Gå til innhold

AUGUST 2014 baby


Anbefalte innlegg

Akkurat sånn utfloden min er Marmama, som jeg skulle skrevet det selv:-) Reiser bort om 2 dager, og håper jeg slapper av bedre på ferie. Når jeg kommer hjem fra sør Amerika er jeg jo plutselig ferdig med over 9 uker og inn i uke 10. Hehe optimistisk :D Dette går så braa!

Fortsetter under...

Har vært redd for exu selv, men fikk beskjed av legen min om at det var liten sannsynlighet. Kun 1 % ca, og det var mer vanlig dersom man har operert underlivet eller assistert befruktning. Hun sa også at smertene kunne komme fra litt forstoppelse i tykktarmen på venstre side, eller blindtarmen på høyre side. Det var vanlig med litt smerter også på siden av magen. Beroliget meg hvertfall! Håper det senker skuldrene dine litt og, men det er jo selvfølgelig bra å være ops på det :) Håper og tror alt er bra :D

Jeg har saumfart nettet etter flere med samme erfaring som meg, når det gjelder smerter. Fant blant annet en tråd inne på dette forumet med flere som hadde hatt sterke smerter, særlig natterstid - og de sitter med baby på fanget nå.. :rolleyes:

Så da ble jeg mye roligere med en gang. Ble liksom så paff over at dette klaffet på første pp, så litt derfor jeg føler at "det kan da ikke gå bra første gangen".. Men selvfølgelig kan det jo det! Og jeg krysser fingre for oss alle sammen - nå er det snart jul og plutselig nyttår, og da har det gått så mange uker at vi kan begynne å storglede oss alle sammen!!!

7+1 er nok for tidlig, livmoren ligger rett og slett for langt ned. Kan lese om noen som har funnet den veldig tidlig, men det er stort sett flergangsfødende, men kanskje legen din har tilgang på UL, man vet jo aldri. Men så tidlig er det innvendig UL så du er forbredt på det.

 

Spentprøver: Min kusine opplevde en exu for noen uker siden og hun lå sammenkrøpet på gulvet og klarte ikke å gå, smertene kom gradvis og ble ikke bedre. Det høres jo ikke sånn ut, men skjønner godt at du blir engstelig!

Må huske å ringe legekontoret i morgen,.. kanskje greit å få på plass første kontrolltime, men når pleier første time å være, må jeg vente helt til uke 12? Hører de etter hjerteslag på første kontroll, det vil jeg veldig gjerne få høre. :hjerter_rundt:

Annonse

På onsdag har jeg legetime, da skal jeg få noen resepter og snakke om hvilke av medisinene mine jeg kan ta under graviditeten. Tror dere han kan høre hjertelyden? Har veldig lyst til å høre om det går :) Er 7+1 når jeg skal dit.

Må huske å ringe legekontoret i morgen,.. kanskje greit å få på plass første kontrolltime, men når pleier første time å være, må jeg vente helt til uke 12? Hører de etter hjerteslag på første kontroll, det vil jeg veldig gjerne få høre. :hjerter_rundt:

Hjertelyden får dere nok ikke høre før ved senere kontroller. Kanskje noen lytter etter den i uke 12. Min lege gjorde ikke det, da det er stor sjanse for at de ikke finner den (selv om alt er ok), og det skaper da bare unødig bekymring. Mener jeg hørte hjertelyden første gang ved kontroll i uke 16 hos jordmor. De måler heller ikke symfyse-fundus mål så tidlig.

Hvis legen har ultralyd vil dere jo kunne se hjertet slå.

 

Jordmor sa forresten at ved å bruke en tom dorullhylse, kunne man etterligne jordmorstetoskopet og høre hjertelyden. Dette er selvsagt senere i svangerskapet, og man får jo ikke hørt selv om ikke man er fryktelig myk :) Og så må man jo vite hvordan babyen ligger så man får lyttet på rett plass.

 

Og ja- første kontroll pleier å være rundt uke 12.

Endret av TanteTroll

 

Når det kommer til SA, Fillibobba så må en bare tenke at en er gravid til det motsatte er bevist.

Jeg hadde MA første gang jeg var gravid og vet jo i etterkant at det var mange tegn som ikke stemte, men hadde jo ikke noe å sammenligne med.

Hadde bare rar magefølelse + mye hodepine og symptomer dabbet av. Men det trodde jeg var fordi jeg var over 12 uker og da er det jo naturlig at kvalmen avtar osv. Så fikk jeg skikkerlig sterke mensensmerter. Satt mye murrende smerter i ryggen som ikke var likt som "gravid" smerter som jeg da vet nå etter også vellykket graviditet. Etter 1 uke med slike smerter begynte jeg å spotte og holdt på en uke før innleggelse.

 

SA´en jeg hadde var jeg kun akkurat 5uker tror jeg og ble som en kraftig mensblødning. I to uker før så hadde jeg MYE hodepine og 2 dager før jeg begynte å blø ble jeg utrolig unormalt støl i hele kroppen etter en treningsøkt. Selv om jeg hadde hatt en rolig treningsøkt kjentes det ut som jeg hadde hatt skikkelig økt og trent masse nye muskler. Følte meg helt overkjørt.

 

Nå føler jeg meg ganske likt som den graviditeten som gikk bra så krysser fingrene for at det stemmer.

Så mener jeg at en må bare leve, spise og trene normalt også går det som det går. Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke kan ødelegge 3-4måneder av livet fordi jeg er redd for å miste. Det eneste jeg gjør bevisst er å ha tatt graviditetstest med ukeindikator for å sjekke om hcg har steget. Også har jeg sånn angelsound til å lytte etter hjertelyd som jeg kommer til å teste i uke10-11 tenker jeg. Også blir det en ekstra ultralyd før den i uke 18-19 i såfall.

Jeg har mye murringer i korsryggen 24/7. Trodde dette var vanlig :(?

 

Jada, det er vanlig. Har det selv. Nå har ikke du hatt rier så ikke lett å forklare da, men det er ikke vanlige murringer men rett og slett lette rier før en spontanaborterer (Måtte sitte med varmepose på magen for å klare å fungere). + jeg hadde samme type nedtrykk som jeg hadde i uke 40 med sønnen min. Ikke normalt når en kun er 10-11uker og føle at alle innvoller nesten detter ut ved å tråkke litt hardt ned på tur. Klarte f.eks ikke å ta et lett hopp. da ble det fosterstilling etterpå. 

Jeg tror mange opplever SA og MA veldig forskjellig. Er jo ingen fasit på hverken det eller fødtsel. 

Ja, det er skummelt. Men samtidig utenfor vår kontroll. Og jeg er glad kroppen ordnet opp enn at vi hadde fått beskjed på ultalyd i uke 19 at barnet er veldig sykt og vet ikke om det overlever første eleveåret sitt engang. 

Min samboer og jeg kommer til å feire jul hver for oss i år da foreldrene våre bor 100 mil fra hverandre. På juleaften kommer jeg til å være 5 uker på vei, men til tross for at det er tidlig har vi veldig lyst til å fortelle det til våre foreldre og søsken.

 

Synes dere andre det er for tidlig å si noe?

 

Vi snakket tidligere om å gi foreldrene våre kopper med teksten "jeg skal bli bestemor/bestefar", men har nå begynt å tenke at det vil jo være utrolig kjipt om vi mister, også sitter besteforeldrene igjen med en sånn kopp hvis det ikke blir noen baby.... Usj, vanskelig det der...

 

Meninger mottas med stor takk! :)

Min samboer og jeg kommer til å feire jul hver for oss i år da foreldrene våre bor 100 mil fra hverandre. På juleaften kommer jeg til å være 5 uker på vei, men til tross for at det er tidlig har vi veldig lyst til å fortelle det til våre foreldre og søsken.

Synes dere andre det er for tidlig å si noe?

Vi snakket tidligere om å gi foreldrene våre kopper med teksten "jeg skal bli bestemor/bestefar", men har nå begynt å tenke at det vil jo være utrolig kjipt om vi mister, også sitter besteforeldrene igjen med en sånn kopp hvis det ikke blir noen baby.... Usj, vanskelig det der...

Meninger mottas med stor takk! :)

Om det er for tidlig å fortelle eller ikke, må jo dere bli enige om hva som er riktig for dere! Det kommer jo litt an på hvor åpne dere tenker å være hvis det skulle gå galt også. Heldigvis så hår det jo som oftest bra.

Jeg ønsker ikke å fortelle det tidlig, og vil helst vente til vi har vært på duotest. Det er riktig for meg :)

 

I forhold til måte å fortelle på synes jeg god, gammeldags "jeg er gravid" er best, men der er det også delte meninger :)

 

Min samboer og jeg kommer til å feire jul hver for oss i år da foreldrene våre bor 100 mil fra hverandre. På juleaften kommer jeg til å være 5 uker på vei, men til tross for at det er tidlig har vi veldig lyst til å fortelle det til våre foreldre og søsken.

Synes dere andre det er for tidlig å si noe?

Vi snakket tidligere om å gi foreldrene våre kopper med teksten "jeg skal bli bestemor/bestefar", men har nå begynt å tenke at det vil jo være utrolig kjipt om vi mister, også sitter besteforeldrene igjen med en sånn kopp hvis det ikke blir noen baby.... Usj, vanskelig det der...

Meninger mottas med stor takk! :)

Om det er for tidlig å fortelle eller ikke, må jo dere bli enige om hva som er riktig for dere! Det kommer jo litt an på hvor åpne dere tenker å være hvis det skulle gå galt også. Heldigvis så hår det jo som oftest bra.

Jeg ønsker ikke å fortelle det tidlig, og vil helst vente til vi har vært på duotest. Det er riktig for meg :)

 

I forhold til måte å fortelle på synes jeg god, gammeldags "jeg er gravid" er best, men der er det også delte meninger :)

Takk for tilbakemelding! :)

 

Vi er begge veldig knyttet til familiene våre, og jeg hadde satt veldig stor pris på å ha mamma der dersom det skulle gå galt, så det føles nok mest riktig å si det så tidlig som mulig til de. Også med tanke på at det kan være vanskelig å være hjemme hos foreldrene mine i flere dager i julen og si nei takk til hver dråpe alkohol som blir servert. Da hadde de nok blitt mistenksomme uansett. ;)

Jeg er 5 uker nå og har fortalt det til min mor. Ville ha noen å snakke med det om. Synes det er så koselig at det er vanskelig å holde inne :) Vi venter med å fortelle det til svigers før vi har sett hjerte i uke 8. Tenkte å fortelle det til resten av familie og venner når vi kommer til uke 12.

Annonse

Jeg synes det er så kjedelig at man skal være så redd for å fortelle det tidlig. Spesielt rundt juletider. Jeg er klar over risikoen, og er bekymret som de fleste andre, men det går som oftest bra. På julaften er jeg 5+3, og vi tenker å fortelle det til kommende onkler og tanter da. Besteforeldrene vet det allerede.

 

Er jeg fortsatt gravid når jeg er 6 fullgåtte uker får kommende oldemor også vite det, fordi jeg vil det og fordi hun røyker så fælt :P

Jeg synes det er så kjedelig at man skal være så redd for å fortelle det tidlig. Spesielt rundt juletider. Jeg er klar over risikoen, og er bekymret som de fleste andre, men det går som oftest bra. På julaften er jeg 5+3, og vi tenker å fortelle det til kommende onkler og tanter da. Besteforeldrene vet det allerede.

Er jeg fortsatt gravid når jeg er 6 fullgåtte uker får kommende oldemor også vite det, fordi jeg vil det og fordi hun røyker så fælt :P

Grunnen til at jeg ikke vil fortelle det tidlig, er ikke fordi jeg er redd :) Jeg er ikke så glad i "gravid-oppmerksomheten", og jeg synes også det er godt å holde det litt for meg selv.

Vi sleit i mange år før vi fikk førstemann, mange ivf-forsøk og også en spontanabort. Det var selvfølgelig veldig trist for oss, men det var også veldig vondt at familie ble så fryktelig lei seg på våre vegne.

 

Synes folk må fortelle når det er riktig for dem, uavhengig av antall uker. Vi er forskjellige :)

Vi skal fortelle det i julen til kommende besteforeldre og tante og onkeler:) vi er førstegangsgravide, og jeg bor langt hjemme fra, så gleder meg til å se reaksjonene til familien min når vi er der i romjulen:D Da vil jeg være ca 5+2 uker på vei:) Så får vi se om vi forteller det til kommende oldeforeldre med samme:)

Lille spire blir første barnebarn til mine foreldre, og samboers foreldre. Ooog første oldebarn til besteforeldrene mine:D

Endret av Twiiie

Jeg synes det er så kjedelig at man skal være så redd for å fortelle det tidlig. Spesielt rundt juletider. Jeg er klar over risikoen, og er bekymret som de fleste andre, men det går som oftest bra. På julaften er jeg 5+3, og vi tenker å fortelle det til kommende onkler og tanter da. Besteforeldrene vet det allerede.

 

Er jeg fortsatt gravid når jeg er 6 fullgåtte uker får kommende oldemor også vite det, fordi jeg vil det og fordi hun røyker så fælt :P

Da er vi akkurat like langt på vei vi da! :)

 

Dette blir første barnebarnet på begge sider, så er litt skrekkblandet fryd å skulle fortelle det. Er bare 14 dager siden kjæresten min fridde og jeg ringte hjem og fortalte at jeg skulle gifte meg (visste ikke da at jeg var gravid) så dette blir nok en stor overraskelse for alle sammen.

 

Av en eller annen merkelig grunn er jeg redd de skal bli sure eller skuffet, men har jo ingen grunn til å tro det. De har jo mast om barnebarn i mange år. Til og med før jeg møtte samboeren min. :)

Vi skal fortelle det i julen til kommende besteforeldre og tante og onkeler:) vi er førstegangsgravide, og jeg bor langt hjemme fra, så gleder meg til å se reaksjonene til familien min når vi er der i romjulen:D Da vil jeg være ca 5+2 uker på vei:) Så får vi se om vi forteller det til kommende oldeforeldre med samme:)

Lille spire blir første barnebarn til mine foreldre, og samboers foreldre. Ooog første oldebarn til besteforeldrene mine:D

Da er vi i samme situasjon og like gravide. ;)

Det er mye som kan skje gjennom hele graviditeten, så tror ikke det er noen feil tid å si det på, det er opp til den det gjelder tenker jeg. :) Vi skal fortelle det julaften til familien, da er jeg 7+4, så tror det passer fint. :)

Har en følelse på at dette skal gå bra, selv om frykten dukker opp innimellom. :P

 

Vi skal fortelle det i julen til kommende besteforeldre og tante og onkeler:) vi er førstegangsgravide, og jeg bor langt hjemme fra, så gleder meg til å se reaksjonene til familien min når vi er der i romjulen:D Da vil jeg være ca 5+2 uker på vei:) Så får vi se om vi forteller det til kommende oldeforeldre med samme:)

Lille spire blir første barnebarn til mine foreldre, og samboers foreldre. Ooog første oldebarn til besteforeldrene mine:D

Da er vi i samme situasjon og like gravide. ;)

Så gøy at vi er flere som er like langt på vei :D

Filibompa: jeg hadde nettopp vært på tidlig ultralyd før sa, hvor alt så tilsynelatende bra ut. Sikkert tilfeldif, men jeg reagerte på babyens bevegelser. Har vært på noennultralyder, men syns ikke denne var det samne selv om jordmor sa alt var i skjønneste orden. Var syk og kraftig influensa i 1. Trimester. Hostet på megven brist i ribbeinet. Fikk ikke sove om nettene. Tok den der hostesafta med morfin (husker ikke navnet)da hosten egentlig ble uutholdelig. Cosylan var det. Sto at gravide kunne ta det i små mengder om nødvendig. Jeg tok en eller to skjeer. Aner ikke om det hadde noe å si. Jeg venter vanligvis til det aller lengste med å ta smertestillende og lignende. Men aborten skjedde sikkert 4uker etter hostetoktene. Hadde ingen tegn på forhånd. Kom bare masse blod/fostervann helt plutselig i uke 13. Trodde jeg tissa på meg først. Var på flere ultralyder da det fortsatt var liv, etter noen dager var det ikke liv lenger og kroppen støtet det ut selv. Håper jeg slipper dette nå. Har heldigvis to friske dine barn fra før av. Aldri opplevd sa før, så ønsker ikke å skremme noen

 

Lykke til :-)

Filibompa: jeg hadde nettopp vært på tidlig ultralyd før sa, hvor alt så tilsynelatende bra ut. Sikkert tilfeldif, men jeg reagerte på babyens bevegelser. Har vært på noennultralyder, men syns ikke denne var det samne selv om jordmor sa alt var i skjønneste orden. Var syk og kraftig influensa i 1. Trimester. Hostet på megven brist i ribbeinet. Fikk ikke sove om nettene. Tok den der hostesafta med morfin (husker ikke navnet)da hosten egentlig ble uutholdelig. Cosylan var det. Sto at gravide kunne ta det i små mengder om nødvendig. Jeg tok en eller to skjeer. Aner ikke om det hadde noe å si. Jeg venter vanligvis til det aller lengste med å ta smertestillende og lignende. Men aborten skjedde sikkert 4uker etter hostetoktene. Hadde ingen tegn på forhånd. Kom bare masse blod/fostervann helt plutselig i uke 13. Trodde jeg tissa på meg først. Var på flere ultralyder da det fortsatt var liv, etter noen dager var det ikke liv lenger og kroppen støtet det ut selv. Håper jeg slipper dette nå. Har heldigvis to friske dine barn fra før av. Aldri opplevd sa før, så ønsker ikke å skremme noen

 

Lykke til :-)

Så trist! 😢Men veldig hyggelig at du er med nr 2 nå! ❤

 

 

Med min nr 2 fikk jeg bihullbetennelse som etterhvert gikk over til lungene, betennelse i organer på høyre side og til slutt stivnet i nakken. Hostet så jeg trodde jeg skulle dø. Og da gjorde det så vondt i ribbena. Trodde først at jeg hadde hostet på meg et brudd, men det var hinnen til lungene som var betennelse i - ved hoste gikk den inni ribbena. Var så plaget med kvalme at jeg ikke forsto at det var så alvorlig. Da legen min endelig forsto hvor ille det var så ble jeg sendt på sykehus med ørten antibiotika kurer intravenøst, cozilan (hostesaften du beskrev) og smertestillende. Hadde crp på 200 og lå der en hel uke før de fikk effekt av antibiotika. Det var fare for både meg og barnet ved å ikke behandle så jeg hadde ikke valg. Men det gikk bra! Jeg var i andre trimester så da er jo fosteret litt mer motstandsdyktig. Nå er det jo ikke så lenge til vi er i tri 2. Håper alle holder seg friske og raske! Kjenner at jeg ikke er klar for å få noe av det som går! Lykkestøv til alle! ❤

Ja, dette er faktisk nr 3 så enda hyggeligere. Enda noen uker til 2 trimeste. Trøtt, sliten, kvalm og slapp. Men det er som normalt ihvertfall. Godt det gikk bra med dere til tross for sykehusinnleggelse.

Lykke til videre til deg :-)

Vært til tidlig UL i dag. Der var alt fint og vi hørte kraftige hjerteslag :-) Legen så bare ett foster, men hørte to hjertelyder. Usikkert om det er to inni der, da legen mente at det kunne være min hjertelyd vi hørte. Skal inn igjen til ny UL om 2 uker. Spennende!! :-) Etter mine beregninger så er jeg 7+3 i dag, men UL viste 8+5. Så jeg hører vel egentlig til Juli-gruppen, men ettersom jeg ikke tror at denne terminen kan stemme, så holder jeg meg i denne gruppen frem til neste UL ;-)

Uansett, fantastiske nyheter, som gjorde dette til en fantastisk dag, til tross for myyye kvalme.... :P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...