Hvorfor tror de fleste at har man barn selv elsker man alle andre barn også ?

[Anonym bruker]

 

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati!Anonymous poster hash: abda1...eae

 

Jeg liker da ikke voksne bare fordi de finnes heller. Og innlegget ditt sier jo klart at der er vi helt på linje. Innse at ikke ungene dine er vesentlige eller sjarmerende eller søte for andre enn noen få  - og ikke du heller.

 

Haha...alltid så hissig.. Gå å gjør som nicket ditt tilsier heller du

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

[meg-og-mine]

 

 

 

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Det som er viktig er å HA en jobb, så kan man lete etter noe som passer bedre etterhvert.

 

Men med en sånn innstilling er det nok best for barna at du holder deg borte, de er veldig gode på å oppfatte signaler på om de blir likt eller ikke.

 

Jeg syns nå det er meget spesielt å si så bastant at man ikke liker noen andre barn enn sine egne i så stor grad at man ikke orker tanken på å tilbringe tid sammen med dem.

 

Hvordan takler du vennene til barna dine?

 

Jeg synes barna til mine venner og famile kan være veldig søte og sjarmerende men det betyr ikke at jeg kunne tenkt meg automatisk å ha omsorgen for dem flere timer hver dag. De kan få meg til å le å smile om jeg hører et barn på bussen komme med en god kommentar eller jeg kan smelte av en liten babys smil, meeen, som du sier, orker ikke tanken på å skal faktisk tilbringe mer tid å ha omsorgen for andre sine barn enn mine egene. 8t lek,omsorg og underholde andre sine barn for så hjem til egene barn

 

Men tanken på at NAV forsørger deg når det strengt tatt ikke er nødvendig er til å leve med?

 

Det er ikke akurat at jeg har fått et jobb tilbud å takket nei fordi det var i barnehage.

Jeg å saksbehandler diskuterte hvor det enkelst var å kunne fått en jobb. Det er flere ting enn barnehage men pga tidligere operasjon i rygg å at jeg sliter med ryggen samt liten utdanning så blir valgene og mulighetene små. Jobbet tidligere 5år i renhold så hadde ryggen vært som i "yngre" dager hadde jeg jo så klart kastet meg rundt å fått meg en renholdsjobb, det er jeg jo både god på og har kompetanse innen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Hvis du da kan velge om du vil vaske doer eller passe barn tar du da selvfølgelig dovaskejobben, men om det ikke er noen andre jobber ledige så bør det at du har barn selv gjøre at du klarer jobben i en barnhage, selv om du ikke liker det.

Det er bra at vi har en arbeidsledighetstrygd og andre stønader for dem som faktisk ikke kan få noen jobb, men at vi skal måtte betale for folk som kan få jobb, men bare ikke har lyst på den jobben er galt.

 

Anonymous poster hash: 44fd7...154

[Anonym bruker]

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati!

 

 

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

Kjenner jeg misliker deg også som forteller meg hva jeg skal føle.

Makan til 60 år gammal kjærring liksom som må fortelle andre at det de føler er feil.

Du er komisk. ;-)

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Det som er viktig er å HA en jobb, så kan man lete etter noe som passer bedre etterhvert.

 

Men med en sånn innstilling er det nok best for barna at du holder deg borte, de er veldig gode på å oppfatte signaler på om de blir likt eller ikke.

 

Jeg syns nå det er meget spesielt å si så bastant at man ikke liker noen andre barn enn sine egne i så stor grad at man ikke orker tanken på å tilbringe tid sammen med dem.

 

Hvordan takler du vennene til barna dine?

 

Jeg synes barna til mine venner og famile kan være veldig søte og sjarmerende men det betyr ikke at jeg kunne tenkt meg automatisk å ha omsorgen for dem flere timer hver dag. De kan få meg til å le å smile om jeg hører et barn på bussen komme med en god kommentar eller jeg kan smelte av en liten babys smil, meeen, som du sier, orker ikke tanken på å skal faktisk tilbringe mer tid å ha omsorgen for andre sine barn enn mine egene. 8t lek,omsorg og underholde andre sine barn for så hjem til egene barn

 

Hvis alternativet hadde vært, slik jeg mener det burde vært, å ikke ha mat på bordet, hadde du nok orket.

 

Anonymous poster hash: 44fd7...154

[Anonym bruker]

 

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati! Anonymous poster hash: abda1...eae

Kjenner jeg misliker deg også som forteller meg hva jeg skal føle.

Makan til 60 år gammal kjærring liksom som må fortelle andre at det de føler er feil.

Du er komisk. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Det gjør jeg da virkelig ikke, jeg sier at jeg ikke skjønner deg og dine liksinnede. Voldsomt så hårsåre dere er for å høre at andre mennesker faktisk liker barn generelt og ikke bare sin egen lille ego-boble....

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

[meg-og-mine]

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati!

 

 

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

Det er vel lov å ha egene meninger hvor vidt man liker eller ikke liker andre sine barn. Har vært igjennom et barn som la seg lang flat ved sjokolade hylla i fult hyl samt sett andre barn gjøre noe samme mot sine foreldre. Kjenner ikke jeg sikkelig misliker andre sine barn men ja jeg har mine tanker rundt andre sine barn.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati! Anonymous poster hash: abda1...eae

Kjenner jeg misliker deg også som forteller meg hva jeg skal føle.

Makan til 60 år gammal kjærring liksom som må fortelle andre at det de føler er feil.

Du er komisk. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Det gjør jeg da virkelig ikke, jeg sier at jeg ikke skjønner deg og dine liksinnede. Voldsomt så hårsåre dere er for å høre at andre mennesker faktisk liker barn generelt og ikke bare sin egen lille ego-boble....

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

60+ og hårsår også nå.

Du verden som du kan konkludere.

Er det slik at DU skal få være kritisk til hva andre føler men får du svar blir du sur?

Du må tåle at ukvemsord slår tilbake.

 

Jeg skal faktisk moderere meg litt som regel så er det faktisk ikke ungene jeg misliker men foreldrene som fremviser en håpløs parodi på å være forelder.

Så når jeg tenker meg om. Skjerp dere foreldre som tror tulltak er søtt. ;-)

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati! Anonymous poster hash: abda1...eae

Kjenner jeg misliker deg også som forteller meg hva jeg skal føle.

Makan til 60 år gammal kjærring liksom som må fortelle andre at det de føler er feil.

Du er komisk. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Det gjør jeg da virkelig ikke, jeg sier at jeg ikke skjønner deg og dine liksinnede. Voldsomt så hårsåre dere er for å høre at andre mennesker faktisk liker barn generelt og ikke bare sin egen lille ego-boble....Anonymous poster hash: abda1...eae

60+ og hårsår også nå.

Du verden som du kan konkludere.

Er det slik at DU skal få være kritisk til hva andre føler men får du svar blir du sur?

Du må tåle at ukvemsord slår tilbake.

Jeg skal faktisk moderere meg litt som regel så er det faktisk ikke ungene jeg misliker men foreldrene som fremviser en håpløs parodi på å være forelder.

Så når jeg tenker meg om. Skjerp dere foreldre som tror tulltak er søtt. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Jeg er da virkelig ikke sur. Sitter her og ler av hele samtalen og melder meg ut.

Du liker ikke andres barn, det er selvsagt fullt lov det, men jeg har da like mye lov til å ikke være enig med deg, ettersom jeg har et totalt annet syn på barn enn det du utviser her inne.

 

Dersom det er en trøst, så slår du meg som en type barn ikke liker heller, så du får vel stortsett gå i fred fra de små plageåndene.. Ha en fin dag!

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati! Anonymous poster hash: abda1...eae

Kjenner jeg misliker deg også som forteller meg hva jeg skal føle.

Makan til 60 år gammal kjærring liksom som må fortelle andre at det de føler er feil.

Du er komisk. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Det gjør jeg da virkelig ikke, jeg sier at jeg ikke skjønner deg og dine liksinnede. Voldsomt så hårsåre dere er for å høre at andre mennesker faktisk liker barn generelt og ikke bare sin egen lille ego-boble....Anonymous poster hash: abda1...eae

60+ og hårsår også nå.

Du verden som du kan konkludere.

Er det slik at DU skal få være kritisk til hva andre føler men får du svar blir du sur?

Du må tåle at ukvemsord slår tilbake.

Jeg skal faktisk moderere meg litt som regel så er det faktisk ikke ungene jeg misliker men foreldrene som fremviser en håpløs parodi på å være forelder.

Så når jeg tenker meg om. Skjerp dere foreldre som tror tulltak er søtt. ;-)Anonymous poster hash: 38201...3c1

Jeg er da virkelig ikke sur. Sitter her og ler av hele samtalen og melder meg ut.

Du liker ikke andres barn, det er selvsagt fullt lov det, men jeg har da like mye lov til å ikke være enig med deg, ettersom jeg har et totalt annet syn på barn enn det du utviser her inne.

 

Dersom det er en trøst, så slår du meg som en type barn ikke liker heller, så du får vel stortsett gå i fred fra de små plageåndene.. Ha en fin dag!

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

Oioi. Avslutter med en personlig fornærmelse. Hvordan forhold jeg har til tantebarn og egne barn er ikke noe jeg trenger dele med deg. ;-)

 

Så hvis du nå sitter og føler du fikk satt dødsstøtet så er du hjertelig velkommen til å føle det

 

Personlig angrep i den stil forteller meg at vedkommende ikke behersker å diskutere saklig og dermed også har tapt. ;-)

 

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[Anonym bruker]

Spørsmålet er ikke om du liker andres barn eller ikke, men om du har lært så mye om barn av å være mor selv at du kan klare en jobb i en barnehage. Om du liker barn eller ikke er helt underordnet i den sammenhengen.

Anonymous poster hash: 44fd7...154

[meg-og-mine]

 

Spørsmålet er ikke om du liker andres barn eller ikke, men om du har lært så mye om barn av å være mor selv at du kan klare en jobb i en barnehage. Om du liker barn eller ikke er helt underordnet i den sammenhengen.

 

Anonymous poster hash: 44fd7...154

 

Jeg føler meg rimelig trygg på mine barns behov, men siden alle barn er forskjellige så burde det ikke vært en selvfølge til en nav saksbehandler å anta at man selv har barn er dette perfekt jobb til en som er ufaglært og har minimalt med utdanning.

[Anonym bruker]

 

 

Spørsmålet er ikke om du liker andres barn eller ikke, men om du har lært så mye om barn av å være mor selv at du kan klare en jobb i en barnehage. Om du liker barn eller ikke er helt underordnet i den sammenhengen.

 

Anonymous poster hash: 44fd7...154

 

Jeg føler meg rimelig trygg på mine barns behov, men siden alle barn er forskjellige så burde det ikke vært en selvfølge til en nav saksbehandler å anta at man selv har barn er dette perfekt jobb til en som er ufaglært og har minimalt med utdanning.

 

Muligens ikke perfekt jobb, men med den innstillingen er det ingen forslag som ville være godkjente. Er du ufaglært kan du sån sett ingenting. Da må du rett og slett ta til takke med den jobben du kan få uansett om du liker den eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 44fd7...154