Om du fikk beskjed om at ditt barn var en mobber

[Anonym bruker]

 

Men husk å være litt forsiktige da dere.... Jeg ble selv mobbet fryktelig mye hver dag på barneskolen. Jeg skjulte det godt fordi jeg skammet meg, og sa det heller ikke til noen. En dag fikk jeg nok og skrev et veldig stygt brev til hun som var verst. Foreldrene hennes (som var rimelig rike og snobbete) anmeldte saken, og jeg ble stemplet som en mobber og måtte inn på møter med rektor pluss avhør hos politiet. I tillegg til at jeg ble mobbet like ille som før, hatet mine foreldre meg også, lærere og jeg fikk en ytterligere knekk i selvtilliten av møtet med politiet. Jeg ble også utestengt av lærere etter dette ved at de gikk å passet på at jeg ikke lekte med andre barn i friminuttene.  Anonymous poster hash: 54f9b...ddc

Men her har jo ikke sannheten kommet frem.

 

Anonymous poster hash: b808b...848

 

 

Nettopp, og vi har ingen garanti for at det ikke kan skje igjen. Det er jo derfor vedkommende oppfordrer oss til å være forsiktige...

 

Anonymous poster hash: ae78d...802

[aanonym]

Ingen som sier at de hadde kommet til å virkelig vurdere hvor/hva man selv har gjort galt ? 

 

Well,, Det er vel noe jeg hadde tenkt igjennom nøye! og å begynne å kjefte ungen full, tror jeg har null hennsikt. Man, må finne årsaken til at h n føler at h n "må"/ ønsker å mobbe. Og ta det derifra..  

 

Men sånn rent umiddelbart må jo all fokus rettes mot den som blir mobbet, slik at det blir slutt på mobbingen. I neste omgang skal man selvsagt ta tak i mobberens problemer.

[Anonym bruker]

Vi fikk en telefon fra skolen om at 5. klassingen vår hadde vært med på å mobbe en jente.  Han hadde ikke vært den som ledet mobbingen, men han hadde hengt seg på, og heller ikke gjort noe for å melde fra, eller forsøke å stoppe mobbingen.  Jenten hadde fått kommentarer om utseende, og det tok lang tid før noen av de voksne (foreldre + lærere) hadde oppdaget hva som foregikk.

Fremgangsmåten vår var at vi snakket med sønnen vår.

1) Hvordan ville han likt å være i hennes situasjon? Hva tror han at hun følte?

2) Hva kunne han gjort når han så at andre sa slemme ting til henne?

3) Det er ALDRI lov å si stygge ting om andres utseende.  Vi kan mene det vi vil om andres utseende, men de meningene kan vi holde for oss selv.

4) Det er mange gutter i klassen hans.  Sønnen vår har mange venner, og trenger ikke omgås "de tøffe guttene" mer enn han er nødt til.   

Vi var i dialog med lærerne, og snakket også med andre foreldre.  Lærerne berømmet oss for at vi grep tak i situasjonen og fikk satt en stopper for mobbingen til vår sønn.  Dessverre fulgte ikke alle de andre foreldrene like godt opp :-(

 

Jeg synes det var forferdelig leit å få høre noe sånnt om gutten min, man vil det beste for ungene sine, og jeg følte helt klart at jeg var en mislykket mor.  Men vi valgte å fokusere på hvordan vi kunne gå videre.  Vi har av og til "oppfølginssamtaler" der vi snakker om mobbing generelt, minner ham på hva som er rett og galt og at alle skal ha det bra på skolen.   

Anonymous poster hash: 3176f...779