Gå til innhold

AUGUST 2014 baby


Anbefalte innlegg

Jeg opplevde SA sist graviditet for 1 år siden. For meg startet det med litt spotting på lørdagsmorgen, jeg ble kjempe redd og dro på legevakta, derifra ble jeg sendt på Ullevål ikke pga blødninger i seg selv men fordi legen på legevakta mistenkte xu. Etter en grundig sjekk med UL kunne de se et frisk foster med hjertebank og alt. Jeg blødde ikke mye de kommende dagene men litt vær dag. 4 dager etter sykehuset hadde jeg SA, var da ca 6+4.

Fortsetter under...

Noen andre som må trappe ned eller slutte med medisiner pga graviditeten? Jeg må trappe ned mine astma-medisiner, kjenner at jeg er litt stressa. Er redd det fører til en haug med sykemeldinger og null trening. Hadde lest en del om det på nettet på forhånd så trodde egentlig jeg skulle få fortsette som før.

 

Ja:( fikk beskjed av legen om å ikke ta noe med mindre det var helt helt HEELT nødvendig. Vanligvis bruker jeg for asma og ulike allergier. Har ikke tatt en eneste tablett, litt stolt! Men på den andre siden har jeg følt meg veldig dårlig...

Prøver og være rolig og avslappa jeg, men klarer det ikke så bra! Litt småblødninger (eller egentlig bare litt rosa utflod) de siste dagene, og jeg kjenner jeg egentlig venter på at det skal gå galt. Selv om jeg så veldig godt vet det er helt vanlig, og oftest ufarlig, å blø litt i svangerskapet. Venter veldig på innkalling til duotest, men den lar vente på seg. Vurderer tidlig ul før duotest for å sjekke at det er liv, men skal prøve og vente... Æsj! Måtte bare si det til noen!

Prøver og være rolig og avslappa jeg, men klarer det ikke så bra! Litt småblødninger (eller egentlig bare litt rosa utflod) de siste dagene, og jeg kjenner jeg egentlig venter på at det skal gå galt. Selv om jeg så veldig godt vet det er helt vanlig, og oftest ufarlig, å blø litt i svangerskapet. Venter veldig på innkalling til duotest, men den lar vente på seg. Vurderer tidlig ul før duotest for å sjekke at det er liv, men skal prøve og vente... Æsj! Måtte bare si det til noen!

Uff, jeg skjønner så godt hvordan du har det! Har det akkurat sånn selv!

 

Blir så stressa av rosa utflod og "mensen-murringer", så stressa at jeg ikke helt er meg selv for tida. Går bare å venter på at det skal gå galt. :(

Skjønner at du er bekymret. Jeg går også rundt og kjenner på redselen for at det ikke skal gå rette veien, selv om alt tilsynelatende er bra og jeg ikke har hverken smerter eller blødninger. Jeg har ikke en dårlig magefølelse heller, men jeg begynner jo å bli så glad i tanken på at det spirer og gror i magen min <3 Ville egentlig ikke tillate meg selv å glede meg så mye før etter uke 12, men gleden og kjærligheten kommer snikende.. 

Annonse

Prøver og være rolig og avslappa jeg, men klarer det ikke så bra! Litt småblødninger (eller egentlig bare litt rosa utflod) de siste dagene, og jeg kjenner jeg egentlig venter på at det skal gå galt. Selv om jeg så veldig godt vet det er helt vanlig, og oftest ufarlig, å blø litt i svangerskapet. Venter veldig på innkalling til duotest, men den lar vente på seg. Vurderer tidlig ul før duotest for å sjekke at det er liv, men skal prøve og vente... Æsj! Måtte bare si det til noen!

Hvis du kan bli beroliget av en tidlig ul så synes jeg ikke det er så dumt å spandere på seg det. Jeg skulle egentlig på tidlig ul selv nå over helgen, nen har blitt roligere siste uken og har utsatt den til noen uker, blir ul før ordinær ul, men ikke før uke 13-14 her da.

Hadde jeg fortsett had uroen hadde jeg tatt den tidlige timen, for å få ro rett og slett. Jeg merker godt at noe vokser, blødningen stoppet, men symptomene er der og jeg må tisse hyppigere og hyppigere.

Jeg har en god del mensenmurringer, da. Spesielt forrige natten da jeg jobbet. Ser jo at nattevakter ikke er godt for den gravide kroppen min, så skal se om jeg får fritak for det så fort som mulig.

Mensmurringer og livmor som vokser og tøyer på seg er veldig likt, så det er i grunn et godt tegn.

 

Det man skal være obs på et plutselige skarpe smerter ( trenger ikke være farlig) men få sjekket hos lege. Regelmessige tak og nedpress, verking som kommer og går med en viss regelmessighet bør også sjekkes.

Forsåvidt ikke "godt" vi er flere, men så er det jo litt det likevel :)

Jeg er egentlig ganske nøktern, og ingen jublende gravid på rosa sky. Hele forrige svangerskap sa jeg at vi får se hvordan det går. Tror nok det hadde med at det var ivf, og at vi hadde brukt uendelig lang tid, og mange forsøk, på å endelig lykkes. Men kjenner igjen følelsen litt nå også. Jeg synes egentlig det er ganske plagsomt å være gravid. Det er kroppslige plager, i tillegg til at omgivelsene omtrent slutter å se på deg som en vanlig person. Du har blitt "en gravid!" Trives ikke helt i den rollen.

Men selv om jeg er nøktern, avventende ig ikke trives som gravid, så er jeg jo innmari glad for resultatet av et fullført svangerskap :) Så jeg skal holde ut plager og redsel i litt over 30 uker til.

Tror jo egentlig at "blødningene" jeg har er ufarlige, men det sniker seg alltid inn en liten satan som tror noe annet. Er ikke annet å gjøre enn å vente og se :P

Jeg har aldri kjent regelmessige tak og nedpress, så jeg vet egentlig ikke hvordan det skal kjennes ut. Men jeg regner med at det er veldig annerledes enn det jeg opplever nå. Nå er det liksom menssmerter som kommer og går innimellom. Føler meg ikke redd på noen måte :-)

 

Prøver og være rolig og avslappa jeg, men klarer det ikke så bra! Litt småblødninger (eller egentlig bare litt rosa utflod) de siste dagene, og jeg kjenner jeg egentlig venter på at det skal gå galt. Selv om jeg så veldig godt vet det er helt vanlig, og oftest ufarlig, å blø litt i svangerskapet. Venter veldig på innkalling til duotest, men den lar vente på seg. Vurderer tidlig ul før duotest for å sjekke at det er liv, men skal prøve og vente... Æsj! Måtte bare si det til noen!

Hvis du kan bli beroliget av en tidlig ul så synes jeg ikke det er så dumt å spandere på seg det. Jeg skulle egentlig på tidlig ul selv nå over helgen, nen har blitt roligere siste uken og har utsatt den til noen uker, blir ul før ordinær ul, men ikke før uke 13-14 her da.

Hadde jeg fortsett had uroen hadde jeg tatt den tidlige timen, for å få ro rett og slett. Jeg merker godt at noe vokser, blødningen stoppet, men symptomene er der og jeg må tisse hyppigere og hyppigere.

Jeg bestiller hvis jeg blir veldig urolig. Men duotest er innen uke 13+6, og det er jo egentlig ikke såååå lenge til (9+5 nå). Så i løpet av januar skal jeg jo ha fått sjekket. Tenker det roer seg litt (altså i hodet) når innkallingen kommer- da er det jo en konkret dag å se fram til.

 

Hvordan går det med deg? Mener forresten jeg så et sted at du er sykepleier? Det er jeg også.

Ikke noe særlig glad i å være gravid selv, og har dager jeg firbanner gubben fir å ha greid å overtale meg til dette igjen. Har store barn, yngste er straks 7 år og selvstendig. Jeg hverken blomstrer eller trivest med å ha kroppen "invadert", men jeg vet det er verdt det til slutt!! Særlig når de lærer å smøre skiva selv og kan prate for seg ;)

Litt kos med baby tida også, men er glad vi har hjemmekontor så kan vi bytte på bleieskift og kontorarbeid ( han/ vi driver firma)...

Annonse

Gikk på sykepleien, men jeg hoppet av da det viste seg å ikke være noe for meg :-)

Synes fsgene var greie, teorien lett, prakisen grei, men det var noe som skurret og stresset meg. Beundrer de som trives i yrket, tror man må være " kallt" på et vis.

 

Mannen driver firma, jeg er hjemmeværend for tiden, men hjelper ham med kontor, pluss at vi har holdt på og holder på med et stort oppussingsprosjekt. Jeg kommer trolig til å begynne å jobbe for fullt i firmaet på sikt, hvis jeg da ikke finner noe mer spennende...i grunn synes jeg det er spennende å være med å bygge opp noe, det er litt mannsdominert, men trives med gutta jeg :-)

Prøver og være rolig og avslappa jeg, men klarer det ikke så bra! Litt småblødninger (eller egentlig bare litt rosa utflod) de siste dagene, og jeg kjenner jeg egentlig venter på at det skal gå galt. Selv om jeg så veldig godt vet det er helt vanlig, og oftest ufarlig, å blø litt i svangerskapet. Venter veldig på innkalling til duotest, men den lar vente på seg. Vurderer tidlig ul før duotest for å sjekke at det er liv, men skal prøve og vente... Æsj! Måtte bare si det til noen!

Uff, det er kjipt. Men som du ser er du i alle fsll inke alene. Har sjekket med ul opptil flere ganger at alt er ok. (Venninne som er fødselslege + vært på egen ul privat). Og har ingenting som tilsier at det ikke skal gå bra. Er 10+2 i dag. Men har vært litt følelsesmessig avstengt i tilfelle det ikke går bra. Nå kjenner derimot jeg at jeg begynner å glede meg og få litt morsfølelse, som igjen gjør at jeg blir redd for at det skal gå galt. Skifter mellom å være superglad og tenke på hvordan den lille blir til å bli stresset over litt vondt i korsryggen (i tilfelle det skulle være første tegn på at fosteret blir utstøtt). Snakk om å være ustabil. Fint å ha noen å være passe psyko med i alle fall... Mannen hadde biltt helt stressa om han visste hva jeg holdt på å tenke på hele tiden... 😤😲😉

Ja:( fikk beskjed av legen om å ikke ta noe med mindre det var helt helt HEELT nødvendig. Vanligvis bruker jeg for asma og ulike allergier. Har ikke tatt en eneste tablett, litt stolt! Men på den andre siden har jeg følt meg veldig dårlig...

Uff. Jeg får lov å gå på allergimedisiner da, bruker 2. generasjons antihistaminer. Jeg lurer alltid på hva som kvalifiserer til "helt nødvendig". Har du blitt henvist til lungelege? Leste en plass at man burde bli det, men vet ikke om det er vanlig praksis eller ikke.

Skjønner at du er bekymret. Jeg går også rundt og kjenner på redselen for at det ikke skal gå rette veien, selv om alt tilsynelatende er bra og jeg ikke har hverken smerter eller blødninger. Jeg har ikke en dårlig magefølelse heller, men jeg begynner jo å bli så glad i tanken på at det spirer og gror i magen min <3 Ville egentlig ikke tillate meg selv å glede meg så mye før etter uke 12, men gleden og kjærligheten kommer snikende.. 

Jeg har tror egentlig at skuffelsen kommer til å bli veldig stor om det går galt, uavhengig av om jeg har gledet meg eller ikke. Så derfor prøver jeg å ikke bekymre meg så mye, og bare være glad. Men det er ikke alltid lett... ;)

Uff. Jeg får lov å gå på allergimedisiner da, bruker 2. generasjons antihistaminer. Jeg lurer alltid på hva som kvalifiserer til "helt nødvendig". Har du blitt henvist til lungelege? Leste en plass at man burde bli det, men vet ikke om det er vanlig praksis eller ikke.

 

 

Jeg måtte så godt jeg kunne holde meg unna det som jeg er allergisk mot slik at jeg slipper medisiner. Nei jeg har ikke blitt henvist. Han sa at det er nå i 1.trimester at dette med medisiner er kritisk. Etter hvert blir fosteret mer motstandsdyktig og da kan jeg begynne så smått med medisiner igjen:)

 

Uff. Jeg får lov å gå på allergimedisiner da, bruker 2. generasjons antihistaminer. Jeg lurer alltid på hva som kvalifiserer til "helt nødvendig". Har du blitt henvist til lungelege? Leste en plass at man burde bli det, men vet ikke om det er vanlig praksis eller ikke.

 

 

Jeg måtte så godt jeg kunne holde meg unna det som jeg er allergisk mot slik at jeg slipper medisiner. Nei jeg har ikke blitt henvist. Han sa at det er nå i 1.trimester at dette med medisiner er kritisk. Etter hvert blir fosteret mer motstandsdyktig og da kan jeg begynne så smått med medisiner igjen:)

 

Mener at jeg leste en plass for noen uker siden, at man nødvendigvis ikke trengte å kutte ut allergimedisinene... :) Var alt etter hvilken sort det var, tror jeg leste det på babyverden.no :)

Endret av Twiiie

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...