jo lurt ut Har ei venninne som har vært det i en del år for en vanskeligstilt gutt, det har vært en veldig god ordning og de treffer han fortsatt innimellom (ikke lenger behov for besøkshjem).

 

Den andre tingen er at det hender slike pappaer ombestemmer seg eller ender opp med kontakt likevel. Min far var slik, ville ikke ha noe med meg å gjøre og fortalte det ikke til foreldrene sine. Da de fant ut at de hadde et barnebarn til (jeg var 11) skrev de et brev til meg og ønsket kontakt. Brevvekslet og snakket i telefonen med dem en del før jeg reiste dit som 12-13 åring. Min far og søsken kom også, og etterhvert som årene har gått har vi alle fått et veldig godt forhold Mine barn kjenner min far og hans kone som bestemor og bestefar. Det som reddet det hele i land for en jente i puberteten med gryende sterke meninger var at min far var helt dønn ærlig og sa: "jeg vet ikke hvorfor jeg ikke ville se deg, jeg har ingen unnskyldning, men jeg har aldri angret så sterkt på noe hele livet. Etterhvert følte jeg det var for sent og var for feig til å rette opp feilen jeg hadde gjort."

[Anonym bruker]

Får man noe betalt/støtte når man er besøks familie? Ikke for at man skal tjene på det, men det blir jo fort litt ekstra utgifter om man skal ha en ekstra unge med på kino, lekeland, badeland o.l. 

 

Vi har tenkt på dette, da ei fra barselgruppen til mitt første barn virkelig kunne trengt det. Ikke noe dømming her, men pga sykdom er det ikke så lett for henne å aktivisere en stadig større unge i helgene.

Anonymous poster hash: 23a6a...aa1

[Anonym bruker]

Ja, man får litt betaling for det- man skal jo ikke måtte betale for å hjelpe kommunen med avlastning

Anonymous poster hash: 42819...111

[Anonym bruker]

 

Får man noe betalt/støtte når man er besøks familie? Ikke for at man skal tjene på det, men det blir jo fort litt ekstra utgifter om man skal ha en ekstra unge med på kino, lekeland, badeland o.l. 

 

Vi har tenkt på dette, da ei fra barselgruppen til mitt første barn virkelig kunne trengt det. Ikke noe dømming her, men pga sykdom er det ikke så lett for henne å aktivisere en stadig større unge i helgene.

 

Anonymous poster hash: 23a6a...aa1

 

Ja man får døgnsats, husker ikke hvor mye den er på. 900 kr kanskje? Og man får betalt badeland, kino osv også.

 

Ellers har vi vært besøkshjem i flere år til samme barnet. (barn med diagnose, adferdsvansker)

Vært tøft til tider, gøy, lærerikt mm.

 

Man blir glad i barnet, selv med nedturer Behandler det som sitt eget barn

 

Og du lenger opp som påpeker at barnevernet er ute etter alenemammaer?

Helt feil, det er jo ikke sånn!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b0a6...288

[monson]

 

Ehh nei har hørt om mange tilfeller der det bare begynte med besøkshjem så alenemammaen fikk litt avlastning,å etter vært tok de fra hun barnet.

Barnevernet å er ofte veldig ute etter å finne feil hos de som er alenemamma.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

 

Ja, men det er andre forhold!.. Om noen ikke klarer å ta seg av barnet, og heller ikke klarer og sammarbeide med bv. Så er det jo helt riktig. 

 

BV er ikke ute etter å "ta" noen. Men. Dette ser jeg for meg HI skjønner.. (Men, du kan jo bare fortsette å prøve å ligge unna radaren til bv. Veldig smart og nyttig for alle part.) 

[Camillok]

Det er vel ikke snakk om at hi skal observeres av bv! Hun er da en oppegående mamma som tilfeldigvis er alene med lite nettverk. Helsesøster foreslår besøkshjem så hi kan få noen sårt tiltrengte dager for seg selv innimellom. Og om hun av eller annen pussig grunn skulle bli observert av bv så gjør jo ikke det noe så fremt man gjør en normalt god jobb med barnet. Barnevernet er der for barnas beste, og det er selvsagt ikke det beste å skulle bli tatt fra den eneste foreldren hun har... Med mindre denne foreldren ruser seg eller har alvorlige psykiske plager...

 

Nei, bv hadde jeg ikke sjenket en tanke!

[Anonym bruker]

Visst du ikke tror BV observerer alt hun gjør og sier på møtene så er jævlig naiv!

Selvsagt gjør de det,det er jobben deres!

Jobben er å finne ut om hun klarer seg med bare avlastning eller om rett og slett ikke takler mammarollen når hun ikke har noe nettverk rundt seg.

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

[Camillok]

Du mener altså at dersom den kommunale helsesøsteren lufter en ide om litt avlastning grunnet lite nettverk så kobles bv automatisk inn? Gjelder det dersom alle som har et barn med psykisk utviklingshemming også da? Dersom dette faktisk er tilfelle så må det være på den forebyggende tiltakssiden. Er man en normalt god forelder har man ingenting å frykte fra bv. Har svært vanskelig for å tro at kommunen vil ha med bv for alle slike saker. Dersom de mistenker at noe er galt og at omsorgsevnen muligens er nedsatt vil de selvsagt be om observasjon. Dette henger ikke helt på greip, ville ringt hs og forhøre meg litt HI.

[Anonym bruker]

Du mener altså at dersom den kommunale helsesøsteren lufter en ide om litt avlastning grunnet lite nettverk så kobles bv automatisk inn? Gjelder det dersom alle som har et barn med psykisk utviklingshemming også da? Dersom dette faktisk er tilfelle så må det være på den forebyggende tiltakssiden. Er man en normalt god forelder har man ingenting å frykte fra bv. Har svært vanskelig for å tro at kommunen vil ha med bv for alle slike saker. Dersom de mistenker at noe er galt og at omsorgsevnen muligens er nedsatt vil de selvsagt be om observasjon. Dette henger ikke helt på greip, ville ringt hs og forhøre meg litt HI.

Avlastingshjem går jo gjennom barnevernet så blir garantert nok møter opp gjennom tiden.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

[NormaJean]

 

Som kjæresten min sa når jeg kom med det forslaget når jeg var helt utslitt etter å alltid ha barnet alene:

Det begynner ofte med at du bare trenger avlastning,å det ender veldig ofte med at barnevernet tar fra deg barnet.

Du er ekstra utsatt ettersom du alenemamma.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

Hvilken planet lever du på egentlig? Det du sier her er bare feil feil feil!

[Anonym bruker]

 

Som kjæresten min sa når jeg kom med det forslaget når jeg var helt utslitt etter å alltid ha barnet alene:

Det begynner ofte med at du bare trenger avlastning,å det ender veldig ofte med at barnevernet tar fra deg barnet.

Du er ekstra utsatt ettersom du alenemamma.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

Hvilken planet lever du på egentlig? Det du sier her er bare feil feil feil!

 

Lær deg å lese,så kan du lese om utrolig mange som har opplevd nettopp det!

Heldigvis ingen jeg kjenner da.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

[Camillok]

Ok, har null problem med å se at jeg tok feil der, av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at bv er i regi av kommunen. Uansett har ikke hi noe frykte fra bv ved å ta i mot avlastning. Er egentlig drittlei av alle som på død og liv må svartmale bv som i bunn og grunn gjør en fantastisk jobb. Selvsagt er det mange skjebner som skulle vært fanget opp, barn i fosterhjem som har det helt elendig etc, men de jobber for barnas beste. Hvis alle aleneforeldre med behov for en helg avlastning i ny og ne ble fratatt barna så hadde det vært veldig mye vanligere med fosterhjem... Jaja, nå er det jammen natta!

[Anonym bruker]

Kan mor feste og styre de helgene barnet er på avlastning, eller blir hun holdt øye med av hs og bv? Tenker om hun ellers er en god mor når hun har barnet.

Anonymous poster hash: 14292...d76

[BareMas]

 

 

 

Som kjæresten min sa når jeg kom med det forslaget når jeg var helt utslitt etter å alltid ha barnet alene:

Det begynner ofte med at du bare trenger avlastning,å det ender veldig ofte med at barnevernet tar fra deg barnet.

Du er ekstra utsatt ettersom du alenemamma.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

Hvilken planet lever du på egentlig? Det du sier her er bare feil feil feil!

Lær deg å lese,så kan du lese om utrolig mange som har opplevd nettopp det!

Heldigvis ingen jeg kjenner da.

 

Anonymous poster hash: 3c5a6...b9c

Husk nå enda på at barnetvernet er underlagt taushetsplikt, mens de foreldre som er under en eller annen form for tiltak ikke er det. Det vil i praksis si at du kun har hørt EN SIDE av en mangesidig sak. Grunner til omsorgsovertakelse er mange, og den grunnen du skildrer her, er svært lite nyansert.

[Anonym bruker]

Vi vurderer besøkshjem for gutten vår (foreslått av helsesøster og skole). Av den enkle grunn at vi har lite nettverk her, bor langt unna "alle" vi kjenner og at gutten har litt ekstra behov for oppfølging. Og vi er ressurssterke, to foreldre, god inntekt, sunne interesser, er aktive og engasjerte og på ingen måte i "risikosonen" for å bli fratatt barnet. Men som barnevernet sier: Dere blir bedre foreldre av å ikke være foreldre hele tiden :-) 

Anonymous poster hash: 869a7...2e2

[Anonym bruker]

Du mener altså at dersom den kommunale helsesøsteren lufter en ide om litt avlastning grunnet lite nettverk så kobles bv automatisk inn? Gjelder det dersom alle som har et barn med psykisk utviklingshemming også da? Dersom dette faktisk er tilfelle så må det være på den forebyggende tiltakssiden. Er man en normalt god forelder har man ingenting å frykte fra bv. Har svært vanskelig for å tro at kommunen vil ha med bv for alle slike saker. Dersom de mistenker at noe er galt og at omsorgsevnen muligens er nedsatt vil de selvsagt be om observasjon. Dette henger ikke helt på greip, ville ringt hs og forhøre meg litt HI.

Vi har som sagt avlastning pga. PU, og her er ikke barnevernet koblet inn i det hele tatt...

 

 

Anonymous poster hash: 42819...111

[Anonym bruker]

Kjenner flere som er besøkshjem og noen som har det. Ingen har mistet barn og står heller ikke i fare for det. Barnet får opplevelser og får mer " familie" mens mor får litt tid til å hente seg inn og kunne være en bedre og mer opplagt mamma

 

Anonymous poster hash: ff53e...3c5

[Jallow B]

Jeg og mine søsken var på besøkshjem i ca 6år etter at min skilte seg.

Jeg har ennå kontakt med de i ny og ne i voksen alder, og jeg stortrivdes med det  

 

Nå er min mor også besøkshjem for en vennine som er alenemor, og føler der at hun gir tilbake for den hjelpen hun en gang fikk. De er også besøkshjem for en ung mann på 19 med autisme, ham har de en helg i mnd, pluss en dag i uken.

 

Min mor tok kontakt via BV selv pga situasjonen, uten at jeg vil gå inn på det. I de to i andre avsnitt har de først avtalt det privat seg imellom, og så gådd til de rette etatene med tanke på økonomisk støtte og kontrakter.