Blir alene i jula, mannen drar og jeg har inegn andre:(

[Anonym bruker]

Jeg har ingen å være med i ferien og lurer på om det er rimelig/urimelig at mannen skal være med meg fremfor å dra til sine foreldre i jula? Han har ikke feiret med dem på noen år og jeg skjønner han får skyldfølelse for dette. Han har tross alt vært med meg 2 år på rad. Saken er den at jeg ikke kan bli med til hans foreldre fordi vel, det er forferdelig hvordan jeg blir behandlet og jeg makter ikke en jul til med dem. Det er meget trist situasjon, men lite å gjøre med. Han foreldre er svært manipulerende og respekterer hverken privatliv eller at jeg ønsker å jobbe med politikk. Dette har blitt et gigantisk problem. Av alle ting en skal være misfornøyd med så er det altså valg av karriere...

 

Jaja, slik er det. Saken er det at jeg ikke har noen annen familie enn min mann og han vil dra til sine foreldre pga skyldfølelse. Da blir jeg sittende alene hele julen. Det blir så trist og vondt. Jeg har alltid vært alene i romjul og nyttår siden jeg var liten, men ikke hele jula:( Nå sier han at jeg gir han skyldfølelse og at han føler han MÅ være med meg. Bør jeg bare droppe hele greia og heller feire alene? Uff. Føler meg som en skikkelig taper som skal sitte alene hele julen.

Anonymous poster hash: e8bd6...e42

[Anonym bruker]

Her er det vel ikke bare svigerforeldrene som er et problem? Min mann hadde aldri latt meg sitte alene for feire jul med foreldrene sine. Men det er klart, hvis du ikke gidder å være med dit fordi det er du som er vanskelig så kan jeg skjønne han. Synes det høres veldig merkelig ut at en mann godtar at foreldrene sine behandler kona si på den måten altså. Tror nok det er flere sider i denne saken.

 

Anonymous poster hash: a6b70...89c

[Anonym bruker]

Vel, det har jeg aldri påstått at det ikke er heller. Jeg er sikkert bidragsytende jeg oså. Men supert at du er så frekk og ekkel rundt et tema som ensomhet rundt julen. Skam deg.

Ellers handler dette om at han faktisk ikke klarer konfrontasjoner, og jeg er veldig skuffet over ham. Både fordi han mangler baller til å si ifra og fordi han nå veler å dra i jula.

Anonymous poster hash: e8bd6...e42

[Anonym bruker]

Jeg synes at foreldrene hans på en måte vil vinne en grusom seier, hvis de får sitte med sønnen sin på julekvelden, uten sønnens kone.

 

Men det går an å se dette fra flere vinkler. Jeg gikk et par ganger til psykolog, for å prøve hvordan det var. Og jeg klagde over at jeg hadde vært alene en julaften. Han sa noe slikt som at "Jammen, jula er da ingen hovedsak", "det er mange dager i året". Han prøvde altså en bagatelliserende metode.

Jeg tenkte det var lett å si for ham, som sikkert feiret sammen med kone, barn og barnebarn, og trolig koser vettet av seg på julaften.

 

Det er faktisk en del i Norge som ikke bryr seg om at det er julaften, jeg opplevde å hilse på en eldre mann på julaften. Han var så opptatt med arbeidet sitt at han ikke engang visste at det var jul. Og så er det muslimer da, og innvandrere som ikke feirer jul. En måte å takle slikt på kan være å besøke noen som ikke feirer jul, og "boikotte" jula sammen med dem. Da sitter man ikke alene.

 

Strengt tatt burde mannen din sagt fra lenge før dette ble en aktuell situasjon. Men slike foreldre er ikke lette å ha med å gjøre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 390a9...ed6

[Anonym bruker]

En mann bør alltid prioritere sin kone foran sine foreldre. Han har selv valgt å stifte ny familie og må ta konsekvensen av det.

 

Anonymous poster hash: ae04a...cf8

[Anonym bruker]

Jeg er litt usikker på hva jeg mener her. For det første er slike familiekonfliktee sjelden sort/hvitt. Ofte har begge parter litt skyld i at det er vanskelig å omgås.

I ditt tilfelle har du jo minst ett alternativ til å sitte alene. Du kan feire med mann og svigerfamilie selv om du ikke liker deg der. Dere kunne jo også invitert dem til dere. Da ville det vært deres regler som gjaldt.

En mulighet er jo også å feire en annen dag sammen med mannen. Du kan også bli med på fellesarrangemanger i regi av kirken eller andre der du bor, eller invitere andre som ellers hadde blitt sittende alene til å feire med deg. Har du gode venner er du sikkert velkommen dit også.

 

Anonymous poster hash: 77652...07f

[Anonym bruker]

En mann bør alltid prioritere sin kone foran sine foreldre. Han har selv valgt å stifte ny familie og må ta konsekvensen av det.

 

Anonymous poster hash: ae04a...cf8

Så fordi kona og foreldrene går i klinsj, så skal han aldri, aldri får være sammen med foreldrene sine i jula mer? Det kan vel tenkes at han er glad i foreldrene sine og savner dem, og at det ikke er skyldfølelse men kjærlighet som ønsker at han vil besøke dem til jul?

 

Det kan jo også tenkes at han ser en annen sannhet enn den HI beskriver, og derfor velger å dra til foreldrene sine denne jula. En sak har alltid flere sider, og vi ser en.

 

Til HI: Du har flere valg. Du kan fortsatt velge å bli med din mann til hans familie. Det går an å velge noen løsninger som kan gjøre det enklere å være sammen. F.eks at dere bor på hotell, slik at antall timer dere er sammen blir begrenset. Dere kan snakke med dem på forhånd og forsøke å få til noen spilleregler for samvær osv. Eller så kan du planlegge en hyggelig hjemmejul for deg selv med god mat, kjøp noen gode filmer og bøker som du kan nyte i sofakroken. Du kan reise til en felles julefeiring et sted, melde deg som frivillig på et julearrangement for andre, dra på hotell... Det er mange andre løsninger på dette problemet enn at mannen din må være hjemme hos deg. Jeg hadde blitt kjempetrist om jeg aldri kunne feriet jul med mine foreldre som voksen fordi mannen min nektet å bli med dit.

 

Anonymous poster hash: 724a9...e14

[Edelweis]

JEg hadde aldri forlatt mannen i jula for å feire med min familie om det var slik at mannen ikke kunne vært med dit. så her synes jeg faktisk at mannen er den som skal ha skyldfølelse. makan til barnslig oppførsel på svigerforeldrene har jeg aldri hørt!

[Anonym bruker]

En mann bør alltid prioritere sin kone foran sine foreldre. Han har selv valgt å stifte ny familie og må ta konsekvensen av det.

 

Anonymous poster hash: ae04a...cf8

Det er jeg ikke enig i. Det går an å finne en mellomting (noe Hi sin mann tydeligvis gjør, da han har feiret med HI de to siste årene). Mener du det om dine barn også, at de er "dine" frem til de finner seg mann/kone? Merkelig tankegang.

 

Anonymous poster hash: 15920...3a5

[Elina]

Hadde min mann gjort det så hadde jeg ikke sett noen framtid med han. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

 Er dere gift? mange sier mannen min selv om de ikke er gift. Har dere barn?

 

Er dere bare samboere mener jeg at mannen ikke har noen forpliktelser oven for deg.  Er dere derimot gift er han en dust.

 

 en sa i ste at dere kan ta inn på hotell, og kose dere der. Han er hos foreldrene sine på formidagen og med deg på ettermidag og kveld.

 

 

Anonymous poster hash: ed323...492

[Anonym bruker]

Hvor langt unna dem bor dere?

Hvis de bor nærme nok til at dere kan reise hjem på kvelden så hadde jeg gjort det. Hvis ikke så hadde jeg overnattet på hotell sånn at du har mulighet til å trekke deg tilbake hvis det blir for mye for deg.

 

Hvis alternativet er å sitte alene så hadde jeg nok heller blitt med ham. Men jeg hadde krevd av mannen at han hadde forklart sine foreldre at jobb og politikkprat ikke skal stå på dagsagendaen. ( At Dette er en kveld for familie og harmoni). I det minste at han skjærer igjennom og forsvarer deg om foreldrene setter igang. Det er det minste han kan gjøre for deg!

 

Ønsker deg lykke til, hi, synd du har det så leit

 

Anonymous poster hash: 02eed...8b1

[Anonym bruker]

Når man har startet sin egen familie, skal den prioriteres fremfor foreldre! En voksen mann må klare å si ifra til sine foreldre! Og du som kone må stå ved din mann

 

 

Voks opp begge to og feir jul sammen!

 

Anonymous poster hash: eb978...bd1

[Anonym bruker]

Synes du virker litt lite rund i kantene du også. Hermå du gå litt i degselv og ikke syte over mann og foreldre.

 

Du er faktisk invitert der du også. Du vil ikke for de klager på dine valg i livet. Det går Ann å gi beskjed om at sensitive tema legges død i høytiden og snakke om vær & vind.

 

Det handler om å strekke seg og ikke se seg selv som et offer!

DU har valg - ta noen gode

 

Anonymous poster hash: c4bf4...faa

[Tieran]

Jeg tenker at her er det flere løsninger som kan vurderes, men samtidig har jeg ikke hele historien og det gjør det vanskelig å komme med råd om hva du/dere bør gjøre. Det kan være mange grunner til at det ha oppstått en såpass stor konflikt mellom dere, men uansett årsak; Det høres ut som en utrolig sår sityasjon.

 

MEN, det jeg tenkte å foreslå dersom det ble slik at du ikke skal feire julaften er å melde deg hos frelsesarméen (eller evt andre lignende steder) og hjelpe til med å dele ut mat på julaften til de som ikke har noe. Det ville jo gjort både din og mange trengendes kveld meningsfylt

Om du skulle ønske å gjøre dette må du i så fall handle raskt, det er ikke alle som får plass av de som ønsker å hjelpe.

[Anne-B.]

Om saken er den at foreldrene ikke behandler kona pent, så nei, da får ikke mannen feire jul med foreldrene sine mer. Som en skrev her, det finnes mange andre dager i året. Foreldrene er i det minste to og har hverandre.

 

En mann bør alltid prioritere sin kone foran sine foreldre. Han har selv valgt å stifte ny familie og må ta konsekvensen av det.

Anonymous poster hash: ae04a...cf8

Så fordi kona og foreldrene går i klinsj, så skal han aldri, aldri får være sammen med foreldrene sine i jula mer? Det kan vel tenkes at han er glad i foreldrene sine og savner dem, og at det ikke er skyldfølelse men kjærlighet som ønsker at han vil besøke dem til jul?

 

Det kan jo også tenkes at han ser en annen sannhet enn den HI beskriver, og derfor velger å dra til foreldrene sine denne jula. En sak har alltid flere sider, og vi ser en.

 

Til HI: Du har flere valg. Du kan fortsatt velge å bli med din mann til hans familie. Det går an å velge noen løsninger som kan gjøre det enklere å være sammen. F.eks at dere bor på hotell, slik at antall timer dere er sammen blir begrenset. Dere kan snakke med dem på forhånd og forsøke å få til noen spilleregler for samvær osv. Eller så kan du planlegge en hyggelig hjemmejul for deg selv med god mat, kjøp noen gode filmer og bøker som du kan nyte i sofakroken. Du kan reise til en felles julefeiring et sted, melde deg som frivillig på et julearrangement for andre, dra på hotell... Det er mange andre løsninger på dette problemet enn at mannen din må være hjemme hos deg. Jeg hadde blitt kjempetrist om jeg aldri kunne feriet jul med mine foreldre som voksen fordi mannen min nektet å bli med dit.

Anonymous poster hash: 724a9...e14

 

[Anonym bruker]

Hadde min mann gjort det så hadde jeg ikke sett noen framtid med han. Enkelt og greit.

Må bare signere denne! Og så er jeg veldig glad for at jeg har en mann som jeg vet aldri ville gjort noe slikt mot meg.

 

Anonymous poster hash: 3c81f...0f2

[☆☆☆]

Slike konflikter er ofte kompliserte, og det nyttar ikkje å skulle peike på den/dei som har gjort mest feil og seie at den/dei får ta konsekvensane.

 

Hadde det vore eg hadde eg rett og slett brukt matematikk, dei er allereie to til å feire saman, om han sluttar å vere dust og held seg heime er det ingen som må vere aleine i jula.

[mamma_til_gutt]

Du er jo strengt tatt alene i julen fordi du tar et valg om å ikke komme dit du er invitert. Det er godt mulig du har en god grunn til det, men jeg synes kanskje det er litt uheldig å skylde på mannen din for at du ikke har familie. 

 

Hva sier mannen din om hvordan du blir behandlet der da?

 

Er han enig eller synes han du overdriver? Dersom han er enig i at du blir behandlet dårlig synes jeg faktisk du kan be ham om et kompromiss hvor han reiser til sine foreldre på 1. juledag og er sammen med deg akkurat på julaften. De er to, og de har da tydeligvis valgt å støte fra seg den familien de har ved å behandle deg dårlig. Synes ikke mannen din skal prioritere folk han ser behandler deg dårlig på en så viktig dag. 

 

Dersom han ikke er enig, tror jeg at jeg ville gått litt i meg selv om sett om jeg kanskje overdriver litt. At mannen ser det annerledes enn deg KAN bety at situasjonen ikke er fullt så ille som du tror. Uansett ville jeg da funnet det i meg selv å gi det en sjanse. For mannens del. Han er glad i dem, og ser da ikke oppførselen deres på samme måte som deg. Da må han også kunne prioritere dem innimellom. 

 

Prøv og hev deg litt over din egen situasjon. Jeg forstår at det er vanskelig altså, men dere er 4 stykker her. Kanskje ser du ting fra et litt annet perspektiv om du setter deg inn i alles ståsted. 

 

Ønsker deg uansett en god jul og håper dere finner en god løsning til slutt

[Anonym bruker]

Synes du virker lite rund i kantene, og litt krass på svarene du gir her inne også: Så er kanskje ikke så rart det blir litt krangling?!

Anonymous poster hash: 55c95...30a

[Anonym bruker]

Synes mannen din at det faktisk er helt greit at du sitter alene på julaften?? Rareste jeg har hørt. Synes ikke han er mye verdt som kan velge slik.

 

Uansett hva som er bakgrunnen for at du ikke klarer å være sammen med svigerfamilien, må han jo velge deg som er hans nye familie.

 

Tror mine foreldre hadde syntes det var veldig rart om jeg skulle svikte mannen min og feire jul sammen med dem om ikke han kunne være med. De har jo hverandre, og jeg har faktisk flyttet hjemmefra.

 

Han kan jo treffe foreldrene sine når som helst ellers?

 

Men som noen andre her sa, kan du ikke høre om du kan være med noen venner? Jeg har ei venninne uten familie som jeg inviterer hvert år. Vi er ikke engang nære venner, men jeg synes ikke noen skal sitte alene i jula.

Anonymous poster hash: d571a...715

[Anonym bruker]

For meg hadde det vært en dealbreaker. Jeg hadde heller aldri latt mannen sitte alene på julaften mens jeg reiste til foreldre som han ikke gikk overens med. Skjønner at det kan være sårt, så det burde være i alles interesse å finne en løsning for konflikten mellom deg og foreldrene, dersom de er hypp på å feire jul med dere.

 

Hadde jeg vært foreldrene, og visst at svigerdatteren ble sittende alene på julaften ville jeg fader meg ha anstrengt meg den ene kvelden for at alle skulle fått en hyggelig julefeiring.

Anonymous poster hash: 109da...3bd

[Anonym bruker]

Og for meg hadde det vært en dealbreaker om min samboer hadde bedt meg velge mellom meg og mine foreldre.

 

 

Jeg forstår at det er tungt å tilbringe tid med folk man ikke liker. Men da får du sitte alene da, vet du. Kos deg med film og favorittmaten din! Forsøk å snu det til noe som blir okay. Mannen din trenger vel ikke være der hele romjula? Så bruker dere resten av jula sammen.

 

Alternativ 2 er jo at du biter tennene sammen, og feirer jul med svigers,. Det betyr at du nok må svelge noen kameler underveis, men er det kanskje noe du kan gjøre for mannen din?

 

Anonymous poster hash: 7b605...04b

[Anonym bruker]

Mente: Velge mellom han og mine foreldre.. Sorry!

 

Anonymous poster hash: 7b605...04b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at da mannen valgte deg så valgte han å bli nærere deg enn sine foreldre.

 

Jeg synes også mannen bør være såpass mye mann at han tar en alvorsprat med sine foreldre og forteller dem at de kan godt være uenig om ditt yrkesvalg, men at hvis de ikke kan respektere det så får de la være å snakke om det. Mannen din bør ikke akeptere at foreldrene hans behandler deg, konen, dårlig. Og så pga karrierevalg!?!

Hva mener mannen om ditt karrierevalg?

Hva mener mannen om oppførselen til sine foreldre?

Har mannen snakket med sine foreldre om hvor vanskelig deres oppførsel mot deg er for deg?

 

Jeg er enig med hun som sa at hvis mannen hadde valgt meg bort på julen foran sine foreldre så hadde jeg slitt med å se en framtid med ham :/

 

Jeg vet hvordan det er å sitte alene på julaften, HI, helt uten familie. Det er vondt - i hvert fall når den man egentlig skal stå nærmest i hele verden velger andre...

 

Klem til deg <3

Anonymous poster hash: e3a72...9d0