hva er det verste du har opplevd så langt i livet?

[Anonym bruker]

Det verste som jeg nok ikke helt forsto omfanget av var når jeg ble gravid som 13-åring med min 16 år gamle kjæreste.

Jeg turte ikke å si det til mamma og det endte med at bestevenninnen min fortalte henne det. Vi fikk øyblikkelig time på sykehuset og det visste seg at jeg var 21 uker gravid.

Fikk innvilget abort i abortnemden.

Husker jeg ble lagt inn på sykehuset en mandags morgen og de satt vaginale tabletter på meg med jevne mellomrom. etterhvert fikk jeg litt smerter men jeg fikk smertestillende som jeg døste av av veldig regelmessig.

Tidlig tirsdags morgen våknet jeg av at jeg måtte tisse og gikk inn på toalettet å satt meg over metallkateteret.

Plutselig kjente jeg noe som gled ut av meg og før jeg visste ordet av det så lå det en død liten babygutt i kateteret under meg. 

Jeg husker at han hadde hår og negler og jeg prøvde å ta på han med hånden min skalv sånn og jeg turte ikke.

Vet ikke hvor lenge jeg satt slik, sikkert bare 1-2 min, men det føltes ut som en liten evighet før jeg klarte å samle meg å rope på min min som var med meg. 

Jeg kommer aldri til å glemme ansiktet hennes når hun åpnet døren for så å rope på sykepleieren.

Ikke kunne jeg flytte meg heller pga navlestrengen.

Sykepleieren kom, klippen navlestrengen og tok med seg kateteret med babyen ut. 

Jeg husker ikke så mye etter det, bare at jeg fikk heftige intravenøse doser med smertestillende slik at jeg var mer eller mindre i en døs i ett døgn.

Tårene begynner alltid å trille når jeg tenker på det og selv om jeg på mange måter er takknmelig for at jeg ikke fikk ett barn i den situasjonen jeg var i, så er det vanskelig å tenke på at man har gjennomført noe så grusomt på en såpass stor baby. Hjerteskjærende :-(

De ville ha alle mulige sosionomer osv til å snakke med meg men jeg ønsker ikke og denne opplevelsen har nok preget meg på mange måter senere i livet.

 

-Når min elsker gjennom to år ble arrestert for å hatt bevisst ubeskyttet sex med x-antall kvinner med en Hiv diagnose.

Jeg har aldri opplevd panikkanfall men  jeg fikk det da, livredd var jeg. Sjansen var liten for at jeg hadde fått det da jeg hadde tatt en HIV test 6 mnd tidligere og kun hatt sex med han 2 ganger etter dette.

Han ble dømt til flere års fengsel.

 

-Når samboeren min skulle til sitt andre europeiske hjemland for å hente resten av tingene sine slik at vi skulle flytte permanent samme. Telefonen var slått av og jeg hørte ingenting på 7 uker.

Man kan vel trygt si at han hadde gitt seg ut for å være en helt annet enn det han faktisk var.

 

Tanken slår meg ofte at de to siste opplevelsene er "karma" for situasjon nr 1 og valget jeg tok da.

Anonymous poster hash: f3ada...aad

[Anonym bruker]

At min søster mistet sin baby rett før fødsel. Det er så urettferdig, jeg har to friske barn, hun har slitt mye i svangerskapet også endte det på den måten det så absolutt ikke skal. Livet er så urettferdig!!!

 

Anonymous poster hash: 63b50...cf5

[Anonym bruker]

Jeg ble mishandlet psykisk og fysisk av min samboer og kampen etterpå for å sørge for at han ikke får være med henne

 

Anonymous poster hash: a6754...109

[Sjokoman]

Herregud, det er nesten så jeg ikke kan tro at alle her inne snakker sant! Finnes det ingen på dette forumet som ikke har opplevd noe helt forferdelig?

 

Bøyer meg i støvet over dere sterke kvinner, og skal slutte å sutre over mine bagateller..

[Baremeg]

Opplevd krig da jeg var 12 år. Min pappa, bestefedre og onkel ble hentet og henrettet samme dag. Vi levde i håp i tre år at de levde i en konsentrasjonsleier. Håpet brast da de ble funnet i en massegrav.

 

Savner pappaen min fortsatt mye og blir lei meg over at han ikke har sett meg vokse opp, ta utdannelse, gifte meg og få barn:( Snille pappaen min:(

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg i det store og hele har vært heldig og vokst opp beskyttet med ressurssterke foreldre når jeg leser her. Opplevde at et søsken av meg ble narkoman da jeg var tidlig i tenårene. Det var mye stress for foreldrene mine i mange år, men føler ikke at det gikk så inn på meg. Har også hatt noen problemer med følelseslivet eller hva man skal kalle det i 20-årene og hadde mest lyst til å dø, men har heldigvis en drive i meg som har gjort at jeg har holdt det gående. 

Anonymous poster hash: 075fe...15a

[Anonym bruker]

Voldtatt som 14 år av min 16 år gamle kjæreste. Sosial angst, depresjon og et utsvevende liv fylte resten av tenårene mine, for jeg var jo ikke verdt noen ting.

Nå er jeg 25 år med samboer og to barn. Utrolig hvor godt det kan gå, selv om det fortsatt preger meg i perioder.

 

Anonymous poster hash: aa905...e17

[Anonym bruker]

Det å oppleve at babyen min døde pga en hard fødsel.

Babyen var helt frisk og velskapt, et sundt og fint svangerskap.  Men  fødselen gikk ikke så bra. Legene avventet og avventet under fødselen, og babyen min ble så skadd at den døde noen timer etter fødselen.. 

 

Det er det verste jeg har opplevd, og sliter veldig med å komme meg etter dette. 

Anonymous poster hash: 8311b...efa

[Anonym bruker]

Å se min lillesøster gi fra seg barna sine og bli narkoman. Se hvor mye hennes rundans mellom overdoser og rehabilitering sliter på våre foreldre.

 

Ha en samboer som brøt meg ned psykisk da jeg var i slutten av tenårene.

 

Anonymous poster hash: 45122...456

[Anonym bruker]

Jeg mistet en nær og god venn til selvmord. Etter det levde jeg med angst og depresjon i ett år. 

 

Sliter økonomisk i disse tider og jeg kjenner at depresjonen kan snike seg inn på meg om jeg lar den. 

Anonymous poster hash: 9b905...d4a

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva som er verst.

Men det som har ødelagt mye er at min far døde da jeg var liten, ble seksuelt misbrukt av onkel som barn, ble "glemt" av mamma da hun fikk ny samboer, alvorlig depresjoner i ungdomsårene. Følelsen i voksen alder av å være helt overlatt til seg selv og ikke ha noen som hjelper/bryr seg.

 

Alt dette har påvirket meg mye og jeg føler ikke at jeg klarer og være en normal person pga dette

 

Anonymous poster hash: 0a9a4...783

[Anonym bruker]

At familien min slo hånden av meg når jeg trengte dem mest. 

 

At jeg fikk komme i fosterhjem mens søsknene mine måtte bli igjen hos foreldrene våre.

 

At begge søsknene mine er eller har vært tunge narkomane med psykiske problemer.

 

 

Anonymous poster hash: 892e5...44f

[Anonym bruker]

sosial angst, depresjon, 12 år med mobbing på skolen, voldtekt, misshandling av kjæreste, mistet pappa & lillesøster når jeg var tenåring,  dårlig imunforsvar, forje kjæresten min døde av insulin mangel for et år siden. 

Anonymous poster hash: 4bcb8...435

[Anonym bruker]

Å være 8 måneder gravid og oppleve at samboeren min blir hentet av politiet midt på natten og varetekstfengslet i 4 uker. Kom hjem dagen før termin og alt var en misforståelse pga hva en idiot hadde sagt i et avhør for å redde sin egen ræv.

 

Anonymous poster hash: 7f8f5...814