Liker dere andres barn?

[Anonym bruker]

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke er så begeistret for barn, bortsett fra mine egne og de i familien. Barna til venninner er også ok, noen iallefall. Men rent generelt er jeg ikke så opptatt av barn/babyer, selv om jeg ser andre som hiver seg over og snakker babyspråk med hver baby de møter på sin vei.

 

Syns ofte de er frekke, og bråkete og.....

 

Andre som har det sånn?

Anonymous poster hash: b8b3f...54d

[Anonym bruker]

Liker noen barn, og noen voksne. Generelt sett er det "mye rart" med verdens voksne å.....

Anonymous poster hash: a9874...8be

[Jallow B]

Jepp. Føler jeg ofte må tvinge meg selv til å virke mer interessert enn jeg egentlig er..

[Anonym bruker]

Ja, har aldri vært noe begeistret for andre sine barn i det hele tatt.

Verken de i familien eller venners.. Holder meg fint på god avstand for å si det mildt.

Anonymous poster hash: 6fbdd...1ef

[Anonym bruker]

Noen barn liker jeg godt, men generelt er jeg ikke sælig glad i barn bortsett fra mine egne

Anonymous poster hash: 077a3...68a

[Anonym bruker]

Andre barn må vokse litt på meg.. Liker andre barn mer og mer etter som mine egne blir eldre og eldre.. Før var babyer skumle, nå er de harmløse og søte.. Kan til og med dulle med de.. 3åringer var satans verk, men nå kan jeg til og med ha en liten samtale med de.. Jeg syns fortsatt at veslevoksne 5åriner er skumle, men snart er vi der og..

Anonymous poster hash: 53989...d1a

[Anonym bruker]

Nei. Håper jeg vil like min egen når den kommer Har aldri vært begeistret i barn, mye skrål og bråk.

Anonymous poster hash: 1dcf6...a6f

[Mandala]

Jeg liker ikke andre barn spesielt godt nei. Heldigvis liker jeg barna til kjæresten veldig godt, men det er vel fordi jeg gikk inn i møtet med dem på et annet grunnlag enn barn flest jeg treffer. Barna til venninner er også søte og gode, men jeg liker dem ikke noe sånt veldig likevel. Syns altfor mange barn er grusomt slitsomme, masete og frekke. 

[Anonym bruker]

Liker ikke andres barn. Kun min egen. Later dog som da. For ikke å bli sett rart på.

 

Anonymous poster hash: c9db0...869

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er heller ikke veldig begeistret for andres barn nei.

[Anonym bruker]

Jeg liker alle barn. Noen må en lete både lenge og godt etter egenskaper å like men det er som oftest disse "ulikbare" barna jeg blir gladest i. Har flere ganger opplevd barn som gjemmer seg bak tykke skall der frekkhet og ufodragelighet er det synligste trekket hos dem. Men for en glede når de våger å stole på deg og kan bli sett og møtt med utfordringer de har. Det smelter mitt hjerte og gjør at akkurat disse barna blir værende i hjertet mitt for alltid. Jeg er glad jeg er lærer og kan gjøre en forskjell.

 

 

Anonymous poster hash: 4bc40...3db

[Anonym bruker]

Nei, liker ikke andres barn. Ikke familiens barn, og ikke venners barn. De klasser med spytt og snørr overalt, de er frekke og utålelige... Søler og griser.  

Jeg elsker derimot mine egne barn, og bryr meg ikke om de klasser med spytt, snørr, og generell søling. 

Fremmede barn er også ok, så lenge de lar meg være i fred. 

Anonymous poster hash: b48fd...497

[Anonym bruker]

Jeg synes alle de andre barna på avdelingen til gutten min er skjønne. Det er en småbarnsavdeling da, mulig det blir annerledes når de blir større?

 

Men jeg sliter litt med å forholde meg til barn som er mye yngre eller mye eldre enn mitt barn, for jeg vet ikke/husker ikke hvilket nivå de er på i de forskjellige aldrene, og hvordan man snakker til dem liksom. Det er verst med de som er eldre, for der har jeg jo ikke vært enda.

Anonymous poster hash: 6e436...d0b

[Anonym bruker]

Ja, liker omtrent alle barn jeg. Synes det er helt merkelig at så mange svarer noe annet her..!

Anonymous poster hash: 5e90c...848

[*Miss Marple*]

Jeg liker de aller fleste barn. Det er først når de vokser til de kan bli litt uspiselige og irriterende.

[Anonym bruker]

Å ja, de fleste barn er skjønne. Jeg koser meg så sinnsykt når sønnen på 9 har med 3-4 kamerater hjem og alle får middag hos oss. Den samtalen som går rundt bordet der er bare helt fantastisk - sånt får man ikke kjøpt for penger!

 

Såklart noen barn kan være litt ufordragelige innimellom, og det hender andres barn irriterer meg - men stort sett syns jeg barn er søte, rare og herlige.

 

 

Anonymous poster hash: 03b39...9ee

[Honningmelon]

Noen liker jeg, noen liker jeg ikke. Akkurat som voksne. 

[Virginia.]

Ja, liker noe ved alle barn, selv om de som voksne også kan ha oppførsel til tider som man ikke liker like godt .

Misliker i hvert fall ingen barn, og tror jeg ofte evner å se det flotte ved barnet selv om bråkete eller frekk oppførsel kan irritere.

[Gjest Ingen skal få!]

Nei. Jeg liker egne og venners barn(men ikke alltid da heller). Andre unger bryr jeg ikke om.

[Madolyn]

Jeg liker godt andres barn :-) Er ganske usikker ovenfor større barn da mine ikke er så store enda, men generelt sett så finner jeg mye godt i andres barn. Er overrasket over hvor mange som ikke liker andres barn enn sine egne, selv gleder jeg meg til å ha med barnas bestevenner på ferier osv når den dagen kommer.

[Anonym bruker]

Jeg synes gutten min på 9 år har noen flotte kompiser som vi åpner hjemmet vårt for

Tar de også med på hytta, stranda og sykkelturer, kjempegøy!

 

I dag ska vi ha hele klassen i bursdag , 23 jenter & gutter - da får vi se om jeg er like begeistret etterpå

 

Anonymous poster hash: ac5f5...3db

[Iiiiik]

Jeg liker mennesker generelt, både store og små. Det finnes selvfølgelig personer jeg må streve mer for å finne et fellesskap med og som gjør flere ting jeg ikke liker eller som er uforståelige for meg. Det gjelder både barn og voksne. Jeg har tre barn og alle tre har venner jeg ikke jubler når kommer på besøk. For meg er det uoppdragne barna vanskeligst å like, de som svarer stygt og opponerer mot våre regler. Erfaringsvis fungerer det som regel nesten alltid å være veldig tydelig på hvordan det er hjemme hos oss og når gjestene slutter å opponere, er det også lettere for meg å se de andre egenskapene til dette barnet og dermed like det bedre.

[Ladybugg]

Liker godt barn jeg, har jeg alltid gjort.

[Anonym bruker]

Sånn generelt liker jeg ikke andres unger så godt, men merkelig nok er hver eneste en av våre venners barn og barns venner greie og skjønne unger

 

Anonymous poster hash: 8fd70...256

[Anonym bruker]

Jeg liker noen barn, er ganske nøytral til de fleste og missliker noen få, men jeg synes barn er morsomme som gruppe. Jeg liker at de er høylydte, klumsete, sjenerte og direkte. Jeg liker små barn som krabber opp på fanget mitt for en klem og tennåringer som betror seg om de mest åndsvake intriger. Jeg liker å se hvordan de vokser og modnes, hvor utrolig lojale mange er, motet og sårbarheten deres.

Noen ganger gjør de meg veldig sliten, men stort sett liker jeg å omgås barn. Babyer er kjedlige da. Det var mine også. De første årene har de ikke mye annet å fare med enn å være søte.

Anonymous poster hash: c87b7...e97