Hvor mye hjelp får dere av besteforeldrene til barna?

[Ugl@ ruger...]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

En ting å klare å ta få hverdagen til å få rundt, ta vare på forholdet uten å måtte ha hjelp av barnas besteforeldre/ andre. Vil tro folk flest klarer det i normale omstendigheter.

Men jeg for min del er sjeleglad for at barna våre har besteforeldre i nærheten og som både kan og ønsker å stille opp. Vi har opplevd kriser som feks sykehusinnleggelser på store og små her i heimen, mannen var ekstremt mye borte. Jeg har had beinbrudd to ganger, har da vært avhengig av hjelp i den forbindelse når mannen var borte på jobb.

 

Er det så galt å ønske at barna skal ha et tett og nært forhold til noen andre som feks besteforeldrene? Jeg for min del er glad de har det, man vet aldri hva framtiden bringer, livet er skjørt.

 

Ikke for å være frekk, men av og til lurer jeg på om det er misunnelse, for jeg merker meg at de som kommer med argumenter om at man ikke skal forvente noe av besteforeldrene selv ikke får den hjelpen enten pga avstand eller andre årsaker som foreldrenes helse/ interesse osv. Skjelden og aldri fra andre som selv har mye støtte og hjelp fra sine foreldre.

 

Har man ikke besteforeldre som kan eller vil stille opp kan man finne andre, feks samarbeide med annen familie, venner, naboer ol....noen bør man ha i bakhånd. Vi har tanter, onkler, venner og naboer vi også, men innrømmer at vi aller helst bruker besteforeldrene og øker oss tryggest på dem.

Endret 27. september 2013 av Ugl@ er innom ;-)

[Anonym bruker]

Besteforeldrene bor et stykke unna så vi får ingen hjelp i hverdagen. Ikke trenger vi det heller Men svigermor kommer om vi trenger henne, da blir hun flere dager i slengen fordi reiseveien er flere timer lang. Mine foreldre har hatt eldstemann på overnattingsbesøk 4 ganger siden han ble født for 2,5 år siden og han har et veldig godt forhold til dem. Vi spør aldri om barnevakt, vi har heller sagt at de får si fra når de vil låne barnebarna sine for å kose seg sammen. Og det virker det som om de setter stor pris på Broren min må be om barnepike fra dem flere ganger i måneden og jeg ser at de syns det er fryktelig slitsomt, men de tør ikke å si nei da de ikke ønsker krangling/konfrontasjoner innad i familien.

Anonymous poster hash: 4db0b...1b7

[Miamimom]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

Signerer denne, helt likt for oss.

[skjotta]

jeg forventer det ikke, men får det (og ja, nyter det) alikevell.

 

svigers bor ikke i Norge, så de ser vi ca en gang i året, men min mor og min søster snakker vi med så og si daglig og dersom jeg trenger barnevakt til noe (mannen jobber skift og jeg har en del kveldsmøter til tider) sier de aldri nei så sannt de kan.

 

og dersom jeg ikke trenger barnevakt en stund, kommer de regelmessig og "kidnapper" eldstejenta. minsten er bare 4 mnd, men han kommer nok til å få samme oppmerksomhet som storesøster har fått.

 

barna mine er kjempeheldige. hos min søster har de ett "andre hjem" og søsteren min og mannen hennes elsker barna våre like høyt som om de skulle vært deres egne. jeg vet at dersom noe skulle skje med meg og mannen en gang i fremtiden har barna mine ett hjem de er trygge og høyt elsket i fra dag en.

[*Smiley*]

Vi har barnevakt ca 2 ganger i året. Vi har 3 barn fra 1-6 år. Det hadde vært godt å ha barnevakt når vi er syke samtidig begge to, da er det litt tøft må jeg innrømme. Og skulle gjerne hatt litt mer mulighet til å ta en tur på kino sammen eller gått ut og spist , vi elsker å være sammen med barna og de er med på det meste. Men å ha litt alenetid er godt iblandt også.

Det betyr ikke at forholdet vårt ikke takler å ha unger vi har et meget sterkt og godt forhold vi:)

[Anonym bruker]

Mine foreldre bor også for langt borte til å kunne hjelpe til. Mine to eldste barns besteforeldre hjelper visstnok endel til når de er hos pappa, men bare hvis han ber om det.

 

Endrer seg nok ikke når spiren kommer, farmor bor en to timers flytur unna, farfar er ikke lenger i live.

 

Anonymous poster hash: 0fa66...684

[Anonym bruker]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

Vi heller forventer ingenting, men besteforeldrene på begge sider vil passe barnebarnet og jeg og mannen hadde ikke trengt det. Aner jeg misunnelse eller?

 

Anonymous poster hash: d09f5...4cf

[Bolleklar]

Vi bor midt mellom besteforeldre, med hhv. 40 og 70 mil i hver retning. Til tross for geografiske utfordringer lever og ånder de for sitt barnebarn. Min mor setter seg gjerne på toget (4,5 t.hver vei) for å være barnevakt en kveld, og svigers bidrar regelmessig med penger til klær og utstyr. Vi er utrolig heldige, og takknemlige.

[Anonym bruker]

6-åringen har vært hos mormoren sin på overnatting 3-4 ganger i løpet av sitt liv, og hun har kanskje sittet barnevakt 1-2 ganger i året i tillegg til dette. Hun har hentet i barnehagen noen ganger, kanskje 5-6 til sammen. Hennes farmor og farfar har sittet barnevakt en gang, Alle disse gangene har vi spurt, ingen har tilbudt seg å passe noen gang. Vi bor alle innen en halvtimes kjøring fra hverandre.

 

Men egentlig er det greit altså. Vi klarer oss selv, og besteforeldrene er gamle (min far døde da vesla var 2år).

 

Anonymous poster hash: 37c4c...6c2