Jeg vil også ha rike foreldre og arve både aksjer og penger!

[Anonym bruker]

Det hadde vært noe, hadde engang en venninne som stort sett fikk det hun ønsket seg. Mens jeg gikk i rimelige jakker og klær fra H/M og Cubus kunne hun velge og vrake i dyre motebutikker.

 

Husker spesielt engang hun skulle få seg nye vinterklær, dette var både jakke, noen bukser, gensere ++ noe annet, det kom på 37.000 kroner og det har jeg ikke brukt på et år på klær og sko til meg selv.

 

Syntes det var flaut og være med på slik shopping og kunne ønske det var meg noen spanderte på slike fine kostbare klær!

Anonymous poster hash: 3dc9b...00e

[Øyne som ser!!]

Jeg er glad jeg bor i Norge jeg og har mat, klær og ett tak over hodet. 90%av verdens befolkning skulle ønske de levde det livet du lever. Syns du virker smålig og tror all lykke kan kjøpes for penger.

[Anonym bruker]

Rik på kjærlighet... 

Anonymous poster hash: b55b4...80a

[Gjest Antarctica]

Jeg vil være slank, ung og vakker. Kjenner noen som er det, og er misunnelig på dem!

 

Nei, vent - jeg har jo allerede prøvd det. Da får jeg slå meg til ro med å være småfeit og middelaldrende, da.

[Anonym bruker]

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

Anonymous poster hash: b3103...857

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har en rik far, uten at det hjelper meg

[Anonym bruker]

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Ta deg en tur til Afrika, så kan vi diskutere! 

 

Anonymous poster hash: b55b4...80a

[Anonym bruker]

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Jeg lurer VELDIG på hvilken omgangskrets du egentlig har kjenner jeg...

 

Anonymous poster hash: 0f4ac...2e8

[Anonym bruker]

 

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Ta deg en tur til Afrika, så kan vi diskutere! 

Anonymous poster hash: b55b4...80a

Jeg har venner fra Afrika (Ghambia og Algerie). De har fortalt at det er verre å være fattig her i Norge for her blir du sett ned på og ingen som vil omgås med deg, enn det er å være fattig i Afrika, for der er det andre som "lider" sammen med deg. Der deler man det man har og holder sammen. Her ser man ned på hverandre.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

[Anonym bruker]

Jeg har rike foreldre og de har alltid kjøpt seg fri fra jeg var liten og helt opp til voksen alder. Lite kjærlighet og omsorg, men slepphendte på pengene. De overfører akkurat det jeg vil ha og litt til. Ville heller hatt forståelse og at de ringte og brydde seg.

 

Hvis jeg ringer og spør hvordan det går så skal de alltid overføre penger selv om jeg sier nei. De har så dårlig samvittighet for at de ikke kommer så ofte på besøk, så da sender de heller penger. Jippi...not...

Anonymous poster hash: 87836...d5d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Ta deg en tur til Afrika, så kan vi diskutere!

Anonymous poster hash: b55b4...80a

Jeg har venner fra Afrika (Ghambia og Algerie). De har fortalt at det er verre å være fattig her i Norge for her blir du sett ned på og ingen som vil omgås med deg, enn det er å være fattig i Afrika, for der er det andre som "lider" sammen med deg. Der deler man det man har og holder sammen. Her ser man ned på hverandre.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

Tror du virkelig på det sprøytet her?! At det går an å påstå noe så flåsete!

 

Anonymous poster hash: ab918...1eb

[Anonym bruker]

 

Jeg har rike foreldre og de har alltid kjøpt seg fri fra jeg var liten og helt opp til voksen alder. Lite kjærlighet og omsorg, men slepphendte på pengene. De overfører akkurat det jeg vil ha og litt til. Ville heller hatt forståelse og at de ringte og brydde seg.

 

Hvis jeg ringer og spør hvordan det går så skal de alltid overføre penger selv om jeg sier nei. De har så dårlig samvittighet for at de ikke kommer så ofte på besøk, så da sender de heller penger. Jippi...not...

 

Anonymous poster hash: 87836...d5d

Vel, det trenger ikke være en slik motsetning. Min mann har bemidlede foreldre. Han har alltid fått det han trengte, inkl forskudd på arv, i tillegg til at de er varme, inkluderende mennesker og fantastiske besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 61218...f19

[Anonym bruker]

Vel, har du sjekket de? Jeg var sikker på jeg av mine foreldre ikke kom til å arve noe som helst! De har hatt dårlig vurderingsevne og flyttet flere ganger ut og inn av flere forhold osv og aldri hatt "nåla i veggen". Jeg har ikke sjekket mine foreldre, men det sies min far har 2 mill på bok og gjeldfri leilighet verdt et par millioner. Min bestemor lever fremdeles også og hun har gjeldfri hytte til over en million, gjeldfri leilighet til tre millioner og over en million på bok... Min mor har arvet alle sine, har 300 000 på bok og gjeldfri leilighet til 2 millioner. Vi er fire søsken som arver min far, to som arver min mor. Det er ikke svimlende summer, jeg vet det, men herregud! Jeg er helt imponert over hva de tross alt har fått til

 

Anonymous poster hash: 57fc7...946

[Anonym bruker]

I Afrika er det et veldig makant skille på rik og fattig, du er enten eller.

I Norge så er du ikke fattig etter Afrikansk standard alle har noe i varierende grad så hele argumentet henger ikke på greip.

 

Når jeg blir stor skal jeg arve gjelden til faren min, det er vel det eneste han har å gi meg. 37000kr på klær må være summen jeg har brukt på klær hittil i livet mitt ( er bare 31 år) og jeg skjønner hi veldig godt! Når man får penger i arv så har man det ved siden av vanlig inntekt så det blir en stor forskjell, selvfølgelig kan bli sjalu og kanskje til og med litt provosert av det. 

Hvis noen skulle ha tatt en studietur til Afrika måtte det ha vært venningen som bruker så mye penger på tull...

Anonymous poster hash: 93020...167

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Ta deg en tur til Afrika, så kan vi diskutere!

Anonymous poster hash: b55b4...80a

Jeg har venner fra Afrika (Ghambia og Algerie). De har fortalt at det er verre å være fattig her i Norge for her blir du sett ned på og ingen som vil omgås med deg, enn det er å være fattig i Afrika, for der er det andre som "lider" sammen med deg. Der deler man det man har og holder sammen. Her ser man ned på hverandre.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

Jeg tror ikke det er så vanskelig å få opphold i afrika, så du kan jo flytte dit og leve som de fattige hvis du vil. Ja, de hoder kanskje sammen, men å ikke ha en skikkelig bolig, ikke nok mat, ikke noe helsetilbud, ingen skolegang for barna - jeg tror mange gjerne ville byttet med deg. Her har alle en minstestandard på livskvalitet, og du kan tross alt velge hvem du vil omgås.

 

Anonymous poster hash: 1b3c4...818

[Gjest Antarctica]

"Blir sett ned på"...? 

Der kjenner jeg ikke igjen noen av mine familiemedlemmer, venner, bekjente, kollegaer eller andre. Jeg syns det virker som om de har sympati for at andre har dårlig økonomi, og når jeg selv har hatt det følte jeg meg aldri mindre verd av DEN grunn! 

 

Mange av problemene beskrevet i HIs veklage her eksisterer nok primært i hennes eget hode. Eller hun bør skaffe seg noen andre venner...

[Jenny251210]

Jeg har en rik far, uten at det hjelper meg

Jeg og 

[skjotta]

jeg har en rik far og kommer nok til å, en dag, arve både aksjer, penger og diverse investeringsgjenstander.

 

men min pappa er verdens snilleste og beste. han har plenty med feil og oppveksten min var nok ikke av de beste, men når jeg trenger pappa er han der. han stiller ingen krav eller spørsmål, bare gir det jeg trenger. når jeg endelig kom meg ut av et voldelig forhold kom han og hentet meg. han kom med meg og hentet eiendelene mine og gav meg husrom. når jeg kom hjem fra utlandet med ett barn på armen gjorde han plass til oss begge og gav oss alt vi trengte fram til vi var på beina igjen.

 

den dagen pappa detter fra vil jeg ha mistet ett rotpunkt i livet mitt. en klippe som ikke alltid visste hva han skulle si, men som kunne være stille sammen med meg når jeg behøvde det. de tingene kan ikke alle pengene og aksjene hans kjøpe til meg.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har rike foreldre og de har alltid kjøpt seg fri fra jeg var liten og helt opp til voksen alder. Lite kjærlighet og omsorg, men slepphendte på pengene. De overfører akkurat det jeg vil ha og litt til. Ville heller hatt forståelse og at de ringte og brydde seg.

 

Hvis jeg ringer og spør hvordan det går så skal de alltid overføre penger selv om jeg sier nei. De har så dårlig samvittighet for at de ikke kommer så ofte på besøk, så da sender de heller penger. Jippi...not...

 

Anonymous poster hash: 87836...d5d

Vel, det trenger ikke være en slik motsetning. Min mann har bemidlede foreldre. Han har alltid fått det han trengte, inkl forskudd på arv, i tillegg til at de er varme, inkluderende mennesker og fantastiske besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 61218...f19 [/quote

 

 

Vet jo at det ikke trenger å være sånn for alle.

 

Anonymous poster hash: 87836...d5d

[MammantilNurket]

Jeg er veldig glad for at jeg har foreldre som er sunne og friske. Jeg er takknemlig for at de har gitt meg en trygg og god barndom og jeg setter stor pris på at de er engasjerte besteforeldre for Nurket.

[Gjest Antarctica]

Veldig enig, Nurkis. Aksjer og penger kan du stappe et solfattig sted dersom du ikke har det som virkelig betyr noe. Jeg går gjerne i en gammel Cubusjakke så lenge alle mine kjære og nære lever og har det godt. 

[Anonym bruker]

Jeg er glad foreldrene mine lever og folk burde vel ikke tenke på hva de skal arve. Hva er dette? Blir litt provosert.

Anonymous poster hash: 3e854...e81

[Gilette]

Skulle ønske mine foreldre fremdeles levde.

Men det var ikke mitt lodd i livet å få foreldre som skulle bli gamle så vær glad så lenge du har de for jeg tror ikke det blir enklere å miste de gammel eller som meg ung.

Skulle ønske mine foreldre kunne fått hilst på sine barnebarn (de to eldste er oppkalt etter dem), at min far kunne følgt meg til alters men sånn ble det bare ikke.

[Himmel og hav]

 

Man er ikke rik på kjærlighet når andre ser ned på en fordi man ikke har eget hus, to hytter, leilighet i utlandet, bil i tillegg til "kosebil". Vi lever i et materialistisk samfunn der man bare er fortjent til å bli elsket hvis man har de riktige verdiene.

Jeg ønsker jeg levde i et samfunn der ting spilte liten rolle.

 

Anonymous poster hash: b3103...857

 

Om man er rik på kjærlighet er jo ikke noe andre definerer, det er noe du kjenner på selv. Om du lar andre menneskers syn på deg styre hvorvidt du har det bra i livet ditt eller ikke, så har du gitt bort en del av makten over eget liv.

 

Det er ikke vanskelig å finne et samfunn der ting spiller liten rolle. Det starter med deg selv. Om DU ikke lar ting spille en stor rolle, om du driter i om det du har er mer eller mindre verd enn andres, så er du på god vei. Så lenge du lar "ting" få være en målestokk, så vil du antagelig aldri føle deg bra nok. Om du så får deg alt det du ramser opp, så er det sikkert noen som har enda større hytte, enda en bil osv, og da er du like langt.

 

Hva som er verdier, og hva som er verdifullt for deg, det må du avgjøre. Er det ny bil, eller er det helt andre ting? Ting som ikke kan måles i kroner og øre, og som heller aldri dukker opp på selvangivelsen? Om de viktigste tingene i livet ditt handler om de du er glad i, om trygghet, varme, kjærlighet, gode blikk, hyggelige stunder, gode venner og glede, da ER du rik. Om det er det du verdsetter da, og det er bare opp til deg selv å avgjøre.

[Anonym bruker]

Skulle ønske mine foreldre fremdeles levde.

Men det var ikke mitt lodd i livet å få foreldre som skulle bli gamle så vær glad så lenge du har de for jeg tror ikke det blir enklere å miste de gammel eller som meg ung.

Skulle ønske mine foreldre kunne fått hilst på sine barnebarn (de to eldste er oppkalt etter dem), at min far kunne følgt meg til alters men sånn ble det bare ikke.

Nå er det jo ikke slik at noen må være død for at man kan dele av formuen sin....

 

Jeg arver 40.000 hvert år, og har fått flere større beløp opp gjennom. Dette har gitt meg utrolige muligheter i livet jeg aldri hadde fått uten deres gavmildhet. Dette selv om jeg har vært flink og spart hele livet selv, og i tillegg til arv har en god egenskaffet egenkapital.

 

Jeg forstår godt at andre er misunnelige og snakker derfor sjelden om det!

 

Anonymous poster hash: ab918...1eb