En fødsel er like vondt som å....

[Anonym bruker]

....? Hva har jeg i vente? Mensensmerter x100?? Brekke ben?

 

Gruer meg, termin om 20 dager!

 

Men gleder meg selvsagt til og endelig møte den lille <3

 

Anonymous poster hash: 7177f...02f

[Line-mamma til to herlige]

det er en smerte man ikke kan sammenligne eller måle opp mot noe. det er forskjellig hos alle:-) men dette er du skapt til. å så fort baby er ute glemmer du alt:-):-) helt fantastisk! syns du kan glede deg!:-)

[cdc87]

kan ikke beskrives ........!!!

 

vil ikke si at smerten gikk over og at jeg glemte det så fort babyen var ute, meeen.. jeg grua meg heller ikke siden jeg likevel ikke ante hva jeg gikk til ! er verre nå gang nr 2.. off..

[Anonym bruker]

Det kan ikke sammenlignes med noen smerte jeg har kjent før, eller etter. Det er absolutt det vondeste jeg har vært med på.

 

Men det er også den mest fantastiske opplevelsen jeg har hatt, og du må vite det at om det hadde vært så fælt som skrekkhistoriene du hører så hadde ingen hatt mer enn ett barn. Jeg har helt frivillig gått gjennom det fire ganger, og synes det er leit at jeg ikke skal oppleve det igjen....

 

Mitt beste råd er å prøve slappe av og ta det som det kommer, stol på kroppen din, dette er kvinnekroppen gjennom tusenvis av år perfeksjonert til å takle, både fysisk og psykisk. Så vet du jo også det at skulle det oppstå komplikasjoner, eller ting du ikke takler, så har du verdens beste hjelp på sykehuset, de loser deg gjennom dette.

Anonymous poster hash: ef7f9...6d8

[I scream for icecream!]

Som hun over sier, det er en smerte helt ulikt noe annet jeg har kjent før.. Det var litt som en ut av meg sjæl-opplevelse rett og slett.. Men jeg synes også du bør glede deg! Jeg hadde en fin fødsel med førstemann og en tøff med andremann, men begge to var en helt fantastisk opplevelse alt i alt. Når man får den vesle tassen på magen glemmer man alt annet, og lykkerusen er ubeskrivelig.

[Anonym bruker]

Det er skikkelig vondt, men om jeg skal sammenligne det med noe annet minner det om krampe i foten, bare mye verre..

Anonymous poster hash: 95bcd...51b

[Bustetroll]

Jeg syntes ikke det var som menssmerter i det hele tatt..

jeg hadde hade vondt i ryggen jeg.  Og ved hver rie, så syntes jeg det var rart at ikke ryggen var knukket i 2.
Det føltes akkurat sånn ut. EKSTREME smerter i korsryggen, der det kjennes ut som at ryggen rett og slett holder på å knekke i 2

[Tarssan]

Det kan ikke sammenlignes med noe, som alle her sier etter sistemann her har jeg fått menssmerter og ja jeg syns det ligner litt. x med 1000 og legg på riving nedover lår, bekken og korsrygg i tillegg så nærmerer du deg. Men når det er sagt var det på mange måter verre da jeg havnet på sykhuset med et uforklarelig magevonde. Smertene du opplever er jo positiv eller naturlig, og jeg opplevde ikke å være redd i tillegg, som man ofte er når man er syk og har vondt. Når du føder vet du årsaken til smertene og du vet at det kommer noe godt utav de. Masse lykke til, stol på deg selv og kroppen din så kommer det helst til å gå helt bra

[Anonym bruker]

Smertene oppleves forskjellig fra person til person. Jeg har födt 2 ganger og syntes at smertene jeg hadde ved siste urinveisinfeksjon var verre.

Anonymous poster hash: b16e7...e94

[*Smiley*]

Kan ikke beskrives!!Det var hinsides vondt..Men det gode er at smerten ikke varer for alltid;)

[Anonym bruker]

...drite en skrivemaskin!! Det fikk jeg høre før første fødsel, og jammen var det ikke langt unna...!

 

Anonymous poster hash: 3a8b5...3e1

[Anonym bruker]

Åpningsriene mine var som menssmerter x 1000 eller noe (men jeg har veldig kraftige menssmerter da - har opplevd å besvime av dem flere ganger), selve pressingen var noe helt annet. Som noen her sa - litt som å drite ut en vannmelon

 

Men så er det også sant at det er en "positiv smerte" i den forstand at det tross alt er en fantastisk opplevelse å føde et barn (så sant alt går som det skal). Og som regel starter det jo rolig og så blir det gradvis verre - slik at du får tid til å venne deg til smertene

Anonymous poster hash: e2066...ddb

[Anonym bruker]

Jeg har blitt skutt ... Å føde er 100 ganger verre !!

 

Anonymous poster hash: 90f44...bf0

[Edelweis]

jeg bare gleder meg jeg. er nummer 4 dette, og helt ærlig.. det er INGENTING å grue seg til. synes smertene er veldig overkommelige. og jeg har ikke hatt noe smertestillende under fødsel!

[Anonym bruker]

Det er så vondt at ingen annen smerte kan sammenlignes. Det er det værste jeg noen sinne har opplevd og visste ikke at det gikk an å ha så vondt engang.

Anonymous poster hash: 7d6e6...706

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Syntes det å bryte av benet mitt var vondere enn fødslene... Enda jeg hadde vondt, så var det 10 ganger verre å bryte over benet, få det stampet 3 ganger i bakken og bedt om å gå opp en hel bakke fordi det "bare er lett forstuet"

[Anonym bruker]

Det gjorde vondt men det er vondere med nyrestein, åpent overarmsbrudd og nakkeprolaps.

Anonymous poster hash: 03fcc...3b2

[Dailis]

Du kan ikke sammenligne den med noe annet. Jeg hadde nyresteinsanfall og det var vel det nærmeste jeg har kommet, men alikevel noe helt annet.

 

Fødselssmerter er meningsfulle, de fører til noe ønsket. Det gjør det vanskelig å sammenligne med noe annet. I tillegg får man ofte en del pauser mellom riene. Og man vet hvorfor det er vondt, at det er begrenset varighet og at det fører med seg noe man virkelig ønsker.

I tillegg bygger de seg ofte opp slik at kroppen venner seg til stadig økende smerte. Det er sjelden det går rett på de verste riene.

 

Andre smerter oppleves ofte som verre fordi man ikke vet hvordan, hvorfor, hvor lenge eller at det gir noe.

[Anonym bruker]

Å drite en ananas, og at den er opp/ned så "piggene" går ut. Når jeg blir spurt om det var vondt så svarer jeg det, men som mange andre har skrevet. Smertene er overkommelige og er så verdt det, slapp av i kroppen, jobb med smertene og ikke imot.

 

Anonymous poster hash: e1738...b44

[Ugl@ ruger...]

For min del synes jeg brannskade, beinbrudd og nyresten er vondere ennå føde. Had fine fødsler vel å merke.

[Anonym bruker]

Hihi, syns det var en fiffig sammenligning den med leggkrampa men ja, det er voooondt, følte det også som at ryggen skulle knekke på fødsel nr 1. Og smerten blir IKKE glemt, det er bare tull.

 

Anonymous poster hash: cd407...35a

[skjotta]

Åoningsriene kan jeg sammenligne med når du sparker storetåa kjempe hardt i noe.... hvert 10 min..... i noen timer.

 

Pressriene er nesten en lettelse. Da skal ungen ut!!!

[Anonym bruker]

Jeg får ofte rielignende magekramper når jeg må veldig på do, og en fødsel kan ganges med 100....

 

 

Det er jævlig vondt og intenst, men det er og så ufattelig godt når babyen er ute, og det faktisk er over!! Jeg hadde i tillegg kvalme, halsbrann og andre vondter før og under fødsel, så jeg følte meg 10kg lettere og fløy på en rosa sky når han var ute og smertene var borte.. Den følelsen der er den beste jeg noen gang har kjent, og derfor så føder jeg gjerne igjen, for smerten er verdt den gode følelsen.. For å ikke glemme babyen og er en god gevinst da.

Anonymous poster hash: f84d2...d41

[cdc87]

Det kan ikke sammenlignes med noe, som alle her sier etter sistemann her har jeg fått menssmerter og ja jeg syns det ligner litt. x med 1000 og legg på riving nedover lår, bekken og korsrygg i tillegg så nærmerer du deg. Men når det er sagt var det på mange måter verre da jeg havnet på sykhuset med et uforklarelig magevonde. Smertene du opplever er jo positiv eller naturlig, og jeg opplevde ikke å være redd i tillegg, som man ofte er når man er syk og har vondt. Når du føder vet du årsaken til smertene og du vet at det kommer noe godt utav de. Masse lykke til, stol på deg selv og kroppen din så kommer det helst til å gå helt bra

Bra sagt

[Anonym bruker]

Det er noen ting som er verre, f.eks å borre hos tannlegen uten bedøvelse. Ikke nødvendigvis fordi smerten er verre, men fordi jeg takler den smerten mye dårligere og man kan ikke brøle ut et banneord samtidig som du sitter klaustrofobisk fast i tannlegestolen

 

Det er vondt å føde, men om du klarer holde hodet kaldt og ikke få panikk er det faktisk til å leve med. Selv når det kjennes ut som du går helt i stykker, eller når du tror at det ikke går an å ha det så vondt som dette uten å dø, så vet du innerst inne at det ikke er sant. Denne smerten gjør at babyen kommer ut, og du dør ikke av den!

 

Pust, hold deg rolig, finn måter å takle smerten på (jeg måtte stå på bena fordi jeg syntes det gjorde mye vondere når jeg lå, også telte jeg inni meg gjennom rien. Da visste jeg at smertetoppen var på 6, så ble det gradvis mindre vondt helt til rien slapp taket på 10-12 omtrent. På den måten kom jeg greit gjennom hver eneste rie).

 

Det går nok bra skal du se, stol på kroppen din, den fikser brasene.

Anonymous poster hash: ef7f9...6d8