Hva er minimumsbeløp besteforeldre bør gi i bursdagsgave?

[Anonym bruker]

 

 

Det er ikke prisen som avgjør om gaven er bra, men omtanken

 

Mamma og pappa har 3 barnebarn.. forelder til  til 3 

Svigeforeldrene mine har 5 barnebarn.. forelder til 3

 

Oldemor og oldefar har 10 oldebarn. de er besteforelder til 5.. foreldre til 3..

Oldemor har  5 oldebarn--- hun er bestemor til 6.. mamma til 4..

 

 

sier ikke mer...

 

Anonymous poster hash: 460e1...7a6

 

Synes ikke det var så mange...  Her har de 12 barnebarn på ene siden, og 16 på den andre, og flere på vei..

 

Anonymous poster hash: 4ed30...d8f

 

 

 

Vi er en liten familie   men alikevell.. om 1500 er normen for gave til barnebarn, hva er da normen til barn?

 

Det hersker et gavehysteri som jeg ikke liker.

 

 

 

Anonymous poster hash: 460e1...7a6

[Anonym bruker]

Har ingen forventning til pris-om det koster 100 eller 1000 kr er ikke nøye.

Anonymous poster hash: 948c7...013

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg virkelig har slengt inn en brannfakkel her.

Så mange forskjellige meninger og frekke kommentarer.

 

Nå hadde jeg ingen norm eller forventninger. Jeg har kun feiret 1 bursdag fordi jeg har bare 1 barn, og barnet ble 1 år. Jeg har ingen lang erfaring i dette, og kjenner min egen familie best. Derfor ville jeg bare høre litt om hvordan det var i andre familier.

 

 

Da har jeg lært jeg at jeg ikke skal syns det er kjipt at sønnen min IKKE fikk gave fra onkelen sin. Og det gjør heller ikke noe dersom han får en gave på en 50-lapp ved en senere bursdag, fordi det er tanken som teller. Men er det en dårlig gave som ikke passer til sønnen min, har jeg lov til å bli skuffet. Siden det er tanken /omtaken som teller, er det lov til å bli skuffet i de tilfellene gaven ikke passer.

 

Nå bor ikke vi nær noen av besteforeldrene, så ingen av besteforeldrene ser barnet bortsett fra ferier og en helg i ny og ne. Derfor kan vi ikke forvente at de kommer i bursdag, sitter barnevakt eller stiller opp. Til gjengjeld setter vi desto mer pris på dem når vi endelig får treffe dem.

 

Vi er en liten slekt, men skjønner at dersom en person har 16 barnebarn eller oldebarn, blir gavene små. Hadde jeg vært i den situasjonen, hadde jeg vel bare vært glad om barnet ble husket på sin store dag.

 

Beklager vimsete innlegg, men prøvde bare å oppsummere en del av kommentarene jeg leste her inne.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske noen i svigerfamilien faktisk ville være med å feire vår eneste sønn sin første fødselsdag, men som vanlig så er det "for mye forlangt".

Og kjenner jeg dem rett, så får han heller ikke noen oppmerksomhet som en gave neste gang vi ser dem heller.

 

Skulle så inderlig ønske at de bare kunne dele denne ene dag i året sammen oss, hadde blitt kjempe glad om de kom. Det hadde nesten vært gave nok i seg selv, men skulle de absolutt måtte hatt med noe, så hadde vi satt pris på såpebobbler til 10kr til og med!

Anonymous poster hash: 0c1fd...fcc

[Anonym bruker]

 

Jeg skulle ønske noen i svigerfamilien faktisk ville være med å feire vår eneste sønn sin første fødselsdag, men som vanlig så er det "for mye forlangt".

Og kjenner jeg dem rett, så får han heller ikke noen oppmerksomhet som en gave neste gang vi ser dem heller.

 

Skulle så inderlig ønske at de bare kunne dele denne ene dag i året sammen oss, hadde blitt kjempe glad om de kom. Det hadde nesten vært gave nok i seg selv, men skulle de absolutt måtte hatt med noe, så hadde vi satt pris på såpebobbler til 10kr til og med!

 

Anonymous poster hash: 0c1fd...fcc

 

 

 

Nå fikk jeg litt vondt av deg. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg nok også blitt glad for såpebobler.

 

-hi

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

TIL HI..

 

Jeg tror at du har fått alle disse komentarene pga overskriften din...

Anonymous poster hash: 460e1...7a6

[Eliane]

Gjenganger jeg merker meg er at det er farmor/farfar som er de mest fraværende og de som gir minst. Da kan jeg bryte statistikken med at hos oss er det omvendt. Farmor avlyser avtaler ho har med andre for å hjelpe oss (mest meg da min mann er sjømann) ho skulle vært på et 60 årslag for ei,men avlyste da jeg spurte om minste kunne overnatte. (Jeg visste ikke hun hadde planer, så skal begynne å spør om ho har planer før jeg spør om noe mer... )

De (svigers) stiller opp,kjører eldste hit og dit. Tar begge med ut i likeparke så jeg får noen timer fri, i tillegg kommer de med mye og dyre gaver,både til jul og bursdag, og litt innimellom. Men det jeg setter mest pris på er at de er så engasjert!

Det er ikke mine foreldre i samme grad.

Der blir det meste et ork, gavene er helt greie (slik jeg er vant til fra min oppvekst,så null problem) skulle bare ønske de ville kose seg mer sammen med barnebarn på eget initiativ..

 

Men minimumspris på gaver finnes ikke!

Endret 13. oktober 2013 av Eliane

[skinnfilla]

Besteforeldrene til jentene handler etter lommeboka si.

 

Hans foreldre er begge uføre, de har 12 barnebarn og gir for ca 500 til bursdag, 300 til jul.

Svigermor er flink og handler på salg , så de får masse klær for pengene. Kjøper ikke leker.

 

 

Min far og samboer gir for 500 jul og bursdag, kjøper alltid noe ungene ønsket seg.

De har 8 barnebarn samlet.

 

Min mor og samboer gir for 800-1000 jul og bursdag , gjerne 1 stor ting.

De har 6 barnebarn samlet.

 

Jeg vet at mine unger setter pris på det de får og vi forventer ikke at folk skal gi mer enn de har råd og lyst til

Om det er leker eller klær , vet jeg at de gleder seg over at gjenstanden er pakket inn og spenningen.

[me_87]

fra mine foreldre får jeg gave til ca 500 kr til sønnen min.

Av barnefaren sin familie så har vi fått gave til hvertfall 1000 kr,å barnet er nettopp fyltt to år.

Syns det er helt unødvendig med så dyre gaver til en toåring men vil de bruke så mye på han så får det være opp til de.

Endret 13. oktober 2013 av me_87

[Anonym bruker]

Og hva er du på tur å lære barnet ditt? 
At man skal legge familien for hat om man ikke får gaver til minst 2.000 kr! Alt annet er smålig, og dem bryr seg ikke!

Hjelpes, dette må uten tvil være en trolletråd!

Selv fikke eldste ei trampoline til nærmere 2.000 kr. Jeg fikk så sårlig samvittighet og lå å gråt meg i søvne 3 netter på rad!!! Var også veldig flink å invitere med foreldrene mine på koselige turer og middag for å gjøre det "godt" igjen.

Blir mer enn glad når dem har vett til å begrense seg til 2-300 kr. Hadde overhode ikke klaget om dem også kom med et par hjemmestrikka votter med garnverdi til ca 20 kr! 

Det er tanken som teller, ikke prisen! Men vil du ha drittunge, så legger du tydeligvis lista høyt allerede! Lykke til videre i livet

Anonymous poster hash: c56b7...180

[Anonym bruker]

Minimumsbeløp?? Seriøst?! Er det rart ungene i disse tider er forferdelig kravstore? Sier det igjen: Det er foreldrene sin skyld... Og dette innlegget er jo er godt eksempel på det!

 

 

Anonymous poster hash: b8967...6de

[Gilette]

Minstebeløpet er kr 0,-

 

Du kan faktisk ikke kreve noe men være glad om de gir noe.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk besteforeldre skal strekke seg litt og gi litt mer enn en t-skjorte fra cubus..

 

Anonymous poster hash: 6245c...22b

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Så lenge de får den kjærligheten de fortjener driter jeg i prislappen på gavene de får uansett anledning!

 

Det er altså ikke rart at generasjonen nå kalles dessertgenerasjonen og at det er utrolig mange utakknemlige barn, ungdom og "voksne" for tiden...

 

At så mange ila denne tråden faktisk mener dette overrasker meg veldig.

Fysj for et fokus!!

 

Jeg skal legge til at hvert år er det en ting vi vet vi får til jul og det er den største stasen til eldstemann her på 5,5.

Vi får hjemmestrikkede selbuvotter og sokker av samboers farmor, eldste her har siden han var et par år, hvint av glede og hatt de på seg når han legger seg, hvert år!

Endret 14. oktober 2013 av Myrsnipa1♂&snart2♀

[Anonym bruker]

 

Og hva er du på tur å lære barnet ditt? 

At man skal legge familien for hat om man ikke får gaver til minst 2.000 kr! Alt annet er smålig, og dem bryr seg ikke!

 

Hjelpes, dette må uten tvil være en trolletråd!

 

Selv fikke eldste ei trampoline til nærmere 2.000 kr. Jeg fikk så sårlig samvittighet og lå å gråt meg i søvne 3 netter på rad!!! Var også veldig flink å invitere med foreldrene mine på koselige turer og middag for å gjøre det "godt" igjen.

 

Blir mer enn glad når dem har vett til å begrense seg til 2-300 kr. Hadde overhode ikke klaget om dem også kom med et par hjemmestrikka votter med garnverdi til ca 20 kr! 

 

Det er tanken som teller, ikke prisen! Men vil du ha drittunge, så legger du tydeligvis lista høyt allerede! Lykke til videre i livet

 

Anonymous poster hash: c56b7...180

 

 

Jeg blir helt målløs.

Jeg ser nå at tittelen på innlegget ikke er den beste, og jeg skulle nok ha tenkt meg veldig veldig veldig nøye om før jeg postet det innlegget.

 

Er det noen som er et troll, så må det være deg. Jeg har ikke lagt noen for hat fordi vi ikke fikk gave eller pengegaven var mindre enn det jeg regnet med. Her kommer du og raker ned på meg, når din unge fikk en gave på nærmere 2000 kr og så gråt du i 3 dager? Håper barnet ditt neste gang får noen flotte hjemmestrikka votter til kr 20 eller en flott kulepen. Det er tanken som teller

 

- hi

 

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

Så lenge de får den kjærligheten de fortjener driter jeg i prislappen på gavene de får uansett anledning!

 

Det er altså ikke rart at generasjonen nå kalles dessertgenerasjonen og at det er utrolig mange utakknemlige barn, ungdom og "voksne" for tiden...

 

At så mange ila denne tråden faktisk mener dette overrasker meg veldig.

Fysj for et fokus!!

 

Jeg skal legge til at hvert år er det en ting vi vet vi får til jul og det er den største stasen til eldstemann her på 5,5.

Vi får hjemmestrikkede selbuvotter og sokker av samboers farmor, eldste her har siden han var et par år, hvint av glede og hatt de på seg når han legger seg, hvert år!

 

Om en gave er kjøpt på salg eller ikke, spiller ingen rolle. Det er egentlig en flott ting, for da har giveren spart penger og barnet får som oftest en flott ting. Går man på en lekebutikk eller barnebutikk, er det faktisk ganske vanskelig å finne en fin gave til 100 eller 200 kr. Men handler man på salg, får man noe som ser mer ordentlig ut og da er det ikke hva man har betalt som er det viktige.

 

Kjempe flott at du har besteforeldre som kan strikke og at ungene dine vet å sette pris på det. Barn jeg kjenner i den alderen er fremdeles mer opptatt av at ting skal ha biler eller prinsesser på seg, så alt annet blir slengt til sides. Det er først når de blir litt eldre at de vet å sette pris på hjemmestrikket tøy. Men jeg er glad på dine vegne.

 

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

Minstebeløpet er kr 0,-

 

Du kan faktisk ikke kreve noe men være glad om de gir noe.

 

Ingen som har krevd noe som helst.

Det provoserer og skuffer meg mer, at dere ikke leser hele tråden og forklaringen før dere kommenterer.

 

Det er flere i denne tråden som ikke har mottatt noe fra besteforeldrene sine og det er skuffende for både foreldre og barn, samt at enkelte gaver kunne man like gjerne ha droppet fordi det ligger så liten omtanke bak.

 

Det er jo ikke som om at man bare krever. Vi gir jo fine gaver til dem, både til bursdager, jul og hvis vi har sett noe som vi tror den personen blir glad og overrasket over å få. Dette går jo begge veier. Det er ikke som om vi sitter på en høy hest og bare forventer å få uten å gi noe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

 

Gaver på 2-300 til barn syns jeg er NOK! Gaver på 1500+ syns jeg bare er kvalmt. Da er det bedre å kjøpe noe til 2-300 og sette resten inn på konto til barnet blir voksen ihvertfall. OG, man trenger ikke å braute med hva man har kjøpt/gitt. 

 

Anonymous poster hash: b1392...fab

 

 

Sier det igjen, les hele tråden. Pengene står på konto.

Ingen som har brautet noe som helst. Jeg har faktisk tidd helt stille til svigers og ikke nevnt hva vi fikk av min side fordi jeg ikke vil såre følelsene deres.

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

[Anonym bruker]

HI jeg ser hva du skriver og hva du svarer folk. Du må regene med at folk ikke mener det samme som deg.

Om du tenker etter så har du sikkert svart andre her inne som sårer du og. Selv i svarene dine i denne tråden er du ganske freidig.

 

Ja du burde tenkt deg om, Spørsmålet du stiller i teksten er egentlig ikke så ille. Det er lov å lure  og det lov  å være skuffet over gaver som barna får.

Men å stille spørsmålet  minimumspris på gave blir for dumt.

 

Kjøp alle de tingene du selv ønsker til barnet ditt så slipper du skuffelsen av og ikke så det du vil.

 

Barn har ikke greie på pris i den alderen de setter like mye pris på såpebobbler som en IPAD til flere tusen kr.

På datteren min sin 1 årdag fikk hun masse gaver og det morsomste var en ball til 20 kr,

 

Jeg har tantebarn jeg har sluttet å kjøpe gaver til for mammaen er så utakknemmlig. De får penger jeg orker å gå i butikker med prestasjonsangst pga en gave. Ingen i familien kjøper gaver til barna. de får penger. tenk deg 3 år og få en 200 lapp det er skuffene det.

 

HI tenk litt på hva du har skrevet og hvordan du svarer folk.

 

Anonymous poster hash: 460e1...7a6

[Anonym bruker]

Krever og krever, kjenner jeg blir litt kvalm av alt, ungene pakkes inn i bomull........

Anonymous poster hash: b1ed5...3ff

[Anonym bruker]

Dette er et tema jeg aldri har tenkt på engang. Materielle verdier er uviktig. Her er tid med familie, hjelp og tid sammen viktigst. Barna får gaver og oppmerksomheter i drøssevis. Tanken som teller, har aldri brydd oss om pris... Svigermor kjøper mye dritt (ting av dårlig kvalitet som går i stykker raskt, eller som allerede er ødelagt når man pakker opp) men det er fordi hun ikke er helt med, ikke gjerrig..

 

Anonymous poster hash: 021fa...2e7

[Anonym bruker]

 

Så lenge de får den kjærligheten de fortjener driter jeg i prislappen på gavene de får uansett anledning!

 

Det er altså ikke rart at generasjonen nå kalles dessertgenerasjonen og at det er utrolig mange utakknemlige barn, ungdom og "voksne" for tiden...

 

At så mange ila denne tråden faktisk mener dette overrasker meg veldig.

Fysj for et fokus!!

 

Jeg skal legge til at hvert år er det en ting vi vet vi får til jul og det er den største stasen til eldstemann her på 5,5.

Vi får hjemmestrikkede selbuvotter og sokker av samboers farmor, eldste her har siden han var et par år, hvint av glede og hatt de på seg når han legger seg, hvert år!

 

Om en gave er kjøpt på salg eller ikke, spiller ingen rolle. Det er egentlig en flott ting, for da har giveren spart penger og barnet får som oftest en flott ting. Går man på en lekebutikk eller barnebutikk, er det faktisk ganske vanskelig å finne en fin gave til 100 eller 200 kr. Men handler man på salg, får man noe som ser mer ordentlig ut og da er det ikke hva man har betalt som er det viktige.

 

Kjempe flott at du har besteforeldre som kan strikke og at ungene dine vet å sette pris på det. Barn jeg kjenner i den alderen er fremdeles mer opptatt av at ting skal ha biler eller prinsesser på seg, så alt annet blir slengt til sides. Det er først når de blir litt eldre at de vet å sette pris på hjemmestrikket tøy. Men jeg er glad på dine vegne.

 

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

 

 

Det går faktisk fint an å finne fine gaver til både 100 og 200 kroner, altså....Men for deg er tydeligvis verdien veldig viktig.

Beklager, HI, men du fremstår som veldig usympatisk og krevende..

 

Anonymous poster hash: 0831b...adb

[Mamma_til_2]

Har ikke giddet og lese alt, men det blir aldri likt mellom besteforeldre, her pleier de og spørre hva de trenger og så kjøper de ut fra listen alt fra ullsokker til vinterdress, blir storfornøyd uansett hva som kommer og tenker aldri pris!

[Anonym bruker]

 

Minstebeløpet er kr 0,-

 

Du kan faktisk ikke kreve noe men være glad om de gir noe.

 

Ingen som har krevd noe som helst.

Det provoserer og skuffer meg mer, at dere ikke leser hele tråden og forklaringen før dere kommenterer.

 

Det er flere i denne tråden som ikke har mottatt noe fra besteforeldrene sine og det er skuffende for både foreldre og barn, samt at enkelte gaver kunne man like gjerne ha droppet fordi det ligger så liten omtanke bak.

 

Det er jo ikke som om at man bare krever. Vi gir jo fine gaver til dem, både til bursdager, jul og hvis vi har sett noe som vi tror den personen blir glad og overrasket over å få. Dette går jo begge veier. Det er ikke som om vi sitter på en høy hest og bare forventer å få uten å gi noe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 3c777...69a

 

 

Jo takk, er nok mange som har lest det du faktisk skriver.

Og i det siste avsnittet ditt i innlegget som er sitert er det jo underforstått at du krever gjengjeld for de fine gavene dere har gitt.....

 

Anonymous poster hash: 0831b...adb