Noen som har barn i fosterhjem???? Se hit....

[Anonym bruker]

8 ganger i året er vel vanlig? Men det er ikke alle som orker å gå på samværene, fordi det er svært tøft å se ditt barn sammen med bv, og vite at klokka går og snart er de to timene slutt.

En gutt sa at det er lite vits i samværene, for akkurat når det begynner å bli gøy, må foreldrene gå igjen.

 

Jeg ser jo at fra bv sin synsvinkel er det positivt om foreldrene samarbeider. Men det er ulogisk at foreldrene må akseptere plasseringen i fosterhjem før de får mer kontakt med sine barn??

Har ikke foreldrene lov å være uenige i plasseringen?

 

Syns det virker som et spørsmål om makt, at hvis du underkaster deg bv sine avgjørelser, kan du få se barnet ditt mer. Skal det liksom være til barnets beste?

Anonymous poster hash: 7daed...840

[Anonym bruker]

 

8 ganger i året er vel vanlig? Men det er ikke alle som orker å gå på samværene, fordi det er svært tøft å se ditt barn sammen med bv, og vite at klokka går og snart er de to timene slutt.

En gutt sa at det er lite vits i samværene, for akkurat når det begynner å bli gøy, må foreldrene gå igjen.

 

Jeg ser jo at fra bv sin synsvinkel er det positivt om foreldrene samarbeider. Men det er ulogisk at foreldrene må akseptere plasseringen i fosterhjem før de får mer kontakt med sine barn??

Har ikke foreldrene lov å være uenige i plasseringen?

 

Syns det virker som et spørsmål om makt, at hvis du underkaster deg bv sine avgjørelser, kan du få se barnet ditt mer. Skal det liksom være til barnets beste?

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

Det handler om at foreldre som har en negativ holdning ikke bidrar til å trygge barnet, men heller en å gjøre samværet til en positiv opplevelse gjør barnet trist og lei for å kunne trøste seg selv med at ungen hadde lyst å være med foreldrene. Etter to timer med "mamma savner seg slik og er lei seg hver dag når du er borte", "du har det vel finere med pappa enn fosterfar, vel?" osv sitter barnet igjen som taperen.

 

Foreldre som bidrar positivt i barnets liv får mer samvær enn de som er til byrde for barnet, ikke at jeg tror foreldrene nødvendigvis har innsikt nok til å skjønne at de ligger barna sine til last.

 

Anonymous poster hash: 85e39...7cd

[Anonym bruker]

ja barnevernet sitter med all makt.....  Sånn er det dessverre

Anonymous poster hash: 9b884...25e

[Anonym bruker]

Foreldre som bidrar positivt i barnets liv får mer samvær enn de som er til byrde for barnet, ikke at jeg tror foreldrene nødvendigvis har innsikt nok til å skjønne at de ligger barna sine til last.

Anonymous poster hash: 85e39...7cd

 

Selv om bv sitter med all makt, kunne de da gå inn for å være litt snille? Men hvis noen sier til bv at "du har ikke noe hjerte", tar de det kun som en slags terrortrussel. De tar det aldri til seg, aldri.

 

Til Anonym 20:43: Det er svært trist å se at du velger å bruke disse ordene. Skjønner du ikke at foreldre må spille skuespill for å kunne late som de er fornøyde med situasjonen?

Etter 2 timer med skuespill for ditt eget barn, som avsluttes med en torturlignende avskjed, trenger man noen ganger dager eller uker for å komme seg igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

[Gjest elisa bt]

 

Foreldre som bidrar positivt i barnets liv får mer samvær enn de som er til byrde for barnet, ikke at jeg tror foreldrene nødvendigvis har innsikt nok til å skjønne at de ligger barna sine til last.

Anonymous poster hash: 85e39...7cd

 

Selv om bv sitter med all makt, kunne de da gå inn for å være litt snille? Men hvis noen sier til bv at "du har ikke noe hjerte", tar de det kun som en slags terrortrussel. De tar det aldri til seg, aldri.

 

Til Anonym 20:43: Det er svært trist å se at du velger å bruke disse ordene. Skjønner du ikke at foreldre må spille skuespill for å kunne late som de er fornøyde med situasjonen?

Etter 2 timer med skuespill for ditt eget barn, som avsluttes med en torturlignende avskjed, trenger man noen ganger dager eller uker for å komme seg igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

 

Jeg er ikke anonym 20:43, men klarer ikke la vær å kommentere det du sier til h*n. 

 

Selvfølgelig er det tøft for foreldre å spille skuespill for eget barn. Kjempetøft! Alt de egentlig vil er nok å ta barnet med seg og dra, også er de nødt til å oppføre seg som om de liker situasjonen. Jeg tror egentlig ikke jeg helt klarer å sette meg inn i hvor vanskelig det må være, men alle som har litt fornuft mellom øra skjønner at det ikke er lett... 

 

Men det å være foreldre handler om å sette barnets behovforan sine egne. Hvis det er bestemt at barnet skal bo i fosterhjem så skal det jo det. I den situasjonen er det å uroe seg for at foreldrene ikke har det bra det siste barnet trenger. Barnevernet er der for barnet, ikke for foreldrene. Derfor er det helt naturlig at det må være som anonym 20:43 sier: "Foreldre som bidrar positivt i barnets liv får mer samvær enn de som er til byrde for barnet"

 

Det er selvfølgelig synd for foreldrene at samværet blir så belastende som det du beskriver, men det er tross alt bedre at det er belastende for foreldrene enn at det er belastende for barna.

[Anonym bruker]

 

 

En venninne av meg har 3 barn i ulike fosterhjem. Eldste barnet får hun treffe ganske ofte. Yngste har hun samvær med 4 ganger i året. 2 timer hver gang.Mellomste barnet er jeg usikker på, men hun får ikke treffe ham så ofte.Anonymous poster hash: 46be9...cc6

 

Hun har ikke et navn som begynner på R vel? Kjenner til et lignende tilfelle nemlig. De to yngste 4 g. i året, 2 timer med tilsyn. Eldste akkurat samme systemet, men 6 g. i året.Anonymous poster hash: 285d8...541

 Begynner ikke på R. Anonymous poster hash: 46be9...cc6

 

Begynner på C?

 

Anonymous poster hash: 970e5...2b7

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg får se jenta si 4 ganger i året 4 timer, og nå har hun fått de eldste hjem igjen men de bruker tilknytning på hun minste som en grunn for hun ikke får henne hjem igjen. Anonymous poster hash: aabf7...cb1

Jeg siterte feil sted. Begynner på C?

 

Anonymous poster hash: 970e5...2b7

[Anonym bruker]

Jeg lot dem få omsorgen mens han var på behandling,så skulle han få komme hjem .Det var eneste måten for å få hjelp på. Saken er den: Han er 7 år,starta i 1 klasse der det var noen gutter som slo han hver dag. De kasta stein i hodet på han osv, hver dag ble han slått og mobba. Etter nesten 1 år fikk han nok,og noe skjedde med han.( Han har ADHD men aldri gått på medisin) Jeg ringte over alt for å få hjelp.Endag kom han hjem fra skolen og slo meg og alle rundt seg- Han var som en helt aen person- Vi hadde ikke kontroll over han,da han slo og kasta alt han fant. Gutten min var blitt alvorlig syk ;( Jeg ringte over alt for å få hjelp, vi fikk ikke hjelp da han var for liten,de hadde kun plasser for ungdommer(13 år og oppover)  Når du ser ditt barn slite slik,og du ikke klarer å hjelpe ,ja da er du villig til å prøve det meste for å hjelpe.De gikk 1 uke og ingen hjelp å få.  Så ville barnevernet hjelpe meg, jeg skrev under frivillig plassering mens han er på behandling ..Kun det jeg har skrevet under på..  Nå har han bodd der i 4 mnd,og ennå har de ikke starta på noe behandling.  De har sendt søknad på forsterka fosterhjem, bak min rygg har dem gått.  Anonymous poster hash: 9b884...25e

 

 

Beklager, men her får du ingen sympati fra meg..... Barnet ditt er syk i EN UKE og så velger du å skrive under på frivillig plassering? Ja det er slitsomt med syke barn og spesielt om de får en endret adferd, men en uke? Var det all tid du kunne gi din syke sønn?? Hadde du snakket om år med utallige besøk hos ulike leger og instanser kunne jeg forstått du var sliten...men en uke uten hjelp blir bare patetisk.

Ville du bare være mamma for han når han var velfungerende? Siden du ville ha omsorgsovertakelse under behandling? Og når han er ferdig behandlet vil du ha han hjem igjen? Er en mamma er en det i gode og dårlige dager en gir ikke opp barnet sitt etter en uke...

Anonymous poster hash: fca1c...b70

[Anonym bruker]

Det er vel sånn da, at så fort du er blitt forelder skal du godta å bli behandlet som trash... At som biologisk forelder skal du ikke få ha noen glede i livet. Man skal pines og plages og nedverdiges.

 

Til deg som klager over at mora skrev under etter en uke. Det var alvorlig sykdom det dreide seg om, der noen og enhver kunne tenke at innleggelse ville være nødvendig. Hun tenkte det var som om en voksen ble innlagt i en krise, og kom hjem igjen.

Anonymous poster hash: 7daed...840

[Anonym bruker]

Det er vel sånn da, at så fort du er blitt forelder skal du godta å bli behandlet som trash... At som biologisk forelder skal du ikke få ha noen glede i livet. Man skal pines og plages og nedverdiges. Til deg som klager over at mora skrev under etter en uke. Det var alvorlig sykdom det dreide seg om, der noen og enhver kunne tenke at innleggelse ville være nødvendig. Hun tenkte det var som om en voksen ble innlagt i en krise, og kom hjem igjen. Anonymous poster hash: 7daed...840

Hvem har skrevet at biologiske foreldre skal behandles som trash? Bare du!

Jeg skrev om mora som ga fra seg omsorgen etter en uke. Kan ikke se at det var så alvorlig sykdom siden barnet fremdeles ikke er behandlet etter 4 mnd.... Store plager hadde gutten hatt i et år ja men det var en uke han var akutt syk hjemme. Hvilken mor gir opp barnet sitt så raskt? I en sårbar situasjon der barnet trenger sin mor og støtte mest av alt velger mor å fraskrive seg ansvaret. Ja selvsagt er det travelt med syke barn men en gir ikke opp likevel. Altfor mye som skurrer her. Synes mor sin løsning er forkastelig og så har hun i tillegg nerve til å kritisere bv etterpå. Hun burde være sjeleglad for at de tar ansvar når hun selv fraskriver seg det.

 

Anonymous poster hash: fca1c...b70

[soleia]

 

Det er vel sånn da, at så fort du er blitt forelder skal du godta å bli behandlet som trash... At som biologisk forelder skal du ikke få ha noen glede i livet. Man skal pines og plages og nedverdiges. Til deg som klager over at mora skrev under etter en uke. Det var alvorlig sykdom det dreide seg om, der noen og enhver kunne tenke at innleggelse ville være nødvendig. Hun tenkte det var som om en voksen ble innlagt i en krise, og kom hjem igjen. Anonymous poster hash: 7daed...840

Hvem har skrevet at biologiske foreldre skal behandles som trash? Bare du!

Jeg skrev om mora som ga fra seg omsorgen etter en uke. Kan ikke se at det var så alvorlig sykdom siden barnet fremdeles ikke er behandlet etter 4 mnd.... Store plager hadde gutten hatt i et år ja men det var en uke han var akutt syk hjemme. Hvilken mor gir opp barnet sitt så raskt? I en sårbar situasjon der barnet trenger sin mor og støtte mest av alt velger mor å fraskrive seg ansvaret. Ja selvsagt er det travelt med syke barn men en gir ikke opp likevel. Altfor mye som skurrer her. Synes mor sin løsning er forkastelig og så har hun i tillegg nerve til å kritisere bv etterpå. Hun burde være sjeleglad for at de tar ansvar når hun selv fraskriver seg det.

 

Anonymous poster hash: fca1c...b70

 

Synes det er DU som skurrar eg!  Kvifor er de så opptekne av å sparke folk som ligg nede, framfor å svare på det hi lurer på?  Eg tenkjer at det må vere for å takle eiga redsle for å miste barn sjølv at de er så dømmande overfor Hi. Du må gjere ho til ein dum og grusom person som har hamna i denne krisa, for slik er jo ikkje du. Gremmest over at nokon  kan vere så dømmande og lite empatiske overfor menneske i ein vanskeleg situasjon.

 

Eg kan ikkje svare på spørsmålet ditt, hi, men vil gje deg ein klem.  Du har oppsøkt hjelp for å gjere det beste for å hjelpe barnet ditt.  Som mor sjølv skjønar eg at dette må vere ein frykteleg vond situasjon, og eg håpar det ordnar seg slik at barnet ditt får best mogleg hjelp (forstår det slik at du ikkje synes han gjer det no) og at de kan få vere saman som før.

 

(denne skyllebøtta var ikkje berre til deg eg siterte, men til alle dei stygge og dømmande svara tidlegare i tråden, der dette ikkje var det verste)

Endret 1. oktober 2013 av soleia

[Anonym bruker]

 

 

Det er vel sånn da, at så fort du er blitt forelder skal du godta å bli behandlet som trash... At som biologisk forelder skal du ikke få ha noen glede i livet. Man skal pines og plages og nedverdiges. Til deg som klager over at mora skrev under etter en uke. Det var alvorlig sykdom det dreide seg om, der noen og enhver kunne tenke at innleggelse ville være nødvendig. Hun tenkte det var som om en voksen ble innlagt i en krise, og kom hjem igjen. Anonymous poster hash: 7daed...840

 

Hvem har skrevet at biologiske foreldre skal behandles som trash? Bare du!

Jeg skrev om mora som ga fra seg omsorgen etter en uke. Kan ikke se at det var så alvorlig sykdom siden barnet fremdeles ikke er behandlet etter 4 mnd.... Store plager hadde gutten hatt i et år ja men det var en uke han var akutt syk hjemme. Hvilken mor gir opp barnet sitt så raskt? I en sårbar situasjon der barnet trenger sin mor og støtte mest av alt velger mor å fraskrive seg ansvaret. Ja selvsagt er det travelt med syke barn men en gir ikke opp likevel. Altfor mye som skurrer her. Synes mor sin løsning er forkastelig og så har hun i tillegg nerve til å kritisere bv etterpå. Hun burde være sjeleglad for at de tar ansvar når hun selv fraskriver seg det.Anonymous poster hash: fca1c...b70

Synes det er DU som skurrar eg!  Kvifor er de så opptekne av å sparke folk som ligg nede, framfor å svare på det hi lurer på?  Eg tenkjer at det må vere for å takle eiga redsle for å miste barn sjølv at de er så dømmande overfor Hi. Du må gjere ho til ein dum og grusom person som har hamna i denne krisa, for slik er jo ikkje du. Gremmest over at nokon  kan vere så dømmande og lite empatiske overfor menneske i ein vanskeleg situasjon.

 

Eg kan ikkje svare på spørsmålet ditt, hi, men vil gje deg ein klem.  Du har oppsøkt hjelp for å gjere det beste for å hjelpe barnet ditt.  Som mor sjølv skjønar eg at dette må vere ein frykteleg vond situasjon, og eg håpar det ordnar seg slik at barnet ditt får best mogleg hjelp (forstår det slik at du ikkje synes han gjer det no) og at de kan få vere saman som før.

 

(denne skyllebøtta var ikkje berre til deg eg siterte, men til alle dei stygge og dømmande svara tidlegare i tråden, der dette ikkje var det verste)

Jeg synes mor har gitt opp barnet sitt vel tidlig i dette tilfelle.

Jeg har all empati slik denne saken er fremlagt til BARNET, ikke mor.

Det er barnet som trenger hjelp og støtte og jeg mener mor burde være der for ham.

Ikke fraskrive seg ansvaret når livet blir tøft.

Mor er den voksne, barnet er et barn.

Det er endel av det å være en god forelder å gi barnet sitt støtte og omsorg, spesielt når det trenger det som mest og er syk.

Jeg har ikke gjort mor til en dum og grusom person her inne men når hun velger å legge saken sin frem må et forum må hun også tåle å høre at noen ikke er enige med hennes fremgangsmåte.

Jeg sparker henne ikke når hun ligger nede og har ikke hevdet meg selv.

Jeg har imidlertid sagt at jeg ALDRI ville fraskrevet meg omsorgen for mine barn

dersom de var syke og trengte behandling.

Da ville jeg vært der for dem, dag og natt, og kjempet som en tigermamma.

Istedenfor å fokusere så mye på mor og hvor synd du synes på henne, prøv og sett deg inn i barnets situasjon og tenk hvordan han har det. Det er barnet som skal vernes, ikke den voksne.

 

Anonymous poster hash: fca1c...b70

[Anonym bruker]

Jeg har gjørt alt jeg kunne for å hjelpe han.Men når han kaster ting på oss i 1-2 timer ,så gjør han dette igjen og igjen ,hver dag i flere timer. Jeg har aldri gitt han opp,aldri... Jeg har gjørt alt jeg kunne,og flere har sagt at de kunne aldri klart dette ---Det er veldig lett for deg å dømme, men du kjenner ikke hele historien. Barnevernet og lærer og venner har sagt gang på gang,at dette hadde aldri de holdt ut. Jeg har ikke gitt bort omsorgen,jeg har kun skrevet under på at barnevernet har omsorgen for han mens han er på behandling. Det var ingen andre muligheter,da Helse Norge ikke har behandlingstilbud for små barn.Så hva skulle jeg gjøre da ,mener du?? La han ha det verre ,og kaste ting rundt seg? Barnevernet var kun de som kunne tilby meg hjelp, og selv om de fikk omsorgen kun mens han var på behandling,,så var jeg villig til det slik at han skulle få hjelp... Etter endt behandling skulle han få komme hjem. Hadde de hatt behandling,så hadde jeg ikke trengt barnevernet. Men nå virker det som de har lurt meg, ,,    Jeg skriver her ,ja på et forum fordi ellers blir jeg dømt. Mange av dere har jo allerde dømt meg, uten at dere kjenner til hele historien.  De venna mine og folk som kjenner meg,forstår ikke at barnevernnet vil ta han fra meg. Men heldigvis har jeg gode venner ,som vil støtte meg i rettsaken. For jeg gir meg ikke så lett. Rettsak blir det,

 

 

Anonymous poster hash: 9b884...25e

[Anonym bruker]

Jeg har ikke gitt han opp etter KUN EN UKE.  Skolen og elevene ble redd han,så alvorlig ble det faktisk til slutt.. Så til du som mener jeg gav han opp etter en uke.. Det er nok ikke helt slik tinga er.  Jeg har gjørt alt jeg kunne for gullet mitt. Til slutt ble det så ille ,at vi alle ble redd for hva han kunne finne på. Hvordan tror du han hadde det inni seg?? Tror du han likte å slå oss ,og kaste ting på oss? Nei,han var så syk at han ikke klarte å styre seg,han mista kontrollen over seg selv. Det er slikt som skjer ,når mann blir slått hver dag,av 11 åringer,og mobba hver dag. De erta han hver dag,sa han hadde blitt utvist av bussen osv, så sa de seinere til han at han var så ondskapsfull at han kom til å bli utvist av skolen å. De slo og terga han hver dag. Tenk det om du hadde fått juling hver dag,og blitt erta/mobba i et helt år.Du hadde fått nok du å, så før du dømmer bør du kjenne til hele historien ..

Anonymous poster hash: 9b884...25e

[Anonym bruker]

Hi, jeg forstår deg. Jeg kan ikke svare på dine spørsmål, men jeg kan bare forestille meg hvordan du har det nå. Jeg synes mange av svarene du har fått er direkte ufine. Det er lett å sitte på sin høye hest og hovere når man føler seg bedre enn andre, men jeg vet at de som ikke selv har vært i din situasjon, har ingen rett til å dømme. 

Mange forstår ikke hva et atferdsproblem er, og hvilket omfang det kan ha. De fleste tenker nok at det er som en langvarig trassalder, og at det er slitsomt, men er du en "god" forelder så kommer du deg gjennom det. 

 

Jeg vet at i situasjoner der et barn har en diagnose som innebærer et alvorlig atferdsproblem, så kan det gå kraftig på helsa løs. Det er ikke som å ha en trassig treåring. Det å ha et barn som konstant forsøker å skade deg, og å skade seg selv, og aldri stopper, det er slitsomt. Jeg vet om familier som har gått i oppløsning; ekteskap som ryker, utbrente foreldre, uendelige møter med BUP, PPT og et skoleverk som ikke har den ringeste anelse om hvilke tiltak som kan settes i gang for å bedre situasjonen. Når det begynner å bli snakk om å utestenge barnet fra skolen, fordi skolen ikke er i stand til å takle barnet, da er det mange foreldre som føler seg maktesløse. For hva skjer med et barn som ikke får gå på skole? Allerede på barneskolen?? Vi kan tenke oss at dette barnet ikke kommer til å få et normalt liv. Og vi som foreldre vil gjøre alt vi kan for at barna våre skal ha det bra. Vi begynner å se for oss et liv inn og ut av institusjoner. Ingen skolegang - ingen jobb - sosialklient. Alkohol. Narkotika.

 

En god forelder vil i mine øyne gjøre det den kan for å unngå dette. Om det innebærer å innrømme at situasjonen blir for mye, at man er så sliten at man ikke klarer mer, ja så får man innrømme det, og søke hjelp. Vi er bare mennesker. Dette har du gjort! Det er bra! 

 

Jeg synes det er trist at du føler deg lurt av barnevernet, og at sønnen din ikke får den oppfølgingen han trenger for å bli bra. Vi har et barnevern, og det er bra. Men jeg vet også at barnevernet kan gjøre feil, at de har få ressurser, og at ressursene i enkelte tilfeller blir brukt på feil sted og feil måte. Det vet vi alle.

 

Det du trenger å gjøre er å hvile deg når du klarer for å samle krefter for rettsaken som kommer. Tenk nøye gjennom hvordan du framstår, og sett deg inn i lover, regler og faglitteratur om temaet sammen med en advokat. Tenk på at dette handler om sønnen din, ikke om deg. Tenk på hva som er best for sønnen din. Hvis du vet at du greier å ta vare på sønnen din, men at du er sliten og trenger å hente deg inn, vær åpen om det. Det er mange som benytter seg av avlastningshjem. Det kan være at en familie du enten kjenner eller ikke kjenner, har sønnen din for eksempel annenhver helg. Kan dette være noe du ønsker? Det finnes også institusjoner som fungerer som avlastning. Jeg mener dere da er avhengig av å få satt en diagnose for å komme inn på slike steder. De kan ha barnet i lengre perioder, for eksempel en uke i måneden. Dette fungerer likevel ikke for alle, og det er ikke gitt at han vil få et godt tilbud med behandling der. 

 

Atferdsproblemer uten diagnose og påfølgende behandling er svært vanskelige, og ofte er det langt mellom fagpersoner som er kompetente til å sette riktig diagnose. Dette er et problem.

 

Du har gjort det rette, du har søkt hjelp fordi du ikke har kapasitet til å takle denne situasjonen. Jeg håper det ordner seg for sønnen din. Jeg har dessverre ikke noe konkret å komme med som kan hjelpe deg. Ønsker dere lykke til.

 

Hilsen en som har møtt veldig mange forskjellige mennesker gjennom jobben sin.

 

 

Anonymous poster hash: bc4fe...207

[Anonym bruker]

Tenk på at dette handler om sønnen din, ikke om deg.

Anonymous poster hash: bc4fe...207

 

 

Den var jo litt drøy. Hvorfor skal det ikke handle om henne?

Betrakter du henne som et null, uten behov? Og hvis hun har noe som ligner på behov, er det bare å medisinere dem bort.

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

[Anonym bruker]

 

Tenk på at dette handler om sønnen din, ikke om deg.

Anonymous poster hash: bc4fe...207

 

 

Den var jo litt drøy. Hvorfor skal det ikke handle om henne?

Betrakter du henne som et null, uten behov? Og hvis hun har noe som ligner på behov, er det bare å medisinere dem bort.

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

 

Nå leser du ting som ikke står der. Jeg mente i forbindelse med rettsaken. Alle avgjørelser som blir tatt i retten kommer til å taes på beslutning av barnets beste. Derfor er det viktig at man innstiller seg på å argumentere på vegne av barnet sitt, og ikke for seg selv. Skjerp deg.

 

Anonymous poster hash: bc4fe...207

[Anonym bruker]

"Alle avgjørelser som blir tatt i retten kommer til å taes på beslutning av barnets beste. "


Anonymous poster hash: bc4fe...207

 

 

Kanskje det. Men retten skal undersøke om betingelsene for omsorgssvikt er til stede. Så rettssikkerheten til foreldrene skal ivaretas. Det skal jo ikke være sånn at bv kan ta hvilke barn som helst med tvang.

Anonymous poster hash: 7daed...840

[Anonym bruker]

 

"Alle avgjørelser som blir tatt i retten kommer til å taes på beslutning av barnets beste. "

 

 

Anonymous poster hash: bc4fe...207

 

 

Kanskje det. Men retten skal undersøke om betingelsene for omsorgssvikt er til stede. Så rettssikkerheten til foreldrene skal ivaretas. Det skal jo ikke være sånn at bv kan ta hvilke barn som helst med tvang.

 

Anonymous poster hash: 7daed...840

 

Det er i utgangspunktet alltid til barnets beste å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Unntakene er ved omsorgssvikt, og da vil det ofte være barnets beste å bo hos noen som evner å ta vare på det. Så ja, det er alltid barnets beste som legges til grunn i barnevernssaker. Vi er alle enige om at det også er til foreldrenes beste å ha barnet sitt boende hos seg, men dette vil retten mest sannsynlig ikke legge særlig vekt på. Har foreldrene sitt på det tørre er det barnets beste å bo hos dem, så igjen, det er barnet som skal bli ivaretatt her. 

 

Utdrag fra Barneknvensjonen

5.6 Barnets beste

I lovverket framstår dette som en overordnet grunnverdi. Det er også i samsvar med FN-konvensjonen om barnets rettigheter. Hvordan denne verdien skal operasjonaliseres og blant annet legges til grunn for beslutninger, er derimot et komplisert spørsmål som krever et godt faglig skjønn. Grunnleggende verdivurderinger og kompliserte avveininger blir særlig tydelige i forbindelse med omsorgsovertakelse, ved fratakelse av foreldreansvar og samværsrett og ved adopsjon. Hva som er en uomtvistelig verdi og overordnet prinsipp i lovgivningen (barnevernloven og barneloven) er at beslutninger som fattes skal være til barnets beste. Dette er også i samsvar med FN-konvensjonen om barnets rettigheter.

I barnekonvensjonens artikkel 3 heter det: «Alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.» I tilknytning til dette er det gitt følgende presiseringer:

Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gagner barnet best.

 

 

Anonymous poster hash: bc4fe...207

[Anonym bruker]

Derfor mener jeg HI bør forberede seg på å tale sønnens sak. Jeg prøver bare å støtte HI her, jeg har ikke tenkt å diskutere videre angående dette.

Anonymous poster hash: bc4fe...207

[Anonym bruker]

Har jobbet i bv. Noen av de som hadde minst samvær hadde 2 ganger i året, og de som hadde mest hadde annenhver helg og en dag i uka.

Anonymous poster hash: 506ec...34d

[Iiiiik]

Jeg skjønner ikke helt dette med at du frivillig har gitt fra deg omsorgen for barnet ditt. Slik jeg kjenner barnevernloven, kan du da også ombestemme deg. Så sant det ikke har vært behandlet i fylkesnemnda for sosiale saker, er det en frivillig plassering og da kan du vel få vedtaket opphevet? Er det et vedtak etter 4-4, 5. ledd det er snakk om? Eller har du samtykket til en forenklet sak etter 4-12? I siste tilfelle må saken prøves på nytt, men ikke i noen rettssak, men i fylkesnemnda. Jeg mistenker at du er dårlig informert. Du ble dårlig informert om hva det betydde når du skrev under på vedtaket om plassering, du er dårlig informert om behandlingsalternativene i psykisk helsevern og du er dårlig infomert om alternativene dine nå. Sannsynligvis spiller din egen atferd og fremferd inn på hvordan du behandles. Slik burde det nok ikke være, men det er det dessverre. Hvis du uttrykker deg like dårlig muntlig som skriftlig (i innleggene i denne tråden) kan det brukes mot deg. Beklager hvis det virker krast, men jeg tror det ofte er sånn. Sannsynligvis er du også såpass emosjonell i dette at du ikke får med deg alt som blir sagt og du svarer kanskje heller ikke så godt for deg. Har du noen du stoler på i din omgangskrets og som kan være med deg i møter? Bremse deg hvis du blir sint eller irrasjonell og som kan få med seg det som blir sagt sammen med deg? En slik trygghet kan gjøre møtene bedre for deg.

 

Hvor mye samvær man har når barn er plassert i fosterhjem varierer. Hvordan barnet reagerer på samvær, hvordan foreldrene samspillet til barnets beste, hva som er grunnlag for plasseringen og hjemmel i barnevernloven vil virke inn. Det samme vil hvorvidt det er tanker om tilbakeføring eller ikke gjøre.

 

Jeg håper du kan oppleve at du behandles ordentlig, det er det minste man kan forvente når man opplever at bunnen raser ut av tilværelsen. Samtidig oppfordrer jeg deg alltid til å se på deg selv, hva du eventuelt gjør som bidrar til at barnevernstjenesten tenker at det er best for barnet å bo et annet sted. Jeg vet ikke hva som er rett for barnet ditt og sannsynligvis finnes det ikke noe udiskutabelt riktig svar på det, men både du og barnet fortjener at noen tar seg tid til å forstå deres perspektiv og til at du skal forstå hvorfor barnevernstjenesten tenker at fosterhjemsplassering er best for ham. Er han i et beredskapshjem nå mens de leter etter permanent fosterhjem? Kan det være derfor behandling i psykisk helsevern er satt på vent? Fordi det er viktig at de setter i gang først når det er sikkert at han skal være lenge nok der til at det kan bli fullført? Det er riktig at det ikk finnes sengeplasser på institusjon for små barn, verken i psykisk helsevern eller i barnevernet. Det er fordi man har sett at dette ikke er bra for barna, de blir gjerne sykere av det. Dessuten vet man at barnets tilknytning og emosjonelle utvikling best ivaretas i en familielignende konstruksjon.

 

Som sagt - be om forklaring på hva som tenkes på kort og lang sikt og hva som er dine alternativer. Kanskje burde du også vurdere å bytte bistandsadvokat? Han virker ikke veldig på hugget ut fra det du har skrevet i denne tråden.

[Anonym bruker]

Umulig å vite hvor mye samvær man får, komme ann på så mye

 

Anonymous poster hash: 22f73...e35