Om å kjøpe seg inn i huset

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren kjøpte oss hus for en tid tilbake der jeg eier 1/3 og han resten. Det ble sånn fordi det avspeiler hvor mye egenkapital vi satte inn hver. Han tjener mye mer enn meg og ønsket å oppgradere huset og har allerede lagt inn ca 1,5 mill i det. Og har flere investeringsplaner.

Saken er at vi snakket litt om at jeg evt kan kjøpe meg inn etterhvert så vi eier 50/50 hver. Å det mente han jeg fint kunne gjøre, MEN han sa samtidlig at det ville bli veldig vanskelig for meg etterhvert som han satte mer og mer penger i huset. For å oppnå 50% eierandel så må jeg betale inn akkurat like mye som han har gjort, ergo jeg vil aldri komme til å klare det økonimisk med mindre jeg robber en bank.

Så desto mer panger han bruker på huset, desto fjernere blir det for meg å være likestilt som eier. Vi har ingen felles barn så kanske han tenker det er beste å sikre sine barn på den måten, hva vet jeg.

Hva mener der? Er dette vanlig praksis?

Anonymous poster hash: ec165...d99

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja, det er nok ganske vanlig.

 

Selv har har jeg en veldig snill mann som overførte 50 % av huset til meg selv om jeg bare betalte meg inn 20 %

[Anonym bruker]

Korfor ikkje 50/50 du bet halve lånet og han den andre halva.

 

Anonymous poster hash: 761ae...aef

[Tipp topp]

Med mindre det er snakk om nødvendige oppgraderinger hadde jeg da sagt at han ikke fikk legge mer penger i huset ettersom han nå gjør det vanskeligere for deg og kjøpe deg inn.

[Anonym bruker]

Korfor ikkje 50/50 du bet halve lånet og han den andre halva.

 

Anonymous poster hash: 761ae...aef

Fordi jeg hadde ikke nok penger til å betale inn halvparten av egenkapitalen da vi kjøpte huset. 

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

Med mindre det er snakk om nødvendige oppgraderinger hadde jeg da sagt at han ikke fikk legge mer penger i huset ettersom han nå gjør det vanskeligere for deg og kjøpe deg inn.

Det er ikke nødvendig oppgraderinger nei, huset er ok sånn som det er men det er ikke nytt og det hadde selvfølgelig vært ok med en oppgraderingfor for å få det finere. Men alt er ok liksom, varmt, tørt, nok plass, ok kjøkken og bad. Han tjener som sagt bra og sier han vil fikse huset så det blir drømmehuset, dvs han har planer om å oppgradere alt. Med den standaren han tenker seg regner han med det vil komme på rundt 3-4 mill. 

Tviler egentlig at han skrinnlegger planene sine om å realisere drømmehuset fordi jeg ikke har penger til å kjøpe meg inn på lik linje..iallfall når det er åpenbart at jeg aldri kommer til å få råd til det med den investeringsplanen.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[2prinsemamma]

Betaler du halvparten av lånet? Eller betaler han mer siden han tjener mer?

[Anonym bruker]

Mannen min betalte hele huset, og betaler alt på lånet. Likevel står begge som eiere og har felles økonomi. Når man har barn sammen er det naturlig at man deler. Jeg hadde ikke hatt råd til å bidra med så mye, men min innsats i hjemmet gir mulighet for mannen til å jobbe mer og dermed tjene mer. Mitt bidrag er vel så viktig selv om jeg ikke tjener like mye.

 

Anonymous poster hash: 59090...5c2

[Følelsesvims]

Uavhengig av om du bidrar "like mye" tar du jo del i samme verdistigning, i det minste  

[Iiiiik]

At han har krav på en større del av utbyttet ved et eventuelt salg, er nå en ting. Hvis han investerte mer av sin særeie på et vis. Men at forskjellen mellom dere bare skal øke, er ikke riktig. Jeg vil tippe at han tjener mer enn deg fordi dere har et familieliv som tillater det, i hvert fall at det er en del av forklaringen. Han kan prioritere jobb fordi du tar deg av hus og hjem, sånn er det hos de fleste. Hvis han er opptatt av å få igjen investeringen sin ved et evt brudd, må dere skrive en avtale om at han skal ha igjen sine penger hvis dere selger, men ikke at din eierandel i huset blir mindre og mindre. Da ender dere potensielt opp med at han eier 90% og du 10% eller en annen skjevfordeling.

[Gjest Sekretøsa]

En kollega gikk fra mannen sin, og da kom dette med hus og verdi opp. Han hadde særeie, men hun ønsket allikevel kompensasjon. Konklusjonen ble at siden hun var den som hadde tatt seg av maling, lagt gulv, oppgradert hagen og fasaden, og ikke minst tatt seg av barna slik at han kunne jobbe, så måtte han faktisk punge ut en hel del.

 

Når jeg flyttet sammen med mannen hadde jeg barn fra før. Han tjente 4 ganger så mye som meg, men allikevel eier vi like mye. Det gjør alle i min krets og. Ingen deler opp etter summen de kan bidra med. Gi etter evne, og få etter behov! Så nei, overhodet ikke vanlig praksis her.

[Anonym bruker]

Betaler du halvparten av lånet? Eller betaler han mer siden han tjener mer?

Jeg betaler 1/3 av lånet fordi jeg eier 1/3 av huset. Han tjener 2,5 mill, jeg 300 000.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

En kollega gikk fra mannen sin, og da kom dette med hus og verdi opp. Han hadde særeie, men hun ønsket allikevel kompensasjon. Konklusjonen ble at siden hun var den som hadde tatt seg av maling, lagt gulv, oppgradert hagen og fasaden, og ikke minst tatt seg av barna slik at han kunne jobbe, så måtte han faktisk punge ut en hel del.

 

Når jeg flyttet sammen med mannen hadde jeg barn fra før. Han tjente 4 ganger så mye som meg, men allikevel eier vi like mye. Det gjør alle i min krets og. Ingen deler opp etter summen de kan bidra med. Gi etter evne, og få etter behov! Så nei, overhodet ikke vanlig praksis her.

Flyttet du inn i hans hus? Og 50 % av huset ble skrevet over på deg? Jeg vil jo ikke virke som ei som er ute etter pengene hans, for det er jeg virkelig ikke, men det stikker litt i hjetet når jeg ser hvordan andre har det..

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

At han har krav på en større del av utbyttet ved et eventuelt salg, er nå en ting. Hvis han investerte mer av sin særeie på et vis. Men at forskjellen mellom dere bare skal øke, er ikke riktig. Jeg vil tippe at han tjener mer enn deg fordi dere har et familieliv som tillater det, i hvert fall at det er en del av forklaringen. Han kan prioritere jobb fordi du tar deg av hus og hjem, sånn er det hos de fleste. Hvis han er opptatt av å få igjen investeringen sin ved et evt brudd, må dere skrive en avtale om at han skal ha igjen sine penger hvis dere selger, men ikke at din eierandel i huset blir mindre og mindre. Da ender dere potensielt opp med at han eier 90% og du 10% eller en annen skjevfordeling.

Det han investerer blir jo med på å øke min del av boligen og, er ikke noe særeie med i bildet. Men det har ikke så mye å si nå rent praktisk, det har noe å si hvis en av oss skulle dø eller ved samlivsbrudd. Vi har ikke barn sammen men han kan jobbe som han gjør nå fordi jeg tar meg av andre ting her hjemme som krever at noen er tilstede og han reiser mye.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

Mannen min betalte hele huset, og betaler alt på lånet. Likevel står begge som eiere og har felles økonomi. Når man har barn sammen er det naturlig at man deler. Jeg hadde ikke hatt råd til å bidra med så mye, men min innsats i hjemmet gir mulighet for mannen til å jobbe mer og dermed tjene mer. Mitt bidrag er vel så viktig selv om jeg ikke tjener like mye.

 

Anonymous poster hash: 59090...5c2

Du er heldig som har så generøs mann som samtidlig viser deg stor tillit.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

Jeg hadde nektet å la han bruke penger på huset når det vanskeliggjør muligheten for deg til å kjøpe deg opp til 50% eierandel som er planen.

Har dere tenkt å ha det slik når dere evt får barn? Gifter dere?

 

Her eier vi 50/50 selv om vi bidro med forskjellig størrelse EK, og har helt ulik inntekt. Vi kaller det felles økonomi. Begge bidrar med hele sin inntekt, og så har vi lik sum "lommepenger" til disposisjon.

(Begge jobber 100%, og gjør husarbeidet sammen. Vi har flere barn)

 

Anonymous poster hash: cad62...015

[Anonym bruker]

Her er det jeg som tjener mest, ca 800 000 og han 450 000.

 

Vi er samboere med felles barn, eier alt 50/50 og deler alt vi tjener.

Flytter man sammen så er det noe man satser på for resten av livet tenker jeg,

kunne ikke falt meg inn å kreve at min eierandel skulle være større.

Anonymous poster hash: a74ce...612

[Anonym bruker]

 

Korfor ikkje 50/50 du bet halve lånet og han den andre halva.Anonymous poster hash: 761ae...aef

Fordi jeg hadde ikke nok penger til å betale inn halvparten av egenkapitalen da vi kjøpte huset.  Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Bur ein ilag er det normalt med 50/50. Er dokke slik på alt vedr julegavehandel,mat,møbler,klæder ? Kommer vel til og skrive spesial avtale når giftemål er snakk om. At du skal barre ha 1/3 pga økonomien. Trynepolitikk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 761ae...aef

[Anonym bruker]

 

 

Korfor ikkje 50/50 du bet halve lånet og han den andre halva.Anonymous poster hash: 761ae...aef

Fordi jeg hadde ikke nok penger til å betale inn halvparten av egenkapitalen da vi kjøpte huset.  Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Bur ein ilag er det normalt med 50/50. Er dokke slik på alt vedr julegavehandel,mat,møbler,klæder ? Kommer vel til og skrive spesial avtale når giftemål er snakk om. At du skal barre ha 1/3 pga økonomien. Trynepolitikk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 761ae...aef

 

Det var aldri aktuelt med 50/50 fra hans side, siden han betalte så mye mere enn meg og har fortsatt med det. Men faktaen er at jeg knapt klarer å sette av en pr mnd og han setter av rundt 60 000 hver eneste mnd til sparing. Penger som riktignok etterhvert vil gå til huset rekner jeg med. Har ikke kjøpt noe møbler og sånt egentlig, men en bil..der er avtalen at jeg eier 1/3 ja..men den står i mitt navn av praktiske årsaker.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

 

Her er det jeg som tjener mest, ca 800 000 og han 450 000.

 

Vi er samboere med felles barn, eier alt 50/50 og deler alt vi tjener.

Flytter man sammen så er det noe man satser på for resten av livet tenker jeg,

kunne ikke falt meg inn å kreve at min eierandel skulle være større.

 

Anonymous poster hash: a74ce...612

 

Tror du ikke at du hadde følt det annerledes om dere ikke hadde felles barn, kun mine og dine? Sikre egne barn osv, du vet..?

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Anonym bruker]

Jeg hadde nektet å la han bruke penger på huset når det vanskeliggjør muligheten for deg til å kjøpe deg opp til 50% eierandel som er planen.

Har dere tenkt å ha det slik når dere evt får barn? Gifter dere?

 

Her eier vi 50/50 selv om vi bidro med forskjellig størrelse EK, og har helt ulik inntekt. Vi kaller det felles økonomi. Begge bidrar med hele sin inntekt, og så har vi lik sum "lommepenger" til disposisjon.

(Begge jobber 100%, og gjør husarbeidet sammen. Vi har flere barn)

 

Anonymous poster hash: cad62...015

Jeg vet ikke hva som evt skjer da, tviler på at det blir barn på oss da. Jeg tror han ser for seg huset til sine barn og at det er litt derfor han ønsker å beholde størsteparten. Og fordi han er redd for å tape penger ved et evt brudd sikkert.. Jeg sitter igjen med noen kroner på kontoen hver mnd, han rundt 60 000 kr, tror han hadde dåna av om jeg foreslo å jevne det litt mer ut.

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Gjest Sekretøsa]

 

En kollega gikk fra mannen sin, og da kom dette med hus og verdi opp. Han hadde særeie, men hun ønsket allikevel kompensasjon. Konklusjonen ble at siden hun var den som hadde tatt seg av maling, lagt gulv, oppgradert hagen og fasaden, og ikke minst tatt seg av barna slik at han kunne jobbe, så måtte han faktisk punge ut en hel del.Når jeg flyttet sammen med mannen hadde jeg barn fra før. Han tjente 4 ganger så mye som meg, men allikevel eier vi like mye. Det gjør alle i min krets og. Ingen deler opp etter summen de kan bidra med. Gi etter evne, og få etter behov! Så nei, overhodet ikke vanlig praksis her.

Flyttet du inn i hans hus? Og 50 % av huset ble skrevet over på deg? Jeg vil jo ikke virke som ei som er ute etter pengene hans, for det er jeg virkelig ikke, men det stikker litt i hjetet når jeg ser hvordan andre har det.. Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Nei, vi kjøpte sammen. Forsto det sånn at dere og gjorde det?

[Anonym bruker]

 

 

 

Korfor ikkje 50/50 du bet halve lånet og han den andre halva.Anonymous poster hash: 761ae...aef

Fordi jeg hadde ikke nok penger til å betale inn halvparten av egenkapitalen da vi kjøpte huset.  Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Bur ein ilag er det normalt med 50/50. Er dokke slik på alt vedr julegavehandel,mat,møbler,klæder ? Kommer vel til og skrive spesial avtale når giftemål er snakk om. At du skal barre ha 1/3 pga økonomien. Trynepolitikk.Anonymous poster hash: 761ae...aef

Det var aldri aktuelt med 50/50 fra hans side, siden han betalte så mye mere enn meg og har fortsatt med det. Men faktaen er at jeg knapt klarer å sette av en pr mnd og han setter av rundt 60 000 hver eneste mnd til sparing. Penger som riktignok etterhvert vil gå til huset rekner jeg med. Har ikke kjøpt noe møbler og sånt egentlig, men en bil..der er avtalen at jeg eier 1/3 ja..men den står i mitt navn av praktiske årsaker. Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Du kommer aldri til å få 50/50 pga økonomien din. Det veit han. Selfølgelig bilen den detter i verdi. Han kan legge vekk 60 000 i mnd ja da betaler han glatt advokat for giftemåls pakt. Har fått eit bilde av deg og du er ikkje den skarpaste kniven i skuffa men godt med rust. Han har kontroll for DU skal ikkje stikke av med mine penger. Sjølv om barn vil ikkje du få ei dritt.

 

Anonymous poster hash: 761ae...aef

[Anonym bruker]

 

 

En kollega gikk fra mannen sin, og da kom dette med hus og verdi opp. Han hadde særeie, men hun ønsket allikevel kompensasjon. Konklusjonen ble at siden hun var den som hadde tatt seg av maling, lagt gulv, oppgradert hagen og fasaden, og ikke minst tatt seg av barna slik at han kunne jobbe, så måtte han faktisk punge ut en hel del.Når jeg flyttet sammen med mannen hadde jeg barn fra før. Han tjente 4 ganger så mye som meg, men allikevel eier vi like mye. Det gjør alle i min krets og. Ingen deler opp etter summen de kan bidra med. Gi etter evne, og få etter behov! Så nei, overhodet ikke vanlig praksis her.

Flyttet du inn i hans hus? Og 50 % av huset ble skrevet over på deg? Jeg vil jo ikke virke som ei som er ute etter pengene hans, for det er jeg virkelig ikke, men det stikker litt i hjetet når jeg ser hvordan andre har det.. Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Nei, vi kjøpte sammen. Forsto det sånn at dere og gjorde det?

 

Ja, vi kjøpte også sammen. HI

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

[Gjest Sekretøsa]

 

 

 

 

En kollega gikk fra mannen sin, og da kom dette med hus og verdi opp. Han hadde særeie, men hun ønsket allikevel kompensasjon. Konklusjonen ble at siden hun var den som hadde tatt seg av maling, lagt gulv, oppgradert hagen og fasaden, og ikke minst tatt seg av barna slik at han kunne jobbe, så måtte han faktisk punge ut en hel del.Når jeg flyttet sammen med mannen hadde jeg barn fra før. Han tjente 4 ganger så mye som meg, men allikevel eier vi like mye. Det gjør alle i min krets og. Ingen deler opp etter summen de kan bidra med. Gi etter evne, og få etter behov! Så nei, overhodet ikke vanlig praksis her.

Flyttet du inn i hans hus? Og 50 % av huset ble skrevet over på deg? Jeg vil jo ikke virke som ei som er ute etter pengene hans, for det er jeg virkelig ikke, men det stikker litt i hjetet når jeg ser hvordan andre har det.. Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Nei, vi kjøpte sammen. Forsto det sånn at dere og gjorde det?

Ja, vi kjøpte også sammen. HI

 

Anonymous poster hash: a5fb9...e8a

Ok. Vi har kjøpt to ganger og har gjort det samme hver gang. Men du, hvis han tjener så mye at han kan sette av 60.000 i mnd så tjener han sinnsykt mye penger, og jeg kan på sett og vis forstå hvorfor han vil passe på pengene sine. Men, dere bør eie sammen, og betale etter evne. Han har krav på å få med seg det han har satt inn ved hjelp av egenkapital, men verdien må dere da dele.