En fødsel er like vondt som å....

[Meg og alle gutta]

første fødsel strakk seg over 42 timer og da var jeg så sliten at smertene føltes til slutt helt uoverkommelige ut. fikk epidural og det hjalp i en time til de satt på drypp. Da ble det like forbanna vondt igjen. pressingen gikk fint og husker ikke det som noe grusomt.

 

Fødsel nr 2 varte i 3, 5 time og jeg ankom føden med pressrier, og hadde derfor ikke tid til smertelindring, men det følte jeg heller ikke behov for.. Denne fødselen var ekstremt enkel og selvom riene hagla på annenhvert minutt fra starten så føltes de ikke like smertefulle som med nr 1. Tror det er viktig å jobbe med kroppen. Slappe av og la riene gjøre jobben sin. Med første fikk jeg helt panikk hver gang jeg kjente en rie var på tur og spendte hele kroppen.

pressingen med nr 2 var over på 3 pressrier. Føltes ut som jeg kom til å sprekke og som jeg skulle bæsje et gresskar, men det gikk helt fint og jeg revnet ingenting. Denne fødselen husker jeg ikke som uoverkommelig i det heletatt og hadde lett født 10 ganger til om jeg var garantert en lik fødsel.

 

Jeg har hatt nyrebekken betennelse 3 ganger og syns ikke dette kan sammenlignes med fødselssmerter. Det er vondt det også, men ikke på nivå med rier sånn som jeg opplevde det.

 

Men gallesteinsannfall derimot. Det er omtrent like vondt, og for meg en konstant smerte i mellomgulvet som stråler ut gjennom ryggen som gjerne varer i alt fra 10 timer til 1 døgn. En gang varte det i 3 døgn før jeg kom meg til legen. hadde da høy feber og det viste seg at jeg hadde fått betennelse i galleblæra. Det tror jeg er det mest smertefulle jeg har opplevd med fødsel på 2. plass.

[Anonym bruker]

Vondt men det er overkommelig

Jeg fokuserte på at hver ri var en mindre til jeg skulle møte den lille. Hjalp meg veldig. Men det var fødsel nr.2, kjente ikke på den med nr.1, da var jeg mer redd, siden jeg ikke visste hva som kom.. Redselen for det ukjente tok over

Anonymous poster hash: a8abb...921

[megmegmeg]

Det kjentes ut som at alle innvollene mine ble dratt ut av kroppen min samtidig.... Husker godt at jeg var sikker på at jeg ikke kom til å overleve Jordmoren min sa i etterkant at fødselssmerter kan sammenlignes med å knekke 60 (!) ben i kroppen på en gang...  

 

Men må nesten bare legge til at jeg hadde en veldig tøff fødsel uten smertestillende... Mistet nesten 1,5 liter med blod... Så var nok ikke en gjennomsnittlig fødsel  

 

Men som de fleste har sagt, det er verdt det! Hadde gledelig gjort det igjen! 

[Anonym bruker]

Menssmertene mine før svangerskap var 10 ganger verre enn fødselen. Riene var ingenting for meg. Hadde en kjapp og grei fødsel. Pressingen var mest vondt, trodde underlivet mitt skulle eksplodere. Presset bare noen få ganger, heldigvis. Utrolig nok så revnet jeg ikke.

 

Gleder meg til neste fødsel! Den opplevelsen er ubeskrivelig fantastisk. Du har noe å se fram til.

 

Anonymous poster hash: ae657...8f5

[alvemamma]

Det er vondt. Men: Jeg ville gjort det igjen.

 

Mitt råd: Ta det som det kommer. Ta imot det DU føler behov for av smertelindring.

 

Selv fikk jeg epidural med første ved ca 6 cm åpning. Det var fantastisk. Jeg slappet av og fikk med meg hva som foregikk rundt meg. Med nummer to rakk jeg ikke epidural. Da følte jeg at jeg mistet kontroll og oversikt, jeg husker ikke så mye av selve fødselen, gikk helt i svart/ overlevelsesmodus.

 

Din fødsel er bare din. Det er noe du må igjennom. Men du kan velge hva som er riktig for deg. Ta det som det kommer. Er smertene overkommelige greier du deg kanskje godt uten smertelindring eller med mildere former - føler du det blir for mye for deg, ber du om smertelindring.

 

Lykke til

[Gulltopp&Lillebjørn]

Vondt, men jeg hater migreneanfall og tannpine mer enn fødselssmerter

Fullstendig overkommelig, og dette er noe du absolutt klarer!

 

Ikke heng deg opp i noe av brutaliteten som skildres her. Hvis du skal fokusere på smerten, så blir det ekstra vondt, og antakelig mer vondt enn det trenger å være

Slapp av, la kroppen jobbe. Husk at kroppen har full peiling på hva den gjør

Pust!

 

Jeg syntes fødsel var spennende, faktisk. Selvfølgelig er det vondt, men jeg fikk aldri en sånn " Åh nå dør jeg" følelse.

[Anonym bruker]

Jeg hadde "nå dør jeg følelse" flere ganger, og det var åpningsriene som var ille. Det å endelig få pressetrang var en lettelse, -snart over !!

Og selve utpressinga merka jeg ikke noe til i forhold, husker det ikke som noe dramatisk jeg heller..

Rett og slett som ei sier, man går inn i Overlevelsesmodus og får ikke med seg særlig mye rundt (fødte uten smertelindring, kan være derfor altså).

 

Så kommer etterrier, (de var nesten like vonde som åpningsriene mine og varte hele natta), sammentrekninger i livmora når babyen suger pupp -for ikke å snakke om smerten ved å amme !!!

Og det å tisse på do de neste dagene, svir som et H*****

 

MEN, alle fødsler er ulike, og de aller fleste overlever jo -så det er overkommelig !

 

Synes det er like greit at alle er ærlige her, vi har ikke lik oppfatning av ting, verken om noen mener det er lett eller vanskelig, husk at det er DIN opplevelse, og ikke en annen sin. Alle har rett til sin egen oppfattelse, og HI spør da ikke bare etter glansbildeversjonene her, så det er vel rett og slett ikke for å skremme, men for å være dønn ærlig !

 

Husk å ha Microlax i skapet etter fødsel, jeg hadde mista "trykkemusklene til nr 2" i flere uker, så kjente ikke at jeg måtte på do, og klarte det heller ikke... men skjønte jo at det var på tide når dagene gikk, veldig frustrerende.. så det hjalp meg mye! lykke til =)

Anonymous poster hash: cceb4...fb0

[Mamma_til_2]

Jeg syns intens tannverk (hadde betennelse i en rot) er mye verre enn fødsel, jeg har 2 barn.

[Anonym bruker]

Som å drite ut en illsint elg som nekter å komme ut. Sånn var i hvert fall min første på 5 kg.

 

Anonymous poster hash: ecc85...413

[Cruella De Vil]

Det er vondt som f..., jeg kommer ikke på noe jeg kan sammenligne det med.

 

Men barnet skal jo ut, og smertene kommer jo vanligvis gradvis, så man blir høy på endorfiner og hva-det-nå-heter etter hvert, så man kommer seg gjennom det på et vis. Og hvis man takler smerte dårlig/er redd, er jo epidural en mulighet, jeg har ikke prøvd det men jeg regner med at det demper smertene ganske bra.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Jeg har hatt nyrebekkenbetennelse og galleanfall, og selvom jeg aldri rakk å kjenne på trykksmertene, så syns jeg begge de andre tingene var verre enn åpningsriene! Hadde pauser og visste at det ville gå over med åpningsriene, nyre og galle derimot -.- Grøss og gru!!! Konstant smerte fra helvete som ikke ga mening og som jeg ikke visste når ville gi seg!

 

Så på tross av at alle tre lå på en tier i smerteskalaen, så tålte jeg åpningsriene bedre fordi de ga mening

[Anonym bruker]

Jeg har født 5 ganger men vondt ja.

 

Jobber du med riene hjelper det mykje. Men ikkje arbeide med riene blir det eit reint helvete.

 

Bruker kun lystgass. Hjelper meg.

 

Anonymous poster hash: 25713...532

[Anonym bruker]

Off...Kjenner jeg blir litt redd for å føde jeg nå da....Når folk sier de aldri har opplevd verre og det ikke finnes verre så blir jeg redd.

Jeg har hatt kreft men de sterkeste cellegiftene man kan ha, tatt ryggmargsprøve og fått "ryggmargsprøve-hodepine" og det er helt for jævlig! Går virkelig ikke an å beskrive hvor vondt det er. Man ønsker å dø rett og slett!

Jeg har hatt veldig kraftige infeksjoner i magen og andre steder som har gjort at jeg må ligge med morfin-pumpe for å i det hele tatt "være" med i livet for å si det sånn.

 

Tror jeg må søke om KS

Anonymous poster hash: cada1...9e7

[Anonym bruker]

 

Off...Kjenner jeg blir litt redd for å føde jeg nå da....Når folk sier de aldri har opplevd verre og det ikke finnes verre så blir jeg redd.

Jeg har hatt kreft men de sterkeste cellegiftene man kan ha, tatt ryggmargsprøve og fått "ryggmargsprøve-hodepine" og det er helt for jævlig! Går virkelig ikke an å beskrive hvor vondt det er. Man ønsker å dø rett og slett!

Jeg har hatt veldig kraftige infeksjoner i magen og andre steder som har gjort at jeg må ligge med morfin-pumpe for å i det hele tatt "være" med i livet for å si det sånn.

 

Tror jeg må søke om KS

 

Anonymous poster hash: cada1...9e7

Jeg tror en fødsel vil være "barnemat" for deg, jeg er ganske sikker på at det du har opplevd er mye verre! Og dessuten, en fødsel fører til noe positivt, det er en positiv grunn til smerten! Dette kommer til å gå kjempefint, det tar MYE lengre tid å komme seg igjen etter et KS. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 72f33...90f

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Du, jeg endte opp med KS, og det var verre enn åpningsrier for å si det sånn! Var helt ute av stand til å gjøre noe vettugt, og hadde mye ubehag og smerter i mange uker! Bedre å ha det æv i noen timer og være brukanes etterpå, enn å tro at KS vil gjøre livet enklere Jeg håper på naturlig fødsel denne omgangen, orker ikke tanken på alle komplikasjonene som jeg hadde sist -.-

[Cruella De Vil]

 

Off...Kjenner jeg blir litt redd for å føde jeg nå da....Når folk sier de aldri har opplevd verre og det ikke finnes verre så blir jeg redd.

Jeg har hatt kreft men de sterkeste cellegiftene man kan ha, tatt ryggmargsprøve og fått "ryggmargsprøve-hodepine" og det er helt for jævlig! Går virkelig ikke an å beskrive hvor vondt det er. Man ønsker å dø rett og slett!

Jeg har hatt veldig kraftige infeksjoner i magen og andre steder som har gjort at jeg må ligge med morfin-pumpe for å i det hele tatt "være" med i livet for å si det sånn.

 

Tror jeg må søke om KS

 

Anonymous poster hash: cada1...9e7

 

De fleste her (inkludert meg) har nok ikke opplevd slikt som deg, i ditt tilfelle tror jeg nok (jeg kan ikke vite, gjetter bare) at en fødsel vil oppleves som lettere enn smertene du har vært borti før.

 

Og husk at du kan velge epidural også, da, det er vel langt å foretrekke fremfor KS, med mindre det er medisinske grunner til å ta KS.

[*Lissi*]

Det er vondt. Som ingenting du har opplevd før I begynnelsen er det som vonde mens smerter....som blir verre. Jeg glemte ikke smertene med en gang, men gradvis. Og hugset dem rimelig fort ved neste fødsel. 

Alle opplever en fødsel forskjellig, så ikke hør på alle fødsels historiene. Og kanskje er du så sliten etter fødselen at du ikke føler den intense gleden "alle" snakker om.... Like normalt det også. 

Lykke til! 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var så ille, trodde aldri jeg skulle dø for eksempel, brukte ingen smertelindring.

Men fikk et tips som jeg holdt meg til hele veien fra første rie, og det var pust, pust, pust.

Fikk velge fødestilling selv og da satt jeg på en "fødekrakk", sånn hesteskoformet stol, den var utrolig flott for meg som er litt myk i bena. Mannen satt bak og jeg kunne både hvile mot ham og jobbe med pressing.

Gleder meg masse til å gjøre det igjen.

Anonymous poster hash: f9c46...27e

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være så veldig vondt. Med min siste ble det ikke værre enn kraftige voksesmerter. Med nr en var det vondere men ikke så akutt vondt som da jeg fikk kneet av ledd for eksempel. Det var mer det at jeg ble slitsomt å få stadig nye tog av smerte rullende gjennom deg over så lang tid som gjorde fødselen tøff (okuperte fødestua i over 25 timer før barnet var ute og hadde faktisk samme jordmor med på fødselen som sto for innskrivningen).

Anonymous poster hash: 953fd...75b

[Anonym bruker]

Jeg er en av de få som helt ærlig 100% ikke synes det er særlig vondt å føde. 

 

Har hatt mye mer vondt når jeg f.eks har studd et ben.

 

Jeg har aldri trodd at jeg skulle dø, som en her skriver, og har aldri hørt om noen som har trodd det heller.. (selv om jeg jo skjønner at det ikke er ment bokstavelig)

 

Jeg bruker fokus på pustingen, ikke noe hokus pokus ting man ser på enkelte filmer, bare å bruke magen når jeg puster, og puste med lav rytme.

Jeg går rundt under fødselen, og er i bevegelse hele tiden.

 

Har aldri hatt behov for smertestillende av noen slag, hverken under åpningstiden eller pressriene. 

Anonymous poster hash: e7c98...fb1

[anonymemammaen]

Helt ubeskrivelig vondt. Ubeskrivelig!