Om du fikk beskjed om at ditt barn var en mobber

[Anonym bruker]

Fra skolen el.l.: hvordan ville du reagert? Jeg tenker umiddelbart at det er 100 prosent uakseptabelt, og at mitt barn ville fått så mye kjeft som h*n aldri har fått før. Og at jeg ville tatt med meg mitt barn på besøk til den som ble plaget, for å ta tak i det med en gang og for å vise at vi tar dette høyst alvorlig, så ville mitt barn måtte be veldig om unnskydning og love at dette aldri skal forekomme igjen. Og så ville jeg fulgt opp tett overfor begge barna.

 

Sånn tenker jeg i utgangspunktet. Hva med dere?

 

Anonymous poster hash: 1b4e0...aef

[Anonym bruker]

Fra skolen el.l.: hvordan ville du reagert? Jeg tenker umiddelbart at det er 100 prosent uakseptabelt, og at mitt barn ville fått så mye kjeft som h*n aldri har fått før. Og at jeg ville tatt med meg mitt barn på besøk til den som ble plaget, for å ta tak i det med en gang og for å vise at vi tar dette høyst alvorlig, så ville mitt barn måtte be veldig om unnskydning og love at dette aldri skal forekomme igjen. Og så ville jeg fulgt opp tett overfor begge barna.

 

Sånn tenker jeg i utgangspunktet. Hva med dere?

 

Anonymous poster hash: 1b4e0...aef

Jeg tenker at barn med foreldre som deg aldri blir mobbere fordi det er uakseptabelt og du lærer dem dette fra de er små.

Jeg har sett mye foreldre med barn som mobber og det er en overvekt av foreldre som mener at unger må ordne opp selv og at litt "vennskapelig erting" får man tåler. Sjokkerende men en brutal sannhet.

 

Anonymous poster hash: dbb61...71e

[Nullstress;)]

Jeg hadde kok hatt lyst til å kjefte huden full, men tror det er verre straff med en såret og skuffet mamma"...

Men hvem veit hvordan jeg ville reagert...

 

Ville uten tvil tatt med meg barnet mitt til den som ble mobbet. Der skille barnet mitt sagt unnskyld og forklart seg. iom at ingen uænskyldning er god nok når det kommer fra en mobber, ville dette vært veldig vanskelig!

 

Men jaggu om han/hun skulle kjent det!

[Anonym bruker]

Min umiddelbare reaksjon tror jeg hadde vært skam.

 

Deretter hadde jeg satt alle kluter til og hadde ikke gitt meg før ungen min ikke lenger var en mobber. Om det så innebar å sende ham/henne på kostskole i Uzbekistan.

 

Anonymous poster hash: f80ab...63c

[Anonym bruker]

Først ville jeg jo sikret meg at det faktisk stemmer før jeg virkelig setter igang med å ta tak i det.

Jeg har nemlig vært borti en sak der mobber gikk til sine foreldre/skole å påsto at mobbeofferet plaget/mobbet han.

En finurlig ny måte å ta offeret på kan du si.

Heldigvis ble det ganske raskt oppdaget hvordan det egentlig sto til.

 

Men om barnet mitt faktisk mobbet/plaget andre hadde det vært på tide med noen skikkelige samtaler først og fremst og deretter inndragning av goder.

Og forhåpningsvis hadde vi funnet en måte å få barnet til å forstå hvorfor man ikke mobber og å rette opp i det som var blitt gjort.

Samtidig hadde jeg virkelig følt at her har jeg feilet som mor og gått inn i meg selv.

 

Nå er barnet mitt veldig mye empati  så håper og tror at barnet alltid vil vite rett fra galt i forhold til dette.

 

Og så regner jeg med at vi snakker om skikkelig mobbing her, ikke en engangshendelse med erting eller krangling mellom to barn.

Idag syntes jeg det skrikes opp om mobbing for den minste ting.

Mobbing er galt og selvsagt skal man ha nulltoleranse. Men samtidig har det blitt et ord som ikke har den sanne betydning lengre siden det slenges ut i hytt og pine.

Anonymous poster hash: af05e...5b7

[aanonym]

Først ville jeg jo sikret meg at det faktisk stemmer før jeg virkelig setter igang med å ta tak i det.Jeg har nemlig vært borti en sak der mobber gikk til sine foreldre/skole å påsto at mobbeofferet plaget/mobbet han.En finurlig ny måte å ta offeret på kan du si.Heldigvis ble det ganske raskt oppdaget hvordan det egentlig sto til. Men om barnet mitt faktisk mobbet/plaget andre hadde det vært på tide med noen skikkelige samtaler først og fremst og deretter inndragning av goder.Og forhåpningsvis hadde vi funnet en måte å få barnet til å forstå hvorfor man ikke mobber og å rette opp i det som var blitt gjort.Samtidig hadde jeg virkelig følt at her har jeg feilet som mor og gått inn i meg selv. Nå er barnet mitt veldig mye empati  så håper og tror at barnet alltid vil vite rett fra galt i forhold til dette. Og så regner jeg med at vi snakker om skikkelig mobbing her, ikke en engangshendelse med erting eller krangling mellom to barn.Idag syntes jeg det skrikes opp om mobbing for den minste ting.Mobbing er galt og selvsagt skal man ha nulltoleranse. Men samtidig har det blitt et ord som ikke har den sanne betydning lengre siden det slenges ut i hytt og pine. Anonymous poster hash: af05e...5b7

Jeg er helt uenig, jeg tror ikke det slenges ut i hytt og pine. Jeg tror det å bli mobbet og være venneløs er forbundet med så mye skam for både barn og foreldre at det er alt for mange tilfeller som ikke tas tal i eller som får lov å gå alt for langt før man tar tak i saken.

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt så skamfull. Reaksjonen kommer ann på hvordan barnet mitt er når det blir større (er 3 år nå), men jeg ville satt meg ned med han og forklart sint og skuffende hvordan ståa er når det gjelder mobbing. Dette  er utrolig vanskelig når det gjelder barn, men jeg ville sterkt forsøkt å få han til å forestille seg hvordan det er å være offeret. Men det er ikke sikkert barn skjønner dette(kommer ann på alderen), så dermed er det konsekvenser som gjelder. Sterke konsekvenser og en god forklaring på hva som kommer til å skje om jeg noen sinne får høre at noe slikt har skjedd igjen. 

 

Jeg ville også, som mange andre her, tatt kontakt med foreldrene til offeret og bedt om å få komme over. Barnet mitt hadde måtte kraftig bedt om unnskyldning. Videre ville jeg fulgt godt med på begge barna.

 

Jeg har selv vært mobber(desverre), og vet hva som ville hjulpet mot mobbingen. Det viktigste å forklare barnet (tror jeg) er å få det til å forstå at selv om han f.eks "kun har dyttet litt i offeret" eller "kun har sagt noen stygge ord" så er det ikke slik virkeligheten er for offeret. Ofte tror jeg det er slik at mobberen ikke tenker over eller forstår at det faktisk er mobbing han holder på med, de gjør bare slikt "for morros skyld", og skjønner ikke at det er offeret som lider.

 

Det hadde vært komplett uakseptabelt om mitt barn hadde mobbet!

Anonymous poster hash: d270b...8bc

[Silverfox]

Her hadde det også blitt månelyst. Og det vet mine barn allerede, så jeg håper og tror de har forstått hvordan man behandler andre mennesker.

 

Heldigvis er dey de tilbakemeldingene man har fått så langt

[Anonym bruker]

Jeg fikk en tlf fra en mor at mitt barn hadde dyttet hennes barns hode ned i do på skolen ( i SFO tiden )

 

Trodde hjerte skulle stoppe. Ba henne fortelle hele hendelsløpet, og da hørte jeg ting som fikk det til å skurre i mine ører.

Jeg sa jeg tok saken seriøst, men at jeg måtte høre min gutt sin forklaring.

 

Da han kom hjem spurte jeg hvordan dagen hadde vært. Helt normal sa han, bortsett for Ola som dyppet hode sitt i do !

Ba ham fortelle og sa hva jeg var blitt fortalt.

 

Alt var løgn og oppspinn fra denne gutten, men litt av en knipe han satte oss i!

 

Anonymous poster hash: 616ba...fc9

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet selv såpass at jeg måtte bytte skole. 

 

Helt ærlig vil jeg faktisk heller (om jeg MÅTTE velge) at barnet mitt var en mobber enn et mobbeoffer, for da kan jeg gjøre noe med det. Er fælt for foreldre når barnet sitt blir mobbet og en ikke kan gjør noe med det...

 

Om barnet mitt var en mobber hadde jeg satt alle kluter til verks for å få barnet til å slutte, tilogmed bli med i klasserommet og gå rundt med barnet i skolegården om det måtte til.

 

 

Anonymous poster hash: 26371...b4e

[Rivjernet]

Da skulle han få gått med hatten i hånden hjem til det aktuelle barnet og bedd om unnskyldning. Både til barnet og foreldrene.

 

Så ville jeg fulgt opp med regelmessige samtaler med skolen og foreldrene til offeret og mitt eget barn.

 

Det hadde kommet til å vært så ubehagelig og slitsomt for han at han ville tenkt seg grundig om før han plaget noen igjen. Så må man jo også vurdere om det finnes noen underliggende årsaker til hvorfor mitt barn mobber, og evt oppsøkt hjelp.

[Guttaboys]

Jeg mener selv at jeg oppdrar barna mine til å ha omsorg for andre, og at mobbing overhode ikke er akseptabelt. Så om de blir mobbere, kommer jeg til å bli skikkelig god gammeldags forbanna!!! Og det vil de kjenne på kroppen...

[Anonym bruker]

Jeg mener selv at jeg oppdrar barna mine til å ha omsorg for andre, og at mobbing overhode ikke er akseptabelt. Så om de blir mobbere, kommer jeg til å bli skikkelig god gammeldags forbanna!!! Og det vil de kjenne på kroppen...

Du mener vel ikke at du vil slå barna dine for å lære dem respekt mot andre???

 

Anonymous poster hash: 26371...b4e

[Anonym bruker]

Nå oppfattes jeg som veldig streng, men tror jeg ville gjort noe i denne duren: forlangt at barnet satt seg ned og skrev alle episodene der det har mobbet ogforklart meg hva godt det kom ut av det. Så hadde vi stått på trappa til mobbeofferet og bedt dypt ogærligom unnskyldning. Så ville jeg snakket med barnets foreldre og gutter nr mitt og bedt de ringe ved minste antydning til mobbing..og jeg ville snakket med mobbeofferet og spurt om det var noe jeg kunne gjøre for at mobbingen skulle føles mindre vondt...

 

 

 

Anonymous poster hash: b08d7...ac7

[n74]

Jeg vet ikke, verden er ikke svart hvit...

Nå er barnet mitt for liten til å mobbe - vi er mer på et plan hvor empati fortsatt skal læres.

 

Og til dere som tror at barnet deres er empatisk, det er ikke sikkert det er sånn når de er ute.

 

Jeg var empatisk, tålte dårlig at noen ble utestengt, elsket småunger og elsket dyr over alt på jord.

 

Men så måtte jeg begynne på ny skole i løpet av barndommen. Plutselig måtte jeg finne min plass, på en måte jeg ikke var vant til. Jeg måtte raskt lære meg gatas språk for å si det sånn. Jeg klarte det mer eller mindre, men mobbet noen på veien for å holde meg selv oppe.

 

Ikke noe jeg er stolt av, og jeg er tilbake på den empatiske sti. Men mye skjer blant unger, også for de empatiske.

[Anonym bruker]

Men husk å være litt forsiktige da dere....

 

Jeg ble selv mobbet fryktelig mye hver dag på barneskolen. Jeg skjulte det godt fordi jeg skammet meg, og sa det heller ikke til noen. En dag fikk jeg nok og skrev et veldig stygt brev til hun som var verst. Foreldrene hennes (som var rimelig rike og snobbete) anmeldte saken, og jeg ble stemplet som en mobber og måtte inn på møter med rektor pluss avhør hos politiet. I tillegg til at jeg ble mobbet like ille som før, hatet mine foreldre meg også, lærere og jeg fikk en ytterligere knekk i selvtilliten av møtet med politiet. Jeg ble også utestengt av lærere etter dette ved at de gikk å passet på at jeg ikke lekte med andre barn i friminuttene. 

Anonymous poster hash: 54f9b...ddc

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg fikk spiseforstyrrelser som 11 åring etter dette, og begynte å ruse meg som 14 åring pga dette på barneskolen...

Anonymous poster hash: 54f9b...ddc

[Anonym bruker]

Men husk å være litt forsiktige da dere.... Jeg ble selv mobbet fryktelig mye hver dag på barneskolen. Jeg skjulte det godt fordi jeg skammet meg, og sa det heller ikke til noen. En dag fikk jeg nok og skrev et veldig stygt brev til hun som var verst. Foreldrene hennes (som var rimelig rike og snobbete) anmeldte saken, og jeg ble stemplet som en mobber og måtte inn på møter med rektor pluss avhør hos politiet. I tillegg til at jeg ble mobbet like ille som før, hatet mine foreldre meg også, lærere og jeg fikk en ytterligere knekk i selvtilliten av møtet med politiet. Jeg ble også utestengt av lærere etter dette ved at de gikk å passet på at jeg ikke lekte med andre barn i friminuttene.  Anonymous poster hash: 54f9b...ddc

Men her har jo ikke sannheten kommet frem.

 

Anonymous poster hash: b808b...848

[Anonym bruker]

Har opplevd det, sønnen min var vel 11-12 år gammel, jeg fukk telefon fra en fortvilt mor. Viste sg st sønnen min hadde nettmobbet en klassekamerat sammen med et par kompiser. Jeg forklarte ham alvoret i det de hadde gjort, om hvor vondt mobbing kunne være og han måtte pent blu med hjem til denne gutten å pent be om unnskyldning. Han fikk også inndratt Internett privilegier utover skolearbeid en periode.

 

Etter det jeg vet så har han ikke mobbet igjen, nå er han en flott reflektert femtenåring som jobber aktivt for et godt miljø skolen gjennom elevråd og å arrangere sosiale ting på fritiden som elevkvelder, Lan ol

 

Nå var aldri mn noen notorisk mobber, vært en grei empatisk gutt, men utrolig hva barn kan være med på når de hauser opp hverandre.

 

 

Anonymous poster hash: d4f40...33f

[Guttaboys]

 

 

Jeg mener selv at jeg oppdrar barna mine til å ha omsorg for andre, og at mobbing overhode ikke er akseptabelt. Så om de blir mobbere, kommer jeg til å bli skikkelig god gammeldags forbanna!!! Og det vil de kjenne på kroppen...

Du mener vel ikke at du vil slå barna dine for å lære dem respekt mot andre???

 

Anonymous poster hash: 26371...b4e

Herregud, nei!!!

[Josette]

Jeg tenker at å kjefte huden full, månelyst, osv ikke er en god måte å løse problemet på. Jeg tror at barn om vokser opp under slike forhold, ikke nødvendigvis er de som får mest empati eller redskaper til å løse vanskelige situasjoner.

 

Mobbing hadde selvsagt ikke vært akseptabelt, og det hadde fått konsekvenser. Hadde tatt kontakt med foreldrene til barnet/ barna som mitt barn hadde plaget og bedt om et møte. Så hadde jeg tatt med barnet for å møte dem.

[Silverfox]

Det er en selvfølge at man må finne ut hva som ligger bak mobbingen, barn blir ikke plutselig uempatiske og slemme, men jo, det hadde blitt månelyst. Først beskjed om at slik oppførsel er totalt og absolutt uholdbart, så en samtale om hva som kan gjøres for at mitt barn skal få det bedre med seg selv så han ikke føler han må ty til å tråkke på andre.

 

Og privilegier vil bli inndradd selv om man har en oppklarende, fin samtale. Det er nemlig ikke slik at man har rett til å plage andre selv om man har hatt det vanskelig selv.

 

Mine barn har masse empati og forståelse for andre, og jeg håper jeg har gått foran med et godt eksempel. Vi har snakket om at jeg blir rasende om jeg opplever at de plager andre, og de har sett meg bli sint og ta affære på deres egne vegne.

 

Vi behandler andre med respekt, voksne som barn. Vi sier takk når noen gjør noe fint for oss, og vi hjelper hverandre i hverdagen.

[Anonym bruker]

 

Jeg ble mobbet selv såpass at jeg måtte bytte skole.

 

Helt ærlig vil jeg faktisk heller (om jeg MÅTTE velge) at barnet mitt var en mobber enn et mobbeoffer, for da kan jeg gjøre noe med det. Er fælt for foreldre når barnet sitt blir mobbet og en ikke kan gjør noe med det...

 

Om barnet mitt var en mobber hadde jeg satt alle kluter til verks for å få barnet til å slutte, tilogmed bli med i klasserommet og gå rundt med barnet i skolegården om det måtte til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 26371...b4e

Hei hei, stopp en halv! Du mener at foreldrene til et mobbeoffer ikke kan gjøre noe?

 

Vel, jeg hadde en gutt i 4. klasse som var vanskelig stilt pga diagnose, som vi klarte å forhindre at ble mobbet. Vi jobbet aktivt med nettverksbygging og var tilstede i aktiviteter og skolearrangement.

 

Jenta vår i 3. klasse ble mobbet i sin nye klasse nylig. Vi oppdaget det fordi vi så endringen, og ved hjelp av litt snakking fikk vi høres om utestengelser og trusler. Først ringte vi skolen, som ville fokusere litt på mobbing og vennskap en tid fremover, så ringte vi foreldrene til barna det gjaldt. Alle mødrene til de tre mobberne tok det alvorlig, og mobbingen er nå slutt for denne gang.

 

Moralen er at det ER mulig å gjøre noe, selv om man er forelder til offeret.

 

Anonymous poster hash: 2edf7...a8e

[monson]

Ingen som sier at de hadde kommet til å virkelig vurdere hvor/hva man selv har gjort galt ? 

 

Well,, Det er vel noe jeg hadde tenkt igjennom nøye! og å begynne å kjefte ungen full, tror jeg har null hennsikt. Man, må finne årsaken til at h n føler at h n "må"/ ønsker å mobbe. Og ta det derifra..  

[Anonym bruker]

 Da hadde PPT, Barnevern , Psykologer, skole, foreldre   blitt innblandet, så hadde barnet mitt måtte bytte skole.

 Megglings og forsoningsmøter mellom offer og mobber. 

 

 

Anonymous poster hash: 9dcf2...655