Hvorfor er dere så hysteriske ang. kj-lyden?

[Anonym bruker]

 

 

Trist å lese at de med "talefeil" faktisk blir sett ned på. Da både mannen min, og en av døtrene mine bruker sj- isteden for kj.

 

DET er respektløst det.

 

Anonymous poster hash: c389a...36f

Men nå handler det jo ikke om de få prosentene som ikke kan lyden!

Hvordan vet man om folk man treffer ikke KAN eller VIL? Spør du?

 

Anonymous poster hash: c389a...36f

[Anonym bruker]

De som ikke klarer å prate skikkelig har jeg vanskelig for å ta seriøst. Det blir akkurat som de som skriver innlegg fulle av slurvefeil, det virker veldig lite intelligent. Og nei, jeg mener ikke de få prosentene som har talefeil og dysleksi.

 

Jeg kommer til å være streng med mine barn når det gjelder korrekt uttale.

Hvordan vet man om folk man treffer ikke KAN eller VIL? Spør du?

 

Anonymous poster hash: c389a...36f

[rytme]

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

[Iiiiik]

Jeg er ikke hysterisk, jeg retter aldri på noen når jeg hører det selv om jeg tenker mitt. På samme måte som jeg tenker mitt når folk skriver feil. Jeg synes allikevel det er rart at kjede og skjede skal uttales likt, det samme med kjøre og skjøre. Det er helt sikkert riktig at dette kommer til å bre seg, akurat som skarre 'r' ser ut til å bre seg. Begge deler er enklere å si, det er vanskeligere å rulle på 'r' og det er vanskeligere å si 'kjole' enn 'skjole'. 

 

Språket er i stadig utvikling, men det er ikke det samme som at vi alle skal bli totalt liberale ift talespråket. Jeg retter på barna mine når de sier "Jeg ga det til hun" og jeg retter på barna mine når de sier 'skino'. Jeg er språklig konservativ, men tror ikke jeg er hysterisk. Hvordan er språklige hysterikere forresten? Skriker de når noen sier noe feil? Gråter de? Kjefter de? Retter de? Rynker de på panna? 

[det er berre mordi]

 

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

 

Eg synes ikkje dei snakkar riktig. Det må no vere lovleg å prøve å bremse denne "stuggedommen" etter beste emne, og gjere det ein kan for å reversere det.

Eg retter dagleg på elevane mine som seier dei skal "på tannlegen". Sjølv om nesten alle seier det i den aldersgruppa, vil det ikkje seie at eg ikkje skal gjere mitt for å lære dei den rette terminologien.

Med dagleg gnelling i 3 år, så klarar eg å endre det meste;)

[♥Nemi♥]

 

 

Trist å lese at de med "talefeil" faktisk blir sett ned på. Da både mannen min, og en av døtrene mine bruker sj- isteden for kj.

 

DET er respektløst det.

 

Anonymous poster hash: c389a...36f

Men nå handler det jo ikke om de få prosentene som ikke kan lyden!

Hvordan vet man om folk man treffer ikke KAN eller VIL? Spør du?

 

Anonymous poster hash: c389a...36f

 

Nå har ikke jeg akkurat sagt at jeg klikker i vinkel når jeg hører noen sier kj-lyden feil :-)

[rytme]

 

 

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

 

Eg synes ikkje dei snakkar riktig. Det må no vere lovleg å prøve å bremse denne "stuggedommen" etter beste emne, og gjere det ein kan for å reversere det.

Eg retter dagleg på elevane mine som seier dei skal "på tannlegen". Sjølv om nesten alle seier det i den aldersgruppa, vil det ikkje seie at eg ikkje skal gjere mitt for å lære dei den rette terminologien.

Med dagleg gnelling i 3 år, så klarar eg å endre det meste;)

 

 

Jeg mener jo at det er en annen type feil, da. Hvis jeg jobbet som lærer i trøndelag så hadde jeg ikke rettet på elevene mine som sa "æ heter førr ida" og sagt det heter bare "eg heter ida". Det er jo avhengig av hva som blir sagt i elevenes miljø.

 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noe miljø der det er vanlig å si "på tannlegen", men det finnes altså miljø det er vanlig å si "sjino". 

[det er berre mordi]

 

 

 

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

 

Eg synes ikkje dei snakkar riktig. Det må no vere lovleg å prøve å bremse denne "stuggedommen" etter beste emne, og gjere det ein kan for å reversere det.

Eg retter dagleg på elevane mine som seier dei skal "på tannlegen". Sjølv om nesten alle seier det i den aldersgruppa, vil det ikkje seie at eg ikkje skal gjere mitt for å lære dei den rette terminologien.

Med dagleg gnelling i 3 år, så klarar eg å endre det meste;)

 

 

Jeg mener jo at det er en annen type feil, da. Hvis jeg jobbet som lærer i trøndelag så hadde jeg ikke rettet på elevene mine som sa "æ heter førr ida" og sagt det heter bare "eg heter ida". Det er jo avhengig av hva som blir sagt i elevenes miljø.

 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noe miljø der det er vanlig å si "på tannlegen", men det finnes altså miljø det er vanlig å si "sjino". 

 

 Før var der ikkje eit " miljø som sa sjino" - men ei gruppe "språklatsabbar" fekk spreie latsabbmålet sitt, utan korrigering frå vaksne og då blei det til slutt spreidd såpass, at folk som deg påsto at det var ein del av dialekta. Eg vil ikkje at det skal skje - for eg synes språket som det er, utan sj-lyden på kj-ord, er mykje finare.

 

Eg hadde heller ikkje retta "Æ heite førr Ida" om eg var lærar i Trøndelag. Det er ein del av dialekta der.

[rytme]

 

 

 

 

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

 

Eg synes ikkje dei snakkar riktig. Det må no vere lovleg å prøve å bremse denne "stuggedommen" etter beste emne, og gjere det ein kan for å reversere det.

Eg retter dagleg på elevane mine som seier dei skal "på tannlegen". Sjølv om nesten alle seier det i den aldersgruppa, vil det ikkje seie at eg ikkje skal gjere mitt for å lære dei den rette terminologien.

Med dagleg gnelling i 3 år, så klarar eg å endre det meste;)

 

 

Jeg mener jo at det er en annen type feil, da. Hvis jeg jobbet som lærer i trøndelag så hadde jeg ikke rettet på elevene mine som sa "æ heter førr ida" og sagt det heter bare "eg heter ida". Det er jo avhengig av hva som blir sagt i elevenes miljø.

 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noe miljø der det er vanlig å si "på tannlegen", men det finnes altså miljø det er vanlig å si "sjino". 

 

 Før var der ikkje eit " miljø som sa sjino" - men ei gruppe "språklatsabbar" fekk spreie latsabbmålet sitt, utan korrigering frå vaksne og då blei det til slutt spreidd såpass, at folk som deg påsto at det var ein del av dialekta. Eg vil ikkje at det skal skje - for eg synes språket som det er, utan sj-lyden på kj-ord, er mykje finare.

 

Eg hadde heller ikkje retta "Æ heite førr Ida" om eg var lærar i Trøndelag. Det er ein del av dialekta der.

 

 

Vi blir nok ikke enige ( og eg mååå komme meg i seng ) men på et tidspunkt var det kanskje ikke vanlig å si "heite førr ida" heller...og noen synes kanskje det er styggere å snakke slik. 

Jeg forstår at du synes det er finere med slik kj-lyd som du er vant med, og at du ikke ønsker at alle skal begynne å snakke på den måten. Det må du gjerne prøve å føre videre til klassen din. 

 

Men kom ikke her å si at eg har en talefeil....

Kanskje har eg et talemål som gjør at eg høres mindre intelligent ut, men eg har IKKE en talefeil. Eg har en dialekt (om enn en veldig lite likendes en). 

[det er berre mordi]

 

 

 

 

 

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

 

Ja, men da snakker man jo om hva man liker.... Og da kunne jo jeg selvfølgelig nevnt flere trekk ved andre dialekter som jeg ikke synes noe om, men jeg ville jo ikke kalt det for talefeil, likevel. 

Eller sagt at de ikke "snakker riktig", slik som mange her gjør....

 

Eg synes ikkje dei snakkar riktig. Det må no vere lovleg å prøve å bremse denne "stuggedommen" etter beste emne, og gjere det ein kan for å reversere det.

Eg retter dagleg på elevane mine som seier dei skal "på tannlegen". Sjølv om nesten alle seier det i den aldersgruppa, vil det ikkje seie at eg ikkje skal gjere mitt for å lære dei den rette terminologien.

Med dagleg gnelling i 3 år, så klarar eg å endre det meste;)

 

 

Jeg mener jo at det er en annen type feil, da. Hvis jeg jobbet som lærer i trøndelag så hadde jeg ikke rettet på elevene mine som sa "æ heter førr ida" og sagt det heter bare "eg heter ida". Det er jo avhengig av hva som blir sagt i elevenes miljø.

 

Så vidt jeg vet finnes det ikke noe miljø der det er vanlig å si "på tannlegen", men det finnes altså miljø det er vanlig å si "sjino". 

 

 Før var der ikkje eit " miljø som sa sjino" - men ei gruppe "språklatsabbar" fekk spreie latsabbmålet sitt, utan korrigering frå vaksne og då blei det til slutt spreidd såpass, at folk som deg påsto at det var ein del av dialekta. Eg vil ikkje at det skal skje - for eg synes språket som det er, utan sj-lyden på kj-ord, er mykje finare.

 

Eg hadde heller ikkje retta "Æ heite førr Ida" om eg var lærar i Trøndelag. Det er ein del av dialekta der.

 

 

Vi blir nok ikke enige ( og eg mååå komme meg i seng ) men på et tidspunkt var det kanskje ikke vanlig å si "heite førr ida" heller...og noen synes kanskje det er styggere å snakke slik. 

Jeg forstår at du synes det er finere med slik kj-lyd som du er vant med, og at du ikke ønsker at alle skal begynne å snakke på den måten. Det må du gjerne prøve å føre videre til klassen din. 

 

Men kom ikke her å si at eg har en talefeil....

Kanskje har eg et talemål som gjør at eg høres mindre intelligent ut, men eg har IKKE en talefeil. Eg har en dialekt (om enn en veldig lite likendes en). 

 

 He he, vi får vere einige om å vere ueinige. Det er eg ofte;)

 

Eg trur nok ikkje du har ein talefeil eg heller. Du er nok eit produkt av der du kjem frå, som dei fleste andre. Eg vil likevel ikkje at det skal spre seg - men det er ikkje alt som er i Bergen som spreier seg heller;)

[Siamese Hellhound]

 

 

 

Har lagt merke til at mange vestlendinger ikke klarer kj også. Men de sier på en måte tsjøtt og tsjøpe. Da er det jo dialekt.

Kan godt være at det er en naturlig utvikling at kj-lyden forsvinner. Men jeg behøver jo ikke å like det for det! :-)

 

 "Ikkje klarar"?

Klarar veldig godt å seie den østnorske kj-lyden eg, men eg liker min eigen veldig mykje betre. Trur det er slik med dei fleste som bur på Vestlandet. Det er ikkje akkurtat slik at den østnorske kj-lyden er prototypen.

Ja, unnskyld, mente at dere ikke sier kj, men ikke at dere ikke klarer. Sorry!!

 Unnskyldninga er godkjend, men eg ser at nok ei retting er på sin plass.

Vi har kj-lyd, men den er annleis( kraftigare )enn den øst-norske.

Ja, dere har med en slags t-lyd, sånn at det blir litt mer smell i det.

[Anonym bruker]

 

Eg er helt enig med HI.

 

Språket er i endring hele tiden, og har alltid vært det. 

 

Dere som har fordommer mot folk som sier sj-lyd istedet for kj-lyd og tenker at de er mindre intelligente kan nok risikere å gå glipp av mye intelligent tale. 

 

Jeg er ikke språkviter, men tør å vedde lilletåen på at mange måter å snakke på som brukes i dag (dialekt-måter o.l.) og som er aksepterte varianser (med bløte konsonanter, tjukke l'er osv) en gang har vært sett på som "feil" måte å snakke på. Jeg innbiller meg at her jeg bor (Bergen) sier de fleste jeg hører, både gamle og unge, sj-lyd i både kino og kjole, så det er ikke sånn at det er noe nytt her i alle fall... (Ja, jeg vet at det er mange som sier både den strile-kj-lyden (sånn som tone damli) og andre kj-lyder også, altså) 

 Det er nok ikkje heilt nytt i Bergen nei, men eg synes likevel det er aldeles grusomt å høyre på, og eg håper verkeleg at det ikkje sprer seg.

 

Jeg synes også det er helt grusomt å høre på at noen sier "høyre", i stede for "høre". Hvem bestemmer hva som er godkjent og ikke godkjent uttale i en dialekt?

 

Anonymous poster hash: 44bac...c85

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

 

Herlighet så mange tåpelige svar, språket endrer seg hele tiden, det er vel ikke så mange av dere som går rundt og snakker norrønt og bøyer substantiv i fire kasus? Selv om det var riktig, faktisk det eneste riktige før.

Kan ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Og hvorfor kan det ikke sammenlignes? Det var faktisk en MYE større degenerering av språket av folk sluttet å bøye substantiver og pronomen riktig, at endelsene som skulle vise om et substantiv var subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i setningen forsvant. Da kunne man faktisk ikke vite hvem som gjorde hva mot hvem lenger!

Fordi dette er en talefeil.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Men herregud da, alle språkendringer oppstår jo først som "feil", det begynner med at noen gjør en feil, og så gjør mange andre den samme feilen, og til slutt blir det en språkendring. Det var jo ikke riktig da de første nordmennene rundt 1350 begynte å surre med kasusene! Om det er uttalen som endrer seg, eller om det er grammatikken eller syntaksen eller morfologien, alt sammen begynner som en "feil"!

Nåneidu, det er ikke så enkelt!

For det første:

Norske kasuser forsvant IKKE over en periode på 15-20 år (som er skj-lydens foreløpige periode av fortrengning mht kj-lyden.)

De har ikke forsvunnet ennå, om du må vite det; de fins fortsatt i personlige pronomen (du slår oss - dvs IKKE "du slår vi") og i noen dialekter også i vanlige substantiver.

 

For det annet:

Da kasuser gradvis gikk ut av bruk var det ikke brått sånn at man "ikke kunne ane" hvem som gjorde hva mot hvem. Tvert imot var det på dette tidspunktet at ORDSTILLINGEN ble banket fast. I latin kan du bytte alle setningsledd rundt: "Petrus Liviam amat" betyr det samme som "Liviam amat Petrus"; "Amat Petrus Liviam" eller "Petrus amat Liviam". Alle betyr "Petrus elsker Livia", og de gamle romere kunne se det ut av kasusbruken. Ordstillingen var derimot mer flytende. (Om kasus i latin, se "Life of Brian" - genial scene!)

 

For det tredje:

Nordmenn sluttet ikke av slurv, mote eller latskap å si noe som ville ha gjort språket forståelig for dem - eller motsatt; de begynte ikke å knote og kløne det til og gjøre ting vanskelige for seg selv! Språkets funksjon er uforanderlig, selv om ord, grammatikk og uttale endres! Men det som skjedde, og som var den store endringen, var at de døde som fluer av pest, og mistet på få år både alle skriveføre (og dermed hele skriftspråket; som er en konserverende og konsoliderende faktor i et språkområde) , samt at de mistet sin kulturelle dominans til noen viktige, utenlandske maktfaktorer: kirke, embetsverk, statsmakt og militære ble dansk, handel var fortsatt i stor grad et pidginisert plattdeutsch. Bare hjemmespråk var norsk.

 

For det fjerde:

Sch-uttalen av kj-lyd er ikke en økonomiserende endring. De fleste andre "naturlige" (historiske) språkendringer har vært det. Harabanar i urnordisk ble til hrafnar i norrønt og videre til ravn i norsk: kortere, kjappere, mer energiøkonomisk å si. Andre lydendringer, som sammenfallet av r og n til en tjukk rn-lyd (som i Arne, barn, garn) er også økonomiske. Apokopen er økonomisk, selv synkopen er det til en viss grad (birnu > bjorn). Skj-lyd er ikke kortere og kjappere å BRUKE, den er bare kjappere å LÆRE, altså i 3-4 års alder, når man former språklydene. Og selv det er ikke entydig; min seksåring kan si kjole feilfritt, og har både ikkje og mykje i dialekten sin, men skinke blir fortsatt til "sinke"!

 

Og for det femte (phuuuh!):

Det fins bevis for at dette ikke er en språkendring, men en sosiolekt. Visse grupper barn på visse steder bruker det, andre grupper barn (både eldre og yngre!) i andre miljøer gjør det ikke.

Min åtteåring snakka reint da han gikk i barnehagen, alle lyder på plass. Midt i første klasse hadde han imidlertid degenerert til "shøpe" for kjøpe, "shøre" for kjøre og "vettsche" for "veit ikkje". Storebroren hadde også en kort flørt med "vettsche". Men begge ble retta på. Førsteklassingen ble jevnlig spurt hvorfor han snakka babyspråk, han som visste bedre, og korrigerte seg sjøl etter få uker. Det var en lokal sjargong i klassen hans, et slags motefenomen, og jeg syns det er rett å øve på rett lyd, det være seg r, s eller kj-lyd. Det er IKKE snilt å la unger gå gjennom livet og si "bjus" i stedet for brus, det vil være et stigma. Kan ikke si det er noe bedre å la dem gå gjennom livet uten å vite om de dummer seg ut med å gi folk skyss, eller å bedrive skjederøyking!

[Musemorbr /]

Morrakaffen har aldri smakt bedre. Pashla <3

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

 

 

 

 

 

Herlighet så mange tåpelige svar, språket endrer seg hele tiden, det er vel ikke så mange av dere som går rundt og snakker norrønt og bøyer substantiv i fire kasus? Selv om det var riktig, faktisk det eneste riktige før.

Kan ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Og hvorfor kan det ikke sammenlignes? Det var faktisk en MYE større degenerering av språket av folk sluttet å bøye substantiver og pronomen riktig, at endelsene som skulle vise om et substantiv var subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i setningen forsvant. Da kunne man faktisk ikke vite hvem som gjorde hva mot hvem lenger!

Fordi dette er en talefeil.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Men herregud da, alle språkendringer oppstår jo først som "feil", det begynner med at noen gjør en feil, og så gjør mange andre den samme feilen, og til slutt blir det en språkendring. Det var jo ikke riktig da de første nordmennene rundt 1350 begynte å surre med kasusene! Om det er uttalen som endrer seg, eller om det er grammatikken eller syntaksen eller morfologien, alt sammen begynner som en "feil"!

Nåneidu, det er ikke så enkelt!

For det første:

Norske kasuser forsvant IKKE over en periode på 15-20 år (som er skj-lydens foreløpige periode av fortrengning mht kj-lyden.)

De har ikke forsvunnet ennå, om du må vite det; de fins fortsatt i personlige pronomen (du slår oss - dvs IKKE "du slår vi") og i noen dialekter også i vanlige substantiver.

 

For det annet:

Da kasuser gradvis gikk ut av bruk var det ikke brått sånn at man "ikke kunne ane" hvem som gjorde hva mot hvem. Tvert imot var det på dette tidspunktet at ORDSTILLINGEN ble banket fast. I latin kan du bytte alle setningsledd rundt: "Petrus Liviam amat" betyr det samme som "Liviam amat Petrus"; "Amat Petrus Liviam" eller "Petrus amat Liviam". Alle betyr "Petrus elsker Livia", og de gamle romere kunne se det ut av kasusbruken. Ordstillingen var derimot mer flytende. (Om kasus i latin, se "Life of Brian" - genial scene!)

 

For det tredje:

Nordmenn sluttet ikke av slurv, mote eller latskap å si noe som ville ha gjort språket forståelig for dem - eller motsatt; de begynte ikke å knote og kløne det til og gjøre ting vanskelige for seg selv! Språkets funksjon er uforanderlig, selv om ord, grammatikk og uttale endres! Men det som skjedde, og som var den store endringen, var at de døde som fluer av pest, og mistet på få år både alle skriveføre (og dermed hele skriftspråket; som er en konserverende og konsoliderende faktor i et språkområde) , samt at de mistet sin kulturelle dominans til noen viktige, utenlandske maktfaktorer: kirke, embetsverk, statsmakt og militære ble dansk, handel var fortsatt i stor grad et pidginisert plattdeutsch. Bare hjemmespråk var norsk.

 

For det fjerde:

Sch-uttalen av kj-lyd er ikke en økonomiserende endring. De fleste andre "naturlige" (historiske) språkendringer har vært det. Harabanar i urnordisk ble til hrafnar i norrønt og videre til ravn i norsk: kortere, kjappere, mer energiøkonomisk å si. Andre lydendringer, som sammenfallet av r og n til en tjukk rn-lyd (som i Arne, barn, garn) er også økonomiske. Apokopen er økonomisk, selv synkopen er det til en viss grad (birnu > bjorn). Skj-lyd er ikke kortere og kjappere å BRUKE, den er bare kjappere å LÆRE, altså i 3-4 års alder, når man former språklydene. Og selv det er ikke entydig; min seksåring kan si kjole feilfritt, og har både ikkje og mykje i dialekten sin, men skinke blir fortsatt til "sinke"!

 

Og for det femte (phuuuh!):

Det fins bevis for at dette ikke er en språkendring, men en sosiolekt. Visse grupper barn på visse steder bruker det, andre grupper barn (både eldre og yngre!) i andre miljøer gjør det ikke.

Min åtteåring snakka reint da han gikk i barnehagen, alle lyder på plass. Midt i første klasse hadde han imidlertid degenerert til "shøpe" for kjøpe, "shøre" for kjøre og "vettsche" for "veit ikkje". Storebroren hadde også en kort flørt med "vettsche". Men begge ble retta på. Førsteklassingen ble jevnlig spurt hvorfor han snakka babyspråk, han som visste bedre, og korrigerte seg sjøl etter få uker. Det var en lokal sjargong i klassen hans, et slags motefenomen, og jeg syns det er rett å øve på rett lyd, det være seg r, s eller kj-lyd. Det er IKKE snilt å la unger gå gjennom livet og si "bjus" i stedet for brus, det vil være et stigma. Kan ikke si det er noe bedre å la dem gå gjennom livet uten å vite om de dummer seg ut med å gi folk skyss, eller å bedrive skjederøyking!

 

 

 

Ah!! Som gull i mine øyne!           

[Mamma4livet]

Nå er det jo faktisk slik at mange ord forandrer mening når man ikke bruker kj-lyden. Eks ordet kjede...

[rytme]

 

 

 

 

 

 

Herlighet så mange tåpelige svar, språket endrer seg hele tiden, det er vel ikke så mange av dere som går rundt og snakker norrønt og bøyer substantiv i fire kasus? Selv om det var riktig, faktisk det eneste riktige før.

Kan ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Og hvorfor kan det ikke sammenlignes? Det var faktisk en MYE større degenerering av språket av folk sluttet å bøye substantiver og pronomen riktig, at endelsene som skulle vise om et substantiv var subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i setningen forsvant. Da kunne man faktisk ikke vite hvem som gjorde hva mot hvem lenger!

Fordi dette er en talefeil.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Men herregud da, alle språkendringer oppstår jo først som "feil", det begynner med at noen gjør en feil, og så gjør mange andre den samme feilen, og til slutt blir det en språkendring. Det var jo ikke riktig da de første nordmennene rundt 1350 begynte å surre med kasusene! Om det er uttalen som endrer seg, eller om det er grammatikken eller syntaksen eller morfologien, alt sammen begynner som en "feil"!

Nåneidu, det er ikke så enkelt!

For det første:

Norske kasuser forsvant IKKE over en periode på 15-20 år (som er skj-lydens foreløpige periode av fortrengning mht kj-lyden.)

De har ikke forsvunnet ennå, om du må vite det; de fins fortsatt i personlige pronomen (du slår oss - dvs IKKE "du slår vi") og i noen dialekter også i vanlige substantiver.

 

For det annet:

Da kasuser gradvis gikk ut av bruk var det ikke brått sånn at man "ikke kunne ane" hvem som gjorde hva mot hvem. Tvert imot var det på dette tidspunktet at ORDSTILLINGEN ble banket fast. I latin kan du bytte alle setningsledd rundt: "Petrus Liviam amat" betyr det samme som "Liviam amat Petrus"; "Amat Petrus Liviam" eller "Petrus amat Liviam". Alle betyr "Petrus elsker Livia", og de gamle romere kunne se det ut av kasusbruken. Ordstillingen var derimot mer flytende. (Om kasus i latin, se "Life of Brian" - genial scene!)

 

For det tredje:

Nordmenn sluttet ikke av slurv, mote eller latskap å si noe som ville ha gjort språket forståelig for dem - eller motsatt; de begynte ikke å knote og kløne det til og gjøre ting vanskelige for seg selv! Språkets funksjon er uforanderlig, selv om ord, grammatikk og uttale endres! Men det som skjedde, og som var den store endringen, var at de døde som fluer av pest, og mistet på få år både alle skriveføre (og dermed hele skriftspråket; som er en konserverende og konsoliderende faktor i et språkområde) , samt at de mistet sin kulturelle dominans til noen viktige, utenlandske maktfaktorer: kirke, embetsverk, statsmakt og militære ble dansk, handel var fortsatt i stor grad et pidginisert plattdeutsch. Bare hjemmespråk var norsk.

 

For det fjerde:

Sch-uttalen av kj-lyd er ikke en økonomiserende endring. De fleste andre "naturlige" (historiske) språkendringer har vært det. Harabanar i urnordisk ble til hrafnar i norrønt og videre til ravn i norsk: kortere, kjappere, mer energiøkonomisk å si. Andre lydendringer, som sammenfallet av r og n til en tjukk rn-lyd (som i Arne, barn, garn) er også økonomiske. Apokopen er økonomisk, selv synkopen er det til en viss grad (birnu > bjorn). Skj-lyd er ikke kortere og kjappere å BRUKE, den er bare kjappere å LÆRE, altså i 3-4 års alder, når man former språklydene. Og selv det er ikke entydig; min seksåring kan si kjole feilfritt, og har både ikkje og mykje i dialekten sin, men skinke blir fortsatt til "sinke"!

 

Og for det femte (phuuuh!):

Det fins bevis for at dette ikke er en språkendring, men en sosiolekt. Visse grupper barn på visse steder bruker det, andre grupper barn (både eldre og yngre!) i andre miljøer gjør det ikke.

Min åtteåring snakka reint da han gikk i barnehagen, alle lyder på plass. Midt i første klasse hadde han imidlertid degenerert til "shøpe" for kjøpe, "shøre" for kjøre og "vettsche" for "veit ikkje". Storebroren hadde også en kort flørt med "vettsche". Men begge ble retta på. Førsteklassingen ble jevnlig spurt hvorfor han snakka babyspråk, han som visste bedre, og korrigerte seg sjøl etter få uker. Det var en lokal sjargong i klassen hans, et slags motefenomen, og jeg syns det er rett å øve på rett lyd, det være seg r, s eller kj-lyd. Det er IKKE snilt å la unger gå gjennom livet og si "bjus" i stedet for brus, det vil være et stigma. Kan ikke si det er noe bedre å la dem gå gjennom livet uten å vite om de dummer seg ut med å gi folk skyss, eller å bedrive skjederøyking!

 

 

 

Ah!! Som gull i mine øyne!           

 

 

For 450 år siden var de eldre antakelig like forbannet. Da forsvant lespelyden i norsk. Et tak het et thak. Uttalt med samme th-lyden som finnes i engelsk..

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

Herlighet så mange tåpelige svar, språket endrer seg hele tiden, det er vel ikke så mange av dere som går rundt og snakker norrønt og bøyer substantiv i fire kasus? Selv om det var riktig, faktisk det eneste riktige før.

Kan ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Og hvorfor kan det ikke sammenlignes? Det var faktisk en MYE større degenerering av språket av folk sluttet å bøye substantiver og pronomen riktig, at endelsene som skulle vise om et substantiv var subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i setningen forsvant. Da kunne man faktisk ikke vite hvem som gjorde hva mot hvem lenger!

Fordi dette er en talefeil.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Men herregud da, alle språkendringer oppstår jo først som "feil", det begynner med at noen gjør en feil, og så gjør mange andre den samme feilen, og til slutt blir det en språkendring. Det var jo ikke riktig da de første nordmennene rundt 1350 begynte å surre med kasusene! Om det er uttalen som endrer seg, eller om det er grammatikken eller syntaksen eller morfologien, alt sammen begynner som en "feil"!

Nåneidu, det er ikke så enkelt!

For det første:

Norske kasuser forsvant IKKE over en periode på 15-20 år (som er skj-lydens foreløpige periode av fortrengning mht kj-lyden.)

De har ikke forsvunnet ennå, om du må vite det; de fins fortsatt i personlige pronomen (du slår oss - dvs IKKE "du slår vi") og i noen dialekter også i vanlige substantiver.

 

For det annet:

Da kasuser gradvis gikk ut av bruk var det ikke brått sånn at man "ikke kunne ane" hvem som gjorde hva mot hvem. Tvert imot var det på dette tidspunktet at ORDSTILLINGEN ble banket fast. I latin kan du bytte alle setningsledd rundt: "Petrus Liviam amat" betyr det samme som "Liviam amat Petrus"; "Amat Petrus Liviam" eller "Petrus amat Liviam". Alle betyr "Petrus elsker Livia", og de gamle romere kunne se det ut av kasusbruken. Ordstillingen var derimot mer flytende. (Om kasus i latin, se "Life of Brian" - genial scene!)

 

For det tredje:

Nordmenn sluttet ikke av slurv, mote eller latskap å si noe som ville ha gjort språket forståelig for dem - eller motsatt; de begynte ikke å knote og kløne det til og gjøre ting vanskelige for seg selv! Språkets funksjon er uforanderlig, selv om ord, grammatikk og uttale endres! Men det som skjedde, og som var den store endringen, var at de døde som fluer av pest, og mistet på få år både alle skriveføre (og dermed hele skriftspråket; som er en konserverende og konsoliderende faktor i et språkområde) , samt at de mistet sin kulturelle dominans til noen viktige, utenlandske maktfaktorer: kirke, embetsverk, statsmakt og militære ble dansk, handel var fortsatt i stor grad et pidginisert plattdeutsch. Bare hjemmespråk var norsk.

 

For det fjerde:

Sch-uttalen av kj-lyd er ikke en økonomiserende endring. De fleste andre "naturlige" (historiske) språkendringer har vært det. Harabanar i urnordisk ble til hrafnar i norrønt og videre til ravn i norsk: kortere, kjappere, mer energiøkonomisk å si. Andre lydendringer, som sammenfallet av r og n til en tjukk rn-lyd (som i Arne, barn, garn) er også økonomiske. Apokopen er økonomisk, selv synkopen er det til en viss grad (birnu > bjorn). Skj-lyd er ikke kortere og kjappere å BRUKE, den er bare kjappere å LÆRE, altså i 3-4 års alder, når man former språklydene. Og selv det er ikke entydig; min seksåring kan si kjole feilfritt, og har både ikkje og mykje i dialekten sin, men skinke blir fortsatt til "sinke"!

 

Og for det femte (phuuuh!):

Det fins bevis for at dette ikke er en språkendring, men en sosiolekt. Visse grupper barn på visse steder bruker det, andre grupper barn (både eldre og yngre!) i andre miljøer gjør det ikke.

Min åtteåring snakka reint da han gikk i barnehagen, alle lyder på plass. Midt i første klasse hadde han imidlertid degenerert til "shøpe" for kjøpe, "shøre" for kjøre og "vettsche" for "veit ikkje". Storebroren hadde også en kort flørt med "vettsche". Men begge ble retta på. Førsteklassingen ble jevnlig spurt hvorfor han snakka babyspråk, han som visste bedre, og korrigerte seg sjøl etter få uker. Det var en lokal sjargong i klassen hans, et slags motefenomen, og jeg syns det er rett å øve på rett lyd, det være seg r, s eller kj-lyd. Det er IKKE snilt å la unger gå gjennom livet og si "bjus" i stedet for brus, det vil være et stigma. Kan ikke si det er noe bedre å la dem gå gjennom livet uten å vite om de dummer seg ut med å gi folk skyss, eller å bedrive skjederøyking!

 

 

 

Ah!! Som gull i mine øyne!           

 

 

For 450 år siden var de eldre antakelig like forbannet. Da forsvant lespelyden i norsk. Et tak het et thak. Uttalt med samme th-lyden som finnes i engelsk..

 

Nei, det er mer enn 450 år siden.  

Og som nevnt, de kunne ikke bli forbannet, for det skjedde ikke over en overskuelig periode som en el to generasjoner, det skjedde over lengre tid.

 

(Ja, vi har alle sett den episoden av Typisk norsk med Petter Schjerven, men de fleste av oss forsto at dramatiseringen var en fleip...)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Herlighet så mange tåpelige svar, språket endrer seg hele tiden, det er vel ikke så mange av dere som går rundt og snakker norrønt og bøyer substantiv i fire kasus? Selv om det var riktig, faktisk det eneste riktige før.

Kan ikke sammenlignes.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Og hvorfor kan det ikke sammenlignes? Det var faktisk en MYE større degenerering av språket av folk sluttet å bøye substantiver og pronomen riktig, at endelsene som skulle vise om et substantiv var subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i setningen forsvant. Da kunne man faktisk ikke vite hvem som gjorde hva mot hvem lenger!

Fordi dette er en talefeil.

 

Anonymous poster hash: 665fa...e1b

Men herregud da, alle språkendringer oppstår jo først som "feil", det begynner med at noen gjør en feil, og så gjør mange andre den samme feilen, og til slutt blir det en språkendring. Det var jo ikke riktig da de første nordmennene rundt 1350 begynte å surre med kasusene! Om det er uttalen som endrer seg, eller om det er grammatikken eller syntaksen eller morfologien, alt sammen begynner som en "feil"!

Nåneidu, det er ikke så enkelt!

For det første:

Norske kasuser forsvant IKKE over en periode på 15-20 år (som er skj-lydens foreløpige periode av fortrengning mht kj-lyden.)

De har ikke forsvunnet ennå, om du må vite det; de fins fortsatt i personlige pronomen (du slår oss - dvs IKKE "du slår vi") og i noen dialekter også i vanlige substantiver.

 

For det annet:

Da kasuser gradvis gikk ut av bruk var det ikke brått sånn at man "ikke kunne ane" hvem som gjorde hva mot hvem. Tvert imot var det på dette tidspunktet at ORDSTILLINGEN ble banket fast. I latin kan du bytte alle setningsledd rundt: "Petrus Liviam amat" betyr det samme som "Liviam amat Petrus"; "Amat Petrus Liviam" eller "Petrus amat Liviam". Alle betyr "Petrus elsker Livia", og de gamle romere kunne se det ut av kasusbruken. Ordstillingen var derimot mer flytende. (Om kasus i latin, se "Life of Brian" - genial scene!)

 

For det tredje:

Nordmenn sluttet ikke av slurv, mote eller latskap å si noe som ville ha gjort språket forståelig for dem - eller motsatt; de begynte ikke å knote og kløne det til og gjøre ting vanskelige for seg selv! Språkets funksjon er uforanderlig, selv om ord, grammatikk og uttale endres! Men det som skjedde, og som var den store endringen, var at de døde som fluer av pest, og mistet på få år både alle skriveføre (og dermed hele skriftspråket; som er en konserverende og konsoliderende faktor i et språkområde) , samt at de mistet sin kulturelle dominans til noen viktige, utenlandske maktfaktorer: kirke, embetsverk, statsmakt og militære ble dansk, handel var fortsatt i stor grad et pidginisert plattdeutsch. Bare hjemmespråk var norsk.

 

For det fjerde:

Sch-uttalen av kj-lyd er ikke en økonomiserende endring. De fleste andre "naturlige" (historiske) språkendringer har vært det. Harabanar i urnordisk ble til hrafnar i norrønt og videre til ravn i norsk: kortere, kjappere, mer energiøkonomisk å si. Andre lydendringer, som sammenfallet av r og n til en tjukk rn-lyd (som i Arne, barn, garn) er også økonomiske. Apokopen er økonomisk, selv synkopen er det til en viss grad (birnu > bjorn). Skj-lyd er ikke kortere og kjappere å BRUKE, den er bare kjappere å LÆRE, altså i 3-4 års alder, når man former språklydene. Og selv det er ikke entydig; min seksåring kan si kjole feilfritt, og har både ikkje og mykje i dialekten sin, men skinke blir fortsatt til "sinke"!

 

Og for det femte (phuuuh!):

Det fins bevis for at dette ikke er en språkendring, men en sosiolekt. Visse grupper barn på visse steder bruker det, andre grupper barn (både eldre og yngre!) i andre miljøer gjør det ikke.

Min åtteåring snakka reint da han gikk i barnehagen, alle lyder på plass. Midt i første klasse hadde han imidlertid degenerert til "shøpe" for kjøpe, "shøre" for kjøre og "vettsche" for "veit ikkje". Storebroren hadde også en kort flørt med "vettsche". Men begge ble retta på. Førsteklassingen ble jevnlig spurt hvorfor han snakka babyspråk, han som visste bedre, og korrigerte seg sjøl etter få uker. Det var en lokal sjargong i klassen hans, et slags motefenomen, og jeg syns det er rett å øve på rett lyd, det være seg r, s eller kj-lyd. Det er IKKE snilt å la unger gå gjennom livet og si "bjus" i stedet for brus, det vil være et stigma. Kan ikke si det er noe bedre å la dem gå gjennom livet uten å vite om de dummer seg ut med å gi folk skyss, eller å bedrive skjederøyking!

 

 

 

Ah!! Som gull i mine øyne!           

 

 

For 450 år siden var de eldre antakelig like forbannet. Da forsvant lespelyden i norsk. Et tak het et thak. Uttalt med samme th-lyden som finnes i engelsk..

 

Nei, det er mer enn 450 år siden.  

Og som nevnt, de kunne ikke bli forbannet, for det skjedde ikke over en overskuelig periode som en el to generasjoner, det skjedde over lengre tid.

 

(Ja, vi har alle sett den episoden av Typisk norsk med Petter Schjerven, men de fleste av oss forsto at dramatiseringen var en fleip...)

 

Her har du en språkforsker som er uenig med deg: http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144096051-dere-som-var-med-i-diskusjonen-om-samenfallet-mellom-sj-og-kj-lydene-her-kommer-litt-forskning-til-dere/

 

 

 

Anonymous poster hash: f75a1...a5e

[Gjest Antarctica]

Hvor eksakt ser du den uenigheten?

Jeg ser en som sier akkurat det samme som meg, at en endring på en til to generasjoner er en rask endring og at skj/kj-sammenfall er et ungdoms/slangfenomen.

[Anonym bruker]

Du snakker om en sosiolekt, han snakker om en språkendring. Det er fortsatt i statsfasen av en endring, så det er jo ikke mulig å snakke om at en endring ennå har trådd i kraft. Ifølge Sandøy må vi nok vente minimum 200 år før dette skjer. Det er riktignok et ungdomsfenomen, ja, men det er jo snakk om en språkendring som med tiden vil gjelde alle generasjoner, i hele landet. Det kjennetegner ikke en sosiolekt.

Anonymous poster hash: f75a1...a5e

[Gjest Antarctica]

 

Du snakker om en sosiolekt, han snakker om en språkendring. Det er fortsatt i statsfasen av en endring, så det er jo ikke mulig å snakke om at en endring ennå har trådd i kraft. Ifølge Sandøy må vi nok vente minimum 200 år før dette skjer. Det er riktignok et ungdomsfenomen, ja, men det er jo snakk om en språkendring som med tiden vil gjelde alle generasjoner, i hele landet. Det kjennetegner ikke en sosiolekt.

 

Anonymous poster hash: f75a1...a5e

 

...som med tiden vil gjelde alle generasjoner?  

Hva vet du om det?

Vi kan jo VELGE å oppdra ungene våre til å snakke riktig, vøtt, trenger ikke gi oss over selv om de pludrer litt og snakker feil når de er 3 år. Det blir jo en språkendring om vi ikke sier til barna at det heter "gikk" og ikke "gådde", også da?

[Anonym bruker]

 

 

Du snakker om en sosiolekt, han snakker om en språkendring. Det er fortsatt i statsfasen av en endring, så det er jo ikke mulig å snakke om at en endring ennå har trådd i kraft. Ifølge Sandøy må vi nok vente minimum 200 år før dette skjer. Det er riktignok et ungdomsfenomen, ja, men det er jo snakk om en språkendring som med tiden vil gjelde alle generasjoner, i hele landet. Det kjennetegner ikke en sosiolekt.

 

Anonymous poster hash: f75a1...a5e

 

...som med tiden vil gjelde alle generasjoner?  

Hva vet du om det?

Vi kan jo VELGE å oppdra ungene våre til å snakke riktig, vøtt, trenger ikke gi oss over selv om de pludrer litt og snakker feil når de er 3 år. Det blir jo en språkendring om vi ikke sier til barna at det heter "gikk" og ikke "gådde", også da?

 

Det er jo det Sandøy mener. Det er ikke gitt at det blir sånn, men jeg stiller meg helle bak den forskningen, så lenge du ikke går frem og sier at du har forskning som viser annet.

 

Anonymous poster hash: f75a1...a5e