Får ikke treffe barnet til kjæresten?

[Anonym bruker]

HI, du vet hva du har og har ingen garanti for om det noen gang skal bli bedre. Kan du leve med at det er slik det er nå? Hvis ikke synes jeg du skal pakke tingene dine og "ligge lavt" i forhold til kontakt med han. Han høres ut som om han holder deg varm frem til han finner noe bedre (eller at moren ombestemmer seg og tilgir ham for å ha funnet en annen mens hun var gravid?).

 

Seriøst, hvordan kan du leve i et år med å bli skjult, ikke være offentlig kjæreste, ikke møte noe særlig familie, ikke delta i livet hans utover festing? Om du ikke liker å leve slik synes jeg du skal gå. Om han hadde vært virkelig interessert i deg hadde det ikke vært slik!

 

Tenk deg det selv; om du møter den som er helt riktig har du vel lyst til å vise ham frem til alle og enhver? Involvere ham i livet ditt? Ok, jeg skjønner den med klinebilder (synes ikke dette er noe for en småbarnsfar), og kanskje også at det er sårt for moren (som vil at samværstiden går til pappa og ikke stemor), men sånn alt i alt høres denne utelukkelsen av deg alt for ekstrem ut til å være et seriøst forhold.

 

Run forest, ruuuuuun!

Anonymous poster hash: f899c...0bc

[Ranii]

Hei! Har vært der du er nå! Var sammen med en fyr, fikk bare treffe foreldrene hans som "venninne", fikk være med barna hans når dem ble større som en "venninne", ble skjult for eksn hans, og forklart som "venninne" (selv om hun fattet skissa!) Jeg var bare 18-19 år og trodde han var min store kjærlighet, ingen kunne elske meg som han, jeg fortjente han ikke osv. Jeg trudde dette var slik et forhold skulle være. Han fant seg ny dame og var utro i  mnd før jeg fant ut av det, selv dårlig magefølelse. Ville bare ikke se det.

- Samboeren min nå, lot meg treffe familien hans med en gang vi begynte å møtes, visste meg fram, var stolt av meg, ville finne på ting ute, inkluderte meg i ALT han skulle gjøre med familien sin. Vi hadde ikke sex før 3 mnd ut i forholdet, og han syns det var greit! DER HAR DU EKTE KJÆRLIGHET Noen som vil ha deg, er med deg, viser deg frem og er genuint stolt av deg. Du må spørre deg selv: Er du lykkelig med slik situasjonen er? Hva vil du skal være annerledes? Og snakk med han om det. Hvis han ikke vil gjøre forandringer for at du skal være lykkelig, så er dere ikke en bra match, og bedre å finne ut av det nå før det skulle bli en graviditet eller annen situasjon.

Om det blir slutt med dere (som alle her håper) kommer du til å finne deg en ny og fantastisk fyr som elsker deg for alt du er og som vil jobbe for å beholde deg. Det er trist med kjærlighetssorg og være ensom, men du fortjener bedre og finner garantert bedre! Stå på! Vi heier alle på deg og at du skal leve lykkelig med en ordentlig mann

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon.. Suuuper forelsket i en som hadde barn fra før, vi planla livet vårt fremover og hadde bestemt oss for barnenavn, hvor vi skulle bo osv. Men det jeg ikke innså var at jeg bare var "ekstra", det var barnets mor han ville ha... Og det kom ikke frem før jeg satte hardt mot hardt, og krevde en forklaring på hvorfor livet vårt ble utsatt gang på gang..

 

Jeg håper du klarer å komme deg bort fra han, han bare manipulerer deg, og bruker deg fordi du er så glad i han..

 

Anonymous poster hash: 61142...631

[Anonym bruker]

 

 

Nå har det gått noen uker og ikke mye nytt siden sist... Når jeg prøver å snakke med han om hva han vil, sier han at vi skal bare ta ting som det kommer, ligge litt lavt! 

Jeg la ut et bilde på sosiale medier av at "vi" satt å drakk vin, på en søndag... Og pluselig, fikk han en melding av barnets mor, og da ba han meg slette bilde... Hvorfor vet jeg ikke. Han har bedt meg slette bildene av oss to sammen, og av bilder som viser at jeg er hos han. Det enset vi gjør sammen, som jeg skrev tidligere, er at vi fester,drikker sammen. Har det hyggelig. Men dette vil han ikke at barnets mor skal vite tror jeg. Hvorfor vet jeg ikke. 

 

Bør jeg nå gjøre det slutt?? Eller bli værende å se hva som skjer? 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

 

Det kommer helt ann på hvor mye du tåler i en slik forbidelse. Jeg personlig hadde gjort det slutt, men det er fordi jeg mener jeg fortjener bedre enn en slik mann, men det kan hende du tenker annerledes og mener at denne mannen er så god at du er villig til å gjøre alt som er nødvendig for å beholde det lille håpet du har om at ting skal forandre seg. Skal jeg fortelle hvor langt jeg eventuellt kunne strekt meg hvis mannen var drømmemannen min så hadde jeg satt et absolutt krav om at han innen et visst tidspunkt (jeg hadde nok ikke gitt mer enn en uke) hadde informert eksen om at dere er et par, og så være sammen med deg helt åpenlyst. Jeg hadde også gitt klar beskjed om at hvis så ikke skjedde så var det kroken på døra. Men å komme med en slik trussel fordrer at du er klar for å iverksette trusselen hvis det ikke blir umiddelbar forandring. 

 

Ja, men han har ikke sagt til barnets mor at vi er sammen, hun har fått vite det via "felles kjente". Han sa at han ikke ville si det til henne ansikt til ansikt, fordi han ikke klarte å se henne inn i øynene. Hvorfor vet jeg ikke... Men derfor sa han at vi bare skulle la henne få vite det tilfeldig på en måte.

Jeg er så glad i han. Synes dette er så vanskelig. 

 

Har så lyst til å treffe barnet hans. Men han drøyer det og drøyer det hele tiden. Begynner å gjøre meg litt usikker egentlig. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Herregud, har ikke du tatt til vettet ENDA???

Da skjønner jeg ikke at du gidder spørre her heller, når du tydeligvis ikke vil gjøre en endring i livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 4469c...55f

Jeg vil gjøre en endring, men han sier at ting tar tid. Og da tror jo jeg på det... Men nå vet jeg ikke, siden han ønsket at jeg også skulle fjerne de nye bildene jeg la ut. Vi har ingen bilder av oss to sammen ute, det står ingen steder at vi er sammen. 

Og han sier at ting tar tid, men det ordner seg. Har inntrykk av at han kanskje venter på noe. Vet ikke. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Virker jo som du liker å seigpine deg. Utenfra virker han som en drittsekk ikke verdt dritten under skoa dine engang, og du virker, unnskyld at jeg sier det, veldig godtroende som tar til takke med ingenting..

 

Jeg hadde ikke godtatt det, tror jag hadde hatt det bedre alene enn sammen med en som vil skjule meg/skjemmes over meg/en som er forelsket i en annen..

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

[Superdolly]

 

 

Herregud, har ikke du tatt til vettet ENDA???

Da skjønner jeg ikke at du gidder spørre her heller, når du tydeligvis ikke vil gjøre en endring i livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 4469c...55f

Jeg vil gjøre en endring, men han sier at ting tar tid. Og da tror jo jeg på det... Men nå vet jeg ikke, siden han ønsket at jeg også skulle fjerne de nye bildene jeg la ut. Vi har ingen bilder av oss to sammen ute, det står ingen steder at vi er sammen.

Og han sier at ting tar tid, men det ordner seg. Har inntrykk av at han kanskje venter på noe. Vet ikke.

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

Han venter på noe. Han venter på å få sjansen hos barnets mor. Eller kanskje på å finne ei jente han blir forelsket i. I mellomtiden bruker han deg.

 

Da jeg var yngre snakket vi om det vi kalte BI-forhold. Bedre enn ingenting, betyr det. Jeg fatter ikke at du finner deg i å være i et BI-forhold. Hvordan kan du godta at han som du kaller kjæresten din, helst vil skjule deg og forholdet ditt? At han aldri vil gjøre noe sammen med deg, ikke vil stå fram som kjæresten din? Hva gjør dette med selvrespekten og selvtilliten din?

[Anonym bruker]

Syntes du skal gå, om vi alle tar feil av han og han virkelig vil ha deg og ikke bare bruker deg vil han snu om og faktisk jobbe for å ha deg i livet sitt.

Skjønne at han må være åpen med mennesker om forholdet også videre.

Mest sannsynlig vil han ikke gjøre dette, for mest sannsynlig har vi rett og han bare bruker deg.

Men da vet du ihvertfall og kan gå videre og etterhvert finne en mann som vil ha deg, vil vise deg fram og er stolt av å være med deg.

Anonymous poster hash: 803db...8d6

[Anonym bruker]

 

Virker jo som du liker å seigpine deg. Utenfra virker han som en drittsekk ikke verdt dritten under skoa dine engang, og du virker, unnskyld at jeg sier det, veldig godtroende som tar til takke med ingenting..

 

Jeg hadde ikke godtatt det, tror jag hadde hatt det bedre alene enn sammen med en som vil skjule meg/skjemmes over meg/en som er forelsket i en annen..

 

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

 

Hva mener du med at jeg liker å seigpine? 

Behøver ikke si unnskyld, jeg synes det er fint med ærlige svar... 

Så mulig at han er forelsket i barnets mor ja?! 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

 

 

Herregud, har ikke du tatt til vettet ENDA???

Da skjønner jeg ikke at du gidder spørre her heller, når du tydeligvis ikke vil gjøre en endring i livet ditt.

 

Anonymous poster hash: 4469c...55f

Jeg vil gjøre en endring, men han sier at ting tar tid. Og da tror jo jeg på det... Men nå vet jeg ikke, siden han ønsket at jeg også skulle fjerne de nye bildene jeg la ut. Vi har ingen bilder av oss to sammen ute, det står ingen steder at vi er sammen.

Og han sier at ting tar tid, men det ordner seg. Har inntrykk av at han kanskje venter på noe. Vet ikke.

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

Han venter på noe. Han venter på å få sjansen hos barnets mor. Eller kanskje på å finne ei jente han blir forelsket i. I mellomtiden bruker han deg.

 

Da jeg var yngre snakket vi om det vi kalte BI-forhold. Bedre enn ingenting, betyr det. Jeg fatter ikke at du finner deg i å være i et BI-forhold. Hvordan kan du godta at han som du kaller kjæresten din, helst vil skjule deg og forholdet ditt? At han aldri vil gjøre noe sammen med deg, ikke vil stå fram som kjæresten din? Hva gjør dette med selvrespekten og selvtilliten din?

 

Men han har sagt det så mange ganger,at ting tar tid osv. Så har jeg stolt på det. Var derfor jeg spurte på dette forumet, for jeg har ikke så mye erfaring, og har heller ikke barn. Ville høre fra forskjellige andre mennesker, om hva dere tenkte.

 

Vet ikke, men jeg har bare sett på meg og han. Kun oss to. Har ikke tenkt så mye på noe annet tidligere. Men nå har det gått en stund og jeg har ennå ikke møtt barnet, noe jeg har kjempe lyst til. Så er derfor jeg har begynt å lure litt nå. Om han virkelig elsker meg, som han sier?! Eller om han bare sier det for at jeg skal bli glad...? Er derfor jeg ikke fatter at han ikke tørr å fortelle barnets mor om meg, ansikt til ansikt. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

 

Syntes du skal gå, om vi alle tar feil av han og han virkelig vil ha deg og ikke bare bruker deg vil han snu om og faktisk jobbe for å ha deg i livet sitt.

Skjønne at han må være åpen med mennesker om forholdet også videre.

Mest sannsynlig vil han ikke gjøre dette, for mest sannsynlig har vi rett og han bare bruker deg.

Men da vet du ihvertfall og kan gå videre og etterhvert finne en mann som vil ha deg, vil vise deg fram og er stolt av å være med deg.

 

Anonymous poster hash: 803db...8d6

 

Mhm! Men er det jeg ikke helt har forstått... Hvordan kan han bruke meg?! Når han sier at han er glad i meg og viser meg til kompiser og noen i familien. 

Du vet, jeg er ung og uten noe livserfaring. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Beklager, hi, men du er så i fornektelse at jeg gremmes på dine vegne!

 

LES det du skriver, og så leser du svarene! 80 svar som prøver å forklare deg at han ikke ser på deg som sin kjæreste osv osv. Men du VIL jo ikke skjønne hva vi sier

 

 

Anonymous poster hash: c9465...6c1

[Anonym bruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon.. Suuuper forelsket i en som hadde barn fra før, vi planla livet vårt fremover og hadde bestemt oss for barnenavn, hvor vi skulle bo osv. Men det jeg ikke innså var at jeg bare var "ekstra", det var barnets mor han ville ha... Og det kom ikke frem før jeg satte hardt mot hardt, og krevde en forklaring på hvorfor livet vårt ble utsatt gang på gang..

 

Jeg håper du klarer å komme deg bort fra han, han bare manipulerer deg, og bruker deg fordi du er så glad i han..

 

Anonymous poster hash: 61142...631

Er mye av tingene jeg har hørt også. Og begynner å lure på om faktisk er sant. Men klarer egentlig ikke se det på en måte. Men siden han ba meg ta bort bildene nok en gang, så forstår jeg ikke. Men han liker ikke snakke om det.

Jeg ønsker meg barn etterhvert, men han sa at han hadde nok med seg selv og det han hadde nå. Og det betyr vel at han ikke vil ha barn med meg...

 

Og jeg hørte via en telefon samtale noen uker etter fødsel, så spurte hans mor om hun skulle strikke en genser i grå farge, slik at den også kunne passe til en evt jente, hvis det ble en jente etterhvert... Betyr det at han vil ha et barn til med barnets mor? 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

 

HI, du vet hva du har og har ingen garanti for om det noen gang skal bli bedre. Kan du leve med at det er slik det er nå? Hvis ikke synes jeg du skal pakke tingene dine og "ligge lavt" i forhold til kontakt med han. Han høres ut som om han holder deg varm frem til han finner noe bedre (eller at moren ombestemmer seg og tilgir ham for å ha funnet en annen mens hun var gravid?).

 

Seriøst, hvordan kan du leve i et år med å bli skjult, ikke være offentlig kjæreste, ikke møte noe særlig familie, ikke delta i livet hans utover festing? Om du ikke liker å leve slik synes jeg du skal gå. Om han hadde vært virkelig interessert i deg hadde det ikke vært slik!

 

Tenk deg det selv; om du møter den som er helt riktig har du vel lyst til å vise ham frem til alle og enhver? Involvere ham i livet ditt? Ok, jeg skjønner den med klinebilder (synes ikke dette er noe for en småbarnsfar), og kanskje også at det er sårt for moren (som vil at samværstiden går til pappa og ikke stemor), men sånn alt i alt høres denne utelukkelsen av deg alt for ekstrem ut til å være et seriøst forhold.

 

Run forest, ruuuuuun!

 

Anonymous poster hash: f899c...0bc

 

Jeg tenkte ikke det i starten, men nå har det gått en stund, og ikke noe nytt siden første gang jeg skrev her, i oktober. Vi er på samme sted ennå. Det som har gått litt opp for meg, er det at han skrev til barnets mor at jeg ikke skulle ha noe med barnet og henne å gjøre. Hvorfor vet jeg ikke. Han sier til meg at han ikke vil at barnet skal være noe kasteball i systemet. Så vi må ta det rolig. 

 

Ser nok ut som om jeg må bli ferdig med han nå. Hva hvis jeg tar et feil valg. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Hei HI du fornekter ALLE signaler som er så TYDELIG at han er ikke interessert i deg slik du vil at han skal være. At du har møtt venner og noen i familien er kun for at han måtte, tenk over situasjonen der du møtte noen i familien hans, hva gjorde han? Presentert han deg for dem , hånd hilste du ordentlig på dem? Har du møtt hans mor og far? Vist ikke gå nå å hent tingene dine, alt det du skriver viser varsellamper og sirene som uler fare. Har du ikke kasta bort nok tid på den fyren?

 

Anonymous poster hash: 15219...251

[Anonym bruker]

Hei kjære deg.

Jeg får vondt av deg.

Hvor gammel er du?

Ikke si til deg selv at du er ung og dum.. Du trenger ikke trykke deg selv ned! Skjønner du får dårlig selvtillit av å være med denne mannen.. Hvor gammel er han?

Du bør bare rett og slett slå opp.. For fortsetter du dette vil du med stor sannsynlighet våkne opp en dag og bare "hvorfor har jeg latt meg lure???" Bern there, done that.

Du fortjener en som viser deg frem for verden med stolthet og som er kyr over å ha deg som kjæreste.

 

Anonymous poster hash: 6a8d6...b36

[Anonym bruker]

 

 

Virker jo som du liker å seigpine deg. Utenfra virker han som en drittsekk ikke verdt dritten under skoa dine engang, og du virker, unnskyld at jeg sier det, veldig godtroende som tar til takke med ingenting..

 

Jeg hadde ikke godtatt det, tror jag hadde hatt det bedre alene enn sammen med en som vil skjule meg/skjemmes over meg/en som er forelsket i en annen..

 

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

 

Hva mener du med at jeg liker å seigpine? 

Behøver ikke si unnskyld, jeg synes det er fint med ærlige svar... 

Så mulig at han er forelsket i barnets mor ja?! 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

 

Å seigpines vil si å utsette seg selv for noe (pine seg selv) lenge lenge.. De som løper maraton vil jeg si seigpiner seg selv, smerte over lang tid osv.. Jeg syns jo det virker som om han kanskje fortsatt er interessert i ex`en da, hvorfor gidde å skjule deg ellers?

 

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

[Anonym bruker]

Beklager, hi, men du er så i fornektelse at jeg gremmes på dine vegne!

 

LES det du skriver, og så leser du svarene! 80 svar som prøver å forklare deg at han ikke ser på deg som sin kjæreste osv osv. Men du VIL jo ikke skjønne hva vi sier

 

 

Anonymous poster hash: c9465...6c1

Jo, men jeg klarer ikke helt se det. Vi er jo masse sammen, har det koselig sammen. Men jeg venter på å treffe barnet. Men siden det går så lang tid vet jeg ikke om det kommer til å skje. Forstår ikke hvorfor han skal vente så mye med det... Ser ikke ut som om han liker å ha samvær med barnet sitt hjemme hos seg med barnets mor, siden han tar bort mine ting der. Hva gjør det noe om mine ting ligger fremme og at barnets mor ser det, når de ikke er sammen... Og han er sammen med meg?! 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Hei HI du fornekter ALLE signaler som er så TYDELIG at han er ikke interessert i deg slik du vil at han skal være. At du har møtt venner og noen i familien er kun for at han måtte, tenk over situasjonen der du møtte noen i familien hans, hva gjorde han? Presentert han deg for dem , hånd hilste du ordentlig på dem? Har du møtt hans mor og far? Vist ikke gå nå å hent tingene dine, alt det du skriver viser varsellamper og sirene som uler fare. Har du ikke kasta bort nok tid på den fyren?

 

Anonymous poster hash: 15219...251

Han gjorde ikke så mye. Jeg har kun hilst på kompiser, hans søster,bror og far. Ellers treffer vi "felles venner, venner" når vi er ute å fester,drikker. Han har aldri vist meg for barnet, eller for barnets mor. Noe jeg ønsker at han skal gjøre. 

Vi bare håndhilste "helt vanlig", ikke noe mer en det. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

 

 

 

Virker jo som du liker å seigpine deg. Utenfra virker han som en drittsekk ikke verdt dritten under skoa dine engang, og du virker, unnskyld at jeg sier det, veldig godtroende som tar til takke med ingenting..

 

Jeg hadde ikke godtatt det, tror jag hadde hatt det bedre alene enn sammen med en som vil skjule meg/skjemmes over meg/en som er forelsket i en annen..

 

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

 

Hva mener du med at jeg liker å seigpine? 

Behøver ikke si unnskyld, jeg synes det er fint med ærlige svar... 

Så mulig at han er forelsket i barnets mor ja?! 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

 

Å seigpines vil si å utsette seg selv for noe (pine seg selv) lenge lenge.. De som løper maraton vil jeg si seigpiner seg selv, smerte over lang tid osv.. Jeg syns jo det virker som om han kanskje fortsatt er interessert i ex`en da, hvorfor gidde å skjule deg ellers?

 

Anonymous poster hash: 9aa42...f17

 

Åja, ok! Takk. 

 

Jeg har ikke sett ting helt før nå. Men er nok fordi jeg er så glad i han og han sier fine ting til meg. Gir blomster osv. Tar meg med til kompisene sine, drar ut sammen o.l. 

Men i sommer spurte han om barnets mor og barnet ville være med på hyttetur, og det var sårende, for det spurte han ikke meg om?! Men barnets mor sa nei, fordi hun viste om meg, og da ikke ønsker å være med på en slik tur fordi hun synes det var upassende. De dagene der husker jeg at kjæresten min var sur. Sikkert fordi hun ikke ville være med på tur. 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har såvidt sett denne tråden før, men ikke kommentert. Jeg får vondt av deg når jeg leser det.

Det er tydelig at dette plager deg, så nå må du bestemme deg om du fortsatt vil ha det på denne måten eller gjøre noe med det.

Han kommer ikke til å endre noe, selv om det går tid. Det har gått mer enn lang nok tid. Du bør ta en skikkelig prat med han nå, rett og slett stille et ultimatum. Enten er han sammen med deg, som i et ordentlig forhold, eller ikke. Si at du ikke vil være noe midt i mellom.

 

Jeg har vært i en lignende situasjon, men det gjaldt ikke følelser for barnas mor (som ja, jeg tror din kjæreste har), men at barna hans ikke hadde truffet en ny kjæreste etter separasjonen. De trodde pappa levde i sølibat i fem år (yeah right...). Så da det ble seriøst mellom oss og han ikke visste hvordan han skulle si det, det ble utsatt og utsatt, måtte jeg tilslutt si fra at dette gidder jeg ikke. Det er noe med å være ærlig mot de rundt seg, og særlig de nærmeste, om hvordan man lever, ikke minst med hvem. Jeg er ikke en som har interesse av å være hemmelig kjæreste, enten får han være med meg, og stolt av det, eller ikke.

 

Kom igjen HI, gjør noe med situasjonen din. Ingen fortjener å ha det sånn.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 9d229...ab0

[Anonym bruker]

 

Fordi det var en gang for ikke så lenge siden, jeg la ut bilder av meg og han på en fest, som barnets mor hadde sett, og da ba han meg slette det bilde med en gang. Forstår ikke hvorfor han ikke liker at henne ser bilder av meg og han... Han sier jo han er glad i meg og at det er oss to. Men begynner jo å lure litt nå. Anonymous poster hash: e01d9...751

 

  Han eier vel ikke bildene av dere to? Og kan ikke diktere at du sletter noe fra din facebook. Hvis det er en pub og sånt så er det også et offentlig sted, og der kan alle ta bilder. Han er ikke glad i deg, han har sex med deg og drikker med deg. Som sagt, kompis med fordeler. Anonymous poster hash: ca6a7...2f1

Jo du eier faktisk biledrettigheter på bilder du er med på med mindre du har fraskrevet deg den retten.

 

Anonymous poster hash: 699ac...fe3

[Anonym bruker]

 

Beklager, hi, men du er så i fornektelse at jeg gremmes på dine vegne!

 

LES det du skriver, og så leser du svarene! 80 svar som prøver å forklare deg at han ikke ser på deg som sin kjæreste osv osv. Men du VIL jo ikke skjønne hva vi sier

 

 

Anonymous poster hash: c9465...6c1

Jo, men jeg klarer ikke helt se det. Vi er jo masse sammen, har det koselig sammen. Men jeg venter på å treffe barnet. Men siden det går så lang tid vet jeg ikke om det kommer til å skje. Forstår ikke hvorfor han skal vente så mye med det... Ser ikke ut som om han liker å ha samvær med barnet sitt hjemme hos seg med barnets mor, siden han tar bort mine ting der. Hva gjør det noe om mine ting ligger fremme og at barnets mor ser det, når de ikke er sammen... Og han er sammen med meg?! 

 

Anonymous poster hash: e01d9...751

 

 

Kjære HI

 

Jeg er ikke ung, naiv og dum, og jeg har vært i samme situasjon som deg i 4 år!

 

Han ba på sine knær om at jeg skulle komme tilbake etter at jeg gikk fra ham med den begrunnelsen at jeg ikke ville ha det slik. Jeg er en flott kvinne og person, og han måtte stå ved at vi var sammen. Men, det gjorde han ikke før jeg gikk.

 

Da var det for sent for min skyld, og jeg er utrolig glad for at jeg ikke er sammen med ham mer. Hvis du ønsker å fortsette med denne mannen, ville jeg snakket med ham og sagt at du ikke kan ha det slik. Hvis det er for vanskelig, skriv et brev der du forteller hvortdan dette er fra DIN synsvinkel, hva du må ha for din egen selvrespekts skyld. Jeg ville ha hatt avstand en stund, og bedt ham tenke gjennom det du skrev, og så møtes for å snakke om det

 

Lykke til! Du fortjenere EN SOM SIER ÅPENT AT DET ER DEG HAN VIL VÆRE SAMMEN MED! Det er så ødeleggende for din selvaktelse og selvfølelse at den som er sammen med deg ikke vil vise det etter så lang tid.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f82b...b5e

[Anonym bruker]

HI her. 

 

Trodde jeg skulle svime av da jeg fikk vite at han hadde fridd til hun han har barn sammen med (barnets mor). 

Dere hadde rett, jeg ble lurt trill rundt. Han bare utnyttet meg. 

Anonymous poster hash: e01d9...751

[Anonym bruker]

Men det rareste er at JEG ikke har kommet meg videre ennå. Blir så trist og sjalu da jeg ser bildene av han og de som en liten familie. Åhh. Det tok nesten knekken på meg. 

Anonymous poster hash: e01d9...751