hva er det verste du har opplevd så langt i livet?

[Anonym bruker]

Husbrann.

Anonymous poster hash: 4acab...378

[Våryr ✿]

Dette var trist lesing! Så utrolig mange sterke damer det er her inne!!

 

Eller vil jeg bare komme med en liten kommentar. Det er mange som opplever mye vondt. Og det er alltid noen som har det verre. Men det man selv opplever er likevel veldig vondt. Man kan ikke sammenligne sorg / vanskeligheter.

[Anonym bruker]

Ble seksuelt misbrukt av min kristne bestefar da jeg var baby. Det samme ble moren min, men hun nekter å prate om det fordi det er faren hennes og fordi "han er gammel og kommer snart til å dø likevel".

 

Anonymous poster hash: cf0f7...6a0

Stakkars stakkars stakkars deg!

Hvordan vet du det? Er det fortalt deg av noen?

 

Anonymous poster hash: c443d...bc5

[Anonym bruker]

Mobbing på barneskolen og ungdomsskolen, vold fra begge foreldre, seksuelt misbruk av far, grov omsorgssvikt rett og slett. Føde alene og bare tanken på å ikke få en eneste tlf eller gratulasjon.

Etc etc..

Har det mye bedre idag.

 

Anonymous poster hash: f7152...f20

[Anonym bruker]

Når jeg leser alt dette, blir jeg ufattelig takknemlig for alt det gode jeg har blitt tildelt i livet mitt.

Dere er fantastiske mennesker som etter alt vondt og tragisk, reiser dere og er her og deler det.

Dere har all grunn til å være stolte av dere selv, og håper at dere etter de tragediene/omsorgsvikt/misbruk etc har fått utdelt gode kort med lykke i livet.

Anonymous poster hash: fccbf...6cc

[Anonym bruker]

Vanskelig å trekke frem 1 ting, men en blanding av alt.. 
Mobbing, seksuelt misbruk, psykisk misbruk av venner og familie, utroskap, seksuelt utnyttelse, svindel og 4 kroniske sykdommer.. Har fått kroniske plager pga store stresspåkjenninger i barndommen som jeg sliter med og kan mest sannsynlig ikke jobbe mer enn 50% i fremtiden. 

Anonymous poster hash: 2a83b...3f3

[♥Madam Mim♥]

I forhold til mange av dere andre har nok mitt oiv vært en dans på roser. Mine tanker går spesielt til dere som har mistet egne barn <3

 

Jeg har slitt med stor overvekt siden barndommen. Ble verre og verre og led til slutt av ekstrem overvekt. Hadde sosialangst og depresjoner som til slutt gjorde at jeg vegret meg voldsomt bare for det å reise på nærbutikken i bygda. Tok operasjon for 2 år siden og har det nå veldig bra.

 

Å bli meldt til barnevernet av nav ansatt før førstemann i det hele tatt var født. Syltynt grunnlag, hun hadde egentlig personlig agenda mot samboers familie. Hadde en samtale når jeg var gravid, og en etter hun var født som var obligatoriske møter. Saken henlagt siden de ikke fant noe som helst galt. Vi visste jo at de ikke kom til å finne noe, mendet å bli misstenkliggjort på denne måten var helt forferdelig. Lå på sofaen i 3 dager og bare gråt og sa at jeg ikke ville ha barnet, at de garantert tok henne fra meg. Da var jeg i 8 mnd.

Frem til vi selv hadde kontakt med barnevernet så teodde jeg at dette var en instans som ble tilkalt kun ved omsorgssvikt og de tok fra deg barna dine. Vet jo i dag at det ikke stemmer.

[Anonym bruker]

Seksuelt, psykisk og fysisk misbruk fra jeg var 6 til jeg var 13. Det har ført til en ødelagt barndom, store psykiske vansker og utfordringer i hverdagen.

 

Det var også helt forferdelig når jeg anmeldte overgrepene for et år siden, og jeg måtte gå igjennom de på nytt etter å ha fortrengt de i så mange år.

 

Til tross for dette har jeg det veldig bra i dag, og prøver hver dag å bruke erfaringene mine til noe bra for både meg selv og andre

Anonymous poster hash: 788c4...fa6

[Gjest MamsMø]

At mannen min døde, jeg mistet babyen i magen rett etterpå og satt igjen med et lite barn. Det var vanskelig å stå oppreist etter det.

 

Anonymous poster hash: 8a030...67a

Forferdelig! Sender en klem!

[Gjest meg&mini]

Jeg får helt vondt av dere:(

Dere er sterke og fantastiske, det skal i hvertfall være sikkert!

[Anonym bruker]

Da mamma fikk hjerteinfarkt på Oslo S, hun var der alene... Jeg var på vei for å møte henne, men var en time unna med tog. Jeg visste ingenting om hva som skjedde, hvor hun var, eller noe annet før et par timer etterpå, virret rundt i Oslo alene, tok telefoner hit og dit, løp til legevakta og... Var 5 måneder på vei med barnet mitt, vi skulle handle babytøy....

Gikk heldigvis bra, men det var helt jævlig den gangen. Ingen ville hjelpe henne heller, ikke godt å vite hva forbipasserende tenkte...

Anonymous poster hash: 0b3e7...a60

[Anonym bruker]

Å få ME.

Anonymous poster hash: 44989...e06

[Anonym bruker]

Å få angst.

 

Anonymous poster hash: b539f...c38

[Anonym bruker]

Voldtekt

Psykisk mishandling

Fysisk mishandling

Miste nær pga selvmord

Beskjeden om at jeg er steril

Alvorlig sykdom uten forklaring

Mobbing gjennom mange år

Bli utsatt for utroskap igjen og igjen

 

Er anonym på denne jeg

 

Anonymous poster hash: b6fe3...b06

[Anonym bruker]

Er nok en bagatell ifh til hva dere har opplevd. Men jeg opplevde for et par mnd å finne mannen min i seng med en prostituert. I VÅR seng- i aksjon. Og han banket meg helseløs da han ble bøsta red handed med henne, slik at jeg ble skikkelig skadet.

 

I tiden etter dette dukker det stadig opp nye ting som han har gjort bak min rygg. Så nå sitter jeg her i sjokk, gråter og får ikke bildene av han og henne i sengen samme bort fra netthinnen. Livet mitt har falt i tusen knas og jeg forsøker å stå imot tryglingen hans om å ta ham tilbake. Ikke lett når man har barn sammen...

 

Jeg kjenner visst ikke denne mannen. Det han utgav seg for å være (en god omsorgsfull kjærlig og oppegående mann) i fire år var tydeligvis bare en illusjon. Det betyr at de siste fire årene av livet mitt egentlig ikke eksisterer. 

Anonymous poster hash: 170d9...e02

[Anonym bruker]

Har vært litt smådrama i familien og sånt, men det som virkelig tok knekken på meg var da min mann innrømmet økonomisk utroskap. Havnet i en depresjon og går på lykkepiller for det.

 

Dette er nå tre år siden, og jeg har ENDELIG begynt å se lyst på livet igjen!

Anonymous poster hash: 8af17...36c

[Anonym bruker]

god jul dere!

 

fokuser på det positive ^

Anonymous poster hash: 10241...92d

[Anonym bruker]

At jeg alltid, alltid blir holdt utenfor.. Det er aldri noen som inviterer meg med på noen ting eller besøker meg på bursdagen min, osv.. Slik har det vært siden jeg var lita.

Det høres kanskje ikke så ille ut, men jeg tar det veldig tungt.

Anonymous poster hash: 5bf93...f4c

[Anonym bruker]

hmm - bilulykke som skadet meg for livet

noen veldig nær dødenopplevelser gjennom 4 uker på sykehus i forbindelse med fødsel og en enormt dårlig behandling da.

Anonymous poster hash: 8a5f3...826

[anonymemammaen]

Kraftig depresjon, anoreksi (som jeg heldigvis er "kvitt" nå, så godt det lar seg gjøre), fryktelig dårlige venner, foreldre som aldri snakket med meg om problemene, men heller overså, utroskap, ensomhet.. Nå er heldigvis livet mitt helt fantastisk med mann, barn, hus, skikkelige venner og et voksent forhold til mine foreldre som fungerer helt greit.

[Anonym bruker]

At mamma tok livet sitt da jeg var 29 (er nå 35).

 

Anonymous poster hash: 6174b...c03

[Anonym bruker]

7 dagers kontinuerlig overvåkning av pappa som lå i koma. Fikk beskjed han ville dø. Klarte aldri å reise fra han i tilfelle det skjedde når vi var borte. Dusjet og sov på sykehuset i 7 dager.

 

Anonymous poster hash: 6a681...d9b

[Anonym bruker]

Da jeg mistet mitt elskede barn som vart kun 3 år.

 

Anonymous poster hash: 995d0...c69

[ღTyrkiskPepperღ]

Da jeg mistet mitt elskede barn som vart kun 3 år.

 

Anonymous poster hash: 995d0...c69

❤️

[Anonym bruker]

 

At min datter gikk så altfor tidlig bort bare 2 år gammel <3

 

Anonymous poster hash: 7d471...bc9

Så fælt. Klem til deg. <3

 

Anonymous poster hash: 15839...0f5