Er det mobbing å bare invitere noen i bursdagsselskap?

[Anonym bruker]

Leste nettop saken på VG, og hjertet mitt begynte virkelig å gråte for de to guttene som skulle feire bursdag hvor ingen kom

Selv har ikke vi så store barn, og det første jeg tenker når eg leser dette er at man lærer jo barn at det er greit å utskilt noen når man lager bursdagsselskap. Selv forstår jeg veldig godt at ikke alle har råd, kapasitet eller plass til 20-30 barn i hus...

 

 

Anonymous poster hash: 5ec0c...80d

[Anonym bruker]

Jeg har lest saken, og fulgt den...........

Jeg lurer egentlig på hvor mange som ble invitert??? 

Det har det aldri vært prat om?!

Anonymous poster hash: 5893a...ccd

[Gjest ronja røverdatter]

Nei, det er ikke mobbing i seg selv å bare invitere noen i bursdagsselskap og i en ideell verden er det helt ok også.  Men i den virkelige verden - eller i en klasse i den virkelige verden - vil det da fort bli sånn at noen aldri bli invitert i bursdag, mens de andre blir invitert i flere og noen i alle.  For å skape et godt klassemiljø og for å ta vare på alle, er det å invitere alle en god ting.  Men det er klart at dersom det er 20 av samme kjønn i klassen, da blir det problemer for noen, selv om mye kan løses om man bare tenker litt utenfor A4-arket.

 

Da er det en viktig oppgave for foreldrene i klassen å komme opp med en løsning hvor alle tar ansvar for at alle barna i klassen skal ha det bra og få være med på bursdagsfeiringer og andre ting.

[Anonym bruker]

 

Jeg har lest saken, og fulgt den...........

 

Jeg lurer egentlig på hvor mange som ble invitert??? 

 

Det har det aldri vært prat om?!

 

Anonymous poster hash: 5893a...ccd

 

Syns jeg så det sto 13.

Men jeg forstår ikke helt saken. De har ikke invitert alle, så derfor kom ingen? Eller har de invitert alle, men alle guttene droppet å komme fordi de ville fryse ut disse to guttene?

 

Anonymous poster hash: defd8...2c8

[Anonym bruker]

Hvis det ender opp med at noen aldri blir invitert, og det gjør det vel som oftest, så er det i hvert fall ekskludering og ikke spesielt hyggelig!

Anonymous poster hash: 68cef...df7

[Anonym bruker]

Det oppleves som en avvisning og utestengelse for de som ikke blir invitert og det er ofte starten på et løp som blir banen opp gjennom skoletiden..nemlig de samme som står utenfor. Dersom man ikke kan invitere alle (av samme kjønn) og alder,bør man tenke alternativt. Dersom det blir helt umulig bør man i alle fall bare invitere eks bare 2. Lettere å ikke få invitasjon når de fleste andre heller ikke har fått..

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

[Anonym bruker]

Hæ, ble ALLE bedt? eller bare noen?


Hvis alle i klassen ble bedt var det dårlig. Hvis ikke alle ble bedt..... så er det kanskje en grunn til det.........

Anonymous poster hash: 5893a...ccd

[Anonym bruker]

Man trenger ikke be alle, men ufint å stenge ut en eller to. En eller to til hsr ikke så mye å si for økonomien. Da er det bedre å senke kravene til hvaxen bursdag skal innebære..

Jeg syns at man heller kan be få om man har dårlig råd, eller bare invitere jenter eller bare gutter. Uansett hvor dårlig råd jeg skulle hatt så hadde jeg ikke tillatt meg å utelate noen få.

 

Anonymous poster hash: 7d8f1...ae2

[Anonym bruker]

Som jeg har lest saken i VG ble alle guttene i klassen inviert, noen meldte avbudt men det var enda 13 igjen som de trodde skulle dukke opp. Det gjorde de ikke. Hva som er grunnen er ikke sagt.

Anonymous poster hash: 428da...b41

[Anonym bruker]

Noen hadde meldt avbud, men de ventet 13 gjester. Sånn forsto jeg det.

 

 

Syns det er helt merkelig å feks ikke invitere to tre stykker, men invitere alle andre. Bursdager kan slås sammen med andre, bursdager kan holdes ute, trenger ikke å være dyrt osv.

 

Anonymous poster hash: 29d5c...7ed

[Anonym bruker]

Tragisk og merkelig. Lurer på om foreldrene til disse ungene hadde sett innbydelsen? Synes foreldrene virkelig det var greit at ungene ikke gikk i bursdagen?

 

Skjønner godt at guttene gruer seg til skoledagen forresten, nå som dette har fått oppslag i VG og greier.... 

Anonymous poster hash: 87a1d...c34

[Superdolly]

Jeg har ikke lest saken det henvises til.

 

Det er ikke nødvendigvis å ikke be alle i en bursdag. Problemet er at rangordningen blant barn er så veldig tydelig, så man vil da ende opp med at noen få ves i alle bursdager. Dette er de barna som sitter på toppen av stigen, og som alle gjerne vil være venner med. Så har du en stor gruppe på midten, disse vil da bli bedt i noen bursdager. Og nederst på stigen sitter hakkekyllingen(e), som aldri vil bli invitert i en eneste bursdag.

 

Prinsippet med å bare invitere noen vil fungere greit for de på toppen og være ok for de i midten. Men det vil være fryktelig vondt for de som aldri blir invitert.

 

Her ofte ropes det om mobbing hver gang dette diskuteres, og at barn må slippe å invitere mobbere i bursdagen sin. Ja, jeg forstår den. Jeg har et barn som ble mobbet selv. Men min erfaring er at det er slett ikke mobberne som blir utelatt fra bursdager. Det er mobbeofferet. For ingen vil være sammen med mobbeofferet. Mobberne sitter gjerne på toppen av stigen, og de har ofte full kontroll på rangordningen. Og mange er redde for å bli neste offer, derfor tør de ikke protestere. Da er det enklere å være en i den tause majoriteten. Ikke være aktivt med på mobbingen, men heller ikke gjøre noe for å hjelpe offeret. Inkludert å invitere mobbeofferet i bursdag.

 

Og slik kan bursdager og det å bare be noen, også bli en brikke i mobbingen. For selv om man ber under halvparten, og deler ut invitasjoner utenom skolen, så vet alle hvem som er bedt og hvem som ikke er bedt. Og den eller de som er nederst på rangstigen er ikke bedt. Aldri.

[Anonym bruker]

Da vår eldste gutt,som nå er 17,gikk i 2.klasse skjedde noe som forfølger meg den dag i dag. I klassen hadde de 1 gutt som bodde ganske nerme oss. Guttens far var ufør og slet i perioder med narkotikamissbruk. Moren fra thailand. Da gutten skulle feire 7 års dag fikk alle 12 guttene i klassen inbydelse. Jeg kjente jeg ble nervøs..usikkerheten i forhold til farens problemer gjorde at jeg litt avventende la kortet i gangen og da dagen kom hadde vi faktisk helt glemt det ut. Sommerferien hadde akkurat startet og vi var opptatt med bading og vårt. Kom på det igjen i etterkant men tenkte at de andre kom sikkert.. Tenkte vel ikke skikkelig over dette igjen før lærerinnen tok det opp med alle foreldrene på høstens foreldrekonferanser. Det viste seg at i bursdagen til gutten kom det bare 1.. Moren hadde pyntet hele huset og dekket til 12..for ingen hadde gitt beskjed at de ikke kom.. De ventet men ingen flere ringte på.. Denne mammaen og pappaen som ville det beste for gutten sin dennne dagen satt igjen med den sikkert vondeste følelsen ever. Og gutten som hadde gledet seg sånn var helt knust.. Mammaen hadde tatt dette opp med lærerinnen ved skolestart og sagt aldri mer.. Tårene trillet på meg når hun fortalte dette og jeg følte meg som verdens simpleste og råtne menneske. Jeg hadde unngått å huske av fordommer i forhold til pappaen til denne skjønne gutten. Har vondt av det den dag i dag..og kunne gitt alt for å skrudd tiden tilbake og fått det omgjort..

Denne gutten var også en av de som oftest ble utelatt av andre..

 

Så folkens,ta lærdom og gjør det dere kan for ikke la noe barn oppleve det

samme..

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

[Loglady]

Da vår eldste gutt,som nå er 17,gikk i 2.klasse skjedde noe som forfølger meg den dag i dag. I klassen hadde de 1 gutt som bodde ganske nerme oss. Guttens far var ufør og slet i perioder med narkotikamissbruk. Moren fra thailand. Da gutten skulle feire 7 års dag fikk alle 12 guttene i klassen inbydelse. Jeg kjente jeg ble nervøs..usikkerheten i forhold til farens problemer gjorde at jeg litt avventende la kortet i gangen og da dagen kom hadde vi faktisk helt glemt det ut. Sommerferien hadde akkurat startet og vi var opptatt med bading og vårt. Kom på det igjen i etterkant men tenkte at de andre kom sikkert.. Tenkte vel ikke skikkelig over dette igjen før lærerinnen tok det opp med alle foreldrene på høstens foreldrekonferanser. Det viste seg at i bursdagen til gutten kom det bare 1.. Moren hadde pyntet hele huset og dekket til 12..for ingen hadde gitt beskjed at de ikke kom.. De ventet men ingen flere ringte på.. Denne mammaen og pappaen som ville det beste for gutten sin dennne dagen satt igjen med den sikkert vondeste følelsen ever. Og gutten som hadde gledet seg sånn var helt knust.. Mammaen hadde tatt dette opp med lærerinnen ved skolestart og sagt aldri mer.. Tårene trillet på meg når hun fortalte dette og jeg følte meg som verdens simpleste og råtne menneske. Jeg hadde unngått å huske av fordommer i forhold til pappaen til denne skjønne gutten. Har vondt av det den dag i dag..og kunne gitt alt for å skrudd tiden tilbake og fått det omgjort..

Denne gutten var også en av de som oftest ble utelatt av andre..

 

Så folkens,ta lærdom og gjør det dere kan for ikke la noe barn oppleve det

samme..

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

Takk for at du delte. Flott å se at folk har den selvinnsikten du viser her.

[Anonym bruker]

Ja dette bør ALLE lese og ta til seg.. Dette må være alle foreldres skrekk å oppleve.. La oss alle ta ansvar for at ingen i våre barns barnehage eller skoleklasse blir utsatt for noe lignende..! Blør i hjertet mitt av å lese sånt...

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

[Trultemor85]

Kunne aldri falt meg inn å utelukket noen i klassen av samme kjønn. Min sønn leker ikke vanligvis med alle, men har bedt alle fordet. De går jo i samme klasse, og blir bare større skille om man gjør slik.

 

Og så vondt for de som ikke blir bedt. Jeg synes det er helt feil å plukke ut. Spesielt i barneskole alder.

[Anonym bruker]

Alt er relativt. 

Er det 20 stykker i klassen av samme kjønn, er det vel mer tolerert å kun invitere 4-5 som barnet leker mest med. Er det 10 av et kjønn i klassen og en eller to ikke blir invitert er det utestenging. 

Likevel synd om det er noen aldri blir invitert, så jeg håper alle som har plass og kapasitet til å invitere alle kan gjøre det! 

Anonymous poster hash: 8eaae...ed5

[Anonym bruker]

Man må invitere "kategorisk", da skjønner barna hvorfor de ikke ble invitert. For eksempel jentebursdag, førskolebarna, årskullet osv.

 

Jeg skjønner ikke dette med at det er 2 eller 3 som ikke får invitasjon.. Koster det virkelig så mye mer for disse 3 gjestene? Hvis det faktisk er 20 jenter i samme klasse får man enten finne en kategori man kan forstå. Kanskje inviterer man de 10 som er med på samme fritidsaktivitet eller bor i samme gate? Man kan jo kanskje også gå sammen med andre og feire felles. Slike dilemma tror jeg uansett hører til sjeldenhetene..

 

Det er også viktig at vi som foreldre ikke tillater at barna velger bort noen invitasjoner fordi bursdagsbarnet er "dum" eller "teit". Ikke minst må vi sørge for at det blir svart skikkelig på invitasjon.

 

Så et tips i diskusjon rundt dette tidligere. Det er lurt å ikke bare be om tilbakemelding hvis noen IKKE kommer, men også om de kommer. Da kan man sende sms til de som ikke har svart. Det er tross alt bedre for bursdagsbarnet å få vite på forhånd at selskapet er avlyst

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e3c6b...979

[Anonym bruker]

Da vår eldste gutt,som nå er 17,gikk i 2.klasse skjedde noe som forfølger meg den dag i dag. I klassen hadde de 1 gutt som bodde ganske nerme oss. Guttens far var ufør og slet i perioder med narkotikamissbruk. Moren fra thailand. Da gutten skulle feire 7 års dag fikk alle 12 guttene i klassen inbydelse. Jeg kjente jeg ble nervøs..usikkerheten i forhold til farens problemer gjorde at jeg litt avventende la kortet i gangen og da dagen kom hadde vi faktisk helt glemt det ut. Sommerferien hadde akkurat startet og vi var opptatt med bading og vårt. Kom på det igjen i etterkant men tenkte at de andre kom sikkert.. Tenkte vel ikke skikkelig over dette igjen før lærerinnen tok det opp med alle foreldrene på høstens foreldrekonferanser. Det viste seg at i bursdagen til gutten kom det bare 1.. Moren hadde pyntet hele huset og dekket til 12..for ingen hadde gitt beskjed at de ikke kom.. De ventet men ingen flere ringte på.. Denne mammaen og pappaen som ville det beste for gutten sin dennne dagen satt igjen med den sikkert vondeste følelsen ever. Og gutten som hadde gledet seg sånn var helt knust.. Mammaen hadde tatt dette opp med lærerinnen ved skolestart og sagt aldri mer.. Tårene trillet på meg når hun fortalte dette og jeg følte meg som verdens simpleste og råtne menneske. Jeg hadde unngått å huske av fordommer i forhold til pappaen til denne skjønne gutten. Har vondt av det den dag i dag..og kunne gitt alt for å skrudd tiden tilbake og fått det omgjort..

Denne gutten var også en av de som oftest ble utelatt av andre..

 

Så folkens,ta lærdom og gjør det dere kan for ikke la noe barn oppleve det

samme..

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

Trasi historie, men jeg hadde aldri sendt barnet mitt i bursdag i et hjem der det var problemer knyttet til narkotika. Et alternativ var selvfølgelig å bli med.

Jeg er ikke villig til hva som helst for at ikke andre skal føle seg utenfor.

 

Anonymous poster hash: 7ef5a...d2d

[Anonym bruker]

 

Da vår eldste gutt,som nå er 17,gikk i 2.klasse skjedde noe som forfølger meg den dag i dag. I klassen hadde de 1 gutt som bodde ganske nerme oss. Guttens far var ufør og slet i perioder med narkotikamissbruk. Moren fra thailand. Da gutten skulle feire 7 års dag fikk alle 12 guttene i klassen inbydelse. Jeg kjente jeg ble nervøs..usikkerheten i forhold til farens problemer gjorde at jeg litt avventende la kortet i gangen og da dagen kom hadde vi faktisk helt glemt det ut. Sommerferien hadde akkurat startet og vi var opptatt med bading og vårt. Kom på det igjen i etterkant men tenkte at de andre kom sikkert.. Tenkte vel ikke skikkelig over dette igjen før lærerinnen tok det opp med alle foreldrene på høstens foreldrekonferanser. Det viste seg at i bursdagen til gutten kom det bare 1.. Moren hadde pyntet hele huset og dekket til 12..for ingen hadde gitt beskjed at de ikke kom.. De ventet men ingen flere ringte på.. Denne mammaen og pappaen som ville det beste for gutten sin dennne dagen satt igjen med den sikkert vondeste følelsen ever. Og gutten som hadde gledet seg sånn var helt knust.. Mammaen hadde tatt dette opp med lærerinnen ved skolestart og sagt aldri mer.. Tårene trillet på meg når hun fortalte dette og jeg følte meg som verdens simpleste og råtne menneske. Jeg hadde unngått å huske av fordommer i forhold til pappaen til denne skjønne gutten. Har vondt av det den dag i dag..og kunne gitt alt for å skrudd tiden tilbake og fått det omgjort..

Denne gutten var også en av de som oftest ble utelatt av andre..

 

Så folkens,ta lærdom og gjør det dere kan for ikke la noe barn oppleve det

samme..

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

Trasi historie, men jeg hadde aldri sendt barnet mitt i bursdag i et hjem der det var problemer knyttet til narkotika. Et alternativ var selvfølgelig å bli med.

Jeg er ikke villig til hva som helst for at ikke andre skal føle seg utenfor.

 

Anonymous poster hash: 7ef5a...d2d

 

Da synes jeg at du burde blitt med! Det er ikke ungen sin feil at foreldrene gjør feil! Vi møter opp i alle bursdager jentene får invitasjon til. Helt kategorisk, dersom vi er hjemme. Er vi bortreist kommer vi ikke, men gir selvfølgelig beskjed, med begrunnelse.

 

Unner ingen å oppleve dette, så jeg tenker aldri at: "de andre kommer sikkert!"

 

Anonymous poster hash: 68cef...df7

[Anonym bruker]

 

 

Da vår eldste gutt,som nå er 17,gikk i 2.klasse skjedde noe som forfølger meg den dag i dag. I klassen hadde de 1 gutt som bodde ganske nerme oss. Guttens far var ufør og slet i perioder med narkotikamissbruk. Moren fra thailand. Da gutten skulle feire 7 års dag fikk alle 12 guttene i klassen inbydelse. Jeg kjente jeg ble nervøs..usikkerheten i forhold til farens problemer gjorde at jeg litt avventende la kortet i gangen og da dagen kom hadde vi faktisk helt glemt det ut. Sommerferien hadde akkurat startet og vi var opptatt med bading og vårt. Kom på det igjen i etterkant men tenkte at de andre kom sikkert.. Tenkte vel ikke skikkelig over dette igjen før lærerinnen tok det opp med alle foreldrene på høstens foreldrekonferanser. Det viste seg at i bursdagen til gutten kom det bare 1.. Moren hadde pyntet hele huset og dekket til 12..for ingen hadde gitt beskjed at de ikke kom.. De ventet men ingen flere ringte på.. Denne mammaen og pappaen som ville det beste for gutten sin dennne dagen satt igjen med den sikkert vondeste følelsen ever. Og gutten som hadde gledet seg sånn var helt knust.. Mammaen hadde tatt dette opp med lærerinnen ved skolestart og sagt aldri mer.. Tårene trillet på meg når hun fortalte dette og jeg følte meg som verdens simpleste og råtne menneske. Jeg hadde unngått å huske av fordommer i forhold til pappaen til denne skjønne gutten. Har vondt av det den dag i dag..og kunne gitt alt for å skrudd tiden tilbake og fått det omgjort..Denne gutten var også en av de som oftest ble utelatt av andre..Så folkens,ta lærdom og gjør det dere kan for ikke la noe barn oppleve detsamme..Anonymous poster hash: 56629...1f4

Trasi historie, men jeg hadde aldri sendt barnet mitt i bursdag i et hjem der det var problemer knyttet til narkotika. Et alternativ var selvfølgelig å bli med.Jeg er ikke villig til hva som helst for at ikke andre skal føle seg utenfor.Anonymous poster hash: 7ef5a...d2d

Da synes jeg at du burde blitt med! Det er ikke ungen sin feil at foreldrene gjør feil! Vi møter opp i alle bursdager jentene får invitasjon til. Helt kategorisk, dersom vi er hjemme. Er vi bortreist kommer vi ikke, men gir selvfølgelig beskjed, med begrunnelse. Unner ingen å oppleve dette, så jeg tenker aldri at: "de andre kommer sikkert!" Anonymous poster hash: 68cef...df7

Eh, og sa du noe annet enn hva jeg sa nå? Sa jo at et alternativ hadde selvfølgelig vært å blitt med! Nå var ikke dette eksempelet nor jeg hadde opplevd helle så det er ingen problemstilling her heller

 

Anonymous poster hash: 7ef5a...d2d

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har lest saken, og fulgt den...........

 

Jeg lurer egentlig på hvor mange som ble invitert??? 

 

Det har det aldri vært prat om?!

 

Anonymous poster hash: 5893a...ccd

 

Syns jeg så det sto 13.

Men jeg forstår ikke helt saken. De har ikke invitert alle, så derfor kom ingen? Eller har de invitert alle, men alle guttene droppet å komme fordi de ville fryse ut disse to guttene?

 

Anonymous poster hash: defd8...2c8

 

 

Står ikke hvor mange som ble invitert, men at de ventet ca 13. Det står vel heller ikke grunnen til at de ikke kom, eller hvorfor de ikke sa ifra at de ikke kom.

 

Anonymous poster hash: ff630...9f9

[Anonym bruker]

Ja mye jeg kunne gjort... Nå var vel poenget mitt også at jeg IKKE handlet som jeg burde... Trenger ikke påminnelse om dette...ville bare bruke historien min til eksempel slik at andre kan tenke seg bedre om i forhold til sine barn. Fint at du alltid gjør dette riktig :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 56629...1f4

[Anonym bruker]

Her hos oss slutter folk med å be alle etter de fyller 10, det er liksom siste fellesbursdagen. Men det er lisom helt krise å ikke be alle frem til da. Problemstillingen er jo den samme også etter det. Er den ikke?

 

Anonymous poster hash: 742f9...5e3

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å være kategorisk.  Da sønnen min gitt i førsteklasse inviterte han en venn fra klassen og en venn fra barnehagen.  Det hadde selvfølgelig vært annerledes hvis han hadde invitert alle unntatt en fra klassen, men han inviterte altså en av mange. 

 

Noen barn fungerer dårlig i store grupper, noen foreldre har heller ikke mulighet til å f.eks. invitere 20 barn hjem eller ta med 20 barn på lekeland. 

 

Vi har både plass og kapasitet, og siste fest hjemme hos oss var ca 15 gutter (alle guttene i klassen ble invitert), dessverre kan ikke alle oppføre seg, så jeg tror ikke vi inviterer alle guttene i klassen neste gang. 

 

Mannen min og jeg har forresten engasjert oss i FAU, som fotballtrener og på andre fritidsaktiviteter, og irriterer oss av og til over at noen foreldre tilsynelatende ikke bidrar på noen områder.   

Anonymous poster hash: 87d13...8e4