Nå sitter jeg og griner igjen, som vanlig..

[Anonym bruker]

Stakkars deg, det høres fryktelig slitsomt ut å ha det sånn. Jeg har vært alene med bare ett barn og syntes det til tider var tungt, kan ikke forestille meg hvordan det er med tre. 

Enig med de som sier at barnas far burde stille opp i større grad, om han kan hente en dag i uka så du får litt alenetid, sovet ut og satt på en klesvask ville vel lettet litt? 

Det er også en god idé å forsøke å få avlastning på annet vis. Ikke vær redd for å spørre andre!

Du trenger heller ikke finne på mye med dem, å trekke frem malesaker og holde på med det en halvtimes tid er en fin søndagsaktivitet nå om vinteren. Ikke still så høye krav til deg selv.

Da jeg var alene forsøkte jeg å holde tiden etter barnets leggetid hellig minst to dager i uka. Dvs ikke noe husarbeid, bare tid til meg - å lakke neglene, lese bøker, se på film/tv eller ringe til venner. Det gjør ikke noe om huset ikke er strøkent, det er det ikke i noen barnefamilier.

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: e6db0...992

[Anonym bruker]

Senk kravene, som flere sier. På hverdagene etter barnehagen er det helt greit å ikke gjøre så mye med barna. La dem hjelpe til med å lage maten, spesielt 4 åringen kan gjøre mye (har en på 3,5 år som elsker å hjelpe til med å lage mat og han gjør alt fra å skrelle gulrøtter til å røre i kjelen). Legg tvillingene først og så får du og 4 åringen en fin tid sammen på badet før du avslutter dagen med å lese en bok for han, da får han litt alenetid. Mens du legger tvillingene er det helt greit å la han se på barne-tv, en film el så lenge.

 

Jeg ville passet på å gjøre minst en ting for meg selv de helgene faren har barna. Finn på noe sammen med en venninne, gå en lang tur, spis lunsj på kafe el. Du skriver at du jobber 80%, hvis det vil si at du har en dag fri i uka, så ville jeg brukt den dagen effektivt til ryddig og vasking og handling for den neste uka. Hvis du jobber hver dag, men kortere dager, ville jeg tatt storhandlingen etter jobb en dag, før jeg hentet i barnehagen.

 

Så ville jeg sørget for å ha med meg noe utetøy hjem i helgene. Lag en liste over hva som skal være med hjem, så du vet at du får det med, så bruker du den samme lista søndag kveld for å pakke klærne klare til å ta med mandag morgen. I uka er det ikke så viktig, for da blir det ofte korte dager etter barnehagen uansett. Så burde du passe på at dere kommer dere ut en tur hver dag i helgen, da får barna  ut mye energi og de blir lettere å ha med å gjøre den tiden dere er inne. 

Anonymous poster hash: 2ca97...ecc

[Anonym bruker]

 

Mannen min har gått fra meg, og jeg sitter her med en fireåring og et tvillingpar på halvannet.. Jeg har 80 % stilling, og har vært en del sykemeldt i det siste. Jeg klarer snart ikke mer virker det som. Jeg har ikke noe særlig nettverk, og klarer ikke ordne til noe hyggelig for barna mine i det hele tatt. Jeg har særlig dårlig samvittighet overfor fireåringen min. Vi finner aldri på noe hyggelig utenfor huset, fordi jeg ikke har hodet over vannet. Jeg synes alt er helt kaotisk, og bare veldig veldig trist....

 

Mannen (eller eksmannen) min har dem annenhver helg, og da bare gråter jeg. Savner dem og lover meg at de neste ukene skal bli bedre.. Men, det er bare det at de ikke blir det.. :/ Jeg har begynt å tenke på om jeg ikke kan skjule dette lenger. Jeg må snart spørre noen om hjelp tror jeg..

 

Er det noen som vet hvem jeg evt. kan kontakte for å få hjelp? Jeg vil helst ikke kontakte bv, da jeg har en historie med psykiske problemer og jeg er livredd for at de vil henge seg opp i det. Jeg prøver alt jeg kan å være god mot barna mine, og vi har ikke konflikter, kjefting, krangling og sånt, og jeg tror jeg er passe konsekvent.. men jeg gir dem ingen opplevelser... og det kan vel sees som omsorgssvikt det også?

 

Noen som har tips?

 

Anonymous poster hash: 17fe7...520

 

Jeg forstår deg så innmari godt, sliter selv med psykiske problemer. Har ett barn på seks år og noen dager er det ett slit bare å stå opp for å få han på skole.

 

Men du, ikke vær redd for barnevernet. Jeg ba dem om hjelp for en del år siden, for jeg var en veldig utslitt mor. Da betalte de bhg plass for ungen min og jeg fikk en slags "hjemmerådgiver" som skulle hjelpe meg å forandre på det jeg følte ikke fungerte. I tilegg fikk jeg en stønad til vintertøy og til fritidsaktivitet for ungen. Å kontakkte bv er faktisk det beste jeg noensinne har gjort!! Jeg gikk fra å være en utslitt mamma hvor jeg følte at jeg aldri strakk til for han, til å føle at jeg faktisk klarte å gjøre mitt beste. Har ikke lenger kontakt med bv nå for de anser det som at jeg ikke trenger dem lenger

 

Dagene er ikke perfekte for det, jeg er jo ikke frisk, så noen dager orker jeg kun å levere/hente på skole. Men vet du, ungen er fornøyd så lenge jeg spiller en runde brettspill med han eller danser litt med han på stuegulvet.

 

For å få dagen til å fungere når det er som verst sørger jeg for å smøre matpakke kvelden i forveien og legge klar klær, da sparer jeg meg stress på morgenen. Husarbeid spares også til kvelden, og da gjør jeg kun det mest nødvendige og sparer skippertakene til jeg har barnefri annenhver helg.

 

Vi er ikke så ofte ute, men han får leke ute i hagen alene om han vil, da setter jeg opp ett vindu så jeg kan høre han. Dessuten synes han at bare det å gå en tur til butikken er kjempestas eller å ta bussen til lekeplassen ett annet sted enn der vi bor.

 

Jeg forstår at med tre unger så er det straks enda mer slitsomt. Men poenget mitt er at du må senke forventningene dine til deg selv ned på ett nivå der hvor du klarer å fungere. Enkelte dager klarer man ikke like mye, da må man bare innse det og la oppvasken ligge til fordel for å orke noe annet, så får man heller ta det som blir utsatt dager hvor man har mere energi.

 

Jeg vet godt at når man er langt nede så vil man egentlig nesten bare sove og gråte, å faktisk gjøre noe virker så ufattelig slitsomt at bare tanken gjør deg sliten.

 

Du finner din måte, men ikke vær redd for å be om hjelp, om så av bv! Bv er ikke skumle så lenge man innser at man trenger hjelp og tar imot den hjelpen de mener du trenger. For dem handler det om at man har innsikt til å forstå hva man trenger hjelp med. Det er i de sakene hvor man ikke har den innsikten at de må iverksette triste tiltak :/ Men som sagt, med godt samarbeid kan de være gull verdt for en sliten mor !

 

Kjenn på hva du klarer iløpet av en dag, prioriter tid med barna, rotet klarer å vente det så lenge huset ellers er rent/hygienisk. Ikke trenger gulvene å vaskes konstant heller, blir det flekker så tar du de med en våt klut og lar hovedvasken vente til du orker, det gjelder det meste i hjemmet, skum av overflaten, så tar du det du orker og lar resten vente til du har mer energi

 

Anonymous poster hash: 12a4b...a61

[Anonym bruker]

Pust ut kjære deg!!!! 

 

Det er lettere sagt en gjort å få orden på hodet sitt og dermed omgivelsene, men det er mulig allikvel

Få hjelp til organisering og rutiner slik at du får mer tid til deg selv og barna i løpet av dagen. Ikke tenk at barna trenger store opplevelser for at de skal betrakte det som en opplevelse. En tur til lekeplassen, en mamma som hopper i søledammene med dem, et kunstverk av duplo eller et kjempemaleri dere har laget sammen er en stor opplevelse for små barn og noe de virkelig setter pris på! Det er de små hverdagstingene som blir satt mest pris på, ikke de store tingene og de store prislappene. Det kommer siden For barn er det viktigst at de blir sett, hørt og prioritert

 

Få hjelp til rutiner og organisering. 

 

Det er også viktig å ha noen å prate med! Prate med noen som kan få deg til å se lysere på ting, en som kan få deg til å bli mer handlekraftig midt i all sorgen. En du kan lufte tankene dine for. En du kan gråte på skulderen til når det blir for tøft. En som kan åpne øynene dine og få deg til å innse at du er bra nok på alle måter. Du må bare tro på det selv. 

 

 

Anonymous poster hash: 5d535...63e