Liker dere andres barn?

[Anonym bruker]

Jeg liker andre barn, jobber i Bhg å det hadde jeg ikke om jeg ikke likte andres barn.

 

Anonymous poster hash: 67013...563

[Anonym bruker]

Nei, liker ikke andres barn. De irriterer meg grønn! Må skjerpe meg noe voldsomt for å virke som om jeg liker de...

 

Anonymous poster hash: 07f2b...78f

[Plutselig_gravid]

Barn jeg bare ser i ny og ne og som jeg ikke har et nært forhold til, er jeg ikke sånn veldig engasjert i. Har ikke så mye med like/ikke like.

 

Samtlige barn jeg har hatt i barnehagen opp gjennom årene ender jeg opp med å bli skikkelig glad i. De barna folk generelt liker mindre enn andre (vanskelige barn på den ene eller andre måten) ender jeg opp med å like aller best! Det å komme under huden på de og hele prosessen dithen er tøff, men så verdt det. Hele meg vokser!

[Anonym bruker]

liker mine egne, og kanskje noen i familien... men ellers er det mange snørrunger som både er frekke, irriterende, innpåslitne, bråkete, gnålete, ufordragelige !!! (spes mange av venners unger...)

- later jo som såklart da, for alles beste,...

 

Men dette gjelder ikke babyer, de har jeg ikke noe i mot uansett som regel, for de har ikke blitt ufordragelige enda

Anonymous poster hash: bbae2...eda

[DramaMama]

Jeg er ikke spesielt glad i andres enn mine egne. Familien og de nærmeste vennenes barn går greit, men jeg later som jeg er mer interessert enn jeg er. Fremmedes barn er bare irriterende, stort sett. Uoppdragne og ufordragelige unger er det verste jeg vet.

 

Men barn jeg har et forhold til i jobbsammenheng går helt greit, det blir liksom noe annet...

[Superdolly]

Jeg liker barn godt jeg. Både mine egne, barn i nær familie, venners barn, barnas venner... Det finnes nok sikkert barn jeg ikke liker, men jeg har enda ikke møtt noen.

 

Jeg synes det er rart at så mange er så bastante på at de ikke liker barn. Tenk å bestemme seg for å mislike en hel aldersgruppe på generelt grunnlag. Det er mer enn merkelig synes jeg. Omtrent som om jeg skulle ha sagt at jeg ikke liker noen som er mellom 18 og 30 år.

[Anonym bruker]

Jeg liker barn godt jeg. Både mine egne, barn i nær familie, venners barn, barnas venner... Det finnes nok sikkert barn jeg ikke liker, men jeg har enda ikke møtt noen.

 

Jeg synes det er rart at så mange er så bastante på at de ikke liker barn. Tenk å bestemme seg for å mislike en hel aldersgruppe på generelt grunnlag. Det er mer enn merkelig synes jeg. Omtrent som om jeg skulle ha sagt at jeg ikke liker noen som er mellom 18 og 30 år.

Jeg liker barn generelt, men jeg kan på en måte forstå at ikke alle gjør det. Selv misliker jeg gamle mennesker  på samme måten tror jeg. 

 

Anonymous poster hash: c87b7...e97

[Anonym bruker]

Haha, nesten samtlig svarer at andres barn er frekke og fæle jo.. Tipper deres unger også er det!

 

Anonymous poster hash: d769a...510

[Anonym bruker]

Ja, i små doser

Anonymous poster hash: 33908...f9a

[Anonym bruker]

Jeg liker andres barn, så lenge de har god oppdragelse. Liker ikke unger som sutrer, eller har dårlig folkeskikk. Ble svært overrasket da jeg var hos et vennepar, som lot femåringen spise med fingrene (hadde kniv og gaffel i barnestørrelse ved bordet), rape, snakke høylydt om ting han ikke likte ved maten, leke med maten, og legge igjen en håndfull med ris på gulvet. Alt dette foregikk uten at foreldrene fortrakk en mine.  Får vondt inni meg av foreldre som ikke forventer noe som helst av barna når de snart skal begynne på skolen...

Anonymous poster hash: 8f4a6...aa2

[Anonym bruker]

Her var det mange med mine synspunkter, det hadde jeg faktisk ikke trodd! Godt at det ikke bare er meg!

 

HI

 

Anonymous poster hash: b8b3f...54d

[Anonym bruker]

Uff, dette er litt flaut, men jeg har en baby som er helt ekstremt vakker. Jeg får EKSTREMT med komplimenter på hans vegne. Folk står der med egen baby på armen og har helt hjerter i øya når de beundrer babyen min og skryter han opp i skyene, og jeg aaaaner ikke hva jeg skal si tilbake.. De andres babyer er jo helt "normale". Uff, skulle ønske jeg falt hodestups for andres babyer/barn.. Blir kanskje ekstra vanskelig når jeg tydeligvis får de barneklærmodellene selv.. Hehe

 

Jeg er glad i barn, men det skal mye til for at de gjør meg forelska. Desverre synes det er ekstra kjipt at mine barns tanter/onkler på min manns side er heeelt forelska i våre barn, mens jeg må late som tilbake..

 

Uff, flaut.

 

Min mine tantebarn på min side elsker jeg av hele hjertet <3

 

Anonymous poster hash: 93c1b...080

[Anonym bruker]

Personlig liker jeg alle barn helt til de gir meg en grunn til å mislike dem. Men må innrømme at jeg ikke kan si jeg kan huske ett eneste barn jeg ikke liker.

 

At noen barn irriterer meg grenseløst, å ja, men å mislike dem? Nei, egentlig ikke...

 

Anonymous poster hash: a48ec...b5e

[SagflisiHåret]

Jeg liker ofte barna enda bedre når jeg også liker foreldrene.

 

Jeg merker at jeg ikke alltid er så interessert i andres barn og at jeg må minne meg selv på å spørre om dem eller snakke med dem, fordi det muligens forventes av meg. Jeg er nå ofte mer interessert i å snakke med foreldrene:)

[☆☆☆]

Nokon meir, andre mindre. Som med vaksne (med det forbehold at eg har høgare forventingar til oppførsel hjå vaksne, og det dermed er lettare å få dei i vrangstrupenn enn tilfellet er med barn).

[valkyrien]

Jeg liker få barn, men tolererer de fleste i mindre doser. Men jeg har møtt barn jeg virkelig misliker også, de unngår jeg å være i nærheten av så langt det lar seg gjøre.