Gå til innhold

sjokkerende hvor mange som ikke liker andres barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Tror nok barna klarer seg helt fint jeg, selv om ikke alle de møter er like begeistret for dem. Da jeg var liten hadde min mor en venninne som ikke likte barn. Jeg vet at hun ikke likte barn, for jeg spurte en gang hvorfor hun ikke hadde noen selv. Da fortalte hun at hun egentlig ikke var så glad i barn. Hun slang på noe om at hun likte meg og broren min likevel, men jeg tror nok det var en hvit løgn. 

 

Hun var alltid hyggelig når vi møttes, men tok lite initiativ til samtaler o.l. med oss barna. Jeg pleide å synes det var kjekt når hun kom på besøk, selv om jeg ikke opplevde å bli det naturlige midtpunktet jeg var når mammas andre venner dukket opp.

 

I ettertid ser jeg at hun likte oss bedre jo eldre vi ble, og i 10-12 års alderen husker jeg jeg hadde mange spennende samtaler med denne damen, vi snakket om alt fra store etiske spørsmål til små dagligdagse ting. Jeg tror rett og slett at jeg da var blitt så stor at hun visste hvordan hun skulle forholde seg til meg. 

 

Selv om jeg som barn var fult klar over at denne damen ikke var like begeistret for meg som de andre vennene til foreldrene mine var, har jeg overhodet ikke tatt skade av dette. Jeg tror på mange måter at jeg som barn også hadde litt godt av denne realitetsorienteringen. Man har ikke vondt av å oppdage at man ikke kan være verdens midtpunkt i absolutt ale situasjoner hver eneste dag

 

Til #10

 

Du sier:

"Det er naturligvis slik at en liker noen mennesker bedre enn andre. Men det er også en vesensforskjell på å like, og mislike...!." 

 

Det er da også en himmelvid forskjell på å ikke like og å misslike! Hvis det er noe jeg ikke liker betyr ikke det nødvendigvis at jeg missliket det... Misslike er et sterkt ord,og så vidt jeg kan se er det du som drar det inn i debatten.

 

Dersom du leser både denne og den andre tråden, så ser du at det er mange som bærer preg av å direkte mislike enten alle barn eller ganske mange barn- så nei, det er ikke jeg som "drar dette inn i debatten".

 

Det er en ærlig sak å ikke være overbegeistret for barn generelt eller like alle barn like godt. Som jeg også nevner så tror jeg ikke det gjennomsnittlige barn påvirkes så veldig av å merke at det ikke er godt likt, for de fleste har ellers mange omtenksomme voksne rundt seg som er glade i dem. 

 

Men jeg tror at barn som ikke har gode voksenpersoner rundt seg og trenger "den ene" kan påvirkes i stor grad av å oppleve at det ikke blir likt og at ikke voksne setter pris på å være sammen med det. For jo, dette fanger barn opp, og de som fanger det ekstra opp er de som nettopp er sensitive ovenfor tegn på avvisning på grunn av vanskelige hjemmeforhold.

 

Påstanden "barn burde lære at de ikke er sentrum i universet" har ingenting i en slik tråd å gjøre. Og det er dessuten en vanlig unnskyldning som mange neglisjerte barn hører fra foreldre og voksne som ikke ser dem eller bryr seg.

 

Siden holdninger og følelser ovenfor noen alltid, bevisst eller ubevisst, påvirker måten man er ovenfor noen på, så er det nok en del som har svart som ikke nødvendigvis er like inkluderende og rettferdige mot de barna de ikke liker, som de selv liker å tro.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Hvorfor er det sjokkerende? Jeg tror de færreste misliker barn prinsipielt. Men, jeg liker ikke alle mennesker og det er det barn i grunn er; små mennesker. Og akkurat som med andre (voksne) mennesker er det noen man liker og finner tonen med - og andre som er ganske slitsomme og lite hyggelig å omgås..

Men det er jo mange som sier nettopp det: De liker ikke andre barn enn sine egne. Ikke at de ikke liker slitsomme og lite hyggelige barn, men alle.

 

Og det synes jeg er veldig merkelig. Å mislike en hel aldersgruppe sånn. Enn om noen skulle ha forkynt høyt og tydelig at de ikke liker folk mellom 18 og 30 år? Ingen i den aldersgruppen, bortsett fra egen nær familie?

 

Og jeg vet ikke om jeg ville brukt ordet sjokkerende, men meget merkelig er det. Det synes jeg faktisk. Barn er mennesker, som du ganske riktig påpeker. Bør man ikke da ta seg tiden til å Bli kjent med dem før man bestemmer seg for at man ikke liker dem? Eller er det greit å mislike folk basert kun på et kriterie - alder?

Jeg er enig i det. Men mener de at de MISliker eller bare at de ikke er så interessert i andres barn? Min mann f.eks er typen som "elsker barn", mens jeg selv er ikke spesielt interessert i barn jeg ikke er i familie med, uten at det betyr at jeg misliker de! :) Kanskje fordi små barn ofte kommuniserer med voksne gjennom lek og det er jeg ikke så flink til.

Gjest elisa bt
Skrevet

 

Tror nok barna klarer seg helt fint jeg, selv om ikke alle de møter er like begeistret for dem. Da jeg var liten hadde min mor en venninne som ikke likte barn. Jeg vet at hun ikke likte barn, for jeg spurte en gang hvorfor hun ikke hadde noen selv. Da fortalte hun at hun egentlig ikke var så glad i barn. Hun slang på noe om at hun likte meg og broren min likevel, men jeg tror nok det var en hvit løgn. 

 

Hun var alltid hyggelig når vi møttes, men tok lite initiativ til samtaler o.l. med oss barna. Jeg pleide å synes det var kjekt når hun kom på besøk, selv om jeg ikke opplevde å bli det naturlige midtpunktet jeg var når mammas andre venner dukket opp.

 

I ettertid ser jeg at hun likte oss bedre jo eldre vi ble, og i 10-12 års alderen husker jeg jeg hadde mange spennende samtaler med denne damen, vi snakket om alt fra store etiske spørsmål til små dagligdagse ting. Jeg tror rett og slett at jeg da var blitt så stor at hun visste hvordan hun skulle forholde seg til meg. 

 

Selv om jeg som barn var fult klar over at denne damen ikke var like begeistret for meg som de andre vennene til foreldrene mine var, har jeg overhodet ikke tatt skade av dette. Jeg tror på mange måter at jeg som barn også hadde litt godt av denne realitetsorienteringen. Man har ikke vondt av å oppdage at man ikke kan være verdens midtpunkt i absolutt ale situasjoner hver eneste dag

 

Til #10

 

Du sier:

"Det er naturligvis slik at en liker noen mennesker bedre enn andre. Men det er også en vesensforskjell på å like, og mislike...!." 

 

Det er da også en himmelvid forskjell på å ikke like og å misslike! Hvis det er noe jeg ikke liker betyr ikke det nødvendigvis at jeg missliket det... Misslike er et sterkt ord,og så vidt jeg kan se er det du som drar det inn i debatten.

 

Dersom du leser både denne og den andre tråden, så ser du at det er mange som bærer preg av å direkte mislike enten alle barn eller ganske mange barn- så nei, det er ikke jeg som "drar dette inn i debatten".

 

Det er en ærlig sak å ikke være overbegeistret for barn generelt eller like alle barn like godt. Som jeg også nevner så tror jeg ikke det gjennomsnittlige barn påvirkes så veldig av å merke at det ikke er godt likt, for de fleste har ellers mange omtenksomme voksne rundt seg som er glade i dem. 

 

Men jeg tror at barn som ikke har gode voksenpersoner rundt seg og trenger "den ene" kan påvirkes i stor grad av å oppleve at det ikke blir likt og at ikke voksne setter pris på å være sammen med det. For jo, dette fanger barn opp, og de som fanger det ekstra opp er de som nettopp er sensitive ovenfor tegn på avvisning på grunn av vanskelige hjemmeforhold.

 

Påstanden "barn burde lære at de ikke er sentrum i universet" har ingenting i en slik tråd å gjøre. Og det er dessuten en vanlig unnskyldning som mange neglisjerte barn hører fra foreldre og voksne som ikke ser dem eller bryr seg.

 

Siden holdninger og følelser ovenfor noen alltid, bevisst eller ubevisst, påvirker måten man er ovenfor noen på, så er det nok en del som har svart som ikke nødvendigvis er like inkluderende og rettferdige mot de barna de ikke liker, som de selv liker å tro.

 

Jeg noterer meg at vi oppfatter innleggene forskjellig, for jeg kan virkelig ikke se hvor det er snakk om å misslike før du kommer inn med det. Eller kanskje vi ikke legger det samme i begrepet "misslike"? Jeg oppfatter "missliker" som sterkt og  veldig negativt, mens jeg oppfatter "liker ikke" som et begrep som mer mer nøytralt, med et ønske om å unngå, men likevel ikke på langt nært så negativt som "missliker". Mulig at "liker ikke" går over i "missliker" tidligere for deg enn for meg?

 

Jeg er helt enig med deg i at barn som trenger "den ene" har behov for å bli sett på en helt annen måte enn barn som har det godt hjemme. Men nå var Hi bekymret for om noen av hennes venner ikke likte barn, selv om hun selv ikke hadde merket dette. I så måte antar jeg at dette ikke handler om barn som blir forsømt hjemme, men barn med en helt normal familiesituasjon. Jeg svarte med utgangspunkt i den antagelsen.

 

Når det gjelder utsagnet mitt om å være verdens midtpunkt opplever jeg at du tar det ut av sin sammenheng og legger noe helt annet i det enn hva jeg mente. Hvis du leser setningen før så sier jeg at jeg mener jeg som barn hadde godt av dette. Jeg snakker også om "i absolutt alle situasjoner og hver eneste dag", den delen av kommentaren utelater du elegant.

 

Jeg mener virkelig at barn som i utgangspunktet har det trygt, har godt av å lære at alt ikke handler om dem hele tiden. Hvordan skal de ellers klare seg når de blir så store at de ikke lenger har foreldre som står på pinne til enhver tid? Det betyr ikke at det er greit å  bruke dette som en unnskyldning for å neglisjere barn.

Skrevet (endret)

 

 

Tror nok barna klarer seg helt fint jeg, selv om ikke alle de møter er like begeistret for dem. Da jeg var liten hadde min mor en venninne som ikke likte barn. Jeg vet at hun ikke likte barn, for jeg spurte en gang hvorfor hun ikke hadde noen selv. Da fortalte hun at hun egentlig ikke var så glad i barn. Hun slang på noe om at hun likte meg og broren min likevel, men jeg tror nok det var en hvit løgn. 

 

Hun var alltid hyggelig når vi møttes, men tok lite initiativ til samtaler o.l. med oss barna. Jeg pleide å synes det var kjekt når hun kom på besøk, selv om jeg ikke opplevde å bli det naturlige midtpunktet jeg var når mammas andre venner dukket opp.

 

I ettertid ser jeg at hun likte oss bedre jo eldre vi ble, og i 10-12 års alderen husker jeg jeg hadde mange spennende samtaler med denne damen, vi snakket om alt fra store etiske spørsmål til små dagligdagse ting. Jeg tror rett og slett at jeg da var blitt så stor at hun visste hvordan hun skulle forholde seg til meg. 

 

Selv om jeg som barn var fult klar over at denne damen ikke var like begeistret for meg som de andre vennene til foreldrene mine var, har jeg overhodet ikke tatt skade av dette. Jeg tror på mange måter at jeg som barn også hadde litt godt av denne realitetsorienteringen. Man har ikke vondt av å oppdage at man ikke kan være verdens midtpunkt i absolutt ale situasjoner hver eneste dag

 

Til #10

 

Du sier:

"Det er naturligvis slik at en liker noen mennesker bedre enn andre. Men det er også en vesensforskjell på å like, og mislike...!." 

 

Det er da også en himmelvid forskjell på å ikke like og å misslike! Hvis det er noe jeg ikke liker betyr ikke det nødvendigvis at jeg missliket det... Misslike er et sterkt ord,og så vidt jeg kan se er det du som drar det inn i debatten.

 

Dersom du leser både denne og den andre tråden, så ser du at det er mange som bærer preg av å direkte mislike enten alle barn eller ganske mange barn- så nei, det er ikke jeg som "drar dette inn i debatten".

 

Det er en ærlig sak å ikke være overbegeistret for barn generelt eller like alle barn like godt. Som jeg også nevner så tror jeg ikke det gjennomsnittlige barn påvirkes så veldig av å merke at det ikke er godt likt, for de fleste har ellers mange omtenksomme voksne rundt seg som er glade i dem. 

 

Men jeg tror at barn som ikke har gode voksenpersoner rundt seg og trenger "den ene" kan påvirkes i stor grad av å oppleve at det ikke blir likt og at ikke voksne setter pris på å være sammen med det. For jo, dette fanger barn opp, og de som fanger det ekstra opp er de som nettopp er sensitive ovenfor tegn på avvisning på grunn av vanskelige hjemmeforhold.

 

Påstanden "barn burde lære at de ikke er sentrum i universet" har ingenting i en slik tråd å gjøre. Og det er dessuten en vanlig unnskyldning som mange neglisjerte barn hører fra foreldre og voksne som ikke ser dem eller bryr seg.

 

Siden holdninger og følelser ovenfor noen alltid, bevisst eller ubevisst, påvirker måten man er ovenfor noen på, så er det nok en del som har svart som ikke nødvendigvis er like inkluderende og rettferdige mot de barna de ikke liker, som de selv liker å tro.

 

Jeg noterer meg at vi oppfatter innleggene forskjellig, for jeg kan virkelig ikke se hvor det er snakk om å misslike før du kommer inn med det. Eller kanskje vi ikke legger det samme i begrepet "misslike"? Jeg oppfatter "missliker" som sterkt og  veldig negativt, mens jeg oppfatter "liker ikke" som et begrep som mer mer nøytralt, med et ønske om å unngå, men likevel ikke på langt nært så negativt som "missliker". Mulig at "liker ikke" går over i "missliker" tidligere for deg enn for meg?

 

Jeg er helt enig med deg i at barn som trenger "den ene" har behov for å bli sett på en helt annen måte enn barn som har det godt hjemme. Men nå var Hi bekymret for om noen av hennes venner ikke likte barn, selv om hun selv ikke hadde merket dette. I så måte antar jeg at dette ikke handler om barn som blir forsømt hjemme, men barn med en helt normal familiesituasjon. Jeg svarte med utgangspunkt i den antagelsen.

 

Når det gjelder utsagnet mitt om å være verdens midtpunkt opplever jeg at du tar det ut av sin sammenheng og legger noe helt annet i det enn hva jeg mente. Hvis du leser setningen før så sier jeg at jeg mener jeg som barn hadde godt av dette. Jeg snakker også om "i absolutt alle situasjoner og hver eneste dag", den delen av kommentaren utelater du elegant.

 

Jeg mener virkelig at barn som i utgangspunktet har det trygt, har godt av å lære at alt ikke handler om dem hele tiden. Hvordan skal de ellers klare seg når de blir så store at de ikke lenger har foreldre som står på pinne til enhver tid? Det betyr ikke at det er greit å  bruke dette som en unnskyldning for å neglisjere barn.

 

 

Å ikke like, og å mislike, er faktisk synonymer og det samme. Å avsky eller hate blir derimot noe langt sterkere, men det mener jeg heller ikke at mange ser ut til å gjøre.

 

Jeg tror dessuten du har en litt underlig tolkning av hva det betyr å like barn..... Å like barn betyr på ingen måte å stå på pinne for, eller dikke og dulle med dem. En person som liker barn setter også klare grenser, og har behov for voksentid også.

 

Det en har sett i studier som har tatt for seg læreres ubevisste atferd ovenfor favorittelever kontra elever de ikke liker, har vist store forskjeller tross at lærerne hevdet å behandle alle likt og rettferdig.

Særlig kom dette til syne i klasserommet som forskjeller i blikkontakt, læreren sto oftere vendt mot favorittene, elevene som ikke var godt likt ble kommunisert litt mindre med, fikk færre smil, mer skjenn og et litt annet kroppspråk enn andre, osv.

Når lærerne ble bevisste på sin egen forskjellsbehandling og bevisst gikk inn for å korrigere denne og bedre se også barna de ikke likte, så blomstret mange av de sorte fårene kraftig opp- de smilte mer, lagde mindre uro, anstrengte seg hardere, ble bedre likt og fikk langt bedre resultater på prøver enn før.

Endret av Ibsenfrue
Gjest elisa bt
Skrevet

 

 

 

Tror nok barna klarer seg helt fint jeg, selv om ikke alle de møter er like begeistret for dem. Da jeg var liten hadde min mor en venninne som ikke likte barn. Jeg vet at hun ikke likte barn, for jeg spurte en gang hvorfor hun ikke hadde noen selv. Da fortalte hun at hun egentlig ikke var så glad i barn. Hun slang på noe om at hun likte meg og broren min likevel, men jeg tror nok det var en hvit løgn. 

 

Hun var alltid hyggelig når vi møttes, men tok lite initiativ til samtaler o.l. med oss barna. Jeg pleide å synes det var kjekt når hun kom på besøk, selv om jeg ikke opplevde å bli det naturlige midtpunktet jeg var når mammas andre venner dukket opp.

 

I ettertid ser jeg at hun likte oss bedre jo eldre vi ble, og i 10-12 års alderen husker jeg jeg hadde mange spennende samtaler med denne damen, vi snakket om alt fra store etiske spørsmål til små dagligdagse ting. Jeg tror rett og slett at jeg da var blitt så stor at hun visste hvordan hun skulle forholde seg til meg. 

 

Selv om jeg som barn var fult klar over at denne damen ikke var like begeistret for meg som de andre vennene til foreldrene mine var, har jeg overhodet ikke tatt skade av dette. Jeg tror på mange måter at jeg som barn også hadde litt godt av denne realitetsorienteringen. Man har ikke vondt av å oppdage at man ikke kan være verdens midtpunkt i absolutt ale situasjoner hver eneste dag

 

Til #10

 

Du sier:

"Det er naturligvis slik at en liker noen mennesker bedre enn andre. Men det er også en vesensforskjell på å like, og mislike...!." 

 

Det er da også en himmelvid forskjell på å ikke like og å misslike! Hvis det er noe jeg ikke liker betyr ikke det nødvendigvis at jeg missliket det... Misslike er et sterkt ord,og så vidt jeg kan se er det du som drar det inn i debatten.

 

Dersom du leser både denne og den andre tråden, så ser du at det er mange som bærer preg av å direkte mislike enten alle barn eller ganske mange barn- så nei, det er ikke jeg som "drar dette inn i debatten".

 

Det er en ærlig sak å ikke være overbegeistret for barn generelt eller like alle barn like godt. Som jeg også nevner så tror jeg ikke det gjennomsnittlige barn påvirkes så veldig av å merke at det ikke er godt likt, for de fleste har ellers mange omtenksomme voksne rundt seg som er glade i dem. 

 

Men jeg tror at barn som ikke har gode voksenpersoner rundt seg og trenger "den ene" kan påvirkes i stor grad av å oppleve at det ikke blir likt og at ikke voksne setter pris på å være sammen med det. For jo, dette fanger barn opp, og de som fanger det ekstra opp er de som nettopp er sensitive ovenfor tegn på avvisning på grunn av vanskelige hjemmeforhold.

 

Påstanden "barn burde lære at de ikke er sentrum i universet" har ingenting i en slik tråd å gjøre. Og det er dessuten en vanlig unnskyldning som mange neglisjerte barn hører fra foreldre og voksne som ikke ser dem eller bryr seg.

 

Siden holdninger og følelser ovenfor noen alltid, bevisst eller ubevisst, påvirker måten man er ovenfor noen på, så er det nok en del som har svart som ikke nødvendigvis er like inkluderende og rettferdige mot de barna de ikke liker, som de selv liker å tro.

 

Jeg noterer meg at vi oppfatter innleggene forskjellig, for jeg kan virkelig ikke se hvor det er snakk om å misslike før du kommer inn med det. Eller kanskje vi ikke legger det samme i begrepet "misslike"? Jeg oppfatter "missliker" som sterkt og  veldig negativt, mens jeg oppfatter "liker ikke" som et begrep som mer mer nøytralt, med et ønske om å unngå, men likevel ikke på langt nært så negativt som "missliker". Mulig at "liker ikke" går over i "missliker" tidligere for deg enn for meg?

 

Jeg er helt enig med deg i at barn som trenger "den ene" har behov for å bli sett på en helt annen måte enn barn som har det godt hjemme. Men nå var Hi bekymret for om noen av hennes venner ikke likte barn, selv om hun selv ikke hadde merket dette. I så måte antar jeg at dette ikke handler om barn som blir forsømt hjemme, men barn med en helt normal familiesituasjon. Jeg svarte med utgangspunkt i den antagelsen.

 

Når det gjelder utsagnet mitt om å være verdens midtpunkt opplever jeg at du tar det ut av sin sammenheng og legger noe helt annet i det enn hva jeg mente. Hvis du leser setningen før så sier jeg at jeg mener jeg som barn hadde godt av dette. Jeg snakker også om "i absolutt alle situasjoner og hver eneste dag", den delen av kommentaren utelater du elegant.

 

Jeg mener virkelig at barn som i utgangspunktet har det trygt, har godt av å lære at alt ikke handler om dem hele tiden. Hvordan skal de ellers klare seg når de blir så store at de ikke lenger har foreldre som står på pinne til enhver tid? Det betyr ikke at det er greit å  bruke dette som en unnskyldning for å neglisjere barn.

 

 

Å ikke like, og å mislike, er faktisk synonymer og det samme. Å avsky eller hate blir derimot noe langt sterkere, men det mener jeg heller ikke at mange ser ut til å gjøre.

 

Jeg tror dessuten du har en litt underlig tolkning av hva det betyr å like barn..... Å like barn betyr på ingen måte å stå på pinne for, eller dikke og dulle med dem. En person som liker barn setter også klare grenser, og har behov for voksentid også.

 

Det en har sett i studier som har tatt for seg læreres ubevisste atferd ovenfor favorittelever kontra elever de ikke liker, har vist store forskjeller tross at lærerne hevdet å behandle alle likt og rettferdig.

Særlig kom dette til syne i klasserommet som forskjeller i blikkontakt, læreren sto oftere vendt mot favorittene, elevene som ikke var godt likt ble kommunisert litt mindre med, fikk færre smil, mer skjenn og et litt annet kroppspråk enn andre, osv.

Når lærerne ble bevisste på sin egen forskjellsbehandling og bevisst gikk inn for å korrigere denne og bedre se også barna de ikke likte, så blomstret mange av de sorte fårene kraftig opp- de smilte mer, lagde mindre uro, anstrengte seg hardere, ble bedre likt og fikk langt bedre resultater på prøver enn før.

 

I og med at jeg i det første innlegget mitt sier:"Det er da også en himmelvid forskjell på å ikke like og å misslike!", burde det være temmelig lett å forstå at jeg ikke ser "ikke like" som synonymt med "misslike". Det hadde kanskje vært mulig å tenke seg fram til at dette er grunnen til at jeg opplever at det er du som drar det å "misslike" inn i debatten? 

 

Etter min erfaring er det tidvis store forskjeller i hvordan ulike personer oppfatter samme begrep. Jeg tenker at dersom man er åpen for at andre legger andre verdier i et begrep enn man selv gjør, og prøver å avklare det dersom man får inntrykk av at man snakker litt forbi hverandre, så er det mye større sjanse for at man får en konstruktiv diskusjon. Hvis man derimot tar for gitt at alle andre legger nøyaktig det samme i alle begrep som en selv gjør, er det lett for at man tillegger motparten meninger denne ikke har.

 

Jeg er åpen for at andre legger noe ulike betydninger i ord enn jeg selv gjør. Det er ikke dermed sagt at den ene tolkningen er mer riktig enn den andre. Du sier "Å ikke like, og å mislike, er faktisk synonymer og det samme. Å avsky eller hate blir derimot noe langt sterkere". 

 

Nå har jeg googlet  litt, og samtlige synonymordbøker jeg kommer bort i har ordet "avsky" først på listen over synonymer til "mislike".

http://www.synonymordboken.postis.org/mislike.html

http://synonymer.no/index.php

http://www.ordetbetyr.com/synonym/mislike

 

Jeg er altså ikke den eneste som tolker mislike som synonymt med avsky, likeledes regner jeg med at du ikke er den eneste som tolker "misslike" som synonymt med "ikke like".

 

Nå er det forsåvidt ikke språklige finesser denne tråden handler om,men jeg opplever at vi har missforstått hverandre fordi vi vekter disse begrepene ulikt. Den første missforståelsen kom fra meg, da jeg mente det var du som dro "misslike" inn i debatten. Det mente jeg fordi jeg opplever misslike som synonymt med "avsky".Når jeg nå vet at du oppfatter det som synonymt med "ikke like" har jeg ingen problemer med å forstå at du syntes det var merkelig at jeg påsto det var du som hadde dratt "misslike" inn i debatten.

 

 

 

Når du sier at jeg har en merkelig tolkning av det å like barn legger du igjen ord i munnen(eller tastaturet?)på meg. Jeg har da aldri sagt at man må dille og dulle med ungene til enhver tid for å like dem. Som et svar på Hi delte jeg min personlige erfaring med å som barn ha kontakt med en voksen person som uttalt ikke liker barn. I den forbindelse sa jeg at jeg hadde godt av den realitetsorienteringen, og at jeg tror at man generelt har godt av å oppleve at man ikke er verdens midtpunkt til enhver tid. Det betyr ikke at jeg som barn faktisk var midtpunkt resten av tiden, men dette var en setting der det ble særlig tydelig for meg at det ikke var alle som syntes det var like kjekt å se hva jeg hadde laget/tegnet/skrevet etc og/eller høre om min dag. 

 

Jeg skjønner ikke helt hva du mener å oppnå med å trekke inn disse studiene av forhold mellom lærere og elever, for jeg ser ikke hvordan dette er relevant til det jeg snakker om. Jeg snakker om barn fra trygge hjem som, i foreldrenes omgangskrets, møter voksne som ikke liker barn, men som likevel oppfører seg ok mot barna. Jeg tror ikke at barn har vondt av dette, men de har selvsagt vondt av lærere som forskjellsbehandler, uansett om læreren er klar over forskjellsbehandlingen eller ikke. 

Skrevet

Jeg liker faktisk alle barn!

Jobber i barnehage og hver eneste en av dem er verdens skjønneste. Ja de kan være Ufordragelig og trass, men når de snur den andre siden til så er de bare herlig. Jeg er så stolt av dem! Har fulgt dem i 3 år og blir så rørt og stolt når de klarer nye ting.

Håper det fortsetter sånn etter jeg får egne barn også. Men vet aldri.

 

 

Anonymous poster hash: f7c5b...18a

Skrevet

Jeg liker faktisk alle barn!

Jobber i barnehage og hver eneste en av dem er verdens skjønneste. Ja de kan være Ufordragelig og trass, men når de snur den andre siden til så er de bare herlig. Jeg er så stolt av dem! Har fulgt dem i 3 år og blir så rørt og stolt når de klarer nye ting.

Håper det fortsetter sånn etter jeg får egne barn også. Men vet aldri. Anonymous poster hash: f7c5b...18a

Så fantastisk, det er slike vakre mennesker som deg som trengs i alle barnehager! Jeg og prøver å se det positive i alle barn som ramler inn dørene her hos oss, noen selvsagt mer voldsomme enn andre. Men jeg har heller ingen problemer med å si i fra ved uønsket adferd, ei heller problemer med å hive meg med på discodans og hive barna i luften og snurre fort rundt og rundt. Og elsker å sitte å snakke med barn, det kommer mye rart ut av barnemunn, hehe.

 

Anonymous poster hash: e5d0b...5da

Skrevet

Jeg liker ikke andres barn, ikke i det hele tatt faktisk. 



Anonymous poster hash: 07991...92c
Skrevet

Det er noen barn jeg liker og noen jeg bare ikke takler. Jeg liker barn generelt, men noen takler jeg bare ikke

 

Anonymous poster hash: e1977...f0d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...