Hvorfor tror de fleste at har man barn selv elsker man alle andre barn også ?

[meg-og-mine]

Jeg går på NAV en stund nå etter brudd med meg å samboer og rygg problemer som satte meg ut av arbeidslivet en stund.

 

Nå er jeg jobbsøker via NAV og har lite relevant utdannelse. Saksbehandleren min spurte meg om jeg ikke kunne tenkt meg å jobbet i barnehage da jeg fortalte jeg har 2 barn.

 

Med fare for å virke veldig kald og kynisk nå så må jeg ærlig innrømme, jeg liker ikke andre sine barn, jeg elsker mine barn over alt i verden og hadde gått igjennom ild å vann for dem, men jeg kan ikke si interessen for andre sine barn er så sky høy.

 

Alltså jeg hater ikke andre sine barn, bare min interesse for å skulle hatt omsorgen for andre sine barn 8timer hver dag er ikke der.

 

Er det flere som kan innrømme dem elsker sine egene men ikke er over begeistret for andre sine barn ?

[Gjest Sekretøsa]

Jupp. Jeg liker de barna jeg kjenner, men jeg er overhodet ikke den som automatisk forguder alle barn bare fordi jeg har valgt å få mine egne.

[Anonym bruker]

Denne diskusjonen har vi hatt og avsluttet her inne for ikke mange ukene siden...

Anonymous poster hash: 173fe...086

[Anonym bruker]

Haha. Samma her. Sjelden jeg lar meg sjarmere av fremmede barn.

Synes oftest de er motbydelig og frekke. Det som ofte forundrer meg er når en vilt fremmed unge drar et skikkelig stunt i butikken. Så ser foreldrene stolt rundt på de andre i butikken med et blikk som sier "huff han er litt umulig men han er jo såååå søt" I think not.

Kan ikke ungen din oppføre seg hold de unna meg.

En annen ting er de som ikke tørker skikkelig av ungene flyr rundt med tørre buser rundt nesa og melke bart etc. ÆSJ. Hold ungen din ren sier jeg bare.

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[Anonym bruker]

 

Denne diskusjonen har vi hatt og avsluttet her inne for ikke mange ukene siden...

 

Anonymous poster hash: 173fe...086

Og så da????

Er du tråd politi??

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[Anonym bruker]

Jeg både elsker mitt eget og liker fremmede barn. Det er også flere barn i barnehagen til sønnen min som jeg har blitt veldig glad i etterhvert.

 

Men likevel føler jeg at jeg trenger de timene med pause fra barn som barnehagen gir meg. Så jeg kunne heller ikke tenkt meg å jobbe der.

Anonymous poster hash: 1b583...7ef

[Anonym bruker]

Enig med deg. Og, dessuten så er unger i flokk som regel enda verre... som feks i en barnehage. 

Anonymous poster hash: 0b494...103

[Anonym bruker]

Jeg liker de aller fleste barn. De er sjarmerende, åpne og søkende.

Anonymous poster hash: dff37...49d

[meg-og-mine]

 

Denne diskusjonen har vi hatt og avsluttet her inne for ikke mange ukene siden...

 

Anonymous poster hash: 173fe...086

 

Var ikke her par uker siden Jeg har ikke vært her på noen mnd så vanskelig for meg å vite hvordan topic dere har hatt ofte,lite etc.

[Anonym bruker]

 

Enig med deg. Og, dessuten så er unger i flokk som regel enda verre... som feks i en barnehage.

 

Anonymous poster hash: 0b494...103

Knis. Unger i flokk. Høres ut som en flokk rovdyr.

Noen ganger føles det slik.

Jeg HAR faktisk jobbet en periode i barnehage og det var helt ok. Det er jo vanskelig å ikke smelte litt når du kommer på jobb tredje dagen og ungene hylende løper mot deg og kauker Aaaaanni. Jeg heter ikke Anni men het det der. ;-)

 

Anonymous poster hash: 38201...3c1

[sug lut]

Nei, jeg liker heller ikke andres unger nødvendigvis. Men her var det vel først og fremst snakk om å få deg i jobb, og i nøden spiser fanden fluer.

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg var utrolig glad i alle barn før jeg fikk mine egne, må innrømme at jeg ofte syns andres barn er udregelige til tider Mine er sikkert det de også, men så er det morskjæligheten som gjør en blind kanskje, ikke vet jeg.

 

Jeg hater ikke andre barn, og kan fort la meg sjarmere av småtroll som gliser fra øre til øre, men jeg kunne ALDRI tenkt meg å jobbe i barnehage..

[Anonym bruker]

 

Jeg både elsker mitt eget og liker fremmede barn. Det er også flere barn i barnehagen til sønnen min som jeg har blitt veldig glad i etterhvert.

 

Men likevel føler jeg at jeg trenger de timene med pause fra barn som barnehagen gir meg. Så jeg kunne heller ikke tenkt meg å jobbe der.

 

Anonymous poster hash: 1b583...7ef

 

 

Må legge til at jeg godt kunne tenkt meg å jobbe i barnehage før jeg fikk barn selv. Men det er noe med at man (jeg i hvertfall) blir litt mettet. Hele døgnet blir litt i meste laget...

 

Anonymous poster hash: 1b583...7ef

[Anonym bruker]

Jeg sier meg enig med sug lut. Du er arbeidsledig og har heller ikke relevant utdanning, da tar du den jobben du får. Annet kan du faktisk ikke forvente. Jeg kunne for eksempel godt tenkt meg å jobbe som lærer, men for jo ikke jobb som det så lenge jeg mangler PPU. Da er man nødt til å ta det man får.

 

Anonymous poster hash: e98f6...9ea

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at jeg heller elsker alle andres barn selvom jeg har barn. Behovet for å være sammen med barn blir jo dekket når man har egne. Men jeg er vel mer opptatt av barns ve og vel, forstår barn bedre og har mer medfølelse for de barn som ikke har det bra etter at jeg fikk egne barn.

Anonymous poster hash: 805da...9bc

[meg-og-mine]

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

[*Miss Marple*]

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Det som er viktig er å HA en jobb, så kan man lete etter noe som passer bedre etterhvert.

 

Men med en sånn innstilling er det nok best for barna at du holder deg borte, de er veldig gode på å oppfatte signaler på om de blir likt eller ikke.

 

Jeg syns nå det er meget spesielt å si så bastant at man ikke liker noen andre barn enn sine egne i så stor grad at man ikke orker tanken på å tilbringe tid sammen med dem.

 

Hvordan takler du vennene til barna dine?

[Anonym bruker]

Nei, liker ikke barn. Synes barn er kjedelige, mine egne også. Men dem liker jeg jo selvfølgelig. Men de er kjedelig å snakke med synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 3d9e3...431

[Von Hertelhofen]

Skjønner godt at barnehage ikke står øverst på ønskelisten din. Men en jobb er en jobb....

 

Jeg liker faktisk unger generelt bedre nå enn før jeg fikk unger selv

[sug lut]

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Så lenge du ikke har andre valg tar du den jobben du får, jeg gidder ikke finansiere at du ikke liker unger.

[LillaGorilla♥♥]

Jobb er jobb.

 

Det er mye jeg ikke liker, men må man, så må man.

[meg-og-mine]

 

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Det som er viktig er å HA en jobb, så kan man lete etter noe som passer bedre etterhvert.

 

Men med en sånn innstilling er det nok best for barna at du holder deg borte, de er veldig gode på å oppfatte signaler på om de blir likt eller ikke.

 

Jeg syns nå det er meget spesielt å si så bastant at man ikke liker noen andre barn enn sine egne i så stor grad at man ikke orker tanken på å tilbringe tid sammen med dem.

 

Hvordan takler du vennene til barna dine?

 

Jeg synes barna til mine venner og famile kan være veldig søte og sjarmerende men det betyr ikke at jeg kunne tenkt meg automatisk å ha omsorgen for dem flere timer hver dag. De kan få meg til å le å smile om jeg hører et barn på bussen komme med en god kommentar eller jeg kan smelte av en liten babys smil, meeen, som du sier, orker ikke tanken på å skal faktisk tilbringe mer tid å ha omsorgen for andre sine barn enn mine egene. 8t lek,omsorg og underholde andre sine barn for så hjem til egene barn

[Anonym bruker]

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati!

 

 

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

[*Miss Marple*]

 

 

Jeg hadde heller vasket toalettene til gammle hjemmet enn å passet andre sine barn i 8t hver dag. Det er litt begrensninger hva jeg kan faktisk forvente å få som jobb med tanke på at jeg ikke har så mye utdanning, det er jeg fult klar over men på sikt skal man også klare stå i den jobben. For meg å skal jobbe i barnehage blir samme som en som er bilmekaniker med lidenskap for biler skal jobbe i hudpleie salong. Trivsel er veldig viktig i en jobb om det skal gå i lengden.

Det som er viktig er å HA en jobb, så kan man lete etter noe som passer bedre etterhvert.

 

Men med en sånn innstilling er det nok best for barna at du holder deg borte, de er veldig gode på å oppfatte signaler på om de blir likt eller ikke.

 

Jeg syns nå det er meget spesielt å si så bastant at man ikke liker noen andre barn enn sine egne i så stor grad at man ikke orker tanken på å tilbringe tid sammen med dem.

 

Hvordan takler du vennene til barna dine?

 

Jeg synes barna til mine venner og famile kan være veldig søte og sjarmerende men det betyr ikke at jeg kunne tenkt meg automatisk å ha omsorgen for dem flere timer hver dag. De kan få meg til å le å smile om jeg hører et barn på bussen komme med en god kommentar eller jeg kan smelte av en liten babys smil, meeen, som du sier, orker ikke tanken på å skal faktisk tilbringe mer tid å ha omsorgen for andre sine barn enn mine egene. 8t lek,omsorg og underholde andre sine barn for så hjem til egene barn

 

Men tanken på at NAV forsørger deg når det strengt tatt ikke er nødvendig er til å leve med?

[sug lut]

Jeg synes flere av dere høres ut som en gjeng med gretne damer i 60+ kategorien!

Hvor barnslig (oh the irony!) er det ikke å snakke om å mislike andres barn/hate fremmede barn?? De er barn for søren. Dere har jo selv barn og vet hvor mye kjærlighet, tid, arbeid og glede det ligger bak hvert barn (som regel i hvertfall...). Ja, noen er mindre sjarmerende, til og med masete, men det finnes jo ikke noe mer uskyldig eller ekte enn små barn. Bruker dere virkelig å kjenne at dere skikkelig misliker andres barn? Tenk om andre står å sier slikt om deres egne søte små? Nei takke meg til å like barn fordi de er barn, og lenge leve nestekjærlighet, omsorg og empati!

 

 

 

Anonymous poster hash: abda1...eae

Jeg liker da ikke voksne bare fordi de finnes heller. Og innlegget ditt sier jo klart at der er vi helt på linje. Innse at ikke ungene dine er vesentlige eller sjarmerende eller søte for andre enn noen få  - og ikke du heller.