Vanskelig 13 åring

[Anonym bruker]

Vanskelig og finne på en bra nok overskrift.

 

Har ei jente på 13 år som flyttet til meg i mai,ho bodde hos faren i 3 år før det.

 

Ho er stort sett frekk når ho snakker,ho blir sur når jeg snakker til ho,ho viser aldri takknemmelighet og vil bort hver helg så lenge lille søster på 8 år alltid er hjemme.

 

Jeg blir så sliten og nå som det har vært sånn i noen mnd så sliter jeg med og glede meg med ho når ho en sjelden gang er glad.

 

Ho går på en gruppe for barn med foreldre som er psykisk syke og snakket mye om dette.

 

Det går sjeldent ann og finne på noe med ho siden ho bare klager på alt uansett hva man finner på.

 

Jeg må mase ofte på ho for å få ho til og vaske seg hver morgen,ofte lyver ho om at det er gjort når jeg lett avslører ho.

 

Lyver om at lekser er gjort på skolen og at bøkene er igjen på skolen men sjekker jo lett dette at det ikke stemmer.

 

Ho vil ikke dele f eks kjeks pakke som ho kan få av mormor og mener derfor at ho skal sitte foran søster og ete,da blir ho sur om jeg krever at ho deler.

 

Siden ho er så ekstremt utakknemmlig så gruer jeg meg veldig til jul mtp julegavene.

 

Ho åpner seg ikke for meg lenger,gjorde det for litt siden da ho sa at alle hennes problemer er lillesøster.

 

Hvordan er deres 13 åringer?

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[spiresnart]

Huff, dette hørtes slitsom ut ja...Søsteren min er 13, og virker som hun er alt motsatt av det som ble beskrevet her...

[spiresnart]

Hun kan være frekk noen ganger, men det er bare hvis hun har hatt en dårlig dag, son er sjeldent heldigvis

[Anonym bruker]

Du skriver mye om reaksjon, men ikke så mye om hva hun reagerer på, så det er litt vanskelig å gi et konkret svar..

 

For å ta det opplagte først; hun er 13 år. De ER ofte slik du beskriver hormoner som raser, har vanskelig for å sette ord på ting, vil gjerne være i fred med sine egne "greier", og ikke alltid veldig samarbeidsvillige

 

Men du skriver om at hun har vokst opp med psykisk syke foreldre (kanskje bare en av dem?) og da kan dette være en reaksjon på det. Du skriver også om at hun kom til deg i mai etter flere år hos far.

Da er det jo litt vesentlig å tenke på at hun kanskje savner mor-datterkontakt, at hun har mye emosjonell bagasje osv...

 

Er du fostermor, forresten?

 

Anonymous poster hash: 6f482...892

[Anonym bruker]

jeg er mor å det er jeg som er psyk syk.

 

ho er veldig mye sur,selvom ho får Vilja si så blir ho ikke mye bedre humør i en kort tid.

 

det er ikke i noen spes situasjoner men av hva som helst.

 

ho flyttet til faren pga at jeg ikke taklet henne den gang,bvtj var inni bilde og ho skulle egentlig i fosterhjem men faren tok ho i stedet.

 

det var veldig dumt siden han drakk en del og rusa seg,kjørte i rusa tilstand  og forsvant brått mens ho bodde der.

 

jeg vurderer og kontakte bvtj men vet ikke hva di kan gjøre siden det er jeg som sliter med mine følelser ovenfor ho.

 

kan ikke snakke med ho for ho hører ikke eller vil ikke høre så ender opp med at jeg må snakke til ho.

 

 

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[Anonym bruker]

ho er veldig opptatt av at andre selvskader seg,ho hadde sagt til lederne på gruppa at ho så folk på rommet som ikke er der og hører lyder,det skjedde meg ofte da jeg var på den alderen og eldre.

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[Anonym bruker]

Utifra det du skriver, syns jeg du gjør noe veldig bra hvis du kontakter barnevernet igjen. Ring og snakk med dem for å høre om det er noe de kan hjelpe dere med. De kan hjelpe dere, uansett om det er du eller henne som sliter.

 

Håper det ordner seg til det bedre for dere.

 

Anonymous poster hash: 89034...711

[Anonym bruker]

er så redd for at ho kommer i fosterhjem,det er veldig sårt om jeg ikke klarer dette.

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[Anonym bruker]

Kanskje kommer hun i fosterhjem, man kjenner ikke framtiden. Men om det skulle skje, kanskje er det til det beste? For dere begge. Det er ingen av dere som har det greit sammen når det står på sånn som dette.

Kanskje kommer hun ikke i fosterhjem. Da vil dere sannsynligvis få noen form for tilbud om hjelp. Kanskje snakke med en psykolog sammen som kan hjelpe dere?

 

Syns du det er skummelt å kanskje skulle ta kontakt med bv? Du kan jo ta en anonym telefonsamtale for å rådføre deg med dem i første omgang?

 

Anonymous poster hash: 89034...711

[Anonym bruker]

Vi kan ikke ha det som nå nei. Det er skummelt å snakke med bv men har hatt kontakt med di fra jeg var gravid med eldste. Er veldig redd for at di tar begge selvom jeg å yngste har d bra.redd hvordan eldste reagerer om ho må flytte igjen å til helt fremmede. Å hvordan ho må føle det:( vi har noen møter sammen med lederne men jeg har veldig vanskelig for å åpne meg:/

 

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler sånn med deg.

Har du en person som står deg nær, og som du kan stole på? Det hjelper å snakke med noen... Familiemedlem, venninne, f.eks kontaktlæreren til datteren din?

Eller vil du ringe Kirkens SOS ( 81533300 )?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 89034...711

[Anonym bruker]

http://kirkens-sos.1881gomo4u.com/?ref=https%3A%2F%2Fwww.google.no%2F&url=http%3A%2F%2Fwww.kirkens-sos.no%2FKrisetjenester%2FKrisetelefonen%2Findex.html

 

 

Her vil du få snakke med noen helt anonymt, og som forstår deg. Du kan jo ringe med en gang?

Det er rart med det, det er ofte i de sene nattetimer man klarer best å åpne seg, og kjenne på de følelsene som virker så langt borte i en travel hverdag.

Klem!

 

Anonymous poster hash: 89034...711

[Anonym bruker]

Takk for nr. Eneste jeg kan snakke m i familien sier jeg bør snakke med bv.det er ikke så lenge siden det ble avsluttet en sak der pga minsten.å jeg sa jeg skulle ringe om ting ble værre, koselige saksbehandlere den siste saken så kommer til å ringe di denne uken. Må bare tenke litt ekstra. Nå igjen er ho sur å da sier jeg sikkert bare feil, sa at jeg ikke gidder å la ho påvirke humøret mitt en gang til. Ang jula så har jeg bestemt meg for å konsentrere meg om minsten for ho vet jeg blir glad uansett hva ho får.takk for at dere leser:) hi

 

Anonymous poster hash: d7efb...db1

[Anonym bruker]

Syns ikke det er rart at hun oppfører seg slik. Hun har hatt en utfordrende oppvekst etter det du beskriver,  en mor som som ga henne til far da hun ikke orket mer. Far som var uskikket omsorgsperson og nå er hun tilbake hos mor som ga henne opp.

 

Jeg syns du skal holde ut, slutt å tenke på at henne oppførsel påvirker deg så mye. Det er rett og slett egoistiskt. Hva med hennes følelser ? Har du prøvd å sette deg i hennes fotspor eller tenker du bare hvordan hun påvirker deres hjemmemiljø negativt ?

 

Hold ut, gi henne ros ved hver anledning. Prøv å ignorere dårlig oppførsel i den grad det går an, velg dine kamper. Ikke kritiser ved hver anledning selvom hun "glemmer ting", hun er såpass gammel at hun er sikkert klar over det selv. Kanskje hun bruker dette for å lage leven, får hun ikke reaksjon på det så kan det hende hun slutter av seg selv ? 

 

Denne jenta trenger kjærlighet, masse kjærlighet. Den type kjærlighet som ikke gir opp selvom hun er aldri så vanskelig, først da vil du se hun kan blomstre opp. Da hun får den følelsen å ha noen i sitt hjørne som hun kan stole på.

 

Hun er sannsynligvis sjalu på søsteren sin da hun føler at hun er favoritten, bedre en seg selv. Hun ble jo ikke gitt bort, hun oppfører seg fint og får mammas oppmerksomhet. Helt naturlig følelse etter det hun har opplevd.

 

Kom deg ut av "meg" boblen og prøv å sette deg inn i hennes fotspor og finn all den styrken du har og stå igjennom stormene med henne. DETTE KLARER DU !

Dette må du klare ! Hun trenger deg mer en noen gang, det viser hennes oppførsel så godt. 

 

Gi henne ros uansett hvor lite det måtte være, smil til henne.... Og selvom hun avfeier deg eller svarer frekt, ikke gi opp. fortsett. Den jenta vil gå på rommet sitt og være bittelitt glad inne i seg, selvom hun ikke vil vise deg det. 

 

Jul er jul, du må ikke eksludere henne helt og kun fokusere på lille søsteren det vil kun forsterke hennes negative atferd. hva med å skaffe barnevakt for lillesøster og ta elste jenta med på en handletur eller finne på noe hyggelig sammen bare dere to ?  hun trenger deg mer en hun vet selv. Og du trenger å ta deg sammen og gjøre jobben som mor uansett hva du måtte føle. Punktum.

 

 

Anonymous poster hash: 5d565...ae7

[ltcg]

Da ho flyttet til faren så var det bv som bestemte dette, ho vet å at det var bv som valgte dette. Jeg kommer jo ikke til å overse ho men jeg må overse di frekke og sure periodene hennes. Det er det som er vanskelig, å ikke la seg påvirke av hennes humør. Jeg å ho skal på kino i helga. Hi

[Anonym bruker]

Dette synes jeg var veldig trist lesning HI. Begge dine barn lider, men fordi det bare er den eldste som utagerer blir hun stemplet som vanskelig av deg. Du MÅ kontakte noen som kan hjelpe dere med en eneste gang! 

 

Jeg synes det er utrolig sørgelig at du velger å prioritere den minste, og det er ikke rart at storesøster stempler lillesøster som hovedproblemet, den antipatien er det DU som skaper ved å forskjellsbehandle dem.

 

Kan du ikke sette deg ned å snakke med den eldste? Si at du vil snakke med henne på ett tidspunkt dere i utgangspunktet har god stemning, og legg deg flat. Si unnskyld for at du er syk, og at dette skaper så mange problemer for henne, si unnskyld for at faren har ødelagt så mye ved sin ulovelige oppførsel.Vet mye av det du skal beklage ikke er "din feil" men gjør det likevel så hun føler at du ser henne og hennes vanskelige situasjon. Slik får du henne kanskje på glid i forhold til åpne seg....

 

Ønsker deg maser av lykke til, og håper du tar grep om situasjonen!

Anonymous poster hash: 5c994...bd4

[Iiiiik]

Hvis du tenker deg om, HI, er det kanskje ikke så rart at hun er "vanskelig"? Du er syk, faren er rusmisbruker og hun har blitt sendt frem og tilbake mellom dere. Sannsynligvis har hun egne problemer, både av genetiske grunner og fordi hun ikke har blitt sett og ivaretatt godt nok. Jeg synes du skulle ta kontakt med barneverntjenesten så fort som mulig. Be om hjelp og veiledning, ikke fordi hun er så vanskelig, men fordi dere sliter som familie.

 

Med tanke på jula må du nok sette deg ned med begge barna og snakke om hvordan dere skal kunne få det fint i ferien. Velg for all del ikke den minste på bekostning av den største, da har du allerede gitt opp å få en bedre relasjon til henne.

 

Jeg skjønner at dette er strevsomt for deg og jeg skjønner også at du kan få lyst til å gi opp. Selv om du har dine egne utfordringer, er det du som er voksen, barna dine trenger deg begge to. Hvis det skulle ende med en fosterhjemsplassering, er du fortsatt moren hennes. Det er deg hun skal feire jul med når hun blir voksen, deg hun skal komme til og spise søndagsmiddag, du som skal glede deg over eventuelle barnebarn. Det er viktig at dere finner noe godhet i relasjonen og hverandre, det kan dere få hjelp til!

[ltcg]

Jeg forskjellsbehandler di ikke.vi har snakket veldig mye om min sykdom på møter og jeg forteller ofte at det er meg det er noe galt med. Ho er vant til at ho får oppmerksomheten alene hos faren å jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det beste for begge her.

[ltcg]

Jeg kommer ikke til å overse ho i jula, var nok bare noe jeg skrev i frustrasjon. Skal sette meg ned med begge å snakke om jula. Vi var på besøk hos mamma i går å så at ho har begynt å svare fryktelig frekkt til ho å.da fikk jeg ett sjokk. Skal ta alt dere skriver seriøst

[Anonym bruker]

Skulle til å foreslå at hun kunne bo en periode hos mormor, men det er nok ikke den beste løsningen. Kanskje trenger hun å komme som enebarn, til voksne fosterforeldre som har nok av tid og krefter til henne. Ikke nødvendigvis en varig løsning, men tror hun trenger en stabil hverdag. Dette vil nok uansett bli fanget opp, siden du har lagt ut såpass mye info. Lykke til!

Anonymous poster hash: a0eef...013

[ltcg]

Mamma og pappa har ikke oveskudd. Lederne på gruppa vet om dette.jeg trenger bare litt tenke tid før jeg kontakter bv. Vil jo ha hjelp så ho får d bra her.

[Anonym bruker]

Har du søsken som kan hjelpe deg? Tror kanskje dere trenger en mykere overgang, ved at du i begynnelsen, kun har henne i helgene.

Anonymous poster hash: a0eef...013

[ltcg]

Har søsken men ingen som kan ha ho. Jeg hadde ho hver helg ca når ho ikke bodde her. Skal begynne å få farmor til minste å ha ho litt oftere så jeg å eldste kan være alene.

[Anonym bruker]

Trodde at dere ikke hadde jevnlig kontakt i løpet av de tre årene. Hvordan gikk det på helgebesøkene? Er jo i en vanskelig alder nå Skjønner jo at du er litt skeptisk til å kontakte bv, men de kan jo veilede deg. Hvordan går det med jenta på skolen, og hvordan snakker hun til andre voksne?

Anonymous poster hash: a0eef...013

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Denne jenta har nok sterke reaksjoner på ting hun har opplevd i tidligere barndom, hun er sint på deg for at du er syk, og hun er sint på faren fordi han gjorde som han gjorde da hun bodde der. Jeg sier ikke at hun burde være sint på deg, men hunder 13 år, 10(!?) da hun flyttet til faren sin. Jeg er støttekontakter for en 15 åringen som opplevde det samme som ditt barn har gjort, og som reagerte på helt samme måte. Du gjør lurt i å kontakte bup i første omgang, de kan hjelpe både deg og barnet ditt. Hun trenger å bearbeide følelsene sine, og hjelp til å ta i bruk de riktige verktøyene for å kunne forklare hva hun føler, og vite hvorfor hun er sint. I utgangspunktet gjorde du helt riktig da du lot barnet ditt flytte til faren sin, dessverre hadde det valget et utfall som ikke var så heldig. Hun føler nok på urettferdigheten, på det at hun syns synd på seg selv, og det med lillesøster har vel sine grunner om hun fikk bli boende hos deg mens hun måtte flytte?

 

Ønsker deg masse lykke til, det er beintøft å ta tak i slikt, men jeg tror du klarer det, og det vil bli bedre med tiden OM du skaffer hjelp!