Barnevernet gjør masse feil

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har aldri hørt om en barnevernssak der foreldrene selv forstår at de har et stort problem i utgangspunktet.Det er kanskje nettopp der noe av grunnen ligger. Foreldre som har såpass til selvinnsikt og vett at de SER at de har et problem med barneoppdragelse eller livet generelt sørger for å ta grep eller få hjelp FØR problemet tar overhånd. Og dermed blir det aldri så alvorlig at barnevernet må gå til aksjon og få vedtak om omsorgsovertakelse. Det dummeste jeg ser er foreldre som går offentlig ut og klager på dårlig behandling, og at barnevernet helt grunnløst gransker dem. Noen gjør det til og med på Facebook eller blogger o.l.! For alle oss med litt vett er det ofte helt åpenbart at barnevernet har gode grunner for å være bekymret for barna til disse foreldrene. Evne til å ta til seg kritikk og se at man gjør feil er en god ting. Det tyder på at man er voksen og reflektert. Anonymous poster hash: fc22c...272

Hva hvis det hadde skjedd deg ? En diskusjon i garderoben hvor du hevet stemmen til barnet ditt, og kanskje tom førte barnet ut etter armen. En vikar i bhg så det og syns du hadde virket sur dagen før og. Også tenkt at nei, jeg melder det inn som en bekymring.

 

Jeg er helt enig i at mange som har nærkontakt med barnevernet ikke virker å ha selvinnsikt ift dette.

 

Jeg syns også det virker som om barnevernet stort sett gjør en svært god jobb. Likevel skal vi ikke glemme at de også er menneskelige og kan gjøre feil.

 

Og de som jobber i bv bør tenke på at de møter mnsk i så veldig sårbar situasjon og bør derfor trå ekstra varsomt.

 

 

 

Anonymous poster hash: eba17...f33

Det ville ikke ha bekymret meg det minste!

 

Jeg ville ha samarbeidet og møtt dem med åpne armer og godt humør fordi jeg visste at det ville løse seg. Fordi jeg vet at vi fungerer som familie og foreldre, selv om vi også har problemer, vi som alle andre. Vi har til og med vært i frivillig kontakt med enkelte etater allerede pga et av barna (jeg gir ikke detaljer), og min erfaring er at de gir god hjelp og gode råd som virker dersom man er villig til å endre seg!

 

Virkelig grunnløse saker vil alltid bli oppklart! Skal man ha et barnevern som fungerer og tar barnas side, så må man akseptere at de også undersøker grunnløse bekymringsmeldinger skikkelig. Klart jeg ville syntes det var ubehagelig at noen hadde mistrodd meg slik, men jeg er da voksen nok til å møte slikt uten å ty til sutring og drittkasting tilbake! Jeg kan lover og regler, og kunne raskt skaffet referanser fra andre som har vært i kontakt med oss på at barna våre har det bra. Jeg regner meg som ressurssterk nok til at jeg uten problemer ville tatt kampen om jeg skulle møte på en helt udugelig saksbehandler som virkelig hadde bestemt seg for å "ta oss". Ser mange bruker slike ord, nemlig. Men vet du hva? Jeg har aldri møtt noen ansatte i barnevernet som er slik! De er profesjonelle og samvittighetsfulle mennesker som gjør så godt de kan.

 

Anonymous poster hash: fc22c...272

Jeg ELSKER svaret ditt!!:-)

 

Anonymous poster hash: f0fda...3ad

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Jeg har aldri hørt om en barnevernssak der foreldrene selv forstår at de har et stort problem i utgangspunktet.Det er kanskje nettopp der noe av grunnen ligger. Foreldre som har såpass til selvinnsikt og vett at de SER at de har et problem med barneoppdragelse eller livet generelt sørger for å ta grep eller få hjelp FØR problemet tar overhånd. Og dermed blir det aldri så alvorlig at barnevernet må gå til aksjon og få vedtak om omsorgsovertakelse. Det dummeste jeg ser er foreldre som går offentlig ut og klager på dårlig behandling, og at barnevernet helt grunnløst gransker dem. Noen gjør det til og med på Facebook eller blogger o.l.! For alle oss med litt vett er det ofte helt åpenbart at barnevernet har gode grunner for å være bekymret for barna til disse foreldrene. Evne til å ta til seg kritikk og se at man gjør feil er en god ting. Det tyder på at man er voksen og reflektert. Anonymous poster hash: fc22c...272

Hva hvis det hadde skjedd deg ? En diskusjon i garderoben hvor du hevet stemmen til barnet ditt, og kanskje tom førte barnet ut etter armen. En vikar i bhg så det og syns du hadde virket sur dagen før og. Også tenkt at nei, jeg melder det inn som en bekymring.

 

Jeg er helt enig i at mange som har nærkontakt med barnevernet ikke virker å ha selvinnsikt ift dette.

 

Jeg syns også det virker som om barnevernet stort sett gjør en svært god jobb. Likevel skal vi ikke glemme at de også er menneskelige og kan gjøre feil.

 

Og de som jobber i bv bør tenke på at de møter mnsk i så veldig sårbar situasjon og bør derfor trå ekstra varsomt.

 

 

 

Anonymous poster hash: eba17...f33

Det ville ikke ha bekymret meg det minste!

 

Jeg ville ha samarbeidet og møtt dem med åpne armer og godt humør fordi jeg visste at det ville løse seg. Fordi jeg vet at vi fungerer som familie og foreldre, selv om vi også har problemer, vi som alle andre. Vi har til og med vært i frivillig kontakt med enkelte etater allerede pga et av barna (jeg gir ikke detaljer), og min erfaring er at de gir god hjelp og gode råd som virker dersom man er villig til å endre seg!

 

Virkelig grunnløse saker vil alltid bli oppklart! Skal man ha et barnevern som fungerer og tar barnas side, så må man akseptere at de også undersøker grunnløse bekymringsmeldinger skikkelig. Klart jeg ville syntes det var ubehagelig at noen hadde mistrodd meg slik, men jeg er da voksen nok til å møte slikt uten å ty til sutring og drittkasting tilbake! Jeg kan lover og regler, og kunne raskt skaffet referanser fra andre som har vært i kontakt med oss på at barna våre har det bra. Jeg regner meg som ressurssterk nok til at jeg uten problemer ville tatt kampen om jeg skulle møte på en helt udugelig saksbehandler som virkelig hadde bestemt seg for å "ta oss". Ser mange bruker slike ord, nemlig. Men vet du hva? Jeg har aldri møtt noen ansatte i barnevernet som er slik! De er profesjonelle og samvittighetsfulle mennesker som gjør så godt de kan.

 

Anonymous poster hash: fc22c...272

Hehe, er nok ikke sånn at alle er såååå gode og samvittighetsfulle. De gjør feil... Og uansett hvor ressurssterk man er vil det re tøft å leve under en trussel om at barnet ditt kan bli tatt om man ikke gjør som bv sier!

[Iiiiik]

Jeg har sittet i ganske mange møter med kommunal barneverntjeneste og har til gode å møte noen som virker som om de driter i om de gjør en god jobb eller ikke. Har også til gode å møte noen som eksplisitt sier at de er mest opptatt av at foreldrene skal bli fornøyde. Har ikke møtt noen som virker som om de driter i barna de har som saker. Jeg har imidlertid nokså ofte tenkt at de har veldig mye ansvar og makt med tanke på at de kun har en treårig utdanning. Nå er det jo ikke slik at en fersk nyutdannet alene iverksetter et akuttvedtak eller legger frem en sak i nemnda, men det er jo slik at den som "eier" saken alltid vil styre premissene. Det er saksbehandleren som styrer hvilken informasjon teamlederen får, det er gjennom hennes faglige briller kollegene blir kjent med saken. Jeg synes også enkelte saksbehandlere er veldig normative og moralistiske. Så får man allikevel håpe at det finnes interne kvalitetssystemer i den enkelte barneverntjeneste og at nemnda fanger opp det som er gale vurderinger.

 

Faren for overtramp er kanskje størst der det iverksettes mildere tiltak, der foreldre føler seg truet til å motta frivillige hjelpetiltak eller der foreldreveiledningen som gis faktisk er mer til skade eller nytte.

 

Jeg har selv opplevd ved en anledning at noen meldte bekymring rundt et av mine barn og følte meg temmelig sikker på at det ville bli håndtert raskt og med profesjonalitet. Litt ubehagelig siden jeg har en egen samarbeidsrelasjon jobbmessig til lokal barneverntjeneste, men det gikk fint. Jeg sier ofte i jobb at jeg synes det er fint hvis folk melder bekymring hvis de er i tvil og det mente jeg selv om det var meg bekymringsmeldingen omhandlet.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har aldri hørt om en barnevernssak der foreldrene selv forstår at de har et stort problem i utgangspunktet.Det er kanskje nettopp der noe av grunnen ligger. Foreldre som har såpass til selvinnsikt og vett at de SER at de har et problem med barneoppdragelse eller livet generelt sørger for å ta grep eller få hjelp FØR problemet tar overhånd. Og dermed blir det aldri så alvorlig at barnevernet må gå til aksjon og få vedtak om omsorgsovertakelse. Det dummeste jeg ser er foreldre som går offentlig ut og klager på dårlig behandling, og at barnevernet helt grunnløst gransker dem. Noen gjør det til og med på Facebook eller blogger o.l.! For alle oss med litt vett er det ofte helt åpenbart at barnevernet har gode grunner for å være bekymret for barna til disse foreldrene. Evne til å ta til seg kritikk og se at man gjør feil er en god ting. Det tyder på at man er voksen og reflektert. Anonymous poster hash: fc22c...272

Hva hvis det hadde skjedd deg ? En diskusjon i garderoben hvor du hevet stemmen til barnet ditt, og kanskje tom førte barnet ut etter armen. En vikar i bhg så det og syns du hadde virket sur dagen før og. Også tenkt at nei, jeg melder det inn som en bekymring.

 

Jeg er helt enig i at mange som har nærkontakt med barnevernet ikke virker å ha selvinnsikt ift dette.

 

Jeg syns også det virker som om barnevernet stort sett gjør en svært god jobb. Likevel skal vi ikke glemme at de også er menneskelige og kan gjøre feil.

 

Og de som jobber i bv bør tenke på at de møter mnsk i så veldig sårbar situasjon og bør derfor trå ekstra varsomt.

 

 

 

Anonymous poster hash: eba17...f33

 

Det ville ikke ha bekymret meg det minste!

 

Jeg ville ha samarbeidet og møtt dem med åpne armer og godt humør fordi jeg visste at det ville løse seg. Fordi jeg vet at vi fungerer som familie og foreldre, selv om vi også har problemer, vi som alle andre. Vi har til og med vært i frivillig kontakt med enkelte etater allerede pga et av barna (jeg gir ikke detaljer), og min erfaring er at de gir god hjelp og gode råd som virker dersom man er villig til å endre seg!

 

Virkelig grunnløse saker vil alltid bli oppklart! Skal man ha et barnevern som fungerer og tar barnas side, så må man akseptere at de også undersøker grunnløse bekymringsmeldinger skikkelig. Klart jeg ville syntes det var ubehagelig at noen hadde mistrodd meg slik, men jeg er da voksen nok til å møte slikt uten å ty til sutring og drittkasting tilbake! Jeg kan lover og regler, og kunne raskt skaffet referanser fra andre som har vært i kontakt med oss på at barna våre har det bra. Jeg regner meg som ressurssterk nok til at jeg uten problemer ville tatt kampen om jeg skulle møte på en helt udugelig saksbehandler som virkelig hadde bestemt seg for å "ta oss".  Ser mange bruker slike ord, nemlig. Men vet du hva? Jeg har aldri møtt noen ansatte i barnevernet som er slik! De er profesjonelle og samvittighetsfulle mennesker som gjør så godt de kan.

 

Anonymous poster hash: fc22c...272

 

 

Kjenner ei som "har alt dett du nevner". Alt på stell... Barnevernet tok begge barna... 

 

Anonymous poster hash: e39e3...e94

[Anonym bruker]

Har selv erfart at barnevernet gjør lite, ikke hører på barn og unge som søker hjelp, avslutter sak uten å undersøke/ ta samtale med foreldrene som ble meldt og rett og slett ikke har barnas beste i tankene. De er livredde for å komme på kant med ustabile foreldre og vil helst bare ta på seg saker hvor det ikke bedrives omsorgssvikt men hvor råd og veiledning likevell kan være til god hjelp.

Barnevernet består av mange enkeltpersoner hvor noen er veldig gode i jobben sin og jobber for at barna skal komme godt ut av situasjonen. Disse fantastiske personene er det viktig å huske på. Desverre blir det vanskelig når det er så mye fokus på de sakene hvor ansatt(e) har feilet grovt eller foreldrene mangler selvinnsikt.

Om noen av en eller annen grunn skulle mistenke at mitt kjære barn ble utsatt for omsorgssvikt av meg, faren eller andre, eller at noen har observert oss i en situasjon og sitter igjen med en dårlig magefølelse er det til min største interesse å få erfare at barnevernet faktisk følger dette opp og sørger for å få sjekket at jeg og faren er gode foreldre, at hjemmet er et sunt og godt hjem å vokse opp i, at vi har det stabilt nok og har tilpasset livsstilen vår til å passe til småbarn, og er ærlige om de skulle finne noe bekymringsverdig men uten å være sure og tverre eller true med å ta fra oss barnet uten å tilby oss riktige tiltak.

Barnevernet er skremmende på grunn av manglende informasjon. Vi hører ikke noe om hjelpen de gir. Vi bare ser foreldre som mister barna sine og ødelagte barn som aldri ble sett og hørt.

Foreldre skammer seg når barnevernet kommer inn i bildet. Sånn burde det ikke være. Det finnes så utrolig mange grunner til at en familie kan ha godt av barnevernets hjelp. En forelder som ser sine egne feil og mangler og søker hjelp burde ikke gå rundt med dårlig samvittighet og stor skam!

Lett tilgjengelige brosjyrer om barnevernet hadde vært kjekt. Hvor det da listes opp hvilke tiltak de kan stille opp med, for det er så mye mer de gjør enn å fjerne barn fra hjemmene sine.

 

Anonymous poster hash: 04c94...b46