Synes ikke dere dette er egoistisk av barnefar...

[Anonym bruker]

 

Og jeg har litt problemer med å se at dere har barn selv som skriver at HI ikke har noe med det( nei hun kan ikke bestemme det) men ikke rart hun er skuffa for sine barns skyld. Noen har skrevet at hva vet vel HI om de skal ha leker i stua.... Da er det ikke overaskende at hun kan svare at far har sagt de ikke skal ha så mye leker med dit. Og skrivepult i gangen for 6 åringen? Beklager han kan være så snill pappa ellers men her er det noe ego fanteri på gang. Stakkars unger som må bli skillsmissebarn og ikke engang bli tatt mest hensyn til når det kommer til slike ting. Føler med deg HI og at du på dems vegne synes det er stusselig.

Eller kanskje noen av oss som sier slikt har barn, og til og med har vært igjennom samlivsbrudd. 

 

Og etter hvert lært oss at når det er slutt, kan man ikke detaljstyre hva eksen gjør i sitt hjem.

Og at det blir mer en  nok kameler å svelge etterhvert uansett, så det er ok å prøve å ha respekt for at den andre gjør ting på sin måte, først som sist. 

 

Respekt for hverandre, og samarbeid foreldrene imellom, er det viktigste for barna på sikt. 

 

Om det blir prøvd, og små og store føler det ikke fungerer, så kan en heller ta tak i det da. 

Det blir jo far og barn som opplever i hverdagen hvordan denne ordningen fungerer, og er best skikket til å evaluere den etter hvert. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f6e5...947

 

Joda, det er sant det. Jeg skal som sagt IKKE si noe mer til han. Har sagt til han hva jeg syntes om det, men det påvirket han noe særlig.

 

Han vil vel uansett finne det ut når han flytter og skal styre hverdagen med barna hva som passer for han.

 

Kameler er jeg forberedt på å svelge...det har alle sagt. Samværet begynner neste uke og jeg er spent og selvfølgelig gruer jeg meg...er jo barna mine som skal bo borte fra meg...

JEG skal uansett lage det koselig for barna mine i mitt nye hus her, driver å rydder og lager ting koselig for dem nå

 

Jeg liker nok å ha kontroll ja, har sendt med bilder, bamser og litt slik at det blir hjemmekoselig hos far også for dem....

 

Det er tross alt ikke lett for barna nå, særlig minsten forstår ikke helt hvorfor mamma ikke kan flytte med...........

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[Anonym bruker]

Datteren min har sovet på datarommet til far i alle år (han har ny familie) der stod det en enkeltseng. Ikke fikk hun gjøre rommet om til sitt eget engang. Fars fellesbarn med kona hadde eget rom. Når far fikk varn jr 2 med kona fikk den ungen datarommet som de pusset opp men min datter fikk en madrass på lillesøsteren sitt rom som de flyttet inn og ut ved samvær. Jeg la meg aldri opp i disse tingene. Tilbydde far ekstra møbler vi hadde her for å innrede et jenterom men han sa nei. Jentungen ble veldig lei seg for at hun ikke hadde noe plass som var hennes. Fikk ikke et eget hjørne i rommet hvor hun kunne henge opp bilder osv. Kan jo legge til at hun aldri har følt seg velkommen hos de og at hun ikke lenger har samvær med far.

 

Anonymous poster hash: c48c8...3e4

Det høres forferdelig ut! Stakkars jente. Regner med hun ikke var så ofte hos far da??

Far her hadde nok aldri godt så langt. Han er glad i barna sine, han bare har noen veldig rare måter å løse ting på..... 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[Anonym bruker]

Jeg ser rett og slett ikke problemet. Kan tenkes at han tenker langsiktig og ser for seg at han en dag vil få ny samboer, da er det naturlig at de to voksne som bor der på heltid har det største rommet. For ikke å snakke om hvis de får barn som da vil kanskje sove inne hos de det første året.

Det kan godt være, men om han får ny dame så trenger de fortsatt bare en dobbeltseng...og klesskap er det på begge rom. 

Om han får nytt barn så flytter han, har forstått det på han at dette ikke er drømmehjemme. Han vil nok finne seg noe større etterhvert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[Anonym bruker]

En av hans begrunnelser var at det måtte være plass til hans 180 cm brede seng.... Men takker for alle svar. Forstår at noen forstår meg, andre ikke. Det er helt ok. Hadde selv et lite rom som liten, men alltid eget rom. Helt greit at foreldresoverommet gjerne skal være størst, men det blir liksom noe annet om man skal dele rom slik som mine barn skal, da hadde jeg gitt fra meg det største:)

 

Godnatt alle sammen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[Anonym bruker]

 

 

Og jeg har litt problemer med å se at dere har barn selv som skriver at HI ikke har noe med det( nei hun kan ikke bestemme det) men ikke rart hun er skuffa for sine barns skyld. Noen har skrevet at hva vet vel HI om de skal ha leker i stua.... Da er det ikke overaskende at hun kan svare at far har sagt de ikke skal ha så mye leker med dit. Og skrivepult i gangen for 6 åringen? Beklager han kan være så snill pappa ellers men her er det noe ego fanteri på gang. Stakkars unger som må bli skillsmissebarn og ikke engang bli tatt mest hensyn til når det kommer til slike ting. Føler med deg HI og at du på dems vegne synes det er stusselig.

Eller kanskje noen av oss som sier slikt har barn, og til og med har vært igjennom samlivsbrudd. 

 

Og etter hvert lært oss at når det er slutt, kan man ikke detaljstyre hva eksen gjør i sitt hjem.

Og at det blir mer en  nok kameler å svelge etterhvert uansett, så det er ok å prøve å ha respekt for at den andre gjør ting på sin måte, først som sist. 

 

Respekt for hverandre, og samarbeid foreldrene imellom, er det viktigste for barna på sikt. 

 

Om det blir prøvd, og små og store føler det ikke fungerer, så kan en heller ta tak i det da. 

Det blir jo far og barn som opplever i hverdagen hvordan denne ordningen fungerer, og er best skikket til å evaluere den etter hvert. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f6e5...947

 

Joda, det er sant det. Jeg skal som sagt IKKE si noe mer til han. Har sagt til han hva jeg syntes om det, men det påvirket han noe særlig.

 

Han vil vel uansett finne det ut når han flytter og skal styre hverdagen med barna hva som passer for han.

 

Kameler er jeg forberedt på å svelge...det har alle sagt. Samværet begynner neste uke og jeg er spent og selvfølgelig gruer jeg meg...er jo barna mine som skal bo borte fra meg...

JEG skal uansett lage det koselig for barna mine i mitt nye hus her, driver å rydder og lager ting koselig for dem nå

 

Jeg liker nok å ha kontroll ja, har sendt med bilder, bamser og litt slik at det blir hjemmekoselig hos far også for dem....

 

Det er tross alt ikke lett for barna nå, særlig minsten forstår ikke helt hvorfor mamma ikke kan flytte med...........

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

 

Jeg satt å tenkte på at jeg virker sikkert litt surmaga i svarene mine her. 

og det er egentlig ikke meningen å være kjip. 

 

Jeg kjenner veldig godt den løvemamma-tilstanden du sikkert er i nå, der du må sende barna dine fra deg, det er fryktelig, fryktelig vanskelig.  Og som mor vil en bare være der, hele tiden, og vite at alt er bra. Og når en ikke kan være der, så vil en i alle fall være sikker på at barna har det så godt som mulig. 

og det høres jo ut som du gjør alt du kan for at de skal ha det bra, og det er godt for barna, det også. 

 

men det går sikkert greit. Det må gå seg til, bare. Det kan være det er mye faren ikke forstår seg på helt enda, som han ser etter hvert. han må nok lære litt på egen hånd, og du må se på.

Fælt å oppleve, som mor,  men en del av det å gå fra hverandre. 

Og barna trenger at du og faren har så greit forhold som mulig. 

 

men jeg føler faktisk med deg, selv om jeg svarer som ei gammal surmaga kjærring,og ønsker deg og dere lykke til!  

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f6e5...947

[Anonym bruker]

 

Datteren min har sovet på datarommet til far i alle år (han har ny familie) der stod det en enkeltseng. Ikke fikk hun gjøre rommet om til sitt eget engang. Fars fellesbarn med kona hadde eget rom. Når far fikk varn jr 2 med kona fikk den ungen datarommet som de pusset opp men min datter fikk en madrass på lillesøsteren sitt rom som de flyttet inn og ut ved samvær. Jeg la meg aldri opp i disse tingene. Tilbydde far ekstra møbler vi hadde her for å innrede et jenterom men han sa nei. Jentungen ble veldig lei seg for at hun ikke hadde noe plass som var hennes. Fikk ikke et eget hjørne i rommet hvor hun kunne henge opp bilder osv. Kan jo legge til at hun aldri har følt seg velkommen hos de og at hun ikke lenger har samvær med far.

 

Anonymous poster hash: c48c8...3e4

Det høres forferdelig ut! Stakkars jente. Regner med hun ikke var så ofte hos far da??

Far her hadde nok aldri godt så langt. Han er glad i barna sine, han bare har noen veldig rare måter å løse ting på..... 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

 

Hun var der annenhver helg fra hun var 1 år-8 år, pluss annenhver jul/påske osv, 3 uker i sommerferien. Nå er hun 10 år og som sagt, har ikke samvær med far lenger. Ikke det at soveromsfordelingen var det avgjørende, men bare en av tingene som beviste at hun ikke var en del av familien. Så jeg forstår godt følelsene du har nå.

 

Anonymous poster hash: c48c8...3e4

[Anonym bruker]

Er det så ille? Barna mine deler 9-10 kvm, tror de har det godt likevel. Bor her 100%, og de har maaaange leker.

 

Vi har vel rundt 11-12 kvm, syns faktisk det er trangt med et skap, en bitteliten kommode og seng som er 180x200.

 

Anonymous poster hash: a5afb...5ef

[Gjest ronja røverdatter]

Hvordan ungene har det hos far har lite eller ingenting med størrelsen på rommet å gjøre eller om skrivepulten står i gangen eller ikke.  Vi har også skrivepulten i gangen, og ungene har det temmelig greitt likevel.  Ikke har de så stort rom heller.

 

Jeg ser ikke problemet i det hele tatt.  

[Anonym bruker]

Ikke sikkert han bare skal sove der. Kanskje han planlegger å bruke rommet til treningsrom også, og da trenger han jo god plass.

Anonymous poster hash: ec504...7c0

[Virginia.]

Velg dine kamper. Så lenge barna er så små og får lov til å leke i stuen, så er dette en bagatell.

[Cat_Woman]

Nei, jeg synes ikke det er egoistisk. Jeg regner med at barna oppholder seg mest i stua eller ute sammen med far når de er der, og sover på rommet sitt, noe som er helt uproblematisk. Du vet vel ikke hva faren skal gjøre med sitt eget soverom, det kan hende han har planer der som ikke får plass i stuen eller det minste rommet. Her bor vi 3 stk på 50 kvadratmeter og har det trangt, men godt.

[Anonym bruker]

Hehe jadda mange som støtter far.... Kanskje han skal ha treningsrom der?virkelig? De kan sikkert leke i stua? Hehe les da. Hvilke leker? Han ville nesten ikke ha leker med fra hjemmet deres. Er nok noen stemødre her på posten som har noen bonusbarn de har tatt samme valg som far har gjort med. Det er forskjell på å la søsken dele rom , det er ingen galt med det , det kan være fantastisk . Men å la to dele det minste så ikke engang det nødvendigste får plass på rommet er feil. Egosentriske foreldre i 2013 er det mange av ja!

 

Anonymous poster hash: dbbcb...747

[Anonym bruker]

De får plass til det nødvendigste da. Han skal kjøpe en svær køyseng med skuffer, de har hyller og kommoder + klesskap. Så det funker, men ikke særlig stor boltreplass. Har kommet frem til at jeg bare må slippe kontrollen. Faren er ellers en god far som tar ungene sine med seg på opplevelser, det har han i alle fall gjort når vi var sammen så jeg håper og tror han fortsetter med det. Han må få ordne alt dette selv, selv om jeg har mine meninger...har ikke energi til det nå. Satser på at barna får et fint rom uansett....er i alle fall helt nytt og fint..trøster meg med det..............

 

HI

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[Anonym bruker]

Måtte se i tegningene nå og ser at rommet kun er 10 kvm, mens fars rom er 14 kvm.........

Anonymous poster hash: 9bc42...299

[☆☆☆]

Ei ikkje-sak. Gjer deg sjølv ei teneste og bruk energien din på noko anna.

[Anonym bruker]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg, HI. Helt sprøtt å lese!
Samme alder på barna og en ubetenksom (egoistisk?) far som valgte å ta det desidert største soverommet selv. Da jeg så hvordan han hadde innredet ble jeg litt 'fortumlet' og spurte rett ut om han virkelig ikke hadde tenkt annerledes i forhold til rommene..

 

Han tente på alle pluggene -dette var da IKKE min business! ..men for meg, så er barna min business. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så vil jeg at barna skal ha det så godt som omgivelsene tillater det. Skulle jeg heller ikke lagt meg opp i saken dersom jeg opplevde noe i for eksempel barnehagen? Skulle jeg bare tenkt at 'Nå er det barnehagen som har ansvar for ungene mine, så nå får de organisere som best de kan selv uten tilbakemeldinger..?' Nei..

 

Så etter å ha snakket litt, så var han enig med meg. Han så at han kunne tenkt annerledes i forhold til romfordelingen. Det handler om at barna liker å ha et sted de kan trekke seg bort på, det handler om mengde luft i rommet før lufta blir 'tett' på natten (de vil selv ha døren igjen på grunn av støy..), det handler om et sted å kunne ta hjem venner uten at de må sitte 'oppå' hverandre å leke, det handler om å ha fysisk plass til å kunne leke på, det handler om at faren ikke trenger å vasse i leker og unger i stua..

 

Når man ikke har noe annet valg, så er jo saken avgjort. Her hadde faren et valg, men tradisjonen tro, så valgte han det største rommet for seg selv uten å tenke seg om.. Jeg velger å tro at det handlet om ubetenksomhet fra hans side..

 

..enden på visa var at jeg hjalp ham med å bytte rom hjemme hos ham. Både far og barn var fornøyde med den nye romfordelingen..

 

Så ja, da er jeg kanskje en brysom løvemamma, men i denne situasjonen, så endte det faktisk med både enighet og at alle ble fornøyde..
 

Anonymous poster hash: 2dc7b...e46

[Helene Harepus]

 

 

Jeg ser rett og slett ikke problemet. Kan tenkes at han tenker langsiktig og ser for seg at han en dag vil få ny samboer, da er det naturlig at de to voksne som bor der på heltid har det største rommet. For ikke å snakke om hvis de får barn som da vil kanskje sove inne hos de det første året.

Det kan godt være, men om han får ny dame så trenger de fortsatt bare en dobbeltseng...og klesskap er det på begge rom.

Om han får nytt barn så flytter han, har forstått det på han at dette ikke er drømmehjemme. Han vil nok finne seg noe større etterhvert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

Ja, men da sier du det selv, dette er sannsynligvis en midlertidig situasjon. Jeg selv synes forresten ikke 12 kvm er for lite for 2 barn å dele. Jeg ville uansett ikke brukt energi på ting jeg ikke har "stemmerett" på, spesielt ikke når det er et luksusproblem.

[Anonym bruker]

Far har vel dobbeltseng, barna kan ha køyeseng så det tar mindre plass.

Kan vel hende far heller ser at de leker og oppholder seg på stue/kjøkken så han han tilbringe tid med de og at de skal kun sove på soverommet.

Jeg har det største soverommet her i huset og her bor både jeg og barna på fulltid, men jeg har dobbeltseng de har enkeltseng så det er mest praktisk slik at jeg kan få gå rom på hver side av senga og ikke har seng som går fra vegg til vegg.

 

Syntes det er naturlig at den voksene som bor på fulltid har større rom en barna som bare er der på deltid jeg da. 

Skjønner at du sikkert ikke har de varmeste følelsene for han for tiden siden det ikke er lenge siden brudd (antar jeg) men det høres ut som om du leter etter noe å ta han for rett og slett.

Anonymous poster hash: 67727...d54

[Anonym bruker]

 

Han har nå flyttet i ny bolig siden det er slutt mellom oss. Kun 2 soverom, greit nok at barna må dele soverom når de er på samvær hos far.

Problemet er at han tar det største rommet, ca 20 kvm, mens det andre rommet er kanskje 12 kvm....og dette skal barna dele. Synes det er tåpelig, hadde jeg bare hatt 2 soverom i mitt hus så hadde jeg selvfølgelig tatt det minste rommet selv og latt barna fått det største!

I følge far så ville han ha det største. Ferdig med den saken. Utrolig egoistisk....men kan jo ikke gjøre noe med det.

Ellers alt nytt og fint da, men synes virkelig barna på 4 og 6 burde fått det største rommet.

 

Anonymous poster hash: 9bc42...299

 

Her hos oss, har vi tre soverom, og da har barnet det største soverommet... Naturligvis! Vi foreldre har det minste, og det andre er gjesterom! 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b009...2c6

[Anonym bruker]

Jeg synes barna kunne fått det største, han sover o.l på rommet sitt uansett, og er jo deilig for barna å ha en stor plass å leke på i tillegg til stue osv! 

 

Men folk er forskjellig da! 

Anonymous poster hash: 6b009...2c6

[Anonym bruker]

 

Far har vel dobbeltseng, barna kan ha køyeseng så det tar mindre plass.

Kan vel hende far heller ser at de leker og oppholder seg på stue/kjøkken så han han tilbringe tid med de og at de skal kun sove på soverommet.

Jeg har det største soverommet her i huset og her bor både jeg og barna på fulltid, men jeg har dobbeltseng de har enkeltseng så det er mest praktisk slik at jeg kan få gå rom på hver side av senga og ikke har seng som går fra vegg til vegg.

 

Syntes det er naturlig at den voksene som bor på fulltid har større rom en barna som bare er der på deltid jeg da. 

Skjønner at du sikkert ikke har de varmeste følelsene for han for tiden siden det ikke er lenge siden brudd (antar jeg) men det høres ut som om du leter etter noe å ta han for rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 67727...d54

 

etter å ha lest mer en hovedinnlegget for du kommer med utrolig mye tileggsinfo underveis så vil jeg bare si at det med leker går seg nok til. Han vil fort kjøpe inn noen når han oppdager at barna kjeder seg vil jeg tro. For masete unger er ikke det hyggeligste. Akkurat det med pult ser jeg ikke problemet med, min 6 åring har ikke pult engang, skolearbeidet, tegning og annet foregår ved kjøkkenbordet og det vil det gjøre i noen år til med at jeg skal være tilstede når leksene gjøres. 

Om rommet oppleves for lite etter å ha bodd der en stund vil sikkert far vurdere å bytte, men om du legger deg oppi det kan det hende at trassen stopper han fra det.

 

Når man flytter inn et sted har man tanker om hva som er viktig og hvordan man vil ha det etter en stund hender det man gjør om fordi man ser at ting ikke funker slik det skulle etter teorien i ens hode.

Du skriver at far er en god far som ser barna og tar de med på ting så da vil jeg tro at det ordner seg til barnas beste. 

For meg så blir det med rom ikke nok til å si han er en egoistisk far, men så sitter jeg med to barn hvor far ikke engang gidder å plukke opp telefonen å ringe de på bursdagen deres eller sende kort/gave, ei gidder han å komme ha samvær og kommer bare på besøk når det gagner han. (noe i huset skulle pusses opp og han måtte ut døra noen dager da passer det å reise til barna sine slik at man ikke trenger å betale for hotell)

Og som ikke kan se barna eller deres behov overhode når han en sjelden gang er sammen med de.

Så der jeg står å ser situasjonen din fra er jo et helt annet sted en du.

 

 

Anonymous poster hash: 67727...d54

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

 

Det handler om at barna liker å ha et sted de kan trekke seg bort på, det handler om mengde luft i rommet før lufta blir 'tett' på natten (de vil selv ha døren igjen på grunn av støy..), det handler om et sted å kunne ta hjem venner uten at de må sitte 'oppå' hverandre å leke, det handler om å ha fysisk plass til å kunne leke på, det handler om at faren ikke trenger å vasse i leker og unger i stua..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2dc7b...e46

 

Enig.

Nå har ikke vi vært igjennom noe skilsmisse, men vi bodde i en skikkelig liten leilighet tidligere, den hadde ett megastort soverom og et lite ett.

Det endte i at vi gav det store til han på 5 , han skulle ha plass til leker, seng, pult og venner.

Vi tok det lille, til og med etter at lillesøster kom, vi hadde ei 180 seng, ei sprinkelseng, en kommode og et skap. Vi måtte gå oppi senga fra fotenden som pekte mot døra og det var ikke plass til meg imellom vår og baby sin seng, jeg satt i fotenden å amma.

Det gjorde vi for at han hadde mer bruk for dette rommet enn vi, vi bare sov der inne, han skulle jo bruke det hele dagen.

Selv om vi ikke fikk de største rommene når vi var små så synes jeg virkelig at det er barna som fortjener de største rommene, det er de som faktisk bruker de....

Endret 23. oktober 2013 av Myrsnipa1♂&snart2♀

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at ungene burde fått det største rommet.  Men hva har du å vinne på å gjøre det til kampsak? 

Du sier selv at mannen er en god far.  Kanskje han oppdager etter hvert at ungene ikke har nok leker, det kan han enkelt gjøre noe med.  Kanskje oppdager han etter hvert at ungene burde få det største rommet.  Kanskje har han planer om å pusse opp (f.eks. dele det største rommet i to mindre barnerom), kanskje har han tenkt å flytte så snart som mulig.  

 

Jeg har ingen erfaring med skilsmisse, men jeg tenker at godt samarbeid må være gull verdt for både barn og foreldre.  Så velg kampene dine.  Ikke gjør forholdet dere imellom surt pga noen kvadratmeter.  

Anonymous poster hash: cbb2a...e27

[Anonym bruker]

Er dette virkelig et stort problem???? Her deler barna det minste soverommet, mens vi har det største. Fungerer fint, og det har aldri vært et tema å bytte på det. Vi har stor stue med egen lekekrok der.

 

Anonymous poster hash: 68526...0b8