hva er det verste du har opplevd så langt i livet?

[Anonym bruker]

Jeg hadde sterk sosial angst og depresjon i 4 år. Dette gikk ut over både skole og kjærligheten..

 

Anonymous poster hash: 74a75...2e5

[Anonym bruker]

En rekke psykiske lidelser, der psykose er det jævligste. 
Å bli bortført i et fremmed land. (Heldigvis ble jeg reddet fort, men gud så skremmende)

Anonymous poster hash: 2310c...6d8

[monson]

Aj.. Vet ikke hvor jeg skal starte (Bedre å se frammover har jeg funnet ut ;P ) 

[Kliko]

Psykisk syk lillesøster..

[Anonym bruker]

Ble seksuelt misbrukt av min kristne bestefar da jeg var baby. Det samme ble moren min, men hun nekter å prate om det fordi det er faren hennes og fordi "han er gammel og kommer snart til å dø likevel".

 

Anonymous poster hash: cf0f7...6a0

[Anonym bruker]

Mannens psykose det siste halvåret, og det helvete det har vært og til tider fortsatt er..

Når mannen er frisk nok bryter jeg ut.. Jeg kan ikke holde ut dette en gang til..

 

Anonymous poster hash: fbc9a...85a

[Anonym bruker]

To år med terror fra X-en... Har aldri vært mer redd i hele mitt liv og jobber enda med å legge det bak meg og fungere normalt

Anonymous poster hash: 884f9...1cc

[valkyrien]

Oppvekst med grov omsorgssvikt, mobbing gjennom hele oppveksten, alvorlig ryggskade, flere dødsfall i nær familie på veldig kort tid, voldtekt, psykiske problemer pga omsorgssvikten i barndommen. Kan ikke peke ut noe som det verste, alt har vært med på å prege meg.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Voldtekt som 12 åring, ble vist ryggen av de fleste i slekta mi, som mente jeg løy om det.

Mobbing fra skolestart til jeg var ferdig med skole.

 

Men verst; å måtte gravlegge egne barn.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke trekke frem én ting. Det er mer totalbelatsningen i alt. Psykisk syk omsorgsperson i oppveksten, ulykke med fysisk skade, alvorlig sykdom flere ganger, feildiagnostisering, blitt forfulgt i flere år av gal mann, mange store tap, økonomiske problemer, depresjon pga totalbelastningene, utroskap.

 

Vanskelig å gradere....

Anonymous poster hash: 5c161...06a

[Anonym bruker]

Å bli gruppevoldtatt som 14 åring av fire gutter

 

Anonymous poster hash: 0a6ef...6a5

[Anonym bruker]

Store økonomiske problemer, som jeg ennå ikke klarer å ta fatt i. Dette går også utover psyken.

 

Og det å bli meldt til barnevernet. Var tynt grunnlag for bekymringsmeldingen, og saken ble raskt henlagt etter ett par besøk i hjemmet, men følelsen jeg hadde er noe av det verste.

 

Anonymous poster hash: 23eac...a0c

[Anonym bruker]

Dagen da ene barnet fortalte at far missbrukte henne. Det har vært ekstremt vanskelig å være mamma, familie og ett menneske. På sekunder raste hele verden. Men det værste var at barnet ikke ble trodd og tatt på alvor, så vi har hatt en lang kamp. Nå som menneskene rundt oss ser hun nesten har blitt ett nytt menneske tror de på hva hun forteller og støtter henne.

 

Nå i ettertid var det nesten det enkleste den dagen hun fortalte om det, for det værste har vært å bli snudd ryggen til av familie og de jeg trodde var venner pga at de ikke trodde på det barnet fortalte hadde skjedd. Å se barnet bli skjelt ut av farmor blandt anne for hun mener barnet farer med løgn. Jeg skjønner veldig godt at folk ikke tørr å stå frem om slike ting når de blir møtt på en slik måte av de en trodde ville ens beste. Som skal være der for å støtte, hjelpe og trøste.

 

Jeg ble seksuelt missbrukt av en lærer da jeg var liten, det var slettes ikke vanskelig iforhold til hvor vanskelig det har vært med barnet mitt. Jeg håper mitt barn kan se tilbake og føle det samme som jeg gjør, at mine foreldre tok meg på alvor, støttet meg og gjorde det best mulig for meg. Det tror jeg at jeg har klart, for har ett barn som forteller veldig ofte hvor glad og hvorfor hun er så glad i meg. Hun er også flink til å siifra om det er noe hun ikke er fornøyd med, så får høre både positive og negative ting.

 

Anonymous poster hash: c2bbe...7c4

[Anonym bruker]

Å bli ført bak lyset av BF i over 11år. Man tror man har et bra forhold, men så føder man barn nr 2 også stikker han. og du skjønner at alt bare har vært fasade og løgn. At kjærlighetslivet ditt har vært en løgn, man har fått barn med en man ikke vet hvem er, og som er en bedrager.

Anonymous poster hash: 986ab...e23

[Anonym bruker]

Da jeg mistet pappa 21år gammel.

 

Anonymous poster hash: 9799c...cc1

[Frøken Ubesluttsom]

Foruten angsten og depresjon, og nederlaget ved å måtte kaste inn håndkle og godta "nederlaget" uføretrygd, så er brannen jeg opplevde for 6 år siden det verste jeg har opplevd. Og angsten blei ikke akkurat  bedre etterpå.......

[Anonym bruker]

Mistet broren min.

Anonymous poster hash: 15958...eff

[Anonym bruker]

At mannen min døde, jeg mistet babyen i magen rett etterpå og satt igjen med et lite barn. Det var vanskelig å stå oppreist etter det.

 

Anonymous poster hash: 8a030...67a

[Anonym bruker]

Verste er vel da jeg ble kidnappet men heldigvis så fant mamma det raskt ut så politiet stoppet bilen da vi var kjørt 12 mil fra hjemmet mitt. Var min far som forsøkte og kidnappe meg etter han og mamma skilte lag.

 

Også var min mor med en mann som var voldelig og jeg har også utført seksuelle tjenester på han som jeg husker rimelig godt, men det er over 20 år siden så det har nok ikke noe for seg og anmelde dette nå. Hver gang jeg tenkte på det så var det som om det var en drøm eller noe jeg innbilte meg.

Anonymous poster hash: 51549...496

[Anonym bruker]

Å få beskjed om at min nyfødte baby var dødssyk og bare kom til å leve noen få dager.

 

Å innse at hn skulle dø var faktisk verre enn når det skjedde.

 

Anonymous poster hash: 54901...4ee

[Mamsenoglillegutt]

Å se min mor skulle skyte min far. Angsten jeg følte hver gang jeg som barn våknet til skriking, høye dunk og slag. Synet jeg så av blod og knust glass.

Når jeg der tilbake ser jeg kun ei lita jente som er hysterisk, skjelver, gråter og ber til gud om at alt må stoppe. Det føles så fjernt nå.

 

 

Ellers er kjærlighetssorg veldig tungt. Kanskje noe av det værste jeg har opplevd. Jeg har opplevd mye vondt i livet, men mitt eget hjerte tåler ikke bli knust.

 

Følelsen av at verden er svart, ensomhet og mangel på lyst til å stå opp om morgenen. Følelsen av å ikke være bra nok. Den følelsen er ubeskrivelig vond.

 

De tingene er nok det værste. Heldigvis kommer livet også med gode dager, magiske stunder, håp og kjærlighet. :-)

[Anonym bruker]

At min datter gikk så altfor tidlig bort bare 2 år gammel <3

Anonymous poster hash: 7d471...bc9

[Anonym bruker]

Å få kreft og bli mor samtidig. Å ikke kunne få flere barn pga. dette. Angsten for at kreften skal komme tilbake.

 

Men i forhold til det en del av dere har opplevd er det "ingenting". Spesielt føler jeg virkelig med dere som har mistet barnet deres, uansett hvor i forløpet det var. Klem til dere.

 

Anonymous poster hash: 3f057...125

[Anonym bruker]

Å herregud så mye jævlig folk her inne har opplevd!! Huff, har tårer i øynene her jeg sitter... Det lille ille jeg har opplevd er ikke engang verdt å nevne...

Anonymous poster hash: 12962...501

[LillaGorilla♥♥]

Det blir som en bagatell i forhold til det andre her har opplevd. 

 

Men det som sitter mest i er da jeg fant min mor i koma på sofaen da jeg var 11 år. Hun hadde fått hjerneblødning, lå i koma i en uke og vi fikk beskjed om at hun kom til å dø. 

Jeg var alene, pappa var på jobb i Midt-Østen, og legen nekta å rykke ut da jeg ringte. 

 

Hadde det ikke vært for en nabo som var sykepleier, som tok affære og krevde ambulanse, så hadde ikke mamma levd idag.

 

Det var forøvrig også ganske heftig da hun fikk hjerteinfarkt en uke etter konfirmasjonen min, og da jeg som tjueåring måtte utføre førstehjelp på min far som hadde falt ned fra et tre og brukket ryggen. 

 

Men jeg har vært heldig da, begge to lever idag, og har forbausende få varige men med tanke på hvor galt det kunne gått.

 

Klem til dere som har opplevd så mye vondt..