Hvor mye hjelp får dere av besteforeldrene til barna?

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg skulle ønske vi hadde mer barnevakt.. Vi får hjelp av svigermor til planleggingsdager i bhg, og kanskje tre- fire ganger i året for at mannen og jeg skal dra på noe sammen. Mine foreldre har passet barna en gang i hele år..

 

Kjenner jeg blir litt oppgitt når svigemor til stadighet påpeker at barna har så lange dager i barnehagen. Hvis hun synes det må hun gjerne tilby seg å hente dem! (hun bor ikke langt unna..)

 

Anonymous poster hash: 01b1f...434

[Anonym bruker]

Ingen hjelp og ingen interesse. Det siste er verst å takle

Anonymous poster hash: 9828d...7e2

[Anonym bruker]

Min mamma hjelper gjerne til et par timer om vi trenger det pga jobb o.l. Hvis det er foreldremøte en kveld jeg har senvakt f.eks så passer hun barna mens mannen er på møtet. Men hun har ikke barna på overnatting.

 

Svigermor er 85 år og sitter i rullestol, så det begrenser seg jo veldig hvor mye hun kan ha ungene. De kan godt være hos henne et par timer, men hun blir jo sliten av det så vi spør sjelden/aldri om det.

 

Siste 3-4 årene har vi hatt barnevakt over natta en gang, det var da vi var i bryllupet til mannens bror. Denne sommeren passet mamma ungene fra klokken 17 til 20 en lørdag så da spiste mannen og jeg middag i byen, men ellers gjør vi igrunn aldri noe sammen uten barn.

 

Jeg bruker ikke mye energi på å irritere meg over dette, sånn er det bare. Hadde vi hatt et stort ønske eller behov for barnevakt kunne vi alltids betalt en tenåring for å passe dem, men det gjør vi ikke.

Anonymous poster hash: a8c8c...03b

[Anonym bruker]

Min mor som er uføretrygdet hjelper til ved planleggingsdager eller hvis han har vært syk, men må være vekke fra barnehagen pga av reglene, pluss hun av og til har noen timer på ettermiddagen eller i helgen. Moren til mannen min har han 1-2 netter i måned og har han med seg på ferie til Hardanger alene 2 - 3 ganger per år (gjerne romjul, påske, pinse og 1uke på sommeren)

 

Anonymous poster hash: d09f5...4cf

[Anonym bruker]

Svigers bor for langt unna til at det er aktuelt å bruke dem.

 

Planleggingsdager tar vi selv og å ha mulighet til å gå ut flere kvelder i året høres ut som luksus synes jeg! Vi er ute ca 1 gang pr år.

 

Anonymous poster hash: 11c84...0d8

[Anonym bruker]

De sover hos foreldrene mine som er naboer fast en dag i uken, svigers henter dem begge 1-2 ganger hver andre uke ca. Og sover der 1-2 ganger i mnd. Er så heldige å ha to sett veldig engasjerte besteforeldre som barna har supert forhold til!:-)

 

Anonymous poster hash: 408a3...b5a

[Ugl@ ruger...]

Varierer, svigers har barna gjerne ei uke i løet av sommerferien, høst eller vinterferie, halve påska, ei og anna helg, de bor ca 2 timers kjøring unna.

 

Foreldrene mine stiller opp når det er noe, feks foreldremøter, kriser av forskjellig slag som at en av oss må på sykehus ol. henter ungene på sfo ol. hvis vi blir heftet...pluss at de bor nært så de ser ungene og oss ukentlig.

 

Synes det er helt topp, kunne ikke tenkt meg mer barnfri, nesten litt mye innimellom, men vet besteforeldrene og ungene storkoser seg i lag. Vet vi er vanvittig heldige. Både mine foreldre og svigers er spreke, unge (50 årene) og i full jobb selv. Vi reiser på en helgetur uten varn i året, tar oss en fest eller to, resten av barnfritida bruker vi på å jobbe med oppussing ol i hus og hage. Visse ting er greit å ha arbeidsro til...

[☆☆☆]

Synes ikkje innlegget ditt akkurat lyser av takksemd overfor svigermor, som tydeligvis er den av besteforeldra som faktisk stiller opp litt!

 

Uansett, vi har ikkje det største behovet for barnevakt pr no, men besteforeldra låner ungen for sin eigen del. Vi er litt restriktive etter barnehagestart, då vi synes ho er nok borte.

 

Før barnehagestart derimot, hadde vi mykje hjelp. Svigermor passa 2-3 dagar i veka og mi mor 1 dag. Eit par dagar tok far min ut avspasering for å passe. Vi har også hatt hjelp frå tanta og kusina til mannen ved enkelte høve. Slik kunne vi begge vere i jobb utan barnehageplass. Kan vel seie vi har vore heldige

[stearin]

Farmor sørger for klær og andre ting for spesielle anledninger. Mormor passer henne omtrent 1-2 ganger i mnd. et par timer (sjelden overnatting). "Krever" ikke mer enn dette. Og med tanke på at min datter ikke har hatt kontakt med far og fars familie de 3 første årene av sitt 3-årige liv synes jeg at farmor gjør en skikkelig innsats nå) dessuten bor vi mange mil fra hverandre og besøker så ofte vi kan.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg bruker ikke mye energi på å irritere meg over dette, sånn er det bare. Hadde vi hatt et stort ønske eller behov for barnevakt kunne vi alltids betalt en tenåring for å passe dem, men det gjør vi ikke.

 

Anonymous poster hash: a8c8c...03b

 

 

Jeg har ikke det store behovet for barnevakt, men jeg merker at jeg har et stort behov for familie og det å ha en familie å være sammen med og som er interessert, som man kan dele ting med og som man kan ha det gøy med.

 

Jeg savner veldig å ha et nært forhold til foreldrene mine!

 

#2

 

Anonymous poster hash: 9828d...7e2

[Anonym bruker]

Ingen hjelp fordi de alle bor langt unna...

Anonymous poster hash: 51498...2e1

[Anonym bruker]

Gutten vår overnatter hos moren min 3-4 ganger i mnd, ellers passer hun ham ved foreldremøter, planleggingsdager, om vi skal noe spesielt så vi ikke rekker å hente i bhg osv. Før han begynte i bhg var hun dagmamma for ham 3 dager i uka.

Anonymous poster hash: 9077d...510

[me_87]

Mamma passer han ofte egentlig,når jeg skal noe eller når jeg bare er sliten.

Er alenemamma så setter veldig stor pris på det.

[Anonym bruker]

Ved planleggingsdager eller sykdom (dersom vi synes det ikke er så ille men må likevel ondes hjemme) dersom de har fri den dagen. Ellers har vi aldri fått nei på noen sider. Vi spør gjerne totalt 6-8 ganger i året, da går vi på fest/ut på byen/ ut for å spise. Men dy er veldig sjeldent de spør om de kan få ha barna på overnatting. Jeg har to venninner som kjenner barnet veldig godt som mer enn gjerne har de på overnatting, og to brødre som er gift og har barn selv som mer enn gjerne har de. Så egentlig har vi barnevakt når vi vil... De viser stor interesse for barna på begge sider, og farmoren inviterer ofte på middagen, og etter middag pleier hun å si: jeg redde på sengen nede jeg, så å syns jeg dere kan ta dere en hvil:) de kjøper gjerne litt klær her og der, men det viktigste for meg er interessen deres og at de tar barna med på hverdagslige gjøremål, det er disse minnene jeg sitter igjen med fra verdens beste mormor:)

 

Anonymous poster hash: e995d...15c

[Anonym bruker]

Er heldige som har to sett med bestforeldre som nesten stiller opp for mye, men det er ett luksus problem.

Nå har ungene blitt litt større og de har mere planer i helger, så da blir det mindre besøk enn det var før. De bor 30min unna så er ikke bare rett borti gata. Men det er overnattinger, ferier, noen dager her og der og de kommer på forskjellige ting ungene gjør.

 

 

 

Anonymous poster hash: b242f...047

[Gjest Vicky Pollard]

Får masse hjelp med de fra begge sider. De er genuint interessert i barna, og elsker å tilbringe tid med de. Vi var i syden ei uke for litt siden, og da var alle fire og passet de. Mamma tok ferie ei uke for å passe de, mens pappa kom på helg. Svigermor bor like ved, og sov i vårt hus den uken. Vi er ofte og spiser middag hos de i uken, og hun stikker ofte innom av eget initiativ for å hjelpe med med kveldsstellet de ukene mannen min er borte fra jobb. De overrasket meg forresten med å ha vasket ned stue og kjøkken til jeg kom hjem igjen (!) Jeg setter umåtelig pris på dem, og barna elsker å være sammen med de. Vi er kjenpeheldige. Synes det er trist, først og fremst for barna når jeg hører om uengasjerte besteforeldre. Jeg vil legge til at jeg ikke spør om hjelp med mindre det er noe jeg må. De tilbyr seg av eget ønske.

[SmellyCat]

De bor for langt unna til å hjelpe til i hverdagen. Mamma kommer noen turer i året og da hjelper hun til med unger og matlaging. Luksus

[Anonym bruker]

Svigers bor for langt unna til å kunne hjelpe. Moren min spør ikke om hun kan passe, men sier ja hver gang og påpeker at vi må spørre og sier aldri nei om hun kan. Mormoren min derimot kommer innom innimellom og lurer på om eldste vil være med på tur Hun påpeker også at vi bare må spørre og sier heller aldri nei om hun kan. 

 

Jeg vet med 100 % sikkerhet at svigers hadde stillt opp om de hadde bodd i nærheten. 

 

Vi er heldige

Anonymous poster hash: 55ef4...0fa

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg skulle ønske vi hadde mer barnevakt.. Vi får hjelp av svigermor til planleggingsdager i bhg, og kanskje tre- fire ganger i året for at mannen og jeg skal dra på noe sammen. Mine foreldre har passet barna en gang i hele år..

 

Kjenner jeg blir litt oppgitt når svigemor til stadighet påpeker at barna har så lange dager i barnehagen. Hvis hun synes det må hun gjerne tilby seg å hente dem! (hun bor ikke langt unna..)

 

Anonymous poster hash: 01b1f...434

Jeg er mye alene med barna da mannen er mye borte i jobben, ofte flere uker i strekk og vi har sånn ga 1 av 6 helger sammen. Min mamma tar derfor barna en natt eller to ga en gang annenhver måned. Altså er de på overnattingsbesøk ca 6 ganger i året. I tillegg stiller mine foreldre opp ved foreldremøter osv når mannen er borte. Det er også sånne ca en kveld annenhver måned eller sjeldnere.

 

Anonymous poster hash: f2e75...6c1

[O`Neill]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

[Anonym bruker]

Mine foreldre bor på andre siden av landet så der får vi ikke så mye hjelp i hverdagen, men når vi er på besøk så er mamma veldig flink til å jage meg ut for ho skal ha barnebarn tid alene og maser hver gang vi snakker sammen om at vi må flytte nærmere så ho får sett ungene mer..

 

Svigers bor et steinkast unna, men de tar aldri initiativ på egenhånd, har kanskje passet ungene 3 ganger det siste året og er innom 1-2 ganger i mnd, resten er det vi som tar initiativ til.

Men nå har ikke vi veldig behov for pass ol. Vi stortrives med barna og alle inneklemte, plan og fridager tar vi helst selv for å tilbringe litt ekstra tid med barna.

Anonymous poster hash: 01a53...9f5

[Gjest Vicky Pollard]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

Det er vel ikke bare det det handler om, det handler vel like mye on barns kontakt med besteforeldrene?

[Anonym bruker]

Ingenting

Min mann har ikke familie og min familie bor langt unna.

Men så hadde vi ikke forventet noe heller om vi hadde bodd i nærheten av de

 

Vi er av den "fæle" sorten som mener at et forhold burde takle det å få unger og mindre tid til hverandre, at en heller burde bruke kreativiteten for å få romantikken mellom en selv og partneren til å flyte og ikke være avhengig av at besteforeldre skal storme til som barnevakt fordi en såååååååååå inderrrrlig trenger alenetid.

 

Er ikke avhengig av pass fra besteforeldrene vi heller, men fy søren så godt det er av og til.

Og når både barna og besteforeldrene storkoser seg sammen så ser jeg virkelig ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 9077d...510

[mamma_bergen]

Jeg er alene med datteren og takket være foreldrene mine kan jeg gjøre ferdig utdannelsen min De passer henne mye,slik at jeg kan jobbe kveld/helg, samt at de kjører henne på skolen når jeg er i praksis og begynner lenge før sfo åpner Jeg pleier ikke å gå ut, men de tar henne en kveld om jeg skal noe spesielt Så jeg er heldig!

[Anonym bruker]

Svigers bor nedi gata, de hjelper til mye mer enn vi har behov for. Aldri nei når vi spør + at de gjerne kommer å henter han/ber om å ha han i tilegg. Vi har også svigerfarmor/mormor som også liker å tilbringe tid med han.

 

Mine bor langt unna, men er mye på besøk og vi er mye der. Da vil de gjerne ha han mast mulig alene og jager oss ut på ting. De spør også om vi ikke kan reies bort noen dager når vi er hjemme, så det var vi benyttet oss av, deilig å være "kjærest" med mannen igjen:) 

 

Vet jeg er heldig, men det aller heldigste er jo sønnen vår som forguder alle sammen og elsker å være med storfamilien sin.

Anonymous poster hash: 8ee66...545