Hva var den største skuffelsen ved å bli mor?

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg kom til å bli sååå sliten av søvnmangel og det å  konstant skulle passe på et annet menneske.

Anonymous poster hash: 1b500...7e6

[Anonym bruker]

At kolikken ikke gikk over med kiropraktor

Anonymous poster hash: 82d89...844

[Gjest]

Ingenting egentlig

[Anonym bruker]

Når barnet som spiste "alt" plutselig ble en kresen 9 åring:/ arrrgh!

 

Anonymous poster hash: 35110...993

[*Smiley*]

Ble ikke skuffet av noe, men syns mangel på søvn til tider kan være krevende..

[Anonym bruker]

Det å alltid bli forstyrret i sexakten.. Det å være på ferie ble plutselig en jobb vi begge måtte dele på å ikke en romantisk ferie som vi var vant med..

 

Anonymous poster hash: 79ec4...724

[Anonym bruker]

Det dårlige barnehagesystemet!!!

 

Anonymous poster hash: f5eca...226

[Anonym bruker]

Søvnmangel...

 

Anonymous poster hash: 7952f...0ed

[Anonym bruker]

At vennene mine forsvant. Ellers ingenting. Er mamma til en seksåring og synes hver dag med henne er fantastisk! Vi kan krangle og kjekle i blant, men ingenting med å ha henne i livet mitt er en skuffelse.

 

Anonymous poster hash: bb199...f98

[Tired mama]

Hmmmm.... kan ikke si at jeg noen gang har følt skuffelse over å bli mor.

 

Men jeg hadde ingen aning om hvor tøft det kunne være å være konstant på underskudd på søvn.... Kan vel telle på noen hender hvor mange netter og morgener jeg har kunnet sove i fred og ro og så lenge jeg har villet i løpet av de siste 7,5 år.

 

Føles ut som om jeg har levd i en boble alle disse årene. Også blir jeg litt sliten av å tenke på alt det ansvaret jeg har påtatt meg.

 

Tror ikke jeg i min villeste fantasi kunne forstå at dette er en heltidsjobb. 24/7. 365 dager i året. Sikkert resten av livet...

[Anonym bruker]

At det fantes noe som het reflux...

 

Anonymous poster hash: 07096...348

[Anonym bruker]

At man skulle få så lite søvn, ellers vil jeg ikke si at det er noen skuffesler. Mere positivt. Kunne feks aldri forestillt meg hvor stollt jeg skulle bli av den lille gutten min. Er så stolt overalt hvor jeg har han med, synes han er så fin og god

Anonymous poster hash: 9dcaf...37e

[dompa]

Å ikke få se ungene mine

[☆☆☆]

Eg hadde faktisk trudd eg skulle like eit langt avbrekk frå ein til dels stressande jobb, men faktum er at eg fann permisjonen kjedelig og langdryg. Fekk litt dårlig samvittighet for det, men det prella av etterkvart. Det er ikkje det å vere mor eg finn kjedelig, det er det å berre vere mor..

[Dini]

Å miste venner.. Men det førte jo igjen til at de vennene som ble kom jeg enda tettere innpå enn tidligere..

[Anonym bruker]

Faren til ungen! Vi er gift, men en dårligere far enn jeg hadde trodd.

 

Anonymous poster hash: 5e188...748

[cecilies mamma]

hvor lite fedrene egentlig skjønner av hva det faktisk krever å være en god forelder, og over hvor lang tid det skulle ta før jeg ble trodd på at "det er noe" med eldste

[Anonym bruker]

Absolutt ingen skuffelser, faktisk det beste som har skjedd i mitt liv

Men da han var baby var det slitsomt med lite søvn og gråting.

 

Anonymous poster hash: 4bd0a...7dc

[Anonym bruker]

Refluks, astma, eggeallergi osv... Selve gutten er min lykkestein, men utfordringene som kom med ble en skuffelse. 13 måneder og fortsatt spyr han rein magesyre på natta.:/ Gleder meg til å sove en hele natt igjennom og en gutt som kan bli frisk

Anonymous poster hash: 83375...5cd

[Anonym bruker]

At besteforeldrene på begge sider ikke finnes interessert overhodet. Det er en enorm skuffelse, som jeg tenker ofte på. At barna våre virkelig ikke har noe familie som bryr seg annet en mamma og pappa. Blir lei meg på mine barns vegne at de går glipp av å bli kjent med andre, og komme nær andre. Barna mine er trygge på faren sin og meg, men skulle ønske de hadde flere å dele tanker, opplevelser og følelser med. Prøver så godt vi kan og kompensere med å være sosiale med venner av oss, men det blir jo aldri det samme. Er ingen andre som virkelig elsker dem eller er oppriktig interessert i dem en vi foreldrene, og det er veldig trist.

 

Anonymous poster hash: bf72c...799

[Anonym bruker]

Søvnmangel, følelsen av å aldri strekke til som alenemor, sjelden være bare seg selv siden man hele tiden har husarbeid eller ting man må ordne når man først har fri. Det er myyye tøffere enn jeg trodde, men skulle selvfølgelig aldri vært foruten denne livslange opplevelsen da;-) 

Anonymous poster hash: 12bd4...27a

[Edelweis]

Vil ikke kalle det en skuffelse, men i blandt slår det meg hvor stort ansvar jeg faktisk har som mor. alt man skal lære barna, følge opp med o.l og da kan jeg blir overveldet av det sjokket. tenkte ikke over dette da jeg fikk førstemann.. kanskje ikke andremann heller. men etterhvert som de blir større så merker man det! =)

[Anonym bruker]

At far ikke svarte til mine forventninger og er en mye dårligere far enn jeg trodde og håpet på. Får nesten dårlig samvittighet av å skrive det. Han kan også være flink, men langt i fra det jeg ønsker meg i en far.

 

Anonymous poster hash: 82f39...0fb

[Gjest mamma til goprinsen]

Synes ingenting er skuffende,elsker og være mamma,men er slitsomt med lite søvn

[Anonym bruker]

Ja den største skuffelsen må være far, hvor lite han stiller opp, og at hans liv stort sett er uforandret, mens mitt liv er kjempeslitsomt. Men han sa før jeg ble gravid at han ikke ville ha barn....angrer på at jeg ikke dro før jeg u-planlagt ble gravid...skulle ønske jeg hadde fått barn m en annen, en som virkelig tok ansvar som en far burde. Men her er det en egotripp fra A til Å omtrent... Har ingen til å hjelpe meg eller stille opp i hverdagen. Det er slitsomt. Gutten er min øyesten og ville aldri valgt han bort uansett. <3

 

Anonymous poster hash: 813ed...3da